Gå til innhold
Hundesonen.no

Ukomfortabel med oppdragelsesartikkel på raseklubbens webside


Kensington Gate
 Share

Recommended Posts

Den har endel bra og endel dårlig. Det som står der som er dårlig (som nakke-risting) er like dårlig fordi om man fra før har tillit eller ikke. Hva forfatter mener eller ei er likegyldig - det er hva som står konkret i en tekst det er snakk om. Man rister ikke en valp om den begynner å få ressursforsvar, hvis det er tillit man vil bygge. Jeg personlig ville vist valpen at det lønner seg å ha tillit og stole på meg og ikke ristet.

Jeg skjønner ikke hvordan man bygger tillit gjennom risting - mulig du kan forklare det til meg?

Forøvrig; hvis det ikke er mer en en person som ikke vil endre teksten og hvis man leser i denne tråden f.eks (også en tråd eller 2 på canis) så ser man da en klar tendens til at de fleste er imot slik teksten står idag - da er det vel ikke vanskelig å se at teksten egentlig burde blitt endret?. Da får man bare spørre seg hvorfor den ikke er endret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skjønner ikke dette behovet enkelte har for å leke 'hundemor' jeg... Som 2ne sier er det tusen små ting hundemor gjør som vi ikke har en sjanse til å etterape, hvis vi i det hele tatt oppfatter de

Njæ. Det får bli opp til NCK å bytte ut den artikkelen med det de mener er bedre. Det ser jo ut til at fornuften vil seire til slutt her.. Dessverre er det her blitt en debatt som er til tider f

Om dere skal klage ville jeg også lagt med et forslag til en alternativ artikkel med andre metoder. Og til alle lurkere med collier. Meld dere inn, hiv dere på, vi er ikke farlige.

Nei, her burde raseklubben virkelig gjøre noe. Det er ikke sånn man skal oppdra valper, greit nok at tispa kanskje tar litt i valpene sine.. Men mennesket er ikke hunder, og uansett hvordan vi tar i hunden, så vil det aldri blir det samme som når en hund tar i en annen hund. I grunn er det skjelden at hunder korrigerer hverandre på den måten.

Men det er i kanskje ikke så rart at mange collier er nærvevrak, når de blir tatt i nakken og rista fra valpekassa av ?

joda, jeg vet, arv og gener har mye å si for hvordan hundes gemytt osv er

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er svært få som skriver på forumet til nck.

Det er en lang tekst som omhandler valpensutvikling, teksten er god den. MEN; jeg tror ikke første rådet til en collieoppdretter vil være å riste valpen om den skulle forsvare maten sin. Rådet mitt er ihvertfall å forebygge, så ikke valpen føler behov for å forsvare mat ol. og det vet jeg hun som har skrevet artikkelen også mener! Det står faktisk i artikkelen, det er viktig å skape tillit,valpen skal føle seg trygg på menneskene sine, det skal være trygt å være hos deg. Ergo, får ikke valpen behov for forsvar...tenker jeg da.

Men det er da ingen her som diskuterer hva du råder valpekjøpere, hva du gjør med bikkja di etc? Når man snakker om å ta ting personlig liksom... Det man diskuterer er en rådgivende artikkel som ligger på collieklubbens nettsider og som åpenbart er myntet på ferske hundeiere?

Det står ingenting om å forebygge matforsvar der, det står heller ingenting om å bruke drakamp som lek, de eneste konkrete rådene som er der er disse :

"Kanskje vil du oppleve at valpen stikker seg vekk med en sokk eller sko, for så å protestere når du forsøker og ta det fra den.Protesten kan gi seg uttrykk i litt forsiktig knurring, eller at den unge pode holder et fastere grep om sitt nyervervede ”bytte” enn det du tidligere har opplevd.

Forsvar av maten er også en måte for valpen å prøve ut sin posisjon på. Det er særdeles viktig at du som leder ikke lar den lille oppsernasige type tro at dette kan tolereres. På et tidlig stadium er det svært viktig, og også enkelt å korrigere valpen, men hvis du overser valpens protester, kan det utvikle seg til mer eller mindre uløselige problem ettersom valpen vokser til. Ta et tak i nakkeskinnet og rist den, se så morsk ut du bare kan, og si fy eller nei med din dypeste stemme. "

Resten er - for ferske hundeiere - flytende og luftige begreper - som er vanskelig å vite hvordan man oppnår i praksis.

Feks denne: "Protesten kan gi seg uttrykk i litt forsiktig knurring, eller at den unge pode holder et fastere grep om sitt nyervervede ”bytte” enn det du tidligere har opplevd."

sammen med denne:

"Bruk så tiden til å markere deg som leder gjennom lek og øvelser som valpen kan lære." tolkes neppe av ferske hundeiere som at drakamp er positivt, gjør det vel?

Colliens mentalitet og utseende blir som sagt en annen diskusjon, men de colliene jeg ser på utstilling nå er ganske anderledes enn tispa vi hadde for 20 år siden for å si det slik...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til informasjon : Artikkelen vil bli fjernet- etter ønske fra forfatteren selv.

Det er jo positivt, men klubben selv ikke forstår og ville endre på eget initiativ er heller dårlig. De må altså ha 'godkjennelse' fra en forfatter før de foretar seg noe og det vitner om at det ikke er hundens beste som er i fokus, men å ikke tråkke noen på tærne. Synd at det skal være slik.

Men man får vel være glad på vegne av eksisterende og framtidige medlemmer og/eller lesere av siden :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVER gang noe blir skrevet og fysisk korrigering er involvert, blir det hysteri! ikke rart at mange hunder rundt 2 år`s alderen blir avlivet :(

Jeg regner med at du sikter til at de hundene som blir avlivet rundt 2 års alder på grunn av uakseptabel atferd ikke blir utsatt for fysisk korrigering? Kan du i så fall redegjøre for påstanden? Finnes det statistikk på treningsmetoder på hunder som blir avlivet unge på grunn av atferdsproblemer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er synd for nye hundeeiere at de kun skal få lese svada om hundeoppdragelse. HVER gang noe blir skrevet og fysisk korrigering er involvert, blir det hysteri! ikke rart at mange hunder rundt 2 år`s alderen blir avlivet :(

Du må gjerne drive med så mye fysisk korrigering du bare vil - men problemet mitt er iallefall at en slik artikkel ikke tar opp alle mulige individsforskjeller en hundevalp kan ha - og dertil hvilken trening som er korrekt. Uansett rase er det forskjeller i individene - noen er førermyke, noen er dominante, noen er hardhauser og andre er usikre.

Er det noe som er sikkert - så er det at man ikke kan stå for én treningsmetode og si at den er rett i ALLE tilfeller. Du kan likegjerne få en hund i 2årsalderen som må avlives fordi den aldri ble fysisk korrigert og heller ble foret godbiter til det tøyt ut av ørene på den - som du kan få en hund i 2årsalderen som må avlives fordi den ble fysisk korrigert til den ikke turte stole på folk lenger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godtfolk,

Jeg har forsøkt å poengtere dette på NCK-forumet, og ser det er greit å ta det her også.

Dette bør ikke være en diskusjon om enkelte, konkrete treningsmetoder, personer, klubber, grupper, eller noe slikt. Det bør være en diskusjon om den helt konkrete artikkelen, og hvorvidt den bør stå som et slags "sannhetsdokument" til nye og kanskje uerfarne valpeeiere.

Enhver treningsmetode eller -filosofi, fra klikker og shaping til pigghalsbånd og strøm, har potensiale til å ødelegge en hund mer enn å glede den, gitt de riktige forutsetningene og tilstrekkelig vranglære hos hundeeieren.

Det vi trenger å få gjort her, er å få bukt med en del gamle og inngrodde misforståelser om dominans og lederskap, og dette merkelige behovet for å ty til fysisk ubehag (vold, om dere vil) i veldig mange situasjoner der dette er fullstendig unødvendig.

Jeg kan virkelig ikke finne vitenskapelig belegg for at det riktige er å ty til aversiver for å få bukt med ressurs- og matforsvar hos en valp. For det er det artikkelen forteller oss, at man må riste valpen om den prøver å forsvare maten sin - og at om man ikke gjør dette vil man nesten garantert ende med å måtte avlive kjæledyret sitt etter at den har "tatt over lederskapet" i heimen.

Dette er fullt mulig å lese i denne artikkelen, og jeg kan garantere at mange gjør det - og handler deretter. At man da til slutt oppfordrer til et harmonisk og godt hundehold med positivitet og gjensidig forståelse er bare en voldsom selvmotsigelse. Det er veldig lite harmoni over nakkeskinnristing.

Hva skal man tro da, vil en fersk og uerfaren valpeeier kunne være rustet til å gi valpen sin en god og trygg og ikke minst positiv og riktig tilværelse etter å ha lest den artikkelen? Jeg tror ikke det..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ARGG! Du bare måtte komme med en spydighet...

Spydighet? Jeg syns det er synd at en klubb ikke har et standpunkt selv og står for det - hva er spydig med det?

Jeg synes det er synd for nye hundeeiere at de kun skal få lese svada om hundeoppdragelse. HVER gang noe blir skrevet og fysisk korrigering er involvert, blir det hysteri! ikke rart at mange hunder rundt 2 år`s alderen blir avlivet

Du har fortsatt til gode å forklare hvorfor du mener risting gir tillit. Du har fått flere tilbud om å forklare det - slik at vi kan skjønne at det ikke er svada - kanskje på tide å gi litt matnyttig i dine uttalelser istedet for kun kritikk?

Det er hele poenget her - hva som står i tekst og hva klubben skal kunne stille seg bak. Klubben skal ikke gå god for en forfatter, men tekst og budskap de vil gi sine medlemmer, lesere og alle interesserte om hund.

Hysteri er vel mer det du her viser. Det kan virke som du tar tingene vel personlig. Du går god for tekst, men samtidig vet du ikke hva teksten inneholder for hunden, for du har ikke prøvd det selv sier du. Nå har vel endel svart her og på canis mm og det er vel ingen slik jeg kan se som støtter denne teksten slik den står(stod?) foruten deg. Så det er hysteri på xx personer, mens en person er det ikke hysteri på - regner med du alene har rett i at teksten bør stå slik, alle andre er bare hysteriske de .... selv om du ikke har brukt risting selv. Syns nå egentlig det høres mer ut som trass enn saklig grunn for at teksten ikke bør endres jeg da men.

[...]

Meget godt skrevet og gode poeng. :icon_clapping:

Kanskje en av kandidatene til å skrive/bidra til å få opp en ny "sannhets-dokument" ? :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tenkt å bruke mye tid på å skrive alt jeg kan og har lært meg når det gjelder hund...

Med "Hysteri" mener jeg debattene som popper opp med jevne mellomrom. Folk påstår hardnakket man ikke skal bruke fysisk korrigering av hund, vi lever i 2011, og vi vet så mye bedre nå enn tidligere... vi er kommet langt, det er jeg enig i. Men, i praksis, så ser vi hundeeiere som er fortvilet fordi de ikke "får til" hundene sine, og ofte ( NEI, jeg fører ikke statistikk på dette Linda) viser det seg at grunnen til dette er at eiere ikke tør å TA i hunden sin lenger. ALT SKAL VÆRE POSITIVT!! men, i løpet av ett hundeliv, så er ikke alt positivt, livet eller samlivet med mennesker går ikke på skinner,desverre! Jeg mener ikke vi skal gi de "juling" slik det ble gjort i "gamle dager". Men, det er heller ikke farlig å fysisk holde fast i hunden,fysisk stoppe/fjerne hunden, fysisk tvang når den skal gjennomføre kloklipp ol. Enkle ting for oss som har hatt hund kanskje. Men, det kan være godt for og lurt, at en ny hundeeier får høre at hunden ikke tar skade av å bli fysisk korrigert. Det meste av info. som finnes på nettet omhandler positiv forsterkning. bra det,MEN til tider viser det seg at det blir for mye av det gode. Jeg opplever mange som leser og leser, de gjør så godt de kan,med sin elskede hund, men allikevel blir hunden stresset og uoppdragen, får uvaner som er vanskelig å leve med...eierene sliter med lav selvfølelse.... dermed har vi også fått en ond sirkel, som må brytes for at hundeholdet skal bli best mulig.

Dette er en av grunnene til jeg ikke er "imot" ordet "rist" i denne artikkelen.

Ikke fordi jeg går og rister i mine hunder,jeg er bare ikke redd for å bruke ordet!

Ingen tror vel at en ny hundeeier KUN vil lese denne ene artikkelen?? som regel leser de alt de kommer over! ( nei,jeg har ingen statistikk å vise til)

Alle hunder er forskjellige,og har forskjellige behov utover de grunnleggende,dermed må vi behandle hver enkelt hund som det spesielle og unike individet det faktisk er!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke tenkt å bruke mye tid på å skrive alt jeg kan og har lært meg når det gjelder hund...

Med "Hysteri" mener jeg debattene som popper opp med jevne mellomrom. Folk påstår hardnakket man ikke skal bruke fysisk korrigering av hund, vi lever i 2011, og vi vet så mye bedre nå enn tidligere... vi er kommet langt, det er jeg enig i. Men, i praksis, så ser vi hundeeiere som er fortvilet fordi de ikke "får til" hundene sine, og ofte ( NEI, jeg fører ikke statistikk på dette Linda) viser det seg at grunnen til dette er at eiere ikke tør å TA i hunden sin lenger. ALT SKAL VÆRE POSITIVT! men, i løpet av ett hundeliv, så er ikke alt positivt, livet eller samlivet med mennesker går ikke på skinner,desverre! Jeg mener ikke vi skal gi de "juling" slik det ble gjort i "gamle dager". Men, det er heller ikke farlig å fysisk holde fast i hunden,fysisk stoppe/fjerne hunden, fysisk tvang når den skal gjennomføre kloklipp ol. Enkle ting for oss som har hatt hund kanskje. Men, det kan være godt for og lurt, at en ny hundeeier får høre at hunden ikke tar skade av å bli fysisk korrigert. Det meste av info. som finnes på nettet omhandler positiv forsterkning. bra det,MEN til tider viser det seg at det blir for mye av det gode. Jeg opplever mange som leser og leser, de gjør så godt de kan,med sin elskede hund, men allikevel blir hunden stresset og uoppdragen, får uvaner som er vanskelig å leve med...eierene sliter med lav selvfølelse.... dermed har vi også fått en ond sirkel, som må brytes for at hundeholdet skal bli best mulig.

Dette er en av grunnene til jeg ikke er "imot" ordet "rist" i denne artikkelen.

Ikke fordi jeg går og rister i mine hunder,jeg er bare ikke redd for å bruke ordet!

Jeg tror du overdriver dette veldig. De aller færreste mener det at alt skal skje 100% med lokking dilling og aldri irrettesette hunden. Scenarie som du beskriver om hunder som er uoppdragne, eiere med lav selvfølelse har jeg møtt flere som tar tak i hunden sin, enn de med med positivt hundetrening filosofi og de aller fleste har snudd om på hundeholdet sitt og begynt med å shape isteden. Så der går det to veier!

Nei, det er ikke fysisk farlig på noe måte å holde en valp under kloklipp- Men hvorfor ikke gjøre det til en positiv opplevelse? Jeg har aldri skjønt det der- HVORFOR må det være en situasjon med tvang og makt isteden for å jobbe på team sammen? Det skal så lite til. Det er ikke vanskelig å lære hunden å forstå at dette er noe man skal gjøre uansett, men at det er en positiv opplevelse for begge (Og det gjelder alt, ikke bare kloklipp.) Gylden middelvei er svaret- nakkeristing på en ung liten valp er ikke gylden middelvei.

Ting går ikke på skinner, men det er vårt ansvar å gjøre hundens liv så positivt så mulig. Selvsagt skjer det situasjoner man skal gripe tak i - og da er ikke ting positivt, men da får man ta tak i det der og da og jobbe seg derfra positivt. Vi har en hund som er ram på å stjele mat fra bordet, benken- Overalt. Jeg lokker henne ikke akkurat vekk fra bordet når det skjer! Men vi har jobbet med dette, på en positiv måte og nå er det 100% borte. Jeg er hellig overbevist at hadde jeg bare kjeftet og smelt og ristet henne bortover hver gang hun hadde tatt noe så hadde dette aldri blitt borte, men med jobbing (klikker faktisk!) så tørr jeg nå å gå fra mat til tining på kjøkkenbenke... Det finnes flere veier til rom.

vel at en ny hundeeier KUN vil lese denne ene artikkelen?? som regel leser de alt de kommer over! ( nei,jeg har ingen statistikk å vise til)

Alle hunder er forskjellige,og har forskjellige behov utover de grunnleggende,dermed må vi behandle hver enkelt hund som det spesielle og unike individet det faktisk er!

Nei, men denne artikkelen vil veie veldig sterkt opp da denne faktisk stod på raseklubben sine hjemmesider.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meget godt skrevet og gode poeng. :icon_clapping:

Kanskje en av kandidatene til å skrive/bidra til å få opp en ny "sannhets-dokument" ? :thumbsup:

Njæ. Det får bli opp til NCK å bytte ut den artikkelen med det de mener er bedre. Det ser jo ut til at fornuften vil seire til slutt her..

Jeg har ikke tenkt å bruke mye tid på å skrive alt jeg kan og har lært meg når det gjelder hund...

Med "Hysteri" mener jeg debattene som popper opp med jevne mellomrom. Folk påstår hardnakket man ikke skal bruke fysisk korrigering av hund, vi lever i 2011, og vi vet så mye bedre nå enn tidligere... vi er kommet langt, det er jeg enig i.

Dessverre er det her blitt en debatt som er til tider fryktelig polarisert, nesten til det idiotiske. Jeg er en av disse som oppfattes å mene at man aldri skal "ta" i hunden sin. Det er feil. Jeg mener faktisk at det er svært vanskelig å ha et godt hundehold uten en viss porsjon fysisk innsats og bruk av tvang. Det er faktisk helt umulig å følge lover og regler uten å bruke tvang. Vi har båndtvangen, sant? Skal vi dra den så langt, får vi ta med det faktum at vi er nødt til å ha bikkja i bånd her og der. Det er også tvang, fysisk sådan.

Vi må se nyansene. Det jeg mener er galt, er å med overlegg gå inn for å påføre hunden et visst ubehag eller smerte med det for øye å "lære" den noe. Det er for det første ulovlig, og for det andre er det i de aller, aller fleste tilfeller og nesten utelukkende fullstendig unødvendig.

Det er så heller ikke noe problem å lese den aktuelle artikkelen dit at man skal gå inn for smerte.

Ta et tak i nakkeskinnet og rist den kan vanskelig tolkes annerledes. Gjør man ikke dette, risikerer man altså at hunden tar over "lederskapet", og dette er skumle greier må vite! Det ender nesten garantert med avlivning!

Ja, det står faktisk det..

Du må gjerne korrigere hunden din, men gjør det på en positiv og konstruktiv måte. Vold og aggresjon avler vold og aggresjon. Vi skal selvfølgelig passe oss for å utelukkende forbinde "korrigering" med vold, slag og spark, men samtidig skal vi også passe oss for å forbinde alternativet med den absolutt rake motsetningen.

Og samarbeid fremfor konkurranse! Artikkelen oppfordrer og maner til konkurranse om "lederskapet" hos den ferske hundeeier. I henhold til hva man idag lærer om disse tingene, blir dette helt, fullstendig bortkastet og en helt unødvendig ting å kjøre inn i hodet på de uerfarne.

Men, i praksis, så ser vi hundeeiere som er fortvilet fordi de ikke "får til" hundene sine, og ofte ( NEI, jeg fører ikke statistikk på dette Linda) viser det seg at grunnen til dette er at eiere ikke tør å TA i hunden sin lenger. ALT SKAL VÆRE POSITIVT! men, i løpet av ett hundeliv, så er ikke alt positivt, livet eller samlivet med mennesker går ikke på skinner,desverre! Jeg mener ikke vi skal gi de "juling" slik det ble gjort i "gamle dager". Men, det er heller ikke farlig å fysisk holde fast i hunden,fysisk stoppe/fjerne hunden, fysisk tvang når den skal gjennomføre kloklipp ol.

Så er vi kanskje egentlig litt enige. Men det er som jeg nevnte over her, alle former for "trening" som idag er i bruk, har potensiale til å ødelegge hunder - gitt de riktige forutsetninger og tilstrekkelig vranglære.

Det er veldig dumt å skulle fare rundt med "en metode, en løsning for alle", dette foregår i alle "leire". Vi er forskjellige, hundene er forskjellige, noen er mer krevende enn andre, absolutt. Men jeg holder absolutt fast på mitt - det er i utgangspunktet alltid helt unødvendig å riste en 8 uker gammel valp i nakkeskinnet for å lære den hvem som er sjefen!

Enkle ting for oss som har hatt hund kanskje. Men, det kan være godt for og lurt, at en ny hundeeier får høre at hunden ikke tar skade av å bli fysisk korrigert.

Jo, sjansen for at den tar fysisk og psykisk skade av å bli påført ubehag og smerte av den som er ment å skulle være "lederen", er faktisk veldig stor. Ingen garantier selvfølgelig her heller, men muligheten er så absolutt til stede.

Dette forutsatt at vi med "fysisk korrigering" snakker om de tiltakene man gjør for å "sette den på plass" ved hjelp av kliping, risting, slag, og overdrevent voldsom holding (som et helt konkret råd fra en oppdretter ifm valpebiting: Bli forbannet, bøy deg ned og legg den lille djevelen over på ryggen og "skrik" "NEI".) altså ting som har til hensikt å gjøre vondt eller å være fysisk ubehagelig for valpen.

Misforstå meg rett, vi drev rotrening på en valp her i huset som gikk fullstendig av hengslene og ble veldig destruktiv - mye motor med turbo og ingen avknapp, en ganske vanlig valp egentlig. En periode hadde hun ikke evnen til å roe seg ned på egen hånd. Hun måtte holdes. Vi satte oss på gulvet, tok henne i fanget og holdt henne fast - mildt, men bestemt. Ingen behov for å gjøre henne vondt der altså, eller å kjefte og smelle, men hun trengte hjelp til å få ned pulsen. Med fysisk tvang. Jeg hadde gjort det med mine egne barn også om det var nødvendig.

Men å ty til aggresjon og vold for å få roet henne ned? Aldri i livet. Totalt unødvendig og potensielt veldig skadelig.

Det meste av info. som finnes på nettet omhandler positiv forsterkning. bra det,MEN til tider viser det seg at det blir for mye av det gode. Jeg opplever mange som leser og leser, de gjør så godt de kan,med sin elskede hund, men allikevel blir hunden stresset og uoppdragen, får uvaner som er vanskelig å leve med...eierene sliter med lav selvfølelse.... dermed har vi også fått en ond sirkel, som må brytes for at hundeholdet skal bli best mulig.

Dette er en av grunnene til jeg ikke er "imot" ordet "rist" i denne artikkelen.

Ikke fordi jeg går og rister i mine hunder,jeg er bare ikke redd for å bruke ordet!

Ingen tror vel at en ny hundeeier KUN vil lese denne ene artikkelen?? som regel leser de alt de kommer over! ( nei,jeg har ingen statistikk å vise til)

Alle hunder er forskjellige,og har forskjellige behov utover de grunnleggende,dermed må vi behandle hver enkelt hund som det spesielle og unike individet det faktisk er!

Mange sliter, kanskje nettopp fordi de prøver altfor hardt etter å ha blitt advart om hvor vanvittig farlig dette er.. Det er klart man får dårlig selvtillit, når man blir truet med slikt! Se det for deg, du er helt ny i dette, og har lest et sted (på en raseklubbs hjemmesider) at om du ikke passer godt på lederskapet ditt og rister valpen godt og viser hvem som er sjefen er du nesten garantert en umulig hund som må avlives!

Ser du ikke at dette har potensiale til å skape svært uheldige situasjoner for veldig mange? Denne artikkelen kommer svært høyt når en søker på nett, på temaer som feks valpens utvikling.

Man kan enkelt få en stressa og usikker hund om man prøver altfor hardt - uansett "metode". Mange prøver kanskje mange forskjellige metoder og går gjennom et helt register av forskjellige "tiltak" for å få bukt med et eller annet - uten særlig tålmodighet og stadig på jakt etter den enkleste løsninga.

Jeg tror det ligger mer der, at det er så fordømt mye forskjellig og så mye skremselspropaganda at folk blir litt stressa sjøl og overfører det til hunden. Slapp av sier jeg, se det an og lær din egen hund å kjenne. Ikke gå rundt og vær redd for "lederskapet" ditt, men vær stødig, trygg, forutsigbar, konsekvent og positivt innstilt, så bør det aller meste gå bra ;)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en av grunnene til jeg ikke er "imot" ordet "rist" i denne artikkelen.

Ikke fordi jeg går og rister i mine hunder,jeg er bare ikke redd for å bruke ordet!

Tror nok også det er mange som er usikre på seg selv og metoder.

Selv har jeg vinglet mange ganger og diskuterer mye for å høre andes synspunkt for i ettertid vurdere om jeg syns argumentene var gode og begrunnede - hadde jeg feil i min oppfattelse/mening(?). Bur-diskusjoner f.eks har jeg vært for, imot, for mm.

Det står respekt av at du tørr å si 'massen' imot, men jeg mener uansett grunnlaget for hvorfor du mener det bør stå er feil. Det er forskjell på å bestemme over en valp og det å tukte den. Det er også forskjell på å la valpen få gjøre absolutt alt som det passer den for at man kun skal bruke positive metoder og det å sette grenser.(positive metoder inneholder det, men noen missforstår dette) Jeg vil heller helle over til at hvis man skal 'tillate' risting hos usikre eiere med lav selvtillit, så kan dette eskalere - de ser noe som virker, men skjønner ikke hvorfor, det bryr de seg lite om også tror jeg, for det virket jo(en seriøs klubb anbefaler jo metoden, så kan ikke være feil med den). De får igjen selvsikkerheten via å være dominante og tilfører ubehag til hunden - ikke en god løsning for hverken hund eller eier egentlig. DA har du virkelig en ond sirkel.

Ta f.eks klo-klipping. Har en kompis med en svær hund som måtte til dyrlege for dette. Eier lå over hunden og tviholdte, mens legen klippet. Alltid gjort det sånn og eier med betennelse i armene hver gang. Joda, det gikk jo greit og klærne ble jo klipt de. Men var det mest ideelle? Ble prøvd positive metoder og hunden satt som en sol når den klipte klørne(etter endel trening selvfølgelig). Skulle tro det var en bedre løsning for alle utenom dyrlege som ikke tjente de kronene for klippen :)

Så når jeg skulle ha på krage på vår forrige hund pga en skade - den fikk panikk og glefset og var helt vill. Da hadde jeg valget med å presse dette på han igjen etter at den falt av, eller 'angripe' utfordringen med positive metoder. Han gikk lange omveier forbi kragen når den lå flat på gulvet.

Tilnærmet oss over tid og han stakk til slutt selv hodet i kragen og brukte den uten problemer.

Her er 2 eksempler der jeg i eksempel 1 egentlig er litt enig med deg i at det ikke er såå ille for hunden liksom, men selv syns jeg nå alternativet virket bedre. Ikke alle hunder som protesterer slik og man kan godt lede dem og klippe uten positivt tilnærming og i mange tilfeller går dette helt greit - det er vel ingen som mener dette ikke kan gjøres heller? Men at hunden får en liten forsterkning skader vel heller ikke?

Eksempel 2 tror jeg jeg muligens ville blitt bitt hvis jeg hadde presset fram at den skulle hatt kragen på - har hunden panikk, så har den det. Der hadde en slik 'vis at du er leder' bommet helt etter min mening. Jeg hadde gjort vondt verre og tilliten hunden ville hatt til meg hadde vel vært heller liten ... tror du ikke?

Her er altså 2 eksempler som helt uerfarne eiere kanskje ikke har sett forskjellen. I eksempel 1 hadde de påført ubehag istedet for kun å holde fast og i eksempel 2 er det ikke sikkert de har skjønt at hunden har panikk og fulgt 'oppskriften' med å tvinge ting på hunden - for det er viktig å være sjefen må vite?

Begge tilfellene ble jo løst enkelt med positive metoder og der det lønte seg for hund og eier - JEG klarer ikke å se hvorfor man heller skal bruke makt i slike tilfeller - hva er harmonisk og tillits-vekkende med det?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det er få som er altfor "snill", men det er de jeg møter.

Jeg har også sett hundeeiere som ligger på bakken og sloss med hunden sin...jeg trenger vel ikke å si en gang hvor tåpelig jeg synes det er?! har hørt om de som biter hunden sin...men, har heldigvis sluppet å sett det selv. Ett fåtall (håper jeg) nakker nedi hunden i tider og utider-ja, de finnes. men, jeg tror ikke de er i overtall.

Selvfølgelig er det beste om hund og eier klarer å løse utfordringene og overvinne problemer på en positiv måte for hunden!! DET tror jeg alle er enig i! Men, som sagt tidligere. alle hunder er forskjellige, der finnes ikke en fasit på hvordan vi skal gå frem på ALLE hunder.

Du har dine eksempler, gode eksempler, med gode løsninger... Kjempeflott det!! Tror nok dyrelegene tjener litt på kloklipp...tydeligvis et stort problem for mange.

Det er ikke enkelt å være hundeeier,mye å lære og sette seg inn i-prøving og feiling er en del av det. Håper ihvertfall de fleste har god kontakt med hundevante folk-som ser der er flere veier til rom!!

:wave:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der er mange veier til rom i forbindelse med hundehold, absolutt. Men mange av disse er brolagt med fallgruver som tildels kan være livsfarlige å ramle nedi. Det er alltid greit å prøve å styre unna disse mest risikable veiene og velge de tryggeste - også selv om de tryggeste kanskje innebærer at man må bruke litt mer tid på veien.

Og jo, selv om det kun er et fåtall (heldigvis) som nakker hundene sine i tide og utide, så er disse alene grunn nok i massevis til å jobbe aktivt for at det ikke skal bli flere av disse. Den artikkelen har potensiale til å avle slike, derfor bør den fjernes eller skrives grundig om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det beste om hund og eier klarer å løse utfordringene og overvinne problemer på en positiv måte for hunden! DET tror jeg alle er enig i! Men, som sagt tidligere. alle hunder er forskjellige, der finnes ikke en fasit på hvordan vi skal gå frem på ALLE hunder.

Joda, da det kan da virke som vi egentlig enige der, men det er uansett teksten slik den står vi alltid har vært uenig i. F.eks i samme avsnitt/alder står det:

Rangordning og flokkdannelse ( 3 - 7 mnd)

  1. Ta et tak i nakkeskinnet og rist den, se så morsk ut du bare kan, og si fy eller nei med din dypeste stemme.
  2. Husk at valpen og etter hvert den voksne hund ikke vil akseptere deg som leder ut fra din fysiske overlegenhet. En hund vil fra naturens side langt lettere underordne seg og respektere den intelligente og psykisk sterkeste artsfrende. Det er deg som den psykisk overlegne, hunden ønsker å tjene, ikke en tyrann.
  3. En hund er et fantastisk vesen som greier å anpasse seg og overleve sammen med så mange forskjellige type mennesker. Når du tar en hund, eller også et annet levende vesen i din varetekt, så synes jeg det forplikter en god del av eierene. At du, i hvert fall litt, prøver og forstå dine medskapninger.

Punkt 1 syns du samsvarer med punkt 2 og 3? Hvor blir det av den overlegne intelligente og psykiske overlegne arten hen her. Det ER altså ikke den fysiske overlegenheten den vil akseptere nei - hmmmm... hvorfor da i setningen før missbruke sin fysikk? Grenser setter man lett uten dette.

Som punkt 3, skal man ikke prøve å forstå sine medskapninger, eller var det at man skulle være en tyrann? Lurer egentlig hva som legges i ordet tyrann jeg, hvis nakkeristing av en valp ikke kommer innunder dette.

Forøvrig står nettopp denne teksten som en fasit - den inkluderer alle valper. Å tilføre ubehag til en valp i tilfellene nevnt i tekst tror jeg ikke gjelder noen hunder der dette vil være til en fordel - det er som du selv sier, eventuelt noe man har brukt i siste instans - ikke slik det står i teksten - i første instans, for protesterer den, så ta tak og rist. Du har jo selv ikke brukt metoden, men likevel sier teksten og du også at det er stor sannsynlighet for at du egentlig må avlive hunden(e) dine pga at du ikke har fulgt dette - litt selvmotsigende eller har du hatt skikkelig flaks?

Så da skjønner jeg fortsatt ikke at du mener teksten er riktig slik den står - når du også er uenig i den utifra hva du selv skriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor blir alltid sånne diskusjoner en metodediskusjon? Det lurer jeg litt på.

Jeg er til dels enig med Sarafina, folk generelt puser for mye med hundene sine. Nei, jeg har ikke noen statistikk på det, jeg har "bare" erfaring fra et par jobber hvor jeg har tatt hånd om andres bikkjer. Hunder som strengt tatt ikke har et problem med f.eks kloklipp eller å gå med en skjerm, om de bare får en tydelig beskjed om at "dette her skal du, og vi gjør det på denne måten, og det fikser du". Man trenger ikke å være slem med hunden selv om man tar en sjefsavgjørelse.

Å riste hunden i nakkeskinnet, har ingenting med å ikke puse for mye med bikkja å gjøre. Det er fullt mulig å være tydelig og bestemt uten å være fysisk voldelig med hunden (nei, man trenger ikke å være psykisk voldelig heller - hunder er enkle sjeler, hunder flest tror deg når du sier at "sånn er det, dette fikser du"). Nå hiver jeg vel bensin på bålet til Karpe Skrotum, men Cecar Millan har et poeng når han sier at man skal være calm assertive (som kan oversettes med "rolig og selvsikker"). Det funker på halvhysteriske folk også - oppfører du deg rolig og selvsikkert så når du som regel inn. Er du rolig og selvsikker, så blir du som regel trodd når du sier at "dette er ikke farlig, dette klarer du". Det er SÅ enkelt, og SÅ vanskelig.

Det er feil å riste en hund med ressursforsvar av mange grunner. For det første fordi at hunder ikke gjør sånt med hverandre. Snarere tvert i mot, de aller fleste normalt sammenskrudde hunder har stor respekt for andre hunders ressursforsvar. Mellom hunder er ikke ressursforsvar noe farlig, det er vi mennesker som gjør det der til et problem. Skal man drive og leke bikkje og oppdra de som "hundemor" gjør, så bør man i det minste vite hva hundemor gjør, sant?

For det andre, det å fysisk gå inn og ta en hund som forsvarer maten sin er tåpelig fordi at angrep vil føre til mer forsvar. Det er rein skjær logikk. Hvis hunden er redd for at du skal ta fra den maten eller tyggebeinet dens, så bekrefter du bare at den har noe å være redd for om du går inn og tar den for det.

For det tredje, så får man neppe et godt forhold til hunden sin om man bare går og venter på at den skal prøve å overta verdensherredømme. Igjen, hunder flest er enkle sjeler, oppfører du deg som at du er sjefen, så ER du sjefen. Oppfører du deg som om du er redd for å miste sjefsstillingen når som helst, så kommer du til å miste sjefsstillingen når som helst. Hvem vil ha en sjef som er engstelig og utrygg på seg selv, liksom?

Så, når det kommer til valpeoppdragelse, så er jeg veldig enig med Rema1000 - det enkle er ofte det beste. Jeg går ut i fra at jeg kan ta fra hundene mine ting de spiser på jeg, det slår meg ikke engang at jeg ikke kan det. Jeg går ut i fra at de takler kloklipp, hvorfor skulle de ikke det? Jeg veit den veit at jeg bestemmer jeg - det er jeg som har kontroll på mat, tur, kos og andre goder. Sånn er det bare, fordi jeg sier det. DET burde flere folk lære seg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå hiver jeg vel bensin på bålet til Karpe Skrotum, men Cecar Millan har et poeng når han sier at man skal være calm assertive (som kan oversettes med "rolig og selvsikker").

Passer dårlig med bål til salat?

Plzz hold deg til tema og ikke person - spesielt når du bommer så totalt på hva du tror andre mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Passer dårlig med bål til salat?

Plzz hold deg til tema og ikke person - spesielt når du bommer så totalt på hva du tror andre mener.

At du klamper rundt i salaten betyr vel ikke nødvendigvis at du ikke har et bål i nærheten? Og så far fetched var jeg da ikke når jeg gjetta på hva du syns om Cesar Millan? Bare se litt på gamle diskusjoner det? :)

Joda, det er mange som prøver å melke av CM suksessen og er useriøse/kunnskapsløse i metoden(e) som blir brukt. Men CM roen og hans metoder har jeg erfart (sett på) blitt gjort her i Norge og denne personen kunne sine saker. Nå er ikke jeg enig i metoden(e) som brukes og ser derfor ingen grunn til å oppgi dennes navn - Svaret på spørsmålet blir uansett ... det fins norsk(e?) de som virkelig kan disse metodene og som utfører de meget bra.

Syns det egentlig er greit at tingene blir satt på spissen jeg. Ikke for folk som har litt peiling på hund, men for almenheten. Hvorfor?,- Jo, fordi programmet 'hundeviskeren' jo selv vinkler det motsatte og mannen og kvinnen i gata er bare så imponert av hva han får til og hvor enkelt det er. Det er nemlig DET som selger - kapital forran hundens ve og vell. Eksemplet er strømhalsbåndet som blir brukt i enkelte episoder - der de skjuler det og de seerne jeg har snakket med som er så imponert av han har ikke lagt merke til dette. Når jeg da forteller enkelte ting og hvorfor enkelte ting kan være direkte farlig av det han gjør, så har de fleste fått øynene opp for at hans 'magi' kanskje er kritikkverdig.

Jeg er enig i noe av det han gjør og sterkt imot andre ting. Folk 'flest' vil bare ha det enkelt og ofte er årsaken til adferd på hund et resultat av deres mangel på kunnskap - de sluker slike 'magiske' ting og mye for at dette så enkelt og greit ut.... det virker jo på TV(krever lite innsats også, for hund skal vel man ikke trenge å jobbe og bruke tid på - den skal bare koses med den). Så da vil de prøve - han er jo hundeviskeren, så han kan jo sine saker. Om de leser 'småtvilende' eller reflekterte artikler, så tror jeg ikke de får øynene opp for det kritikkverdige. (mulig de driter i det likevel, men noen kan nå i alle fall våkne opp)

Edit: Dog bør artikkel rettes litt, slik at kveling blir riktig. 'kveling' med anførselstegn kan brukes ifølge språkrådet.

Jukse vil jeg ikke si han gjør, men skjuler enkelte ting - som f.eks strømbruk der seer ikke blir informert om metoden brukt og han holder bryter skjult i hånden. Dette ER påpekt og vist på youtube blant annet.

Forøvrig vet jeg ikke noen i Norge av anerkjente hundetrenere eller spesialister på adferd som støtter hans metoder. Mulig det er en og annen, men de er i så fall i et stort mindretall. Også i det store utland er kritikken stor fra ekspertene. Det er masse dokumentasjon som ligger på nett om dette hvis du vil lese om det og velbegrunnede til hvorfor de er kritiske. Forøvrig har han da vært anklaget og saksøkt for behandling han har gitt hund(er) og der han de har inngått forlik - jeg tror han hadde tapt klart og det er derfor han har inngått forlik. For ikke å tape ansikt og rykte ... for ikke å snakke om mange penger - som er hele poenget med hundeviskeren - penger for han og produksjonsselskapet + kanaler som sender det, så en 'innrømmelse' med et forlik er bedre for han enn en dom mot seg - DA har nok også de for hans metoder fått en vekker.

Ja, det er han og sånn sett er det da i orden - ikke selve metoden, men at han da ikke 'lurer' seer.

Nå har det vel også blitt sagt at strøm ikke direkte er vondt heller tidligere, men kritikken har vel vært så sterk på dette at han har gått over til vibrering regner jeg med.

Har nå sett begge bånd er prøvd av personer og de tror jeg ikke kan være enige med deg - det så ikke behagelig ut og de ville ikke prøve igjen - lurer på hvorfor gitt? De ble jo ikke overasket, så man kan bare lure eller tenke seg selv grunnen.

Jeg er ikke sikker på vibrering, men strøm er det kun lov å bruke under saue-trening og av godkjente personer til dette her i Norge - Lurer på hvorfor de er såpass strenge her i Norge hvis metodene er helt ok liksom. Er nok fordi det er ytterst vanskelig å korrigere 100% riktig og ser man CM gjør det, så gjør han mange feil på det feltet - Kan egentlig ikke fatte og begripe folk som bruker slike metoder på et kjært familie medlem - for meg er det det samme som å sette det på barna for at de ikke skal løpe ut i veien. (kjappere at de lærer kanskje, men fy for en metode - ikke noe som hører hjem i 2011, men heller 1900 tallet)

Forresten leser han hundene helt feil mange ganger og prater tull. Noe MANGE eksperter har poengtert og man trenger ikke være ekspert, men ha litt kunnskap, så tar man ikke alt han sier for god fisk - man ser at han tar feil flere ganger.

Som andre sier, så er det ikke svart/hvit og han gjør da også ting jeg er enige i. Endel hunder leser han riktig og han har ro blant annet. Problemet oppstår når (som mange er) man er kunnskapsløs før man ser programmet - da klarer man ikke å se hva som kanskje er bra/dårlig av det han gjør, men sluker det i sin helhet ... dessverre

Dessverre er det slik at han gjør mye/en god del feil etter min mening. Dette støttes som sagt opp av de fleste av ekspertisen.

Når da dette selges helt ukritisk av TVN og andre fordi de har 0 peiling på hund, så kan det ikke bli rett uansett hvordan man vrir og vender på det syns jeg. At det f.eks brukes strøm som er forbudt brukt slik i Norge tilsier bare at kapitalen de får inn går forran både loven og hundens ve og vel. Her skal det underholdes - kjappe 'triks' for å få raskt resultat - å alle vet jo at slikt selger ... uansett om det dreier seg om hund eller andre ting.

De KUNNE ha kjøpt inn episoder fra trenere som virkelig kan hund og som bruker andre metoder som er lov i Norge og som fungerer bedre i det lange løp og som hunden har godt av istedet for å bruke metoder fra middelalderen. Men DET gjøres ikke - hvorfor,- jo, fordi hundedressur ikke er 'magi' og kvikke løsninger, men arbeid over tid. Noe de fleste hundeeiere ikke gidder å jobbe så mye med det de har skaffet seg dessverre. Det gir da heller ikke så 'morsom' tv. Så istedet brukes metoder som de fleste har lagt på hylla idag, for nye og bedre metoder har kommet - mye pga man har nyere forskning og forståelse for hunden og dens behov.

Eksemplet er der han klipper en liten hund (husker ikke rasen) - vil du ikke så SKAL du. Han ble bitt og det var et svare strev. Minner meg om kompis av meg med stor kraftig hund der eier fikk senebetennelse fra å ligge og holde hunden når dyrlegen klippet klørne - vil du ikke, så SKAL du.

Han var ikke for 'pølsemetoden'(som noen kaller den) - altså med positiv forsterkning. Bare tull sa'n. Ok, så jeg trente hunden hans noen dager og viste han litt - resultat var at hunden satt og sto som en prest under klo-klipping. Tror du han endret mening om metodene etterpå?

Samme metode kunne enkelt blitt brukt for den klippingen også og har sett gode hundetrenere med 'rød-sone' hund klipping der hunden selv har valgt å bli klipt - bare for at det lønte seg for den.

For du skjønner - hunder er ikke ulik oss mennesker. Blir vi presset, så kan det låse seg for de fleste. Men når noe lønner seg derimot ...

Til CM's forsvar - han HAR til og med brukt klikker og filosofien der ... en gang av det jeg har fått med meg.

Du fremstår ikke akkurat som noen CM-fan, og det var ikke noe verre ment fra min side enn at jeg syns å huske det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så far fetched var jeg da ikke når jeg gjetta på hva du syns om Cesar Millan? Bare se litt på gamle diskusjoner det? [...]

Du fremstår ikke akkurat som noen CM-fan, og det var ikke noe verre ment fra min side enn at jeg syns å huske det

Ingenting i det du siterer tilsier at jeg skal reagere på hva du skrev. Det er mange som har reagert på hans metoder med f.eks 'struping' og strømbruk, men hva har det med denne diskusjonen å gjøre? - Tror hver og en bør passe på hvor de selv går jeg. Ille nok å nevne enkel-personer, men når man indirekte pålegger denne meninger denne ikke har så blir det over kanten syns jeg.

Forøvrig sa jeg vel noe av det samme som deg i mitt innlegg rett før deg om dette å ufarliggjøre og ikke gjøre en stor sak av det - slik jeg ser det, så er vel vi ganske så enige egentlig - bare at vi ordlegger oss forskjellig?.

Her er 2 eksempler der jeg i eksempel 1 egentlig er litt enig med deg i at det ikke er såå ille for hunden liksom, men selv syns jeg nå alternativet virket bedre.
Ikke alle hunder som protesterer slik og man kan godt lede dem og klippe uten positivt tilnærming og i mange tilfeller går dette helt greit - det er vel ingen som mener dette ikke kan gjøres heller?
Men at hunden får en liten forsterkning skader vel heller ikke?

Lede rolig og sikkert tar jeg som en selvfølge. (mulig jeg ikke skulle gjort det?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...