Gå til innhold
Hundesonen.no

Blir buret skummelt ?


kanskjehund<3
 Share

Recommended Posts

Mine hunder sover ikke i bur, vi har bur i bilen og på trening. Har egentlig aldri tilvent de til det.

Jeg vil heller at mine hunder kan sove overalt i huset og slappe av uten å være burmaniske. Mine sover på hundesenger på gulvene og i senga/sofa.

Så putt buret i bilen og la hunden sove løs ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville vent den til bur, ikkje berre med tanke på at den gjerne skal sove der om natta, men også om du er ute og køyrer bil.

Når frøkna var lita, så sov ho i bur dei første månadane etter fylt 2 mnd. Rett og slett fordi eg ikkje hadde ein ønskje om å stå opp om morgonen og vasse rundt i tiss og bæsj. Funka faktisk veldig bra, og frøkna holdt seg heile natta :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund blir ikke utrygg av å sove i bur, men den kan bli utrygg dersom den lærer at buret er det eneste trygge stedet å være. Så lenge valpen sover og ikke herjer rundt om natten så kan den godt sove i hundeseng ved siden av sengen din, for eksempel? Eller på et annet rom.

Mine sov i bur ved siden av sengen den første tiden, nå har de hver sin del av gangen (med buret til seng).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville absolutt vendt hunden til å være og sove i bur. I enkelte situasjoner er bur nødvendig, og da er det greit med en hund som kan være rolig i bur. Jeg selv bruker ikke bur på mine hunder annet enn i bil og når vi er på trening, men de skal kunne sove i bur om jeg legger dem inn. F.eks er det et must når en går fra hytte til hytte i fjellet, der det er bur på hytter, eller så er det greit å bruke bur om du overnatter hos andre osv. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi aldri vent hundene til bur, men trengs det kan de fint være i bur, likevel. Det er ikke så mye ferdigheter som skal til for å sitte i et bur, liksom. Om natten og igrunnen alltid ellers, sover de i sengene våre, i sofaen og hvor de vil. Bur brukes igrunnen bare i bil. Når jeg tenker meg om, har vi ikke bil heller, så da blir det ikke så ofte. Når jeg tenker litt til, slår det meg at vi ikke har noe bur heller. Det er helt bevisst. Et bur har ingenting i et hjem å gjøre. Gidder du ikke å tørke opp etter valpen din og lære den å gjøre fra seg ute, trenger du ikke å skaffe deg hund. Jeg mener av hele mitt hjerte at det er dyreplageri å putte en liten valp i bur hele natten og kanskje dagen med. Valpen hører til i din armkrok, den..

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vent noen av mine hunder til å ligge i bur, ved å ha de i bur hjemme.

Dette lærer de da ved å ligge i buret i bilen tenker jeg.

Bil, fly og under ventetid på utstilling ( når bilen er så langt unna at de ikke kan ligge der ) er burbruket mitt.

Og alle de 4 hundene jeg har nå, ligger helt fint i bur uansett situasjon.

I tillegg har de evnen til å finne roen uten bur uansett hvor vi er, noe som er et must for oss som reiser mye med hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke så god peiling,men jeg kan ihvertfall si hva som har funket for oss :P

I begynnelsen sov hun i en hundeseng,der samboeren min lå på en madrass på siden av. Da hun var blitt trygg der og på oss,så hadde vi henne i bur. (da hadde vi selvsagt latt henne bli vandt med å ligge der inne med døren oppe på dagtid så hun ble trygg på selve buret først) Buret var vendt mot oss så hun kunne se oss hele tiden. Hun peip en del i begynnelsen,men ikke sånn redd grining,mer klagete. Av og til ventet vi til hun ble helt rolig for så å ta henne ut og la henne sove i sengen hos oss,vi klarte ikke lavær :whistle:

Jeg pleide også legge henne i buret på dagtid hvis hun var veldig overtrøtt og trengte å sove,men ikke fant på å legge seg selv.

Tok også med buret når vi var på besøk,så hun kunne få slappet av innimellom. Da også på en plass der hun heletiden kunne se oss,og synes derfor det ikke er skummelt.

Jeg vet ikke om måten vi har gjort det på er riktig for andre,men Zara er ihvertfall kjemepglad i buret sitt den dag i dag,og legger seg stadig der for å slappe av. (nå er døren alltid oppe da,så hun kan velge selv.Uten om når vi har litt mamma-pappa tid :icon_redface: Da stenges døren,for så å åpnes igjen når det er trygt å komme ut ;) ) Er ihvertfall deilig å ikke ha en hund som piper når det kommer situasjoner der det er godt å kunne bruke buret. Så det er ihvertfall lurt å lære hunden til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpis er vokst opp uten bur. Hun er da 60 kg og 82 cm høy, tipper rundt 120 cm lang (uten halen). Hun ligger i fremmede biler, baggasjerom, bur, baksete, sofa, hundesenger, tog og buss, you name it, hun legger seg der. Fordi det er DET hun har lært, der jeg ber henne om å ligge skal hun ligge. Hun deler tom bilbur med fremmede hunder hun (det var litt av et syn med henne og Pøbel i samme buret :lol:).

Ikke selges det store nok bur i Norge til at en gigant kan ligge komfortabelt, og jeg ser for meg at jeg drar på besøk med to stk og slår opp bur like store som en enkeltseng i stua til folk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns dere godt kan ha buret stående åpent og der hunden kan bruke den som det passer seg selv. Ha gjerne en leke og kast inn noe godt av og til - det gjør ingen skade. Da blir den vant til bur selv om buret fungerer kun som en hvilken som helst plass.

Om dere skal ha igjen døra i en periode eller ei syns jeg kommer an på om dere syns det er nødvendig pga sikkerheten til valpen når dere ikke kan følge med - som når dere sover. Er soverommet ganske valpe-sikkert, så ha igjen døra der og sett buret der inne, så har den buret som seng og blir vandt til å sove der på natta.

Vår er vandt til det, men han går like greit inn i naborommet og legger seg i senga der eller andre plasser, så han er trygg og sikker alle plasser, selv om han brukte bur i valpe-tiden - han bruker det ofte selv nå også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shensi er heller ikke vendt på bur, men kan fint legges i bur hvis behovet skulle dukke opp. Feks måtte vi sette henne igjen hos dyrlegen og da hadde hun aldri vært i bur før, men det hadde ikke vært en lyd på henne, hun hadde lagt seg ned og slappet av.

Det var en ting jeg og samboer bestemte oss for når vi fikk Shensi, og det var at hun aldri noensinne skulle bli burhund! Og det har vi holdt, selv om hun ikke har vært den enkleste valpen/unghunden på enkelte områder!

Bamse var burhund i 4 år, nå avvendt og det er helt klart en mye bedre hverdag for han!

Og hvis man virkelig ikke gidder tørke opp etter en valp hver morgen en periode, så bør man kanskje gå en runde med seg selv?! Her er Shensi fremdeles ikke husren 20 mnd gammel, og flere morgener må vi tørke opp etter henne.. men so what? Det tar kanskje 5 minutter å tørke opp, i motsetning til 6-10 timer i bur for en hund liksom. Da er valget lett for meg! Jeg signerer Ida så inderlig, en valp skal få ligge i armkroken der den føler seg trygg!

Hunder er ikke burdyr, enkelt og greit! At de må tåle det i noen situasjoner (slik som hos vet) det er greit, men ikke i hverdagen! Jeg mister heller ting for flere tusen kroner mens valpen skifter fra valpetenner til voksentenner, enn å ha den i bur store deler av døgnet! Det gikk med litt mens Shensi var valp, men om ikke annet så lærte vi å holde bordet fritt for fristende ting :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpis er vokst opp uten bur. Hun er da 60 kg og 82 cm høy, tipper rundt 120 cm lang (uten halen). Hun ligger i fremmede biler, baggasjerom, bur, baksete, sofa, hundesenger, tog og buss, you name it, hun legger seg der. Fordi det er DET hun har lært, der jeg ber henne om å ligge skal hun ligge. Hun deler tom bilbur med fremmede hunder hun (det var litt av et syn med henne og Pøbel i samme buret :lol:).

Ikke selges det store nok bur i Norge til at en gigant kan ligge komfortabelt, og jeg ser for meg at jeg drar på besøk med to stk og slår opp bur like store som en enkeltseng i stua til folk...

Nettopp det gjør vi med Kovu. :P Fordi det er på fremmede steder jeg ikke kan stole på ham. Hjemme hos mamma og pappa er det få eller ingen hundesikre rom og en del ting Kovu kan komme til å "leke" med hvis han kjeder seg (spesielt spennende siden han ikke er så vant med det). Så når vi er på besøk der så står det alltid et svært bur midt i stua. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

En hund blir som nevnt ikke usikker av å ligge i bur, men om den alltid puttes i bur på natta og når den skal sove kan du få en hund som sliter med å sove/roe seg uten buret. Og det syns jeg er en skikkelig uting. Kjedelig å alltid måtte dra med seg det buret over alt istedenfor at hunden bare kan legge seg på et teppe og sove. Burdiskusjoner finnes det mange av her, men jeg kan kort si at jeg ikke ser noen som helst god grunn til at en valp (eller voksen hund) skal måtte sove i bur (om det ikke er for å løse et spesifikt problem). Det er på grensa til dyremisshandling at en hund skal ligge i bur hele natta og hele dagen den er alene.

Min har aldri blitt tilvendt bur, men vi har bur i bilen som han bare ble putta inn i når vi skulle kjøre. Han sover fint i buret i bilen, spaserer selvsikker og trygg inn i buret sitt på flyplasser når vi skal ut å fly, kan ligge i bur innendørs om det av en eller annen grunn skulle bli behov for det, men det er det skjelden. Han er ikke glad i bur innendørs (hvem vil sperres inne i et lite bur uten å være hjernevaska?), men han godtar det fint og sover å slapper av. Så nei, jeg ser ingen grunn til å bruke bur inne for å vende en valp til bur. Om den ikke har noen dårlige erfaringer er det veldig kjapt gjort og ingen grunn til at den skal måtte sove der hele natta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen vår har et sammenlegbart bur som står i stuen. Dette buret er åpent til en hver tid og han går å legger seg der like ofte som han legger seg i sofaen på dagtid. Om natten sover han i hundesengen på soverommet mitt, men de hender han tusler ut i stuen å legger seg i buret. Syns det er greit at han er vant til bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hundene deres trenger 8 timers trening hver natt hver dag hele uken for å tilvenne seg et bur, så hadde jeg stilt spørsmål med hundematerialet. Hvor skrøpelig det egentlig er. De fleste hundene klarer å venne seg fort til et bur, OG slappe av og sove i det uten at de ligger der hele natta hver eneste natt. Men for alt jeg veit, så er andre raser enn de jeg er vant til såpass skrøpelige mentalt at de må bruke tusenvis av timer på å trene på noe så simpelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke bur engang, vi. Eller jo, men det ligger sammenslått i garasjen en plass. Det brukes ikke,det var bare gubben som kjøpte det "fordi det var jo halv pris" :P

Man kan fint oppdra og ha hund uten å bruke bur.

Men SKULLE det komme behov for et bur en dag, så ikke gjør noen big deal ut av det. Tilvenning et par dager og that's it - tilvent.

Man behøver ikke ha valpen i bur hele oppveksten under dekke av at "den skal bli glad i buret sitt jo..."....

Vil man på død og liv venne valpen til bur straks, så la døren til buret stå åpen døgnet rundt i det minste. Sleng inn noen tyggeleker eller en Kong med godsaker i nå og da i løpet av noen dager, så er den tilvent buret. Åpent.

Valpen vår, eller unghund nå da, sover stort sett under stuebordet om natta. Hun starter natten med å ligge på sofaen (hunden tar kvelden før oss mennesker), så avanserer hun med å ligge ved siden av meg, men det blir for varmt for henne, så kort etter flytter hun seg på gulvet og så videre til andre plasser derfra. En hund bytter liggeplass forbløffende mange ganger i løpet av en natt, noe de ikke får sjanse til i bur. I bur mister de rett og slett friheten og friheten til å velge. Og det fikser jeg ikke helt, det er ikke riktig at hund skal ligge i stengt bur.

Jeg lurte på hva dere syns om hvor valpen burde sove?

Du kan sette en hundeseng på gulvet ved siden av din egen seng, så kan du rekke hånden ned og klappe valpen om den piper om natten, så den roer seg lettere. Noen valper sover natta gjennom fra første dag (min gjorde det), men andre kan pipe litt den første tiden og ha behov for å gå ut og tisse. Cluet er å vite forskjellen på "Jeg vil ha selskap" piping og "Jeg må tisse" piping ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...