Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hmmm..Jeg leser det som at dette er en understimulert hund som ikke blir akseptert av resten av flokken fordi hun ikke har lært å slappe av inne uten bruk av bur. Jeg stusset også over dette med terriere, men samtidig så jeg jo at Loke, Tellus og Lyra helst bare sov inne i mens Jonas er av den litt mer anmasende typen. Det står jo ganske klart at hunden ikke er en problemhund ei heller aggressiv mot andre hunder, og mulig jeg har Loke litt for ferskt i minnet, men jeg husker at han hadde problemer med å omgåes andre hunder løs de første månedene jeg hadde han fordi han rett og slett ble i overkant masete. Noe de selvfølgelig ikke likte. Det roet seg heldigvis fort.

Men mulig jeg tolker det feil..

Skrevet

Mitt inntrykk av belger'n gir seg vel selv, siden Supra er min tredje belger :P

Jeg har jo vært veldig uheldig med de to første, som begge var Groenendaelgutter. Første var fysisk frisk, en drøm og trene med. Rolig og fin inne, men han levde etter prinsippet: Angrep er det beste forsvar. Han var fryktaggresiv og det siste han gjorde i livet sitt, var å bite meg. Han ble bare et og et halvt år.

Nummer to var en skikkelig glad gutt og ordentlig "blomst". Han syns alle skulle være glad i hverandre :) Treningsmessig var han litt treig. Repetisjoner var kjedelig og jeg måtte jobbe veldig med han for å holde han i gang. Dessverre hadde han problemer med immunforsvaret, så etter å ha prøvd ALT, uten at han ble frisk fikk han slippe, to og et halvt år gammel

Supra er min første trev. Hun kommer jo ferdig trent og oppdratt fra ElinT (hadde et lite pitstop hos Belgerpia) og er en super hund. På en måte ligger hun litt høyere i stress enn det jeg syns er greit, men hun er både styrbar og kontrollerbar fordet. Hun er kjempemorsom å trene med, fordi hun elsker å jobbe og kan gjøre det samme 100 ganger og allikevel være klare for gang nummer 101 :P Også har hun en vanvittig god "av-knapp", så inne er hun som en skinnfell. Hun bryr seg fint lite om andre mennesker på tur. Da er ute for å gå/springe/undersøke, ikke for å være sosial. Hjemme eller på besøk hos folk, slipper ikke folk unna. Da skal hun kose hele tiden. Andre hunder syns Supra er bortkastet. Hun ønsker ikke noe kontakt og kan bli ganske bitchy om hun føler seg tvunget inn i en hilsesituasjon. Men jeg skjermer henne og da er det sjelden hun gidder å bry seg.

Belger'n er min rase. Jeg digger humøret, energien og den kjappe væremåten dems. Men det er veldig store individuelle forskjeller. Det viser vel de tre hundene jeg har hatt. Jeg har også blitt fortalt at terven er ofte mere "på" og er noe heftigere en det groenendaelen er. Nå har jo jeg sagt at jeg aldri skal kjøpe belgervalp (eller noen annen type valp), fordi jeg i løpet av få år måtte ta to hunder så altfor tidlig. Jeg kjenner også at noe av den avlen som forgår, provoserer meg. Men det er en annen diskusjon og je er vel fremdeles ganske farget av mine dårlige erfaringer.

Jeg syns det er vanskelig og si noe for og i mot den hunden du har lurt på. Jeg føler ikke at jeg har kompetanse på det område. Hadde ikke Belgerpia plukket ut meg til å ha Supra, hadde jeg sannsynligvis sittet uten hund :P Men vær nøye og siden det høres ut som denne hunden har litt bagasje, ville jeg fått noen som kjenner rasen til og se litt på henne før du bestemte deg. Lykke til :)

Skrevet

Du kan jo snakke med eier over telefon og evt besøke hunden og se hva opdretter/eier sier? Og evt. ha henne på prøve en tid for å se? Jeg ville ikke forkastet hunden uten å ha undersøkt nærmere.

Skrevet

Du kan jo snakke med eier over telefon og evt besøke hunden og se hva opdretter/eier sier? Og evt. ha henne på prøve en tid for å se? Jeg ville ikke forkastet hunden uten å ha undersøkt nærmere.

Ringte henne "såvidt" i dag, da snakket hun i en time kun om hunden. Fikk inntrykket av at hun var veldig ærlig og oppriktig om både fordelene og bakdelene ved hunden. De bor dessverre laaangt oppe i nord, men å ha den på prøve er for meg en selvfølge, så vi får sett den i mange situasjoner. Takk for svar :)

Skrevet

Slenger meg på resten av belgergjengen her, belgere er morsomme hunder. Jeg er enig i at hannhundene blir litt store, og jeg synes at en del av tispene i dag også er litt vel store (når de er 62 cm høye, som er maks for tisper og idealet for hanner, så blir det litt for mye for meg :P). Men så har jeg alltid sagt at jeg skulle ønske at belgerne kom i en størrelse mindre, hihi.

Aner ikke noe om den aktuelle hunden og oppdretter, men som de andre har påpekt, er det ikke alltid så ideelt å overta en hund, da man får med eventuelle problemer. Og det finnes en del rart på belgerne. Tror det beste rådet jeg kan gi deg er å følge magefølesen :) Og om du har mulighet til å møte hunden, så gjør det.

Lykke til, og jeg krysser fingrene for at sonen får nok en belgereier :ahappy:

Skrevet

Min erfaring med den aktuelle oppdretter er positiv. Har ikke selv hund derfra men min beste venninne har. Den er dog noe av det stødigste jeg har truffet av belgere noen sinne. Har truffet noen andre hunder fra samme oppdretter og de virker å ha et bra gemytt.

Men jeg fant ikke denne aktuelle hunden på dogweb. Og det var rart.

Skrevet

Min erfaring med den aktuelle oppdretter er positiv. Har ikke selv hund derfra men min beste venninne har. Den er dog noe av det stødigste jeg har truffet av belgere noen sinne. Har truffet noen andre hunder fra samme oppdretter og de virker å ha et bra gemytt.

Men jeg fant ikke denne aktuelle hunden på dogweb. Og det var rart.

Hun sa hun hadde sendt inn papirer til NKK i sommer men ikke fått til noe mer enda.. Men sånt kan jeg ikke noe om.

Skrevet

OT, men:

Slenger meg på resten av belgergjengen her, belgere er morsomme hunder. Jeg er enig i at hannhundene blir litt store, og jeg synes at en del av tispene i dag også er litt vel store (når de er 62 cm høye, som er maks for tisper og idealet for hanner, så blir det litt for mye for meg :P).

Nå ble Dinamor sånn :huh::icon_cry: Hun er jo liten inni seg, sier hun, det er det som burde telle :aww::lol:

(Jeg er forsåvidt enig med deg altså, en stund så det ut til at Norrisen kom til å bli akkurat på minstemålet, og jeg syns at det var passe stort, jeg *ler*)

Skrevet

En hund kan oppføre seg vidt forskjellig i flokk og som enehund. I flokk blir det naturlig nok mer stress og mas enn om hunden er alenehund i heimen, og jeg ville ikke vært sånn superskeptisk til hunden med bakgrunn i at oppdretter ikke vil ha henne fordi hun ikke fungerer i flokken.

Min hannhunds søster er en slik hund: hun har bodd hos oppdretter siden hun ble født, men har egentlig aldri helt innfunnet seg med å leve i flokken der hjemme. Det blir mye stress og overslagshandlinger og hun skaper generelt en del uro. Som enehund hos en annen familie har hun derimot fungert helt utmerket og har vært en enkel og ukomplisert hund som ikke stresser og maser.

Nå uttaler jeg meg på generelt grunnlag, jeg kjenner ikke denne oppdretteren annet enn ved navn, og har ikke noe grunnlag for å uttale meg om hundens linjer og slikt, men som sagt - en hund i flokk kan være veldig forskjellig fra en hund utenfor flokksituasjonen.

Guest Belgerpia
Skrevet

Vel, jeg har uansett luftet min mening i forhold til hva man "vet" om den aktuelle hunden.

Jeg mener fortsatt at TS ikke har behov for å overta en hund som må fikses - men alle andre her mener jo at dette er den perfekte hund så da er den sikkert det. Hva vet vel jeg - jeg har jo overhodet ingen erfaring med rasen og har jo aldri hatt hunder som ikke funker i flokk. :no:

Jeg har forøvrig ingenting negativt å si om oppdretter og hunder fra hennes oppdrett overhodet. Tvert imot - de fleste hundene derfra er stødige og greie hunder og oppdretter er en veldig hyggelig dame

Skrevet

Hvis du satser på denne hunden soelvd, så sørg for å ha avtale om tilstrekkelig prøvetid, og ikke nøl med å levere hunden tilbake hvis du synes det er for mye. Jeg er nemlig enig med Belgerpia at etter Fanta så trenger ikke du en hund som må fikses på.

Skrevet

Jeg overtok en dobermann som etter sigende hadde samme problemet; han klarte ikke å finne roen i huset (men ellers skulle alt bare være gull og grønne skoger)...

Vel, det viste seg at stresset inne bare var toppen av isfjellet, han var bla.a. så stresset at han ikke hadde spist på 14 dager da jeg fikk ham (og veide 19,8 kg mens han burde vært over 30 kg)....og det var det MINSTE problemet :( Han ble drøye to år gammel...

MITT inntrykk av belgerne er at de gode er veldig bra, mens de dårlige VIRKELIG er dårlige - det kan virke som det er få hunder midt imellom (eller at man ser lite til dem?) - bare min erfaring, mulig det ikke stemmer...

Jeg har kommet til et punkt i livet hvor det ikke kommer omplasseringshunder inn her i det hele tatt! Har hatt mange, og de fleste har blitt fantastiske hunder, men jeg ser at det å få en normal valp i hus og trene den opp i nivå, krever minimalt med penger, energi og frustrasjon i forhold til timene man legger ned i en hund med bagasje...

Skrevet

Ringte henne "såvidt" i dag, da snakket hun i en time kun om hunden. Fikk inntrykket av at hun var veldig ærlig og oppriktig om både fordelene og bakdelene ved hunden. De bor dessverre laaangt oppe i nord, men å ha den på prøve er for meg en selvfølge, så vi får sett den i mange situasjoner. Takk for svar :)

Jeg kjenner litt til oppdretteren. Hun kaller en spade for en spade, på både godt og vondt.

Jadda Siri, jeg vet at spade er et graveredskap :lol:

Om denne oppdretteren mener at hunden har for mye bagasje til å kunne fungere i en familie, så hadde den aldri blitt annonsert. Så lang er ikke turen ned til veterinæren. Evt hadde hun annonsert den som en hund for spesielt interesserte.

Min erfaring med den aktuelle oppdretter er positiv. Har ikke selv hund derfra men min beste venninne har. Den er dog noe av det stødigste jeg har truffet av belgere noen sinne. Har truffet noen andre hunder fra samme oppdretter og de virker å ha et bra gemytt.

Men jeg fant ikke denne aktuelle hunden på dogweb. Og det var rart.

De hundene jeg har sett komme fra denne oppdretteren har virket som helt greie allroundhunder. De fungerer i LP, bruks, agility og i familier. Man kan stort sett gjøre og trene på det man vil, og ingen av de krever det ekstreme eller rakettforskere for å fungere i en familie og samfunnet generelt.

Men det er det jeg har sett.

Skrevet

OT, men:

Nå ble Dinamor sånn :huh::icon_cry: Hun er jo liten inni seg, sier hun, det er det som burde telle :aww::lol:

(Jeg er forsåvidt enig med deg altså, en stund så det ut til at Norrisen kom til å bli akkurat på minstemålet, og jeg syns at det var passe stort, jeg *ler*)

Haha, stakkars søte dronningen :wub::lol: Rina er forøvrig også litt i høyeste laget i forhold til hva jeg ønsker, tror hun er 60-61 cm. Norris-størrelse er idealet for meg også.

Skrevet

Jeg har truffet en hun fra denne oppdretteren. Det er flere år siden, på et helgekurs i lydighet. Hunden beit en av instruktørene i leppa. Den hunden ble ikke gammel. Jeg vil understreke at dette er en hund og at jeg ikke har noen kjennskap til andre hunder fra denne oppdretteren.

Til trådstarter: Jeg har lest enkelte av de trådene du har startet her inne, og bl.a. fått med meg at hunden skal brukes til agility. Vil anbefale deg rasen, men vær oppmerksom på to ting: skuddredsel og redsel for mennesker. Ikke ønskelig på belger (forsåvidt ikke ønskelig uansett rase). Det er forskjell på ikke interessert i fremmede og redd for fremmede.

Ellers er jeg enig med Belgerpia.

Skrevet

Lykke til videre i jakten på deres hund :) Den dukker nok helt sikkert opp!

Den har faktisk dukka opp! Tenkte bare jeg skulle få tak i bilder før jeg lager tråd.. :P

Skrevet

Hvis du satser på denne hunden soelvd, så sørg for å ha avtale om tilstrekkelig prøvetid, og ikke nøl med å levere hunden tilbake hvis du synes det er for mye. Jeg er nemlig enig med Belgerpia at etter Fanta så trenger ikke du en hund som må fikses på.

Nå ble det vel ikke denne hunden. Men å ha en hund på prøve er greit det, men det er ikke nødvendigvis enkelt å levere den igjen uansett.. Man tenker fort, må gi det litt mer tid, den er jo ikke såå galt.. osv..

Belgere er fantastiske hunder. Sånn er det med den saken.. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...