Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir buret skummelt ?


kanskjehund<3
 Share

Recommended Posts

Mine hunder sover ikke i bur, vi har bur i bilen og på trening. Har egentlig aldri tilvent de til det.

Jeg vil heller at mine hunder kan sove overalt i huset og slappe av uten å være burmaniske. Mine sover på hundesenger på gulvene og i senga/sofa.

Så putt buret i bilen og la hunden sove løs ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville vent den til bur, ikkje berre med tanke på at den gjerne skal sove der om natta, men også om du er ute og køyrer bil.

Når frøkna var lita, så sov ho i bur dei første månadane etter fylt 2 mnd. Rett og slett fordi eg ikkje hadde ein ønskje om å stå opp om morgonen og vasse rundt i tiss og bæsj. Funka faktisk veldig bra, og frøkna holdt seg heile natta :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund blir ikke utrygg av å sove i bur, men den kan bli utrygg dersom den lærer at buret er det eneste trygge stedet å være. Så lenge valpen sover og ikke herjer rundt om natten så kan den godt sove i hundeseng ved siden av sengen din, for eksempel? Eller på et annet rom.

Mine sov i bur ved siden av sengen den første tiden, nå har de hver sin del av gangen (med buret til seng).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt vendt hunden til å være og sove i bur. I enkelte situasjoner er bur nødvendig, og da er det greit med en hund som kan være rolig i bur. Jeg selv bruker ikke bur på mine hunder annet enn i bil og når vi er på trening, men de skal kunne sove i bur om jeg legger dem inn. F.eks er det et must når en går fra hytte til hytte i fjellet, der det er bur på hytter, eller så er det greit å bruke bur om du overnatter hos andre osv. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi aldri vent hundene til bur, men trengs det kan de fint være i bur, likevel. Det er ikke så mye ferdigheter som skal til for å sitte i et bur, liksom. Om natten og igrunnen alltid ellers, sover de i sengene våre, i sofaen og hvor de vil. Bur brukes igrunnen bare i bil. Når jeg tenker meg om, har vi ikke bil heller, så da blir det ikke så ofte. Når jeg tenker litt til, slår det meg at vi ikke har noe bur heller. Det er helt bevisst. Et bur har ingenting i et hjem å gjøre. Gidder du ikke å tørke opp etter valpen din og lære den å gjøre fra seg ute, trenger du ikke å skaffe deg hund. Jeg mener av hele mitt hjerte at det er dyreplageri å putte en liten valp i bur hele natten og kanskje dagen med. Valpen hører til i din armkrok, den..

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vent noen av mine hunder til å ligge i bur, ved å ha de i bur hjemme.

Dette lærer de da ved å ligge i buret i bilen tenker jeg.

Bil, fly og under ventetid på utstilling ( når bilen er så langt unna at de ikke kan ligge der ) er burbruket mitt.

Og alle de 4 hundene jeg har nå, ligger helt fint i bur uansett situasjon.

I tillegg har de evnen til å finne roen uten bur uansett hvor vi er, noe som er et must for oss som reiser mye med hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så god peiling,men jeg kan ihvertfall si hva som har funket for oss :P

I begynnelsen sov hun i en hundeseng,der samboeren min lå på en madrass på siden av. Da hun var blitt trygg der og på oss,så hadde vi henne i bur. (da hadde vi selvsagt latt henne bli vandt med å ligge der inne med døren oppe på dagtid så hun ble trygg på selve buret først) Buret var vendt mot oss så hun kunne se oss hele tiden. Hun peip en del i begynnelsen,men ikke sånn redd grining,mer klagete. Av og til ventet vi til hun ble helt rolig for så å ta henne ut og la henne sove i sengen hos oss,vi klarte ikke lavær :whistle:

Jeg pleide også legge henne i buret på dagtid hvis hun var veldig overtrøtt og trengte å sove,men ikke fant på å legge seg selv.

Tok også med buret når vi var på besøk,så hun kunne få slappet av innimellom. Da også på en plass der hun heletiden kunne se oss,og synes derfor det ikke er skummelt.

Jeg vet ikke om måten vi har gjort det på er riktig for andre,men Zara er ihvertfall kjemepglad i buret sitt den dag i dag,og legger seg stadig der for å slappe av. (nå er døren alltid oppe da,så hun kan velge selv.Uten om når vi har litt mamma-pappa tid :icon_redface: Da stenges døren,for så å åpnes igjen når det er trygt å komme ut ;) ) Er ihvertfall deilig å ikke ha en hund som piper når det kommer situasjoner der det er godt å kunne bruke buret. Så det er ihvertfall lurt å lære hunden til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpis er vokst opp uten bur. Hun er da 60 kg og 82 cm høy, tipper rundt 120 cm lang (uten halen). Hun ligger i fremmede biler, baggasjerom, bur, baksete, sofa, hundesenger, tog og buss, you name it, hun legger seg der. Fordi det er DET hun har lært, der jeg ber henne om å ligge skal hun ligge. Hun deler tom bilbur med fremmede hunder hun (det var litt av et syn med henne og Pøbel i samme buret :lol:).

Ikke selges det store nok bur i Norge til at en gigant kan ligge komfortabelt, og jeg ser for meg at jeg drar på besøk med to stk og slår opp bur like store som en enkeltseng i stua til folk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns dere godt kan ha buret stående åpent og der hunden kan bruke den som det passer seg selv. Ha gjerne en leke og kast inn noe godt av og til - det gjør ingen skade. Da blir den vant til bur selv om buret fungerer kun som en hvilken som helst plass.

Om dere skal ha igjen døra i en periode eller ei syns jeg kommer an på om dere syns det er nødvendig pga sikkerheten til valpen når dere ikke kan følge med - som når dere sover. Er soverommet ganske valpe-sikkert, så ha igjen døra der og sett buret der inne, så har den buret som seng og blir vandt til å sove der på natta.

Vår er vandt til det, men han går like greit inn i naborommet og legger seg i senga der eller andre plasser, så han er trygg og sikker alle plasser, selv om han brukte bur i valpe-tiden - han bruker det ofte selv nå også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shensi er heller ikke vendt på bur, men kan fint legges i bur hvis behovet skulle dukke opp. Feks måtte vi sette henne igjen hos dyrlegen og da hadde hun aldri vært i bur før, men det hadde ikke vært en lyd på henne, hun hadde lagt seg ned og slappet av.

Det var en ting jeg og samboer bestemte oss for når vi fikk Shensi, og det var at hun aldri noensinne skulle bli burhund! Og det har vi holdt, selv om hun ikke har vært den enkleste valpen/unghunden på enkelte områder!

Bamse var burhund i 4 år, nå avvendt og det er helt klart en mye bedre hverdag for han!

Og hvis man virkelig ikke gidder tørke opp etter en valp hver morgen en periode, så bør man kanskje gå en runde med seg selv?! Her er Shensi fremdeles ikke husren 20 mnd gammel, og flere morgener må vi tørke opp etter henne.. men so what? Det tar kanskje 5 minutter å tørke opp, i motsetning til 6-10 timer i bur for en hund liksom. Da er valget lett for meg! Jeg signerer Ida så inderlig, en valp skal få ligge i armkroken der den føler seg trygg!

Hunder er ikke burdyr, enkelt og greit! At de må tåle det i noen situasjoner (slik som hos vet) det er greit, men ikke i hverdagen! Jeg mister heller ting for flere tusen kroner mens valpen skifter fra valpetenner til voksentenner, enn å ha den i bur store deler av døgnet! Det gikk med litt mens Shensi var valp, men om ikke annet så lærte vi å holde bordet fritt for fristende ting :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpis er vokst opp uten bur. Hun er da 60 kg og 82 cm høy, tipper rundt 120 cm lang (uten halen). Hun ligger i fremmede biler, baggasjerom, bur, baksete, sofa, hundesenger, tog og buss, you name it, hun legger seg der. Fordi det er DET hun har lært, der jeg ber henne om å ligge skal hun ligge. Hun deler tom bilbur med fremmede hunder hun (det var litt av et syn med henne og Pøbel i samme buret :lol:).

Ikke selges det store nok bur i Norge til at en gigant kan ligge komfortabelt, og jeg ser for meg at jeg drar på besøk med to stk og slår opp bur like store som en enkeltseng i stua til folk...

Nettopp det gjør vi med Kovu. :P Fordi det er på fremmede steder jeg ikke kan stole på ham. Hjemme hos mamma og pappa er det få eller ingen hundesikre rom og en del ting Kovu kan komme til å "leke" med hvis han kjeder seg (spesielt spennende siden han ikke er så vant med det). Så når vi er på besøk der så står det alltid et svært bur midt i stua. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

En hund blir som nevnt ikke usikker av å ligge i bur, men om den alltid puttes i bur på natta og når den skal sove kan du få en hund som sliter med å sove/roe seg uten buret. Og det syns jeg er en skikkelig uting. Kjedelig å alltid måtte dra med seg det buret over alt istedenfor at hunden bare kan legge seg på et teppe og sove. Burdiskusjoner finnes det mange av her, men jeg kan kort si at jeg ikke ser noen som helst god grunn til at en valp (eller voksen hund) skal måtte sove i bur (om det ikke er for å løse et spesifikt problem). Det er på grensa til dyremisshandling at en hund skal ligge i bur hele natta og hele dagen den er alene.

Min har aldri blitt tilvendt bur, men vi har bur i bilen som han bare ble putta inn i når vi skulle kjøre. Han sover fint i buret i bilen, spaserer selvsikker og trygg inn i buret sitt på flyplasser når vi skal ut å fly, kan ligge i bur innendørs om det av en eller annen grunn skulle bli behov for det, men det er det skjelden. Han er ikke glad i bur innendørs (hvem vil sperres inne i et lite bur uten å være hjernevaska?), men han godtar det fint og sover å slapper av. Så nei, jeg ser ingen grunn til å bruke bur inne for å vende en valp til bur. Om den ikke har noen dårlige erfaringer er det veldig kjapt gjort og ingen grunn til at den skal måtte sove der hele natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår har et sammenlegbart bur som står i stuen. Dette buret er åpent til en hver tid og han går å legger seg der like ofte som han legger seg i sofaen på dagtid. Om natten sover han i hundesengen på soverommet mitt, men de hender han tusler ut i stuen å legger seg i buret. Syns det er greit at han er vant til bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hundene deres trenger 8 timers trening hver natt hver dag hele uken for å tilvenne seg et bur, så hadde jeg stilt spørsmål med hundematerialet. Hvor skrøpelig det egentlig er. De fleste hundene klarer å venne seg fort til et bur, OG slappe av og sove i det uten at de ligger der hele natta hver eneste natt. Men for alt jeg veit, så er andre raser enn de jeg er vant til såpass skrøpelige mentalt at de må bruke tusenvis av timer på å trene på noe så simpelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke bur engang, vi. Eller jo, men det ligger sammenslått i garasjen en plass. Det brukes ikke,det var bare gubben som kjøpte det "fordi det var jo halv pris" :P

Man kan fint oppdra og ha hund uten å bruke bur.

Men SKULLE det komme behov for et bur en dag, så ikke gjør noen big deal ut av det. Tilvenning et par dager og that's it - tilvent.

Man behøver ikke ha valpen i bur hele oppveksten under dekke av at "den skal bli glad i buret sitt jo..."....

Vil man på død og liv venne valpen til bur straks, så la døren til buret stå åpen døgnet rundt i det minste. Sleng inn noen tyggeleker eller en Kong med godsaker i nå og da i løpet av noen dager, så er den tilvent buret. Åpent.

Valpen vår, eller unghund nå da, sover stort sett under stuebordet om natta. Hun starter natten med å ligge på sofaen (hunden tar kvelden før oss mennesker), så avanserer hun med å ligge ved siden av meg, men det blir for varmt for henne, så kort etter flytter hun seg på gulvet og så videre til andre plasser derfra. En hund bytter liggeplass forbløffende mange ganger i løpet av en natt, noe de ikke får sjanse til i bur. I bur mister de rett og slett friheten og friheten til å velge. Og det fikser jeg ikke helt, det er ikke riktig at hund skal ligge i stengt bur.

Jeg lurte på hva dere syns om hvor valpen burde sove?

Du kan sette en hundeseng på gulvet ved siden av din egen seng, så kan du rekke hånden ned og klappe valpen om den piper om natten, så den roer seg lettere. Noen valper sover natta gjennom fra første dag (min gjorde det), men andre kan pipe litt den første tiden og ha behov for å gå ut og tisse. Cluet er å vite forskjellen på "Jeg vil ha selskap" piping og "Jeg må tisse" piping ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...