Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjerne fellesdekk med skudd og budføring med skudd?


Guest 2ne
 Share

Recommended Posts

*klipp*

Jeg tror vi er veldig enige egentlig.

Det er viktig å ikke se seg blind på bare en ting, men se hele helheten.

Selv om jeg må innrømme at jeg heller vil ha en skuddredd hund enn en svært lettstresset hund med dårlig avreagering. Jeg har hatt en hund (belger) som var såpass skuddredd at jeg følte det som et problem, men det var bare et problem rundt nyttår. Stresset og den dårlige avreageringen var et problem året rundt *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For å prøve å diskutere dette generelt i hundeavl: Om jeg bare hadde drevet med lydighet, så hadde jeg ikke trengt en skuddfast hund. Min skuddredde hund er den som sover dypest på nyttårsaften og sn

Jeg er i mot! Selv om jeg hadde en skuddredd belger som faktisk gikk et ganske greit spor etterhvert.. Han var forøvrig mentalbeskrevet med 5 på skudd, og vi fikk beskjed om at vi kunne starte i bruks

Må bare si meg enig med de som ikke ønsker å fjerne skudd fra bruksprøveprogrammene. Min mening er at skuddberørthet/reddsel ikke kan avprøves nok. I tillegg til at skuddberørthet/reddsel er ekstremt

Jeg tror vi er veldig enige egentlig.

Det er viktig å ikke se seg blind på bare en ting, men se hele helheten.

Selv om jeg må innrømme at jeg heller vil ha en skuddredd hund enn en svært lettstresset hund med dårlig avreagering. Jeg har hatt en hund (belger) som var såpass skuddredd at jeg følte det som et problem, men det var bare et problem rundt nyttår. Stresset og den dårlige avreageringen var et problem året rundt *ler*

Samme er det her! :lol: Stresset sliter vi med, mens skuddene hindrer oss bare i å starte i bruks! Men skuddredsel var egentlig bare et eksempel siden det diskuteres her.

Jeg bare vet at mange innenfor min rase mener at hunden deres har mye godt å tilføre rasen, men egentlig har den bare de samme positive sidene som de fleste andre i rasen har, men også de samme negative sidene. Og da kommer man ikke så langt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter å leter er "reglementet" for vesenstesten. Jeg finner ikke ut av hva de driver med der. Jeg finner det, men klarer ikke helt å få med meg hva de skal gjøre. Er det de vi driver med før ID-sjekk? Altså møtet med dommer og håndtering?

Når det gjelder ferdselprøven, har jo vi møtt figuranter med hund og de har stått bunnet opp og hund har gått forbi under delen der vi møter joggere og syklister. Har dommer gått videre til nye regler av seg selv :P Ikke det at det gjorde noe for oss. Bare lurer siden det ikke dukker opp i reglene før i 2012. Ser forøvrig nå at dommer som strøk oss har veket skikkelig fra reglementet og utsatt frøken fryd for press som var fullstendig unødvendig og utenfor reglementet. Men dette var jo ut, men i dag snakker jeg med meg selv og de som vil høre på meg :P

Fra 2012 skal delen med hund utvides. I tillegg til å stå bubndet og bli passert av annen hund skal man ha med møte situasjon med hund og "gå tur" med hund som nærmer seg bakfra. Jeg har ikke lest de nye reglene ennå, dette er kun ting jeg har hørt fra folk i KG for RIK. Hvilke andre endringer vet jeg ikke, men har hørt at ferdselsdelen skal bli mye større og at dette med andre hunder skal vektlegges,

Når det gjelder vesenstest er det ID kontroll og det skal legges press på hunden i en grupe mennesker, MEN hunden skal ikke tas på av dommeren. Hvordan en vesenstest skal gjennomføres står ikke i regelverket, det er noe man lærer på dommerkurset. Hunden skal ikke trekke seg eller vise aggresjon under vesenstest.

Edit: la til en settning

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si meg enig med de som ikke ønsker å fjerne skudd fra bruksprøveprogrammene. Min mening er at skuddberørthet/reddsel ikke kan avprøves nok. I tillegg til at skuddberørthet/reddsel er ekstremt nedarvbart er det også i tillegg en lidelse for mange hunder som sliter med dette, og derfor bør en gjøre hva man kan for å få bukt med det. Og det er fult mulig å få bukt med det om man jobber bevist med det. På min rase var det på 70 og 80 tallet et stort problem med skuddberørte hunder, raseklubben innførte K-test som avlskrav og i dag er det veldig få schäferhunder som er skuddberørt, og de som er det blir fort luket ut fra avl.

Er det ikke viktig å se hunden i sin helhet da. En hund kan være så mye mer enn skuddredd, liksom. Jeg er jo i utgangspunktet imot å avle på en skuddredd hund, men jeg kjøper allikevel de argumntenen om å se helheten i hunden og at valg av hannhund er viktig.

For å bruke Supra som eksempel da. Hun fikk fem på skudd på MH, men hun har en veldig bra avreagering. Hun har godt mot, og søker og finne ut av ting. Hun lå f.eks. inne og sov da naboen skjøt gjess på jordet ved siden av oss. Hun skvatt opp, og gikk ut for å finne ut av hvor smellet kom fra. På nyttårsaften lå hun og skalv som et aspeløv og klapra med tenna, men da var det jo så mye smell. Jeg kan nevne at jeg gikk tur med henne tidlig på nyttårsaften og da det smalt da, skvatt hun til, kikket litt rundt seg og så var hun ferdig med det. Hun ville nok ikke ligget på en fellesdekk med skudd, men jeg tror f.eks. at hun godt kunne fikset budføring med skudd.

Jeg tror at hun fikk fem, fordi hun da hadde bygget seg opp gjennom testen. Supra er en hund som trekker seg lett opp, og en hund som er "høy" vil vel også gi en sterker reaksjon? Om hun bare hadde blitt testet på skudd, tror jeg ikke hun hadde fått fem. jeg mener man må se på slike tester i sin helthet, ikke bare fokuser på hvilken skår de får på skudd. Mot, avreaksjon og sosiale egenskaper er like viktig, syns jeg.

Supra er (ut fra min vurdering) en veldig god representant for rasen, både på mentalitet og utseende, men den femmer'n skal da utelukke henne fra avl?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke viktig å se hunden i sin helhet da. En hund kan være så mye mer enn skuddredd, liksom. Jeg er jo i utgangspunktet imot å avle på en skuddredd hund, men jeg kjøper allikevel de argumntenen om å se helheten i hunden og at valg av hannhund er viktig.

For å bruke Supra som eksempel da. Hun fikk fem på skudd på MH, men hun har en veldig bra avreagering. Hun har godt mot, og søker og finne ut av ting. Hun lå f.eks. inne og sov da naboen skjøt gjess på jordet ved siden av oss. Hun skvatt opp, og gikk ut for å finne ut av hvor smellet kom fra. På nyttårsaften lå hun og skalv som et aspeløv og klapra med tenna, men da var det jo så mye smell. Jeg kan nevne at jeg gikk tur med henne tidlig på nyttårsaften og da det smalt da, skvatt hun til, kikket litt rundt seg og så var hun ferdig med det. Hun ville nok ikke ligget på en fellesdekk med skudd, men jeg tror f.eks. at hun godt kunne fikset budføring med skudd.

Jeg tror at hun fikk fem, fordi hun da hadde bygget seg opp gjennom testen. Supra er en hund som trekker seg lett opp, og en hund som er "høy" vil vel også gi en sterker reaksjon? Om hun bare hadde blitt testet på skudd, tror jeg ikke hun hadde fått fem. jeg mener man må se på slike tester i sin helthet, ikke bare fokuser på hvilken skår de får på skudd. Mot, avreaksjon og sosiale egenskaper er like viktig, syns jeg.

Supra er (ut fra min vurdering) en veldig god representant for rasen, både på mentalitet og utseende, men den femmer'n skal da utelukke henne fra avl?

Etter min mening burde ikke hunden din gå i avl...og jeg understreker at det er MIN mening. Nå vet ikke jeg hvilken rase du har, men synes fortsatt at det er uvesentlig. Ja, man skal se helhet, men jeg vil tro det i de fleste raser finnes hunder som er gode representanter for rasen og som i tillegg er gode på nervene. Skuddberørthet/reddsel ligger i nervekonstitusjonen til hunden, det er den delen av nervekonstitusjonen som er mest nedarvbart. Fordi om din hund ikke er av de verste kan den i verstefall nedarve større reddsler...unner du det eierene til eventuelle avkom etter din hund? Det er bare en måte å bli kvitt skuddredsel på å det er å utelukke skuddredde individer fra avl...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening burde ikke hunden din gå i avl...og jeg understreker at det er MIN mening. Nå vet ikke jeg hvilken rase du har, men synes fortsatt at det er uvesentlig. Ja, man skal se helhet, men jeg vil tro det i de fleste raser finnes hunder som er gode representanter for rasen og som i tillegg er gode på nervene. Skuddberørthet/reddsel ligger i nervekonstitusjonen til hunden, det er den delen av nervekonstitusjonen som er mest nedarvbart. Fordi om din hund ikke er av de verste kan den i verstefall nedarve større reddsler...unner du det eierene til eventuelle avkom etter din hund? Det er bare en måte å bli kvitt skuddredsel på å det er å utelukke skuddredde individer fra avl...

Supra er en tervueren og nei, jeg ønsker selvfølgelig ikke at folk skal få dårlige hunder. Jeg har hatt min porsjon med det, så jeg vet hvor vanskelig og vondt det er.

Men jeg tror at man, avhengig av graden på hvor skuddredd en hund er + og se på andre kvaliteter den har, at med å være veldig selektiv på hvilken hannhund man velger, kan produsere gode avkom. Nå må jeg legge til at jeg ikke er oppdretter, så min kunnskap er i så måte ganske bergenset. Men siden jeg har hatt problemhund, så har jeg lest/diskutert en del rundt dette.

Også er det jo klart at om man har store ambisjoner om å komme langt i brukskonkuranser, eller om man skal ha en tjenestehund, så er det skikkelig nedtur å få en skuddredd hund. HER er tester av alle mulig slag et godt verktøy.

Nå nærmet Supra seg tre år da hun kom til meg. Jeg hadde sett på MH'en hennes. Var på besøk hos BP og hilste på og trente litt med henne. Pluss at jeg har fulgt henne på sonen og i bloggen til ElinT som hadde henne før meg, så jeg vist jo mye om henne. Og siden jeg ikke har store ambisjoner - vi trener og leker og har det gøy sammen - så er ikke skuddredsel et stort problem i hverdagen.

Men på en annen side, kan det jo hende at jeg hadde hatt større interesse av å konrurere om hun ikke hadde vært skuddredd. Jeg vet at jeg ikke kommer lenger enn laveste klasse, så derfor blir det mye hobbypreg over treningen vår. Eller for å snu det, hadde det ikke vært skudd i brukstrening, så hadde kanskje ambisjonene blitt større??

Jeg kjenner jeg har et veldig ambivalent forhold til dette, både når det gjelder avl på skuddredde hunder og om det skal være skudd i bruks. Jeg er litt sånn, nei, men ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supra er en tervueren og nei, jeg ønsker selvfølgelig ikke at folk skal få dårlige hunder. Jeg har hatt min porsjon med det, så jeg vet hvor vanskelig og vondt det er.

Men jeg tror at man, avhengig av graden på hvor skuddredd en hund er + og se på andre kvaliteter den har, at med å være veldig selektiv på hvilken hannhund man velger, kan produsere gode avkom. Nå må jeg legge til at jeg ikke er oppdretter, så min kunnskap er i så måte ganske bergenset. Men siden jeg har hatt problemhund, så har jeg lest/diskutert en del rundt dette.

Også er det jo klart at om man har store ambisjoner om å komme langt i brukskonkuranser, eller om man skal ha en tjenestehund, så er det skikkelig nedtur å få en skuddredd hund. HER er tester av alle mulig slag et godt verktøy.

Nå nærmet Supra seg tre år da hun kom til meg. Jeg hadde sett på MH'en hennes. Var på besøk hos BP og hilste på og trente litt med henne. Pluss at jeg har fulgt henne på sonen og i bloggen til ElinT som hadde henne før meg, så jeg vist jo mye om henne. Og siden jeg ikke har store ambisjoner - vi trener og leker og har det gøy sammen - så er ikke skuddredsel et stort problem i hverdagen.

Men på en annen side, kan det jo hende at jeg hadde hatt større interesse av å konrurere om hun ikke hadde vært skuddredd. Jeg vet at jeg ikke kommer lenger enn laveste klasse, så derfor blir det mye hobbypreg over treningen vår. Eller for å snu det, hadde det ikke vært skudd i brukstrening, så hadde kanskje ambisjonene blitt større??

Jeg kjenner jeg har et veldig ambivalent forhold til dette, både når det gjelder avl på skuddredde hunder og om det skal være skudd i bruks. Jeg er litt sånn, nei, men ja...

For å prøve å diskutere dette generelt i hundeavl:

Om jeg bare hadde drevet med lydighet, så hadde jeg ikke trengt en skuddfast hund. Min skuddredde hund er den som sover dypest på nyttårsaften og snorker høylytt (og der klarte jeg ikke å være generell lengre :P ). Om jeg så hadde fått valpekjøpere som ikke var avhengig av å ha en skuddfast hund, så hadde jeg uansett tenkt at det var galt å avle på henne, ettersom det er en del skuddredsel i linjene. Det er jo ikke noe jeg vil føre videre inn i avlen på rasen.

Og for å se på helheten, så hadde jeg ikke hatt noe særlig imot å avle på en skuddredd hund om rasen var av liten populasjon og hadde større problemer her i verden (f.eks en overflod av lite sosiale hunder). Da kan jeg forstå at man avler på skuddredde hunder dersom man har en langsiktig plan med å fjerne det etterhvert. Er skuddredsel derimot et stort problem på rasen, og man har mange individer å velge mellom, så forstår jeg det ikke like godt. Da syns jeg de andre grunnene til å bruke hunden skal være svært gode.

Har man en rase som overhodet ikke sliter med skuddredsel, og man har ett individ som sliter litt med skuddberørthet, så hadde jeg ikke sett de store problemene om linjene ellers er ganske skuddfaste (om hunden har mye annet positivt å gi). Selv om jeg kanskje heller hadde valgt å avle på den skuddfaste søsteren ;)

Jeg har samme prinsipp om for eksempel hundeaggresjon. Sliter en rase veldig mye med hundeaggresjon, så blir man ikke kvitt problemet ved å avle på denne hunden fordi den ser så himla bra ut (om det innenfor rasen fins hundrevis av andre hunder som ser himla bra ut). Jeg forstår godt at det hele må ses i helhet; kanskje har denne hunden nytt blod å tilføre, kanskje er det en rase som sliter med dårlige bakbensvinkler og denne hunden kan gi et positivt bidrag der, men jeg ser at det HELE tiden avles på hunder som har akkurat de samme problemene som rasen sliter med! Og da kommer man ingen vei, tenker jeg. Heldigvis har mange oppdrettere en langsiktig plan med avlen sin, men det er absolutt ikke alle som har det :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi er veldig enige egentlig.

Det er viktig å ikke se seg blind på bare en ting, men se hele helheten.

Selv om jeg må innrømme at jeg heller vil ha en skuddredd hund enn en svært lettstresset hund med dårlig avreagering. Jeg har hatt en hund (belger) som var såpass skuddredd at jeg følte det som et problem, men det var bare et problem rundt nyttår. Stresset og den dårlige avreageringen var et problem året rundt *ler*

Litt tilfeldig valgt sitat, og sikkert litt OT også, men... Er det forskjell på å være redd for skudd, og å være generelt redd for bråk og plutselige lyder? Jeg mener å ha lest noe om at skudd (litt avhengig av våpen/ammo) kan oppleves som en fysisk smerte for hunden, mens vanlig bråk ikke gjør det? Hvis det er slik at en hund kan være skuddredd men ikke reagere på vanlige lyder, er det da negativt å avle på den om valpene ikke skal brukes til bruks/tjeneste? Eller kan ting eskalere, på en måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke viktig å se hunden i sin helhet da. En hund kan være så mye mer enn skuddredd, liksom. Jeg er jo i utgangspunktet imot å avle på en skuddredd hund, men jeg kjøper allikevel de argumntenen om å se helheten i hunden og at valg av hannhund er viktig.

For å bruke Supra som eksempel da. Hun fikk fem på skudd på MH, men hun har en veldig bra avreagering. Hun har godt mot, og søker og finne ut av ting. Hun lå f.eks. inne og sov da naboen skjøt gjess på jordet ved siden av oss. Hun skvatt opp, og gikk ut for å finne ut av hvor smellet kom fra. På nyttårsaften lå hun og skalv som et aspeløv og klapra med tenna, men da var det jo så mye smell. Jeg kan nevne at jeg gikk tur med henne tidlig på nyttårsaften og da det smalt da, skvatt hun til, kikket litt rundt seg og så var hun ferdig med det. Hun ville nok ikke ligget på en fellesdekk med skudd, men jeg tror f.eks. at hun godt kunne fikset budføring med skudd.

Jeg tror at hun fikk fem, fordi hun da hadde bygget seg opp gjennom testen. Supra er en hund som trekker seg lett opp, og en hund som er "høy" vil vel også gi en sterker reaksjon? Om hun bare hadde blitt testet på skudd, tror jeg ikke hun hadde fått fem. jeg mener man må se på slike tester i sin helthet, ikke bare fokuser på hvilken skår de får på skudd. Mot, avreaksjon og sosiale egenskaper er like viktig, syns jeg.

Supra er (ut fra min vurdering) en veldig god representant for rasen, både på mentalitet og utseende, men den femmer'n skal da utelukke henne fra avl?

Men du motsier deg selv her litt. For en hund som har en super avreagering hadde ikke bygget på seg.

Jeg har selv en rase som ligger rimelig høyt i reaksjon, men man ser alikavel ikke at de tar det med seg til skuddet om det faktisk avreagerer.

Men så er faktisk også fokusen på skudd stor, og man ser det tydelig på linjer hvor det ikke har blitt fokusert på nettopp skudd og avreagering.

Er det forskjell på å være redd for skudd, og å være generelt redd for bråk og plutselige lyder?

På min rase ser man iallefall en sammeheng mellom hunder som er skuddredde og som ikke takler det mer trykkende konkurranse miljøet. De faller også gjerne sammen ved mye støy rundt ringer o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt tilfeldig valgt sitat, og sikkert litt OT også, men... Er det forskjell på å være redd for skudd, og å være generelt redd for bråk og plutselige lyder? Jeg mener å ha lest noe om at skudd (litt avhengig av våpen/ammo) kan oppleves som en fysisk smerte for hunden, mens vanlig bråk ikke gjør det? Hvis det er slik at en hund kan være skuddredd men ikke reagere på vanlige lyder, er det da negativt å avle på den om valpene ikke skal brukes til bruks/tjeneste? Eller kan ting eskalere, på en måte?

Min erfaring er at skuddredde hunder ofte har en litt skjørere nervesammensetting sånn generelt.

Min siste skuddredde hund opplevdes etterhvert som svært nervefast i hverdagen, i tillegg til at han stort sett avreagerte fort, men det kunne noen ganger komme til syne når han ble utsatt for press over lengre tid.

På MH feks taklet han både kjeledress og skramlet nesten bedre enn jeg ventet (skvatt, så ferdig med hele greia), men han bygde seg ned for spøkelsene er jeg jaggu fortsatt ikke sikker på om han noensinne rakk å komme helt over...

Genetisk lydvare hunder som takles feil kan også bli enda mer lydvare. Når jeg fikk han (17-18 mnd gammel tror jeg?) var han selv overbevist om at han var livredd alt fra lyden av klapping til raketter. Han brøt helt sammen og var umulig å belønne når jeg skulle lære inn klikkeren feks, men etter 3 uker ble det verdens kuleste lyd. Raketter ble aldri kult, men ikke verre enn at nyttårsaften ikke var noe stress så lenge han slapp å se dem.

Min første skuddredde belger var redd alt i hele verden så han teller nesten ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du motsier deg selv her litt. For en hund som har en super avreagering hadde ikke bygget på seg.

Jeg har selv en rase som ligger rimelig høyt i reaksjon, men man ser alikavel ikke at de tar det med seg til skuddet om det faktisk avreagerer.

Men så er faktisk også fokusen på skudd stor, og man ser det tydelig på linjer hvor det ikke har blitt fokusert på nettopp skudd og avreagering.

På min rase ser man iallefall en sammeheng mellom hunder som er skuddredde og som ikke takler det mer trykkende konkurranse miljøet. De faller også gjerne sammen ved mye støy rundt ringer o.l.

Hmm, ja jeg ser at jeg ikke helt er enig med meg selv i uttalelsene mine. Jeg har vel litt problemer med å få frem det jeg mener :P

Dette ble plutselig en tråd om avl, og det var vel ikke det som var utgangspunktet. Dessuten føler jeg at jeg har sagt det jeg vil om den saken.

Uttgangspunktet var jo hvorfor man skulle beholde skudd i brukskonkuranse. Jeg kjøper argumentet om at all hundesport ikke er for alle, men sporten er såpass liten (?), hvorfor ikke prøve å gjøre den mer tilgjenglig for fler. Og som Siri sier, så er det skuddfaste hunder som tydelig er utilpass på en fellesdekk med skudd. Hva er argumentet for å påføre hunder et sånt ubehag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en skuddredd beardis og hun var også redd for støvsugeren og andre lyder.

De hundene jeg har nå derimot bryr seg ikke noe om lyder av noe slag i hverdagen, og de fikk også at de ikke var skuddredde på MH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja jeg ser at jeg ikke helt er enig med meg selv i uttalelsene mine. Jeg har vel litt problemer med å få frem det jeg mener :P

Dette ble plutselig en tråd om avl, og det var vel ikke det som var utgangspunktet. Dessuten føler jeg at jeg har sagt det jeg vil om den saken.

Uttgangspunktet var jo hvorfor man skulle beholde skudd i brukskonkuranse. Jeg kjøper argumentet om at all hundesport ikke er for alle, men sporten er såpass liten (?), hvorfor ikke prøve å gjøre den mer tilgjenglig for fler. Og som Siri sier, så er det skuddfaste hunder som tydelig er utilpass på en fellesdekk med skudd. Hva er argumentet for å påføre hunder et sånt ubehag?

Og jeg vet om i hvertfall 2 skuddredde hunder som ligger som en påle på fellesdekk med skudd...

Den ene har gjort det svært godt i bruks.

Jeg tror ikke det er så himla ille for de jeg altså, når de først har lært at sånn er verden...

Jeg tror faktisk ikke det hadde hjulpet som innmari mye på rekrutteringen heller, mitt inntrykk er at de som blir bitt av basillen enten trener på skudd eller får seg bedre bikkjer etterhvert. Det er jo på ingen måte en sport som passer alle, man bør gjerne være litt mer enn gjennomsnittet glad i å flakse våt og kald rundt i skogen en hel fridag liksom *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min skudderedde hund er ikke lydberørt på andre lyder, og jeg tror jeg aldri har sett henne være var på noe annet enn skudd. På MH ble hun heller ikke skremt av skrammelet og sjekket det ut med en gang. Om skuddredselen hennes har sammenheng med at hun er ukonsentrert på lydighetsbanen vet jeg ikke. Hun ligger jo generelt høyt i stress, og er like ukonsentrert om det er lite eller mye støy rundt ringen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk ikke det hadde hjulpet som innmari mye på rekrutteringen heller, mitt inntrykk er at de som blir bitt av basillen enten trener på skudd eller får seg bedre bikkjer etterhvert. Det er jo på ingen måte en sport som passer alle, man bør gjerne være litt mer enn gjennomsnittet glad i å flakse våt og kald rundt i skogen en hel fridag liksom *ler*

Nemlig! Da faller jo hele argumentet, til et par av de som er pådrivere for dette, bort. Jeg tror bruksen har mye større utfordringer i forhold til rekruttering, enn skudd :)

Labbis: Jeg tror heller ikke det er slik at en skuddberørt/redd hund nødvendigvis trenger å reagere på lyder i andre sammenhenger. Nabohuset her har blitt renovert i sommer og det har vært spikerpistol, sirkelsag og masse bråk i forhold til både riving og oppbygging. Supra har ikke brydd seg en dritt. Også må jeg jo innrømme at jeg er så lettskremt selv, at jeg hadde antageligvis gruet meg for skudd selv og derfor påvirket bikkja negativt *rødme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...