Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjerne fellesdekk med skudd og budføring med skudd?


Guest 2ne
 Share

Recommended Posts

*klipp*

Jeg tror vi er veldig enige egentlig.

Det er viktig å ikke se seg blind på bare en ting, men se hele helheten.

Selv om jeg må innrømme at jeg heller vil ha en skuddredd hund enn en svært lettstresset hund med dårlig avreagering. Jeg har hatt en hund (belger) som var såpass skuddredd at jeg følte det som et problem, men det var bare et problem rundt nyttår. Stresset og den dårlige avreageringen var et problem året rundt *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å prøve å diskutere dette generelt i hundeavl: Om jeg bare hadde drevet med lydighet, så hadde jeg ikke trengt en skuddfast hund. Min skuddredde hund er den som sover dypest på nyttårsaften og sn

Jeg er i mot! Selv om jeg hadde en skuddredd belger som faktisk gikk et ganske greit spor etterhvert.. Han var forøvrig mentalbeskrevet med 5 på skudd, og vi fikk beskjed om at vi kunne starte i bruks

Må bare si meg enig med de som ikke ønsker å fjerne skudd fra bruksprøveprogrammene. Min mening er at skuddberørthet/reddsel ikke kan avprøves nok. I tillegg til at skuddberørthet/reddsel er ekstremt

Jeg tror vi er veldig enige egentlig.

Det er viktig å ikke se seg blind på bare en ting, men se hele helheten.

Selv om jeg må innrømme at jeg heller vil ha en skuddredd hund enn en svært lettstresset hund med dårlig avreagering. Jeg har hatt en hund (belger) som var såpass skuddredd at jeg følte det som et problem, men det var bare et problem rundt nyttår. Stresset og den dårlige avreageringen var et problem året rundt *ler*

Samme er det her! :lol: Stresset sliter vi med, mens skuddene hindrer oss bare i å starte i bruks! Men skuddredsel var egentlig bare et eksempel siden det diskuteres her.

Jeg bare vet at mange innenfor min rase mener at hunden deres har mye godt å tilføre rasen, men egentlig har den bare de samme positive sidene som de fleste andre i rasen har, men også de samme negative sidene. Og da kommer man ikke så langt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter å leter er "reglementet" for vesenstesten. Jeg finner ikke ut av hva de driver med der. Jeg finner det, men klarer ikke helt å få med meg hva de skal gjøre. Er det de vi driver med før ID-sjekk? Altså møtet med dommer og håndtering?

Når det gjelder ferdselprøven, har jo vi møtt figuranter med hund og de har stått bunnet opp og hund har gått forbi under delen der vi møter joggere og syklister. Har dommer gått videre til nye regler av seg selv :P Ikke det at det gjorde noe for oss. Bare lurer siden det ikke dukker opp i reglene før i 2012. Ser forøvrig nå at dommer som strøk oss har veket skikkelig fra reglementet og utsatt frøken fryd for press som var fullstendig unødvendig og utenfor reglementet. Men dette var jo ut, men i dag snakker jeg med meg selv og de som vil høre på meg :P

Fra 2012 skal delen med hund utvides. I tillegg til å stå bubndet og bli passert av annen hund skal man ha med møte situasjon med hund og "gå tur" med hund som nærmer seg bakfra. Jeg har ikke lest de nye reglene ennå, dette er kun ting jeg har hørt fra folk i KG for RIK. Hvilke andre endringer vet jeg ikke, men har hørt at ferdselsdelen skal bli mye større og at dette med andre hunder skal vektlegges,

Når det gjelder vesenstest er det ID kontroll og det skal legges press på hunden i en grupe mennesker, MEN hunden skal ikke tas på av dommeren. Hvordan en vesenstest skal gjennomføres står ikke i regelverket, det er noe man lærer på dommerkurset. Hunden skal ikke trekke seg eller vise aggresjon under vesenstest.

Edit: la til en settning

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si meg enig med de som ikke ønsker å fjerne skudd fra bruksprøveprogrammene. Min mening er at skuddberørthet/reddsel ikke kan avprøves nok. I tillegg til at skuddberørthet/reddsel er ekstremt nedarvbart er det også i tillegg en lidelse for mange hunder som sliter med dette, og derfor bør en gjøre hva man kan for å få bukt med det. Og det er fult mulig å få bukt med det om man jobber bevist med det. På min rase var det på 70 og 80 tallet et stort problem med skuddberørte hunder, raseklubben innførte K-test som avlskrav og i dag er det veldig få schäferhunder som er skuddberørt, og de som er det blir fort luket ut fra avl.

Er det ikke viktig å se hunden i sin helhet da. En hund kan være så mye mer enn skuddredd, liksom. Jeg er jo i utgangspunktet imot å avle på en skuddredd hund, men jeg kjøper allikevel de argumntenen om å se helheten i hunden og at valg av hannhund er viktig.

For å bruke Supra som eksempel da. Hun fikk fem på skudd på MH, men hun har en veldig bra avreagering. Hun har godt mot, og søker og finne ut av ting. Hun lå f.eks. inne og sov da naboen skjøt gjess på jordet ved siden av oss. Hun skvatt opp, og gikk ut for å finne ut av hvor smellet kom fra. På nyttårsaften lå hun og skalv som et aspeløv og klapra med tenna, men da var det jo så mye smell. Jeg kan nevne at jeg gikk tur med henne tidlig på nyttårsaften og da det smalt da, skvatt hun til, kikket litt rundt seg og så var hun ferdig med det. Hun ville nok ikke ligget på en fellesdekk med skudd, men jeg tror f.eks. at hun godt kunne fikset budføring med skudd.

Jeg tror at hun fikk fem, fordi hun da hadde bygget seg opp gjennom testen. Supra er en hund som trekker seg lett opp, og en hund som er "høy" vil vel også gi en sterker reaksjon? Om hun bare hadde blitt testet på skudd, tror jeg ikke hun hadde fått fem. jeg mener man må se på slike tester i sin helthet, ikke bare fokuser på hvilken skår de får på skudd. Mot, avreaksjon og sosiale egenskaper er like viktig, syns jeg.

Supra er (ut fra min vurdering) en veldig god representant for rasen, både på mentalitet og utseende, men den femmer'n skal da utelukke henne fra avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke viktig å se hunden i sin helhet da. En hund kan være så mye mer enn skuddredd, liksom. Jeg er jo i utgangspunktet imot å avle på en skuddredd hund, men jeg kjøper allikevel de argumntenen om å se helheten i hunden og at valg av hannhund er viktig.

For å bruke Supra som eksempel da. Hun fikk fem på skudd på MH, men hun har en veldig bra avreagering. Hun har godt mot, og søker og finne ut av ting. Hun lå f.eks. inne og sov da naboen skjøt gjess på jordet ved siden av oss. Hun skvatt opp, og gikk ut for å finne ut av hvor smellet kom fra. På nyttårsaften lå hun og skalv som et aspeløv og klapra med tenna, men da var det jo så mye smell. Jeg kan nevne at jeg gikk tur med henne tidlig på nyttårsaften og da det smalt da, skvatt hun til, kikket litt rundt seg og så var hun ferdig med det. Hun ville nok ikke ligget på en fellesdekk med skudd, men jeg tror f.eks. at hun godt kunne fikset budføring med skudd.

Jeg tror at hun fikk fem, fordi hun da hadde bygget seg opp gjennom testen. Supra er en hund som trekker seg lett opp, og en hund som er "høy" vil vel også gi en sterker reaksjon? Om hun bare hadde blitt testet på skudd, tror jeg ikke hun hadde fått fem. jeg mener man må se på slike tester i sin helthet, ikke bare fokuser på hvilken skår de får på skudd. Mot, avreaksjon og sosiale egenskaper er like viktig, syns jeg.

Supra er (ut fra min vurdering) en veldig god representant for rasen, både på mentalitet og utseende, men den femmer'n skal da utelukke henne fra avl?

Etter min mening burde ikke hunden din gå i avl...og jeg understreker at det er MIN mening. Nå vet ikke jeg hvilken rase du har, men synes fortsatt at det er uvesentlig. Ja, man skal se helhet, men jeg vil tro det i de fleste raser finnes hunder som er gode representanter for rasen og som i tillegg er gode på nervene. Skuddberørthet/reddsel ligger i nervekonstitusjonen til hunden, det er den delen av nervekonstitusjonen som er mest nedarvbart. Fordi om din hund ikke er av de verste kan den i verstefall nedarve større reddsler...unner du det eierene til eventuelle avkom etter din hund? Det er bare en måte å bli kvitt skuddredsel på å det er å utelukke skuddredde individer fra avl...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening burde ikke hunden din gå i avl...og jeg understreker at det er MIN mening. Nå vet ikke jeg hvilken rase du har, men synes fortsatt at det er uvesentlig. Ja, man skal se helhet, men jeg vil tro det i de fleste raser finnes hunder som er gode representanter for rasen og som i tillegg er gode på nervene. Skuddberørthet/reddsel ligger i nervekonstitusjonen til hunden, det er den delen av nervekonstitusjonen som er mest nedarvbart. Fordi om din hund ikke er av de verste kan den i verstefall nedarve større reddsler...unner du det eierene til eventuelle avkom etter din hund? Det er bare en måte å bli kvitt skuddredsel på å det er å utelukke skuddredde individer fra avl...

Supra er en tervueren og nei, jeg ønsker selvfølgelig ikke at folk skal få dårlige hunder. Jeg har hatt min porsjon med det, så jeg vet hvor vanskelig og vondt det er.

Men jeg tror at man, avhengig av graden på hvor skuddredd en hund er + og se på andre kvaliteter den har, at med å være veldig selektiv på hvilken hannhund man velger, kan produsere gode avkom. Nå må jeg legge til at jeg ikke er oppdretter, så min kunnskap er i så måte ganske bergenset. Men siden jeg har hatt problemhund, så har jeg lest/diskutert en del rundt dette.

Også er det jo klart at om man har store ambisjoner om å komme langt i brukskonkuranser, eller om man skal ha en tjenestehund, så er det skikkelig nedtur å få en skuddredd hund. HER er tester av alle mulig slag et godt verktøy.

Nå nærmet Supra seg tre år da hun kom til meg. Jeg hadde sett på MH'en hennes. Var på besøk hos BP og hilste på og trente litt med henne. Pluss at jeg har fulgt henne på sonen og i bloggen til ElinT som hadde henne før meg, så jeg vist jo mye om henne. Og siden jeg ikke har store ambisjoner - vi trener og leker og har det gøy sammen - så er ikke skuddredsel et stort problem i hverdagen.

Men på en annen side, kan det jo hende at jeg hadde hatt større interesse av å konrurere om hun ikke hadde vært skuddredd. Jeg vet at jeg ikke kommer lenger enn laveste klasse, så derfor blir det mye hobbypreg over treningen vår. Eller for å snu det, hadde det ikke vært skudd i brukstrening, så hadde kanskje ambisjonene blitt større??

Jeg kjenner jeg har et veldig ambivalent forhold til dette, både når det gjelder avl på skuddredde hunder og om det skal være skudd i bruks. Jeg er litt sånn, nei, men ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supra er en tervueren og nei, jeg ønsker selvfølgelig ikke at folk skal få dårlige hunder. Jeg har hatt min porsjon med det, så jeg vet hvor vanskelig og vondt det er.

Men jeg tror at man, avhengig av graden på hvor skuddredd en hund er + og se på andre kvaliteter den har, at med å være veldig selektiv på hvilken hannhund man velger, kan produsere gode avkom. Nå må jeg legge til at jeg ikke er oppdretter, så min kunnskap er i så måte ganske bergenset. Men siden jeg har hatt problemhund, så har jeg lest/diskutert en del rundt dette.

Også er det jo klart at om man har store ambisjoner om å komme langt i brukskonkuranser, eller om man skal ha en tjenestehund, så er det skikkelig nedtur å få en skuddredd hund. HER er tester av alle mulig slag et godt verktøy.

Nå nærmet Supra seg tre år da hun kom til meg. Jeg hadde sett på MH'en hennes. Var på besøk hos BP og hilste på og trente litt med henne. Pluss at jeg har fulgt henne på sonen og i bloggen til ElinT som hadde henne før meg, så jeg vist jo mye om henne. Og siden jeg ikke har store ambisjoner - vi trener og leker og har det gøy sammen - så er ikke skuddredsel et stort problem i hverdagen.

Men på en annen side, kan det jo hende at jeg hadde hatt større interesse av å konrurere om hun ikke hadde vært skuddredd. Jeg vet at jeg ikke kommer lenger enn laveste klasse, så derfor blir det mye hobbypreg over treningen vår. Eller for å snu det, hadde det ikke vært skudd i brukstrening, så hadde kanskje ambisjonene blitt større??

Jeg kjenner jeg har et veldig ambivalent forhold til dette, både når det gjelder avl på skuddredde hunder og om det skal være skudd i bruks. Jeg er litt sånn, nei, men ja...

For å prøve å diskutere dette generelt i hundeavl:

Om jeg bare hadde drevet med lydighet, så hadde jeg ikke trengt en skuddfast hund. Min skuddredde hund er den som sover dypest på nyttårsaften og snorker høylytt (og der klarte jeg ikke å være generell lengre :P ). Om jeg så hadde fått valpekjøpere som ikke var avhengig av å ha en skuddfast hund, så hadde jeg uansett tenkt at det var galt å avle på henne, ettersom det er en del skuddredsel i linjene. Det er jo ikke noe jeg vil føre videre inn i avlen på rasen.

Og for å se på helheten, så hadde jeg ikke hatt noe særlig imot å avle på en skuddredd hund om rasen var av liten populasjon og hadde større problemer her i verden (f.eks en overflod av lite sosiale hunder). Da kan jeg forstå at man avler på skuddredde hunder dersom man har en langsiktig plan med å fjerne det etterhvert. Er skuddredsel derimot et stort problem på rasen, og man har mange individer å velge mellom, så forstår jeg det ikke like godt. Da syns jeg de andre grunnene til å bruke hunden skal være svært gode.

Har man en rase som overhodet ikke sliter med skuddredsel, og man har ett individ som sliter litt med skuddberørthet, så hadde jeg ikke sett de store problemene om linjene ellers er ganske skuddfaste (om hunden har mye annet positivt å gi). Selv om jeg kanskje heller hadde valgt å avle på den skuddfaste søsteren ;)

Jeg har samme prinsipp om for eksempel hundeaggresjon. Sliter en rase veldig mye med hundeaggresjon, så blir man ikke kvitt problemet ved å avle på denne hunden fordi den ser så himla bra ut (om det innenfor rasen fins hundrevis av andre hunder som ser himla bra ut). Jeg forstår godt at det hele må ses i helhet; kanskje har denne hunden nytt blod å tilføre, kanskje er det en rase som sliter med dårlige bakbensvinkler og denne hunden kan gi et positivt bidrag der, men jeg ser at det HELE tiden avles på hunder som har akkurat de samme problemene som rasen sliter med! Og da kommer man ingen vei, tenker jeg. Heldigvis har mange oppdrettere en langsiktig plan med avlen sin, men det er absolutt ikke alle som har det :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi er veldig enige egentlig.

Det er viktig å ikke se seg blind på bare en ting, men se hele helheten.

Selv om jeg må innrømme at jeg heller vil ha en skuddredd hund enn en svært lettstresset hund med dårlig avreagering. Jeg har hatt en hund (belger) som var såpass skuddredd at jeg følte det som et problem, men det var bare et problem rundt nyttår. Stresset og den dårlige avreageringen var et problem året rundt *ler*

Litt tilfeldig valgt sitat, og sikkert litt OT også, men... Er det forskjell på å være redd for skudd, og å være generelt redd for bråk og plutselige lyder? Jeg mener å ha lest noe om at skudd (litt avhengig av våpen/ammo) kan oppleves som en fysisk smerte for hunden, mens vanlig bråk ikke gjør det? Hvis det er slik at en hund kan være skuddredd men ikke reagere på vanlige lyder, er det da negativt å avle på den om valpene ikke skal brukes til bruks/tjeneste? Eller kan ting eskalere, på en måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke viktig å se hunden i sin helhet da. En hund kan være så mye mer enn skuddredd, liksom. Jeg er jo i utgangspunktet imot å avle på en skuddredd hund, men jeg kjøper allikevel de argumntenen om å se helheten i hunden og at valg av hannhund er viktig.

For å bruke Supra som eksempel da. Hun fikk fem på skudd på MH, men hun har en veldig bra avreagering. Hun har godt mot, og søker og finne ut av ting. Hun lå f.eks. inne og sov da naboen skjøt gjess på jordet ved siden av oss. Hun skvatt opp, og gikk ut for å finne ut av hvor smellet kom fra. På nyttårsaften lå hun og skalv som et aspeløv og klapra med tenna, men da var det jo så mye smell. Jeg kan nevne at jeg gikk tur med henne tidlig på nyttårsaften og da det smalt da, skvatt hun til, kikket litt rundt seg og så var hun ferdig med det. Hun ville nok ikke ligget på en fellesdekk med skudd, men jeg tror f.eks. at hun godt kunne fikset budføring med skudd.

Jeg tror at hun fikk fem, fordi hun da hadde bygget seg opp gjennom testen. Supra er en hund som trekker seg lett opp, og en hund som er "høy" vil vel også gi en sterker reaksjon? Om hun bare hadde blitt testet på skudd, tror jeg ikke hun hadde fått fem. jeg mener man må se på slike tester i sin helthet, ikke bare fokuser på hvilken skår de får på skudd. Mot, avreaksjon og sosiale egenskaper er like viktig, syns jeg.

Supra er (ut fra min vurdering) en veldig god representant for rasen, både på mentalitet og utseende, men den femmer'n skal da utelukke henne fra avl?

Men du motsier deg selv her litt. For en hund som har en super avreagering hadde ikke bygget på seg.

Jeg har selv en rase som ligger rimelig høyt i reaksjon, men man ser alikavel ikke at de tar det med seg til skuddet om det faktisk avreagerer.

Men så er faktisk også fokusen på skudd stor, og man ser det tydelig på linjer hvor det ikke har blitt fokusert på nettopp skudd og avreagering.

Er det forskjell på å være redd for skudd, og å være generelt redd for bråk og plutselige lyder?

På min rase ser man iallefall en sammeheng mellom hunder som er skuddredde og som ikke takler det mer trykkende konkurranse miljøet. De faller også gjerne sammen ved mye støy rundt ringer o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt tilfeldig valgt sitat, og sikkert litt OT også, men... Er det forskjell på å være redd for skudd, og å være generelt redd for bråk og plutselige lyder? Jeg mener å ha lest noe om at skudd (litt avhengig av våpen/ammo) kan oppleves som en fysisk smerte for hunden, mens vanlig bråk ikke gjør det? Hvis det er slik at en hund kan være skuddredd men ikke reagere på vanlige lyder, er det da negativt å avle på den om valpene ikke skal brukes til bruks/tjeneste? Eller kan ting eskalere, på en måte?

Min erfaring er at skuddredde hunder ofte har en litt skjørere nervesammensetting sånn generelt.

Min siste skuddredde hund opplevdes etterhvert som svært nervefast i hverdagen, i tillegg til at han stort sett avreagerte fort, men det kunne noen ganger komme til syne når han ble utsatt for press over lengre tid.

På MH feks taklet han både kjeledress og skramlet nesten bedre enn jeg ventet (skvatt, så ferdig med hele greia), men han bygde seg ned for spøkelsene er jeg jaggu fortsatt ikke sikker på om han noensinne rakk å komme helt over...

Genetisk lydvare hunder som takles feil kan også bli enda mer lydvare. Når jeg fikk han (17-18 mnd gammel tror jeg?) var han selv overbevist om at han var livredd alt fra lyden av klapping til raketter. Han brøt helt sammen og var umulig å belønne når jeg skulle lære inn klikkeren feks, men etter 3 uker ble det verdens kuleste lyd. Raketter ble aldri kult, men ikke verre enn at nyttårsaften ikke var noe stress så lenge han slapp å se dem.

Min første skuddredde belger var redd alt i hele verden så han teller nesten ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du motsier deg selv her litt. For en hund som har en super avreagering hadde ikke bygget på seg.

Jeg har selv en rase som ligger rimelig høyt i reaksjon, men man ser alikavel ikke at de tar det med seg til skuddet om det faktisk avreagerer.

Men så er faktisk også fokusen på skudd stor, og man ser det tydelig på linjer hvor det ikke har blitt fokusert på nettopp skudd og avreagering.

På min rase ser man iallefall en sammeheng mellom hunder som er skuddredde og som ikke takler det mer trykkende konkurranse miljøet. De faller også gjerne sammen ved mye støy rundt ringer o.l.

Hmm, ja jeg ser at jeg ikke helt er enig med meg selv i uttalelsene mine. Jeg har vel litt problemer med å få frem det jeg mener :P

Dette ble plutselig en tråd om avl, og det var vel ikke det som var utgangspunktet. Dessuten føler jeg at jeg har sagt det jeg vil om den saken.

Uttgangspunktet var jo hvorfor man skulle beholde skudd i brukskonkuranse. Jeg kjøper argumentet om at all hundesport ikke er for alle, men sporten er såpass liten (?), hvorfor ikke prøve å gjøre den mer tilgjenglig for fler. Og som Siri sier, så er det skuddfaste hunder som tydelig er utilpass på en fellesdekk med skudd. Hva er argumentet for å påføre hunder et sånt ubehag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en skuddredd beardis og hun var også redd for støvsugeren og andre lyder.

De hundene jeg har nå derimot bryr seg ikke noe om lyder av noe slag i hverdagen, og de fikk også at de ikke var skuddredde på MH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja jeg ser at jeg ikke helt er enig med meg selv i uttalelsene mine. Jeg har vel litt problemer med å få frem det jeg mener :P

Dette ble plutselig en tråd om avl, og det var vel ikke det som var utgangspunktet. Dessuten føler jeg at jeg har sagt det jeg vil om den saken.

Uttgangspunktet var jo hvorfor man skulle beholde skudd i brukskonkuranse. Jeg kjøper argumentet om at all hundesport ikke er for alle, men sporten er såpass liten (?), hvorfor ikke prøve å gjøre den mer tilgjenglig for fler. Og som Siri sier, så er det skuddfaste hunder som tydelig er utilpass på en fellesdekk med skudd. Hva er argumentet for å påføre hunder et sånt ubehag?

Og jeg vet om i hvertfall 2 skuddredde hunder som ligger som en påle på fellesdekk med skudd...

Den ene har gjort det svært godt i bruks.

Jeg tror ikke det er så himla ille for de jeg altså, når de først har lært at sånn er verden...

Jeg tror faktisk ikke det hadde hjulpet som innmari mye på rekrutteringen heller, mitt inntrykk er at de som blir bitt av basillen enten trener på skudd eller får seg bedre bikkjer etterhvert. Det er jo på ingen måte en sport som passer alle, man bør gjerne være litt mer enn gjennomsnittet glad i å flakse våt og kald rundt i skogen en hel fridag liksom *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min skudderedde hund er ikke lydberørt på andre lyder, og jeg tror jeg aldri har sett henne være var på noe annet enn skudd. På MH ble hun heller ikke skremt av skrammelet og sjekket det ut med en gang. Om skuddredselen hennes har sammenheng med at hun er ukonsentrert på lydighetsbanen vet jeg ikke. Hun ligger jo generelt høyt i stress, og er like ukonsentrert om det er lite eller mye støy rundt ringen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk ikke det hadde hjulpet som innmari mye på rekrutteringen heller, mitt inntrykk er at de som blir bitt av basillen enten trener på skudd eller får seg bedre bikkjer etterhvert. Det er jo på ingen måte en sport som passer alle, man bør gjerne være litt mer enn gjennomsnittet glad i å flakse våt og kald rundt i skogen en hel fridag liksom *ler*

Nemlig! Da faller jo hele argumentet, til et par av de som er pådrivere for dette, bort. Jeg tror bruksen har mye større utfordringer i forhold til rekruttering, enn skudd :)

Labbis: Jeg tror heller ikke det er slik at en skuddberørt/redd hund nødvendigvis trenger å reagere på lyder i andre sammenhenger. Nabohuset her har blitt renovert i sommer og det har vært spikerpistol, sirkelsag og masse bråk i forhold til både riving og oppbygging. Supra har ikke brydd seg en dritt. Også må jeg jo innrømme at jeg er så lettskremt selv, at jeg hadde antageligvis gruet meg for skudd selv og derfor påvirket bikkja negativt *rødme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...