Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjerne fellesdekk med skudd og budføring med skudd?


Guest 2ne
 Share

Recommended Posts

*klipp*

Jeg tror vi er veldig enige egentlig.

Det er viktig å ikke se seg blind på bare en ting, men se hele helheten.

Selv om jeg må innrømme at jeg heller vil ha en skuddredd hund enn en svært lettstresset hund med dårlig avreagering. Jeg har hatt en hund (belger) som var såpass skuddredd at jeg følte det som et problem, men det var bare et problem rundt nyttår. Stresset og den dårlige avreageringen var et problem året rundt *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å prøve å diskutere dette generelt i hundeavl: Om jeg bare hadde drevet med lydighet, så hadde jeg ikke trengt en skuddfast hund. Min skuddredde hund er den som sover dypest på nyttårsaften og sn

Jeg er i mot! Selv om jeg hadde en skuddredd belger som faktisk gikk et ganske greit spor etterhvert.. Han var forøvrig mentalbeskrevet med 5 på skudd, og vi fikk beskjed om at vi kunne starte i bruks

Må bare si meg enig med de som ikke ønsker å fjerne skudd fra bruksprøveprogrammene. Min mening er at skuddberørthet/reddsel ikke kan avprøves nok. I tillegg til at skuddberørthet/reddsel er ekstremt

Jeg tror vi er veldig enige egentlig.

Det er viktig å ikke se seg blind på bare en ting, men se hele helheten.

Selv om jeg må innrømme at jeg heller vil ha en skuddredd hund enn en svært lettstresset hund med dårlig avreagering. Jeg har hatt en hund (belger) som var såpass skuddredd at jeg følte det som et problem, men det var bare et problem rundt nyttår. Stresset og den dårlige avreageringen var et problem året rundt *ler*

Samme er det her! :lol: Stresset sliter vi med, mens skuddene hindrer oss bare i å starte i bruks! Men skuddredsel var egentlig bare et eksempel siden det diskuteres her.

Jeg bare vet at mange innenfor min rase mener at hunden deres har mye godt å tilføre rasen, men egentlig har den bare de samme positive sidene som de fleste andre i rasen har, men også de samme negative sidene. Og da kommer man ikke så langt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter å leter er "reglementet" for vesenstesten. Jeg finner ikke ut av hva de driver med der. Jeg finner det, men klarer ikke helt å få med meg hva de skal gjøre. Er det de vi driver med før ID-sjekk? Altså møtet med dommer og håndtering?

Når det gjelder ferdselprøven, har jo vi møtt figuranter med hund og de har stått bunnet opp og hund har gått forbi under delen der vi møter joggere og syklister. Har dommer gått videre til nye regler av seg selv :P Ikke det at det gjorde noe for oss. Bare lurer siden det ikke dukker opp i reglene før i 2012. Ser forøvrig nå at dommer som strøk oss har veket skikkelig fra reglementet og utsatt frøken fryd for press som var fullstendig unødvendig og utenfor reglementet. Men dette var jo ut, men i dag snakker jeg med meg selv og de som vil høre på meg :P

Fra 2012 skal delen med hund utvides. I tillegg til å stå bubndet og bli passert av annen hund skal man ha med møte situasjon med hund og "gå tur" med hund som nærmer seg bakfra. Jeg har ikke lest de nye reglene ennå, dette er kun ting jeg har hørt fra folk i KG for RIK. Hvilke andre endringer vet jeg ikke, men har hørt at ferdselsdelen skal bli mye større og at dette med andre hunder skal vektlegges,

Når det gjelder vesenstest er det ID kontroll og det skal legges press på hunden i en grupe mennesker, MEN hunden skal ikke tas på av dommeren. Hvordan en vesenstest skal gjennomføres står ikke i regelverket, det er noe man lærer på dommerkurset. Hunden skal ikke trekke seg eller vise aggresjon under vesenstest.

Edit: la til en settning

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si meg enig med de som ikke ønsker å fjerne skudd fra bruksprøveprogrammene. Min mening er at skuddberørthet/reddsel ikke kan avprøves nok. I tillegg til at skuddberørthet/reddsel er ekstremt nedarvbart er det også i tillegg en lidelse for mange hunder som sliter med dette, og derfor bør en gjøre hva man kan for å få bukt med det. Og det er fult mulig å få bukt med det om man jobber bevist med det. På min rase var det på 70 og 80 tallet et stort problem med skuddberørte hunder, raseklubben innførte K-test som avlskrav og i dag er det veldig få schäferhunder som er skuddberørt, og de som er det blir fort luket ut fra avl.

Er det ikke viktig å se hunden i sin helhet da. En hund kan være så mye mer enn skuddredd, liksom. Jeg er jo i utgangspunktet imot å avle på en skuddredd hund, men jeg kjøper allikevel de argumntenen om å se helheten i hunden og at valg av hannhund er viktig.

For å bruke Supra som eksempel da. Hun fikk fem på skudd på MH, men hun har en veldig bra avreagering. Hun har godt mot, og søker og finne ut av ting. Hun lå f.eks. inne og sov da naboen skjøt gjess på jordet ved siden av oss. Hun skvatt opp, og gikk ut for å finne ut av hvor smellet kom fra. På nyttårsaften lå hun og skalv som et aspeløv og klapra med tenna, men da var det jo så mye smell. Jeg kan nevne at jeg gikk tur med henne tidlig på nyttårsaften og da det smalt da, skvatt hun til, kikket litt rundt seg og så var hun ferdig med det. Hun ville nok ikke ligget på en fellesdekk med skudd, men jeg tror f.eks. at hun godt kunne fikset budføring med skudd.

Jeg tror at hun fikk fem, fordi hun da hadde bygget seg opp gjennom testen. Supra er en hund som trekker seg lett opp, og en hund som er "høy" vil vel også gi en sterker reaksjon? Om hun bare hadde blitt testet på skudd, tror jeg ikke hun hadde fått fem. jeg mener man må se på slike tester i sin helthet, ikke bare fokuser på hvilken skår de får på skudd. Mot, avreaksjon og sosiale egenskaper er like viktig, syns jeg.

Supra er (ut fra min vurdering) en veldig god representant for rasen, både på mentalitet og utseende, men den femmer'n skal da utelukke henne fra avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke viktig å se hunden i sin helhet da. En hund kan være så mye mer enn skuddredd, liksom. Jeg er jo i utgangspunktet imot å avle på en skuddredd hund, men jeg kjøper allikevel de argumntenen om å se helheten i hunden og at valg av hannhund er viktig.

For å bruke Supra som eksempel da. Hun fikk fem på skudd på MH, men hun har en veldig bra avreagering. Hun har godt mot, og søker og finne ut av ting. Hun lå f.eks. inne og sov da naboen skjøt gjess på jordet ved siden av oss. Hun skvatt opp, og gikk ut for å finne ut av hvor smellet kom fra. På nyttårsaften lå hun og skalv som et aspeløv og klapra med tenna, men da var det jo så mye smell. Jeg kan nevne at jeg gikk tur med henne tidlig på nyttårsaften og da det smalt da, skvatt hun til, kikket litt rundt seg og så var hun ferdig med det. Hun ville nok ikke ligget på en fellesdekk med skudd, men jeg tror f.eks. at hun godt kunne fikset budføring med skudd.

Jeg tror at hun fikk fem, fordi hun da hadde bygget seg opp gjennom testen. Supra er en hund som trekker seg lett opp, og en hund som er "høy" vil vel også gi en sterker reaksjon? Om hun bare hadde blitt testet på skudd, tror jeg ikke hun hadde fått fem. jeg mener man må se på slike tester i sin helthet, ikke bare fokuser på hvilken skår de får på skudd. Mot, avreaksjon og sosiale egenskaper er like viktig, syns jeg.

Supra er (ut fra min vurdering) en veldig god representant for rasen, både på mentalitet og utseende, men den femmer'n skal da utelukke henne fra avl?

Etter min mening burde ikke hunden din gå i avl...og jeg understreker at det er MIN mening. Nå vet ikke jeg hvilken rase du har, men synes fortsatt at det er uvesentlig. Ja, man skal se helhet, men jeg vil tro det i de fleste raser finnes hunder som er gode representanter for rasen og som i tillegg er gode på nervene. Skuddberørthet/reddsel ligger i nervekonstitusjonen til hunden, det er den delen av nervekonstitusjonen som er mest nedarvbart. Fordi om din hund ikke er av de verste kan den i verstefall nedarve større reddsler...unner du det eierene til eventuelle avkom etter din hund? Det er bare en måte å bli kvitt skuddredsel på å det er å utelukke skuddredde individer fra avl...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening burde ikke hunden din gå i avl...og jeg understreker at det er MIN mening. Nå vet ikke jeg hvilken rase du har, men synes fortsatt at det er uvesentlig. Ja, man skal se helhet, men jeg vil tro det i de fleste raser finnes hunder som er gode representanter for rasen og som i tillegg er gode på nervene. Skuddberørthet/reddsel ligger i nervekonstitusjonen til hunden, det er den delen av nervekonstitusjonen som er mest nedarvbart. Fordi om din hund ikke er av de verste kan den i verstefall nedarve større reddsler...unner du det eierene til eventuelle avkom etter din hund? Det er bare en måte å bli kvitt skuddredsel på å det er å utelukke skuddredde individer fra avl...

Supra er en tervueren og nei, jeg ønsker selvfølgelig ikke at folk skal få dårlige hunder. Jeg har hatt min porsjon med det, så jeg vet hvor vanskelig og vondt det er.

Men jeg tror at man, avhengig av graden på hvor skuddredd en hund er + og se på andre kvaliteter den har, at med å være veldig selektiv på hvilken hannhund man velger, kan produsere gode avkom. Nå må jeg legge til at jeg ikke er oppdretter, så min kunnskap er i så måte ganske bergenset. Men siden jeg har hatt problemhund, så har jeg lest/diskutert en del rundt dette.

Også er det jo klart at om man har store ambisjoner om å komme langt i brukskonkuranser, eller om man skal ha en tjenestehund, så er det skikkelig nedtur å få en skuddredd hund. HER er tester av alle mulig slag et godt verktøy.

Nå nærmet Supra seg tre år da hun kom til meg. Jeg hadde sett på MH'en hennes. Var på besøk hos BP og hilste på og trente litt med henne. Pluss at jeg har fulgt henne på sonen og i bloggen til ElinT som hadde henne før meg, så jeg vist jo mye om henne. Og siden jeg ikke har store ambisjoner - vi trener og leker og har det gøy sammen - så er ikke skuddredsel et stort problem i hverdagen.

Men på en annen side, kan det jo hende at jeg hadde hatt større interesse av å konrurere om hun ikke hadde vært skuddredd. Jeg vet at jeg ikke kommer lenger enn laveste klasse, så derfor blir det mye hobbypreg over treningen vår. Eller for å snu det, hadde det ikke vært skudd i brukstrening, så hadde kanskje ambisjonene blitt større??

Jeg kjenner jeg har et veldig ambivalent forhold til dette, både når det gjelder avl på skuddredde hunder og om det skal være skudd i bruks. Jeg er litt sånn, nei, men ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supra er en tervueren og nei, jeg ønsker selvfølgelig ikke at folk skal få dårlige hunder. Jeg har hatt min porsjon med det, så jeg vet hvor vanskelig og vondt det er.

Men jeg tror at man, avhengig av graden på hvor skuddredd en hund er + og se på andre kvaliteter den har, at med å være veldig selektiv på hvilken hannhund man velger, kan produsere gode avkom. Nå må jeg legge til at jeg ikke er oppdretter, så min kunnskap er i så måte ganske bergenset. Men siden jeg har hatt problemhund, så har jeg lest/diskutert en del rundt dette.

Også er det jo klart at om man har store ambisjoner om å komme langt i brukskonkuranser, eller om man skal ha en tjenestehund, så er det skikkelig nedtur å få en skuddredd hund. HER er tester av alle mulig slag et godt verktøy.

Nå nærmet Supra seg tre år da hun kom til meg. Jeg hadde sett på MH'en hennes. Var på besøk hos BP og hilste på og trente litt med henne. Pluss at jeg har fulgt henne på sonen og i bloggen til ElinT som hadde henne før meg, så jeg vist jo mye om henne. Og siden jeg ikke har store ambisjoner - vi trener og leker og har det gøy sammen - så er ikke skuddredsel et stort problem i hverdagen.

Men på en annen side, kan det jo hende at jeg hadde hatt større interesse av å konrurere om hun ikke hadde vært skuddredd. Jeg vet at jeg ikke kommer lenger enn laveste klasse, så derfor blir det mye hobbypreg over treningen vår. Eller for å snu det, hadde det ikke vært skudd i brukstrening, så hadde kanskje ambisjonene blitt større??

Jeg kjenner jeg har et veldig ambivalent forhold til dette, både når det gjelder avl på skuddredde hunder og om det skal være skudd i bruks. Jeg er litt sånn, nei, men ja...

For å prøve å diskutere dette generelt i hundeavl:

Om jeg bare hadde drevet med lydighet, så hadde jeg ikke trengt en skuddfast hund. Min skuddredde hund er den som sover dypest på nyttårsaften og snorker høylytt (og der klarte jeg ikke å være generell lengre :P ). Om jeg så hadde fått valpekjøpere som ikke var avhengig av å ha en skuddfast hund, så hadde jeg uansett tenkt at det var galt å avle på henne, ettersom det er en del skuddredsel i linjene. Det er jo ikke noe jeg vil føre videre inn i avlen på rasen.

Og for å se på helheten, så hadde jeg ikke hatt noe særlig imot å avle på en skuddredd hund om rasen var av liten populasjon og hadde større problemer her i verden (f.eks en overflod av lite sosiale hunder). Da kan jeg forstå at man avler på skuddredde hunder dersom man har en langsiktig plan med å fjerne det etterhvert. Er skuddredsel derimot et stort problem på rasen, og man har mange individer å velge mellom, så forstår jeg det ikke like godt. Da syns jeg de andre grunnene til å bruke hunden skal være svært gode.

Har man en rase som overhodet ikke sliter med skuddredsel, og man har ett individ som sliter litt med skuddberørthet, så hadde jeg ikke sett de store problemene om linjene ellers er ganske skuddfaste (om hunden har mye annet positivt å gi). Selv om jeg kanskje heller hadde valgt å avle på den skuddfaste søsteren ;)

Jeg har samme prinsipp om for eksempel hundeaggresjon. Sliter en rase veldig mye med hundeaggresjon, så blir man ikke kvitt problemet ved å avle på denne hunden fordi den ser så himla bra ut (om det innenfor rasen fins hundrevis av andre hunder som ser himla bra ut). Jeg forstår godt at det hele må ses i helhet; kanskje har denne hunden nytt blod å tilføre, kanskje er det en rase som sliter med dårlige bakbensvinkler og denne hunden kan gi et positivt bidrag der, men jeg ser at det HELE tiden avles på hunder som har akkurat de samme problemene som rasen sliter med! Og da kommer man ingen vei, tenker jeg. Heldigvis har mange oppdrettere en langsiktig plan med avlen sin, men det er absolutt ikke alle som har det :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi er veldig enige egentlig.

Det er viktig å ikke se seg blind på bare en ting, men se hele helheten.

Selv om jeg må innrømme at jeg heller vil ha en skuddredd hund enn en svært lettstresset hund med dårlig avreagering. Jeg har hatt en hund (belger) som var såpass skuddredd at jeg følte det som et problem, men det var bare et problem rundt nyttår. Stresset og den dårlige avreageringen var et problem året rundt *ler*

Litt tilfeldig valgt sitat, og sikkert litt OT også, men... Er det forskjell på å være redd for skudd, og å være generelt redd for bråk og plutselige lyder? Jeg mener å ha lest noe om at skudd (litt avhengig av våpen/ammo) kan oppleves som en fysisk smerte for hunden, mens vanlig bråk ikke gjør det? Hvis det er slik at en hund kan være skuddredd men ikke reagere på vanlige lyder, er det da negativt å avle på den om valpene ikke skal brukes til bruks/tjeneste? Eller kan ting eskalere, på en måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke viktig å se hunden i sin helhet da. En hund kan være så mye mer enn skuddredd, liksom. Jeg er jo i utgangspunktet imot å avle på en skuddredd hund, men jeg kjøper allikevel de argumntenen om å se helheten i hunden og at valg av hannhund er viktig.

For å bruke Supra som eksempel da. Hun fikk fem på skudd på MH, men hun har en veldig bra avreagering. Hun har godt mot, og søker og finne ut av ting. Hun lå f.eks. inne og sov da naboen skjøt gjess på jordet ved siden av oss. Hun skvatt opp, og gikk ut for å finne ut av hvor smellet kom fra. På nyttårsaften lå hun og skalv som et aspeløv og klapra med tenna, men da var det jo så mye smell. Jeg kan nevne at jeg gikk tur med henne tidlig på nyttårsaften og da det smalt da, skvatt hun til, kikket litt rundt seg og så var hun ferdig med det. Hun ville nok ikke ligget på en fellesdekk med skudd, men jeg tror f.eks. at hun godt kunne fikset budføring med skudd.

Jeg tror at hun fikk fem, fordi hun da hadde bygget seg opp gjennom testen. Supra er en hund som trekker seg lett opp, og en hund som er "høy" vil vel også gi en sterker reaksjon? Om hun bare hadde blitt testet på skudd, tror jeg ikke hun hadde fått fem. jeg mener man må se på slike tester i sin helthet, ikke bare fokuser på hvilken skår de får på skudd. Mot, avreaksjon og sosiale egenskaper er like viktig, syns jeg.

Supra er (ut fra min vurdering) en veldig god representant for rasen, både på mentalitet og utseende, men den femmer'n skal da utelukke henne fra avl?

Men du motsier deg selv her litt. For en hund som har en super avreagering hadde ikke bygget på seg.

Jeg har selv en rase som ligger rimelig høyt i reaksjon, men man ser alikavel ikke at de tar det med seg til skuddet om det faktisk avreagerer.

Men så er faktisk også fokusen på skudd stor, og man ser det tydelig på linjer hvor det ikke har blitt fokusert på nettopp skudd og avreagering.

Er det forskjell på å være redd for skudd, og å være generelt redd for bråk og plutselige lyder?

På min rase ser man iallefall en sammeheng mellom hunder som er skuddredde og som ikke takler det mer trykkende konkurranse miljøet. De faller også gjerne sammen ved mye støy rundt ringer o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt tilfeldig valgt sitat, og sikkert litt OT også, men... Er det forskjell på å være redd for skudd, og å være generelt redd for bråk og plutselige lyder? Jeg mener å ha lest noe om at skudd (litt avhengig av våpen/ammo) kan oppleves som en fysisk smerte for hunden, mens vanlig bråk ikke gjør det? Hvis det er slik at en hund kan være skuddredd men ikke reagere på vanlige lyder, er det da negativt å avle på den om valpene ikke skal brukes til bruks/tjeneste? Eller kan ting eskalere, på en måte?

Min erfaring er at skuddredde hunder ofte har en litt skjørere nervesammensetting sånn generelt.

Min siste skuddredde hund opplevdes etterhvert som svært nervefast i hverdagen, i tillegg til at han stort sett avreagerte fort, men det kunne noen ganger komme til syne når han ble utsatt for press over lengre tid.

På MH feks taklet han både kjeledress og skramlet nesten bedre enn jeg ventet (skvatt, så ferdig med hele greia), men han bygde seg ned for spøkelsene er jeg jaggu fortsatt ikke sikker på om han noensinne rakk å komme helt over...

Genetisk lydvare hunder som takles feil kan også bli enda mer lydvare. Når jeg fikk han (17-18 mnd gammel tror jeg?) var han selv overbevist om at han var livredd alt fra lyden av klapping til raketter. Han brøt helt sammen og var umulig å belønne når jeg skulle lære inn klikkeren feks, men etter 3 uker ble det verdens kuleste lyd. Raketter ble aldri kult, men ikke verre enn at nyttårsaften ikke var noe stress så lenge han slapp å se dem.

Min første skuddredde belger var redd alt i hele verden så han teller nesten ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du motsier deg selv her litt. For en hund som har en super avreagering hadde ikke bygget på seg.

Jeg har selv en rase som ligger rimelig høyt i reaksjon, men man ser alikavel ikke at de tar det med seg til skuddet om det faktisk avreagerer.

Men så er faktisk også fokusen på skudd stor, og man ser det tydelig på linjer hvor det ikke har blitt fokusert på nettopp skudd og avreagering.

På min rase ser man iallefall en sammeheng mellom hunder som er skuddredde og som ikke takler det mer trykkende konkurranse miljøet. De faller også gjerne sammen ved mye støy rundt ringer o.l.

Hmm, ja jeg ser at jeg ikke helt er enig med meg selv i uttalelsene mine. Jeg har vel litt problemer med å få frem det jeg mener :P

Dette ble plutselig en tråd om avl, og det var vel ikke det som var utgangspunktet. Dessuten føler jeg at jeg har sagt det jeg vil om den saken.

Uttgangspunktet var jo hvorfor man skulle beholde skudd i brukskonkuranse. Jeg kjøper argumentet om at all hundesport ikke er for alle, men sporten er såpass liten (?), hvorfor ikke prøve å gjøre den mer tilgjenglig for fler. Og som Siri sier, så er det skuddfaste hunder som tydelig er utilpass på en fellesdekk med skudd. Hva er argumentet for å påføre hunder et sånt ubehag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en skuddredd beardis og hun var også redd for støvsugeren og andre lyder.

De hundene jeg har nå derimot bryr seg ikke noe om lyder av noe slag i hverdagen, og de fikk også at de ikke var skuddredde på MH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja jeg ser at jeg ikke helt er enig med meg selv i uttalelsene mine. Jeg har vel litt problemer med å få frem det jeg mener :P

Dette ble plutselig en tråd om avl, og det var vel ikke det som var utgangspunktet. Dessuten føler jeg at jeg har sagt det jeg vil om den saken.

Uttgangspunktet var jo hvorfor man skulle beholde skudd i brukskonkuranse. Jeg kjøper argumentet om at all hundesport ikke er for alle, men sporten er såpass liten (?), hvorfor ikke prøve å gjøre den mer tilgjenglig for fler. Og som Siri sier, så er det skuddfaste hunder som tydelig er utilpass på en fellesdekk med skudd. Hva er argumentet for å påføre hunder et sånt ubehag?

Og jeg vet om i hvertfall 2 skuddredde hunder som ligger som en påle på fellesdekk med skudd...

Den ene har gjort det svært godt i bruks.

Jeg tror ikke det er så himla ille for de jeg altså, når de først har lært at sånn er verden...

Jeg tror faktisk ikke det hadde hjulpet som innmari mye på rekrutteringen heller, mitt inntrykk er at de som blir bitt av basillen enten trener på skudd eller får seg bedre bikkjer etterhvert. Det er jo på ingen måte en sport som passer alle, man bør gjerne være litt mer enn gjennomsnittet glad i å flakse våt og kald rundt i skogen en hel fridag liksom *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min skudderedde hund er ikke lydberørt på andre lyder, og jeg tror jeg aldri har sett henne være var på noe annet enn skudd. På MH ble hun heller ikke skremt av skrammelet og sjekket det ut med en gang. Om skuddredselen hennes har sammenheng med at hun er ukonsentrert på lydighetsbanen vet jeg ikke. Hun ligger jo generelt høyt i stress, og er like ukonsentrert om det er lite eller mye støy rundt ringen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk ikke det hadde hjulpet som innmari mye på rekrutteringen heller, mitt inntrykk er at de som blir bitt av basillen enten trener på skudd eller får seg bedre bikkjer etterhvert. Det er jo på ingen måte en sport som passer alle, man bør gjerne være litt mer enn gjennomsnittet glad i å flakse våt og kald rundt i skogen en hel fridag liksom *ler*

Nemlig! Da faller jo hele argumentet, til et par av de som er pådrivere for dette, bort. Jeg tror bruksen har mye større utfordringer i forhold til rekruttering, enn skudd :)

Labbis: Jeg tror heller ikke det er slik at en skuddberørt/redd hund nødvendigvis trenger å reagere på lyder i andre sammenhenger. Nabohuset her har blitt renovert i sommer og det har vært spikerpistol, sirkelsag og masse bråk i forhold til både riving og oppbygging. Supra har ikke brydd seg en dritt. Også må jeg jo innrømme at jeg er så lettskremt selv, at jeg hadde antageligvis gruet meg for skudd selv og derfor påvirket bikkja negativt *rødme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...