Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til omplasseringsbråkebøtte?


Recommended Posts

Skrevet

Eg har ein omplasseringshund frå Dbsk på mellom fem og sju år. Det er mykje eg ikkje veit om henne, m.a. kva rasar ho er blanding av, men det skal vere mest dachs (sjølv om ho liknar mykje på lancashire heeler også, spesielt i ansiktet). Eg veit heller ikkje kva erfaringar ho har med andre hundar frå før, men eitt er sikkert: Ho gjev klar beskjed når vi møter nokon. Det vere seg møtande hund, hund på andre sida av gata eller ein ho ser frå verandaen i sjuande etasje.

Eg har ikkje hatt henne i meir enn tre veker, men eg har jobba med henne sidan dag ein og prøvd å setje meg inn i problemet. Eg er førstegangseigar, så det er mykje informasjon som skal sorterast. Problemet er verst når hundar kjem rett mot oss på gata, plutseleg rundt hjørne etc. - når ho ikkje får anledning til å oppdage og bedømme dei på avstand først. Då gøyr ho (med eit enormt volum), gjer utfall, trekk i selen og vert generelt galning. Om ho derimot oppfører seg okei, og dermed får helse, er ho roleg og fin og mister interessa relativt fort.

Eg synest det er trist å ha ein hund som vert oppfatta som aggressiv og farleg ute blant folk. Ho er nemlig ein flott og miljøsterk (reagerer til dømes ikkje på noko av bybråk) hund på alle andre måtar. Ho kjem ikkje frå den beste av heimar, men er likevel tillitsfull og kontaktsøkjande mot menneske.

Det eg lurer aller mest på no er kva som er mest hensiktsmessig å gjere når hunden først har fått gira seg opp? Ho blokkerer fullstendig og er umogeleg og få kontakt med når smella er i gang. Eg endar ofte opp med å måtte dra henne ut av situasjonen, noko som ikkje kjennest som ein spesielt konstruktiv taktikk for nokon av oss. Eg veit berre ikkje kva anna eg kan gjere.

Vi skal på passeringskurs i oktober, men akkurat no kjennest det som utruleg lenge til.

Skrevet

Du kan lese litt om kindereggøvelsen. Egen erfaring er at blokkering kan forebygges i mange tilfeller, men hvis den er fullstendig blokkert, så er det lite å gjøre foruten å trekke seg unna situasjonen eller tilføre ubehag i større eller mindre grad - sistnevnte vil jeg ikke anbefale, spesielt nå når dere skal bygge tillits-bånd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...