Historien bak din hund

[Aya]

Så, fortell! Hvorfor ble akkurat din hund din? Hvorfor valgte du DEn valpen i kullet? Valgte noen andre? Har du vippet mellom flere hunder?

[Monika!]

Jeg ville ha hannhund. det var 3 hannhunder, Lucas var den største og kraftigste av de, to svarte hanner og en brun. kunne tenkt meg en brun og. men falt for personligheten til Lucas, han var veldig frampå og "sjefete" over de andre. han hadde mest kvitt av de to sorte i pannen (som har falt bort dessverre.) men i ettertid kunne jeg tenkt meg å sett valpene litt etterpå og. men det ble han. Jeg angrer ikke, men kunne vært brun istedet, men den ene brune hannen synes jeg virket litt redd og sky.

som sagt jeg angrer ikke, jeg har fått en herlig hund, med flott personlighet =D> og masse god pels ved ørene

[Aya]

Jeg hadde vært på leting etter hund i nesten ett år, uten å finne den riktige. Skulle kjøpe unghund/voksen, den måtte være rundt året. Da jeg nesten hadde gitt opp ringte vi en god venn av oss som har BC gjeterhunder, Cato Smørgrav. Vi spurte om han hadde en unghund inne som ikke var trent på sau/ikke egnet seg. Han svarte at han hadde en 9 mnd gammel hund inne. Eieren, som også var datterdatteren til Catos kone, hadde latt de passe han i sommerferien. Hun visste ikke om hun kunne ta han tilbake pga av leilighet som det egentlig ikke var lov til å ha dyr i. Dessuten klagde hun over at han hadde begynt å jage halen sin og skvette inne.

Vi fikk etterhvert hele historien, fra at han var oppkaldt etter en tanks, at hun jobbet hele tiden, og trente resten av tiden- hun var en skikkelig militærjente, som nok også oppdro hunden etter militærprinsipper..Puma lå for det meste i bur, den fysiske mosjonen han fikk var lange joggeturer, og den eneste psykiske mosjonen han fikk var at hun kastet pinner til han.

Jeg tok sjansen allikevel, og i slutten av September kom en liten, tynn og pinnegal gutt til meg. Nå jager han ikke halen sin mer, han tisser aldri inne, og han har nesten slutta å rive meg overende med lange pinner når vi er på tur. Jeg er veldig glad for at jeg tok sjansen, og kan anbefale Cato Smørgrav til alle som er på utkikk etter trygge, ganske harde/tøffe, BC'er med masse talent på sau, og med gode av og på knapper når det gjelder gjeting.

[tuppetroll]

Jeg valgte faktisk aldri Mia, hun er født på rommet mitt på hytta (en sommer med mange kull) som en av seks i kullet. På tross av at hun var den forsiktige valpen i kullet, ville mamma og de beholde henne fordi de mente hun var fin utstillingsmessig, men på grunn av uforutsette hendelser den sommeren der ble det ikke mye sosialiseringstrening på Mia. På høsten ville mamma melde på Mia til et valpeshow, men greide ikke å få henne til å gå i bånd selv. Jeg tok på meg jobbet og lærte gradvis den lille forsiktige valpen til å stole på meg, og til slutt gikk hun nydelig i bånd (eller uten bånd). Valpeshowet gikk ikke særlig bra, men jeg satt igjen med en bestevenn som la all sin tillit til meg. Siden det har Mia vært min

Minnie ville jeg ha fra jeg hørte at moren hennes var gravid, og tagg mamma om å få beholde valpen i 8 uker. Det funket

[M.J]

Faren min har aldri vært noe særlig begeistret for hunder eller andre kjæledyr. Så vi har alltid fått nei når vi stilte hundespørsmålet. I sommer skilte foreldrene mine seg. Søsknene mine var knust. Lillebroren min(og jeg) hadde alltid ønsket seg en hund, så mamma sa at vi endelig kunne få en. Hun elsker hunder selv og har alltid hatt en helt til hun møtte pappa. Vi ville ha en liten hund med mye kraft som er lett å få med seg. Valget falt på strihåret dachs. Vi lette rundt overalt etter en god oppdretter som vi til slutt fant. Vi ville ha en rolig tispe, og oppdretter hadde holdt av en veldig fin til oss. To dager før vi skulle hente valpen, fikk vi beskjed om at hun hadde en liten underbitt tispe og lurte på om vi var interresert. Hun ville helst at den andre tispa skulle brukes til utstilling, noe vi ikke skulle. Vi sa at vi kunne se hvordan de var, for så å ta valget. Det var greit. Da vi endelig skulle møte valpene ble vi helt forelsket i lille Vesla. Hun hadde nydelig, spesielle øyne og var veldig tøff ovenfor søsknene sine. Hun var den minste i kullet. Underbittet gjorde ingenting så vi tok med oss lille underbitta hjem. Det har vi aldri angret på. Hun er verdens snilleste og veldig hengiven. Hun elsker alt og alle, noe som kan være et slit på tur, men det gjør ingenting. Er veeldig fornøyd med valget!

[MarieR]

vel, etter nesten et år med gransking av diverse raser, hadde jeg enda ikke funnet ut noe 100%. men så en dag i avisen, så jeg annonse om buhund-valper, og tenkte hvorfor ikke, skader ikke å ringe for å høre litt mer om rasen hvertfall. så det gjorde jeg, og fant fort ut at buhunden ville passet oss perfekt. så de satta av hva de kalte den beste hannhunden til oss. da må det ha vært gemyttet de tenkte på, for utsendemessig er han ikke den beste fra det kullet. men hjerne er viktigere enn utsende. vi dro ned til kr. sand og så på valpene, og da hadde de allerede plukket ut ask, vi bad dem om det, vanskelig og velge selv. to uker etterpå kom han med fly til værnes.

[Benedicte]

I Boris sitt kull var det bare han og en annen tispe (som forresten het Cita!). Vi ville ha hannhund, så valget ble enkelt. Et halvt år seinere skulle vi opp til oppdretteren og vise frem Boris, og da hadde de et nytt kull på 9 herlige nuffer på 5 uker. Oppdretteren spurte om vi ikke var interessert i enda en valp, men vi fortalte at det var nok med en foreløpig. Jeg gikk inn i valpekassen sammen med brødrene mine, og satt og lekte med noen valper. Da kom det en liten, "klomsete" valp gående mot meg, men den snublet i lårene mine, og falt oppå fanget mitt, og der sovnet han med en gang Jeg klarte ikke å forlate han, og viste han til foreldrene mine, som også falt for han. Vi måtte til slutt dra hjem, og 2 uker seinere sa foreldrene mine at vi skulle reise opp igjen og kjøpe valpen jeg hadde valgt ut

Cita var i et kull på 7 valper. 3 tisper og 4 hannhunder. Jeg ville ha en tispe, og valpen som var mest lovende eksteriørmessig. Jeg ringte eieren av faren (Jan Roger Sauge, oppdretter av kennel www.mambrinos.com og eksteriørdommer), og spurte om han kunne velge ut en tispe til meg. Jeg fikk forresten førstevalget, selv om vi egentlig var langt nedpå ventelisten Han valgte ut Cita, og 22. September 2002 hentet vi henne

[G & Quarlo]

Jeg fikk tips om oppdretter fra Ricco her inne!

[Djervekvinnen]

Ville ha en sort tispe. og så valgte oppdretteren ut valpen. Ville ha en som ikke var så dominant. Fikk rett valp ja, det er jeg sikker på!

[Calina]

Sa at jeg ville ha den mest bråkete, utadvendte og matglade valpen de hadde - en hanne, helst brun.Da var han alt det stikk motsatte av vår andre nemlig.

Jammen var ikke Odin alt det..hehe...

I tillegg er han den peneste i sitt kull.

[Betty]

Han var den siste i kullet. Oppdretteren skulle egentlig ha han selv men ombestemmte seg heldigvis. Var mamma som ordnet alt, uten at jeg visste noe før på julaften. Aldri vært så glad for en "gave" før . Hadde veldig flaks og, for han passer mer enn perfekt for meg

[Mirai]

Vi ville ha tispe, og det ble født to tisper. Oppdretter ville ha en selv, så da tok vi bare den vi fikk Mona var den lyseste og største.

[Miko]

Vi ville ha en hann valp.

Ønske var en trefarga med bliss, men vi ville ha fordi om den ikke så sånn ut...

Når valpene ble født fikk vi beskjed om at det var kommet en hann valp som var trefarga, med bliss

Å det var min lille Miko

[Toya]

toya var den siste i kullet som skulle selges hu...

møtte hu og morra, hadde egentlig ikke tenkt å ta henne, men da jeg så henne, klarte jeg ikke å motstå henne...

noen andre som hadde klart å motstå det synet her eller?

bilde tatt i hagen samme uke som vi hentet henne...

( må legge til at jeg ville ha tispe og langhår og da... så passa egentlig perfekt godt gemytt og fine farger også da, var jo bare ett stort pluss)

[Hilde90]

Det var egentlig samme for meg om jeg fikk hann hund eller tispe. Ville ha en som var trefarga.

Pappa ringte til en kennel i Kirkenes, hun lovte oss ei trefarga tispe med bliss, og jeg gleda meg sinnsykt til vi skulle hente henne. Men dagen før vi skulle hente den ringte hun å sa at noen andre skulle kjøpe den før oss. Og da ble jeg helt knust.

Heldigvis kom jeg i kontakt med Marlene (vega89), hun hadde nettopp fått ei papillon tispe å hun sa at den kennelen hadde en hann hund igjen, jeg fikk nummret dit, og mamma ringte. Oppdretteren sa at vi skulle få kjøpe han, gjett om jeg ble glad Tiko er den hunden jeg har drømt om siden jeg var 4-5 år

[Taz]

Hmm. De hadde to valper igjen, en sort tispe og en "Krem" hanne, og jeg ville ha en lys hanne, så da var valget enkelt.

[Line_]

Ikke så mye å velge mellom når det var to hanner i kullet (3, men den ene døde kun to dager gammel ). Jeg ville ikke ha den andre da den var halvparten så stor, og Gro var ikke engang sikker på at den ville overleve, men jeg er strålende fornøyd jeg!!

[Guest Vicky]

hmmm. Jeg hadde ønsket meg hund i over 2 år. Jeg trente andres hunder litt, og syntes bare hund var det beste som fantes. Jeg ble veldig godt kjent med den ene læreren min. På skolen ble jeg mobbet stadig vekk, men denne læreren valp meg gjennom alt. Lærerinnen min hadde akkurat samme interesse som meg, det var en av grunnene til at vi hadde så mye å prate om.

Jeg lærte masse av henne, og var hjemme hos henne å lærte masse om hund. På den tiden hadde de en Golden; Joy, En flott storpuddel tispe som heter Læss, og en Aussie som het Sunny og bare var verdens vakreste. Jeg var godt kjent med rasen fra barndommen, og hadde aldri vært helt 100% betatt. Men det ble jeg av Sunny. Hun var 100% showlinjer, men likevel nokså mye fart i henne. Første gangen jeg møtte henne slang hun se i fanget mitt. Hun hadde noen isblåe intense øyne, et litt banditt-aktig utrykk på grunn av den sorte masken, halv hale, tykk fyldig og blå pels, og hun var bare det vakreste jeg hadde sett. Jeg ble etter hvert bedre og bedre kjent med Sunny. Sunny er så utrolig innteligent. Hun var helt utrolig rask til å lære, og oppfatte ting. Jeg likte også de andre hundene, men det var Sunny jeg var blitt helt betatt av. Den hunden var bare helt fantastisk...

Og etter hvert bestemte foreldrene mine at jeg kunne få hund, hvis jeg fikk hjelp av Heidi(som lærerinnen het) til å finne hund, og alt annet. Heidi hjalp oss gjennom alt. Moren til Heidi og Heidi drev selv oppdrett. Så etter hvert ble det snakk om at jeg kunne ha hund fra dem. Og det ville jeg absolutt gjerne.

Men valp etter Sunny kunne jeg nok ikke ha, for de skulle bruke en 100% ranch hanne fra Sverige, og valpene ville bli nokså aktive, og var ikke noe for en førstegangs eier som meg. Jeg fulgte rådet til oppdretter, og vi fant ut at Storpuddel ville være en ideell hund for meg. Og jeg ville få gratis lydighets kurs hele livet til hunden, og full oppfølgning. Dette var vi kjempe glade for. Læss ble parret og Sunny ble parret, og nå var det bare å vente. Men det som skjedde var at Læss ble ikke gravid, det ble kun Sunny. Oppdretter sa de snart skulle ha et kull til, så det kom til å gå greit.

Jeg tenkte det var greit, men etter hvert kom tankene i sving. Jeg var så frelst av Sunny, og jeg fantaserte om tanken hvis jeg fikk valp fra henne. Jeg leste bøker, studerte, og filosoferte. Jeg fant ut at med en slik valp ville det bli mer stress, og jeg måtte være mye mer aktiv. Etter hvert fant jeg ut at dette var hva jeg ville satse 100% på, og jeg drøftet det med foreldrene mine. Foreldrene mine støttet meg, og vi snakket med oppdretter. Siden vi var så sikre sa oppdretter at vi kunne få valp etter Sunny, men dette var bare hvis jeg trente aktivt, og stod på med hunden. Det ville jeg, og foreldrene mine visste også at dette var noe jeg brannt for. Det ble bestemt at jeg skulle ha tispe, men det var en foran meg i køen som også skulle ha tispe. Så jeg kunne kun få hvis det ble født fler tisper. Og det var kun hvis det ble født en nokså rolig tispe.

Jeg fikk hillse på Sunny`s foreldre, og jeg fikk masse teori om rasen av Heidi. Hun lånte meg bøker, og fortalte meg alt som var nyttig å vite. Jeg var ofte å besøkte Sunny, og magen ble stadig større og større. Etter hvert var hun nesten firkantet.

En dag da jeg var på veg hjem fra en venninne møtte jeg foreldrene mine i døren. De sa at nå var valpene blitt født. Jeg spurte om det ble født to tisper, og foreldrene mine sa nei. Jeg ble skuffet, men så plutselig sa de: det ble født 3 hanner og 3 tisper! Jeg ble overlykkelig. Det var helt fantastisk. Jeg snakket masse med Heidi på tlf, og etter hvert fikk jeg komme bort å hillse på valpene. Berith, moren til Heidi hadde studert valpene, og det var to som var roligere enn de andre. Det var en tispe med hele overkroppen hvit, hadde halv hale, og en hannhund som var tricolor og hadde helt stumphale. De hadde allerede funnet ut hvordan alle valpene ville bli når de vokste opp. Vicky var datteren til Heidi sin favoritt pga sin myke personlighet, og det vakre utrykket i ansiktet. Jeg ville ha en god arbeidshund, så utsendet brydde jeg meg ikke noe om. Jeg falt pladask for dette lille dyret. Vicky ble oppkalt etter henne datteren til Heidi, hun heter Sol Victoria. Da ble det Vicky. Jeg likte navnet, og bestemte meg for at det var det hun alltid skulle hete.

Sunny er verdens beste mamma!

Her er Vicky i midten.

Hver dag var jeg hos Heidi for å være med valpene. Jeg ble godt kjent med alle, og jeg fulgte masse med på dem. Jeg var der nesten hele tiden hele døgnet Alt var som en drøm. Jeg mistet mange venner denne tiden, for eneste temaet jeg snakket om var hund, hund, hund og atter hund. Det var trist, men hund var det jeg brannt for.

Etter hvert fikk jeg Vicky hjem, og hun var og er som skapt for meg.

Dette var de to roligste valpene i kullet. De er fortsatt de roligste av de andre valpene den dag idag. Båtsmann er fortsatt en mild hannhund, men med motor så det holder. Vicky og Adam, som nå heter Adam Båtsmann treffes hver uke på Lydighets og Agility trening. De er fortsatt like glade i hverandre som de var i valpekassa.

Vicky er fortsatt en rolig tispe, men hun er nok den i kullet som er mest bestemt. Hun er den som ikke aksepterer at noen er over henne. Hun er prikk lik sin mor i personligheten. I utsende er hun mest lik faren pga sin lette gjeterkropp, og i ansiktet har hun samme utrykk som ham. Men aktivitets nivået til valpene er nok mest som farens kan man si. Men Sunny var en nokså aktiv tispe til å være show linjer.

Her er et bilde hvor Sunny oppdrar de rampete valpene sine! Valpene på bildet er: Vicky og Båtsmann.

[Guest Vicky]

Her er forresten Vicky`s pappa. Han er 100% ranchlinjer, og etter de kjente hundene; Fairoaks Sami Jo og Mistrettas Painted Lizard. Han er Sverigemester i Agility, og brukes også i gjeting av får. Jeg holder fortsatt kontakten med hun som eier Nimo.

Nimo

Vicky

[tuppetroll]

Her er forresten Vicky`s pappa. Han er 100% ranchlinjer, og etter de kjente hundene; Fairoaks Sami Jo og Mistrettas Painted Lizard. Han er norgesmester i Agility, og brukes også i gjeting av får. Jeg holder fortsatt kontakten med hun som eier Nimo.

Det har da ikke vært en aussie som har vært norgesmester i agility? Når var i såfall det?

[Mud]

Astrid:så koselig å lese om vicky Ingen tvil om at det er jenta til mammaen sin

[Mud]

Skal vi se..første gang jeg ble klar over BH kullet til Nangijala var rett før Loke ble født.Jeg var innom nettsidene til oppdretter(som var oppdretter av min forrige belger og) og syntes kullet så spennende ut.

Men da hadde jeg fullt opp med Pan og tenkte ikke noe mer over det.

Ca 7-8mnd senere så jeg at Emte averterte en hund fra BH kullet som het Herman til omplassering og siklet litt,men jeg hadde fortsatt fullt opp med Pan..

Og så i juni ble Herman plutselig lagt ut for omplassering på Canis og jeg siklet enda mer..Jeg ringte faktisk søsteren min og prøvde å overtale henne til å ringe på han,men heldigvis nektet hun.Hun elsker rasen etter å ha bodd en periode med den forrige Belgeren min,men er klar på at det er altfor mye hund for hennes bruk(sofamenneske de luxe)..Jeg tilbød meg selvfølgelig å trene pelsen for henne men det hjalp ikke

Pan var på bedringens vei,men ikke på noen måte klar for å få en ung hannhund til i hus...

Så jeg slikket mine sår og tenkte at det nok var til det beste...

Og så plutselig en dag måtte jeg ta den tunge beslutningen å avlive Pan..

Det hele skjedde så brått og jeg måtte dra rett på jobb etterpå, noe jeg ikke følte meg helt klar for ,så da kikket jeg innom Canis.no for å tenke på noe annet rett før jeg dro hjemmefra..Og DER sto Herman avertert for omplassering igjenn!

Jeg kastet meg selvfølgelig over telefonen og etter uttallige forsikringer fra Emte om at dette IKKE var en ny problemhund(hun kjente til problemene forrige belgeren min hadde) han var bare altfor mye hund til å ikke brukes aktivt og krevde eiere som ikke var Sitat:"så pinglete" Sitat slutt.,bestemte jeg meg for å se på han.

Han bodde hos en familie i Skien og de var desperate etter å bli kvitt han for barna var blitt redde for han(og moren og faren tipper jeg) så vi møttes på halvveien på en rasteplass og der sto de klare med alle papirene og sakene hans.Jeg kom meg knapt ut av bilen før de ga meg hunden og tingene og kjørte..Så da bar det hjem med Lokeliten og han overasket meg med å sove ,sove sove og sove de første dagene..Stakkar slitne gutten min oppførte seg som han endelig var kommet hjem.Etter det har han vært full av positive overaskelser...Og et par negative..Men mest positive

[Guest Vicky]

Det har da ikke vært en aussie som har vært norgesmester i agility? Når var i såfall det?

mente Sverigemester. skrev feil.

[Guest Vicky]

Astrid:så koselig å lese om vicky Ingen tvil om at det er jenta til mammaen sin

Tusen takk! Hyggelig å høre! Er uendelig glad i henne

[Guest Vicky]

Skal vi se..første gang jeg ble klar over BH kullet til Nangijala var rett før Loke ble født.Jeg var innom nettsidene til oppdretter(som var oppdretter av min forrige belger og) og syntes kullet så spennende ut.

Men da hadde jeg fullt opp med Pan og tenkte ikke noe mer over det.

Ca 7-8mnd senere så jeg at Emte averterte en hund fra BH kullet som het Herman til omplassering og siklet litt,men jeg hadde fortsatt fullt opp med Pan..

Og så i juni ble Herman plutselig lagt ut for omplassering på Canis og jeg siklet enda mer..Jeg ringte faktisk søsteren min og prøvde å overtale henne til å ringe på han,men heldigvis nektet hun.Hun elsker rasen etter å ha bodd en periode med den forrige Belgeren min,men er klar på at det er altfor mye hund for hennes bruk(sofamenneske de luxe)..Jeg tilbød meg selvfølgelig å trene pelsen for henne men det hjalp ikke

Pan var på bedringens vei,men ikke på noen måte klar for å få en ung hannhund til i hus...

Så jeg slikket mine sår og tenkte at det nok var til det beste...

Og så plutselig en dag måtte jeg ta den tunge beslutningen å avlive Pan..

Det hele skjedde så brått og jeg måtte dra rett på jobb etterpå, noe jeg ikke følte meg helt klar for ,så da kikket jeg innom Canis.no for å tenke på noe annet rett før jeg dro hjemmefra..Og DER sto Herman avertert for omplassering igjenn!

Jeg kastet meg selvfølgelig over telefonen og etter uttallige forsikringer fra Emte om at dette IKKE var en ny problemhund(hun kjente til problemene forrige belgeren min hadde) han var bare altfor mye hund til å ikke brukes aktivt og krevde eiere som ikke var Sitat:"så pinglete" Sitat slutt.,bestemte jeg meg for å se på han.

Han bodde hos en familie i Skien og de var desperate etter å bli kvitt han for barna var blitt redde for han(og moren og faren tipper jeg) så vi møttes på halvveien på en rasteplass og der sto de klare med alle papirene og sakene hans.Jeg kom meg knapt ut av bilen før de ga meg hunden og tingene og kjørte..Så da bar det hjem med Lokeliten og han overasket meg med å sove ,sove sove og sove de første dagene..Stakkar slitne gutten min oppførte seg som han endelig var kommet hjem.Etter det har han vært full av positive overaskelser...Og et par negative..Men mest positive

Så morro at det gikk bra med Loke! Herlig å høre at han endelig fikk det hjemmet han fortjente