Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I samband med at terminlista for 2012 er ute, så har eg sett meg ut alle utstillingane eg ønskjer og delta på, og dermed også rekna ut kor gammal udyret er til ei kvar tid. Veit mange meinar ein bør gå i den yngste klassen så lenge som overhode mogleg slik at det ikkje blir "feil" vurdering med tanke på alderssprang og utvikling.

Vart litt usikker mot slutten av unghundklassen. Bør eg gå ut den, altså til 24 mnd. eller kan eg gjerne starte i Åpen klasse litt før unghundklassen er over og ut? Er jo sjølvsagt ei goood stund til enda, men fint og vite. :P

Vart eit litt teit spørsmål det her :whistle:

Skrevet

Det er ferre hunder i unghund klasse enn i åpen klasse på min rase ihvertfall. Dermed ville jeg foretrukket å vært i unghund klasse så lenge som mulig. I tillegg så strekker åpen klasse seg helt fra 2 år og helt opp til 8 år. Tenk hvor mye mer utviklet de er enn din hund.

Skrevet

Med min rase er eg stort sett aleine. Ein og anna sjeldan gong er eg kanskje så heldig at eg får mellom 1 og 3 andre frå samme rase å konkurrere mot. I vert fall her på vestlandet. Men får gå ut ungdhunklassen når den tid kjem då :)

Skrevet

Coton er jo en ganske liten rase som er tidlig ferdig, på samme måte som min. Jeg kan jo stille henne i junior helt til juli neste år, men jeg velger nok å stille i unghund fra mai av der det er muligheter for cacib i alle fall. Regner med å stille henne i åpen fra høsten av senest, da det finnes dommere som helst setter opp hunder fra åpen eller champion. Dessuten gjør hun seg ikke bort i det selskapet innen den tid.

Skrevet

På min rase pleier ofte junior og unghundene å bli plassert i beste tispe/ beste hannhund klassen. Åpen er også representert av og til, men jeg føler at jeg oftere ser juniorer og unghunder der enn åpen.

Skrevet

På min rase pleier ofte junior og unghundene å bli plassert i beste tispe/ beste hannhund klassen. Åpen er også representert av og til, men jeg føler at jeg oftere ser juniorer og unghunder der enn åpen.

Hvorfor er det slik?

Skrevet

Hvorfor er det slik?

Jeg vet ikke helt, jeg. De er uferdige og de tenker kanskje at feilene de har, vil rette seg opp med alderen? Min tispe ble også plassert i beste tispeklasse ofte som junior. Den største feilen hennes er at hun er for grov/kraftig og stor. Da hun var junior sier det seg jo selv at hun var mindre og lettere.

Skrevet

Jeg ser mer på individet.

Hvor tidlig utviklet de er osv.

Hampus var stor og tidlig utvikla.

Så han stilte jeg tidligst mulig i åpen klasse.

Men min boston Gåttfred, har hatt veldig løse bevegelser i front, så han har jeg holdt lenge i juniorklassen.

I tillegg har vi stilt han mye i utlandet og på 2 vinnerutstillinger.

Siden de ofte har junior bir i utlandet, og at han ikke hadde sjanse på en vinnertittel utenom juniorvinner, så valgte jeg å gjøre det sånn.

Men jeg tok han opp i unghund på første mulige NKK utstilling for å kunne ha en liten sjanse på å få cacib.

Tenker jeg stiller han i unghund så lenge det går, da han enda ikke har fått satt seg helt i kroppen, og bevegelsene enda ikke er 100% på plass.

Dina, relativt stoooor gårdistispe.

Foreløpig junior, men egentlig rimelig tidlig utvikla.

Så henne ville jeg stilt i unghund så tidlig som mulig, om ikke sesongen for i år var over.

Skrevet

Hvorfor er det slik?

Jeg vet ikke helt, jeg. De er uferdige og de tenker kanskje at feilene de har, vil rette seg opp med alderen? Min tispe ble også plassert i beste tispeklasse ofte som junior. Den største feilen hennes er at hun er for grov/kraftig og stor. Da hun var junior sier det seg jo selv at hun var mindre og lettere.

Det er lett å bli imponert av en meget lovende junior, og en "tilgir" mer enn på en hund som burde være ferdig.

Så må en jo også huske at åpen klasse er et eneste stort oppsamlingsheat - det er som regel mange i den klassen som slettes ikke har vinnerkvaliteter, som aldri vil bli champion og som er på evig certjakt. Mens nye vinnerpotensialer kommer det jo stadig vekk.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...