Gå til innhold
Hundesonen.no

Dobermann vs Rottweiler


snow husky
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg vurderer sterkt en hund til våren/sommeren igjen. og har vært borti tanken på rottweiler og dobberman. lurer på noen spm ang de rasene som kanskje dere kan hjelpe meg med :)

1. Hva er mest positivt/negativt med de rasene?

2. typiske sykdommer??

3. hvor mye fysisk og psykisk trening trenger de hver dag?

4. er det enkelte opdrettere man bør styre unna? gjerne på PM

kan fortelle att jeg voks opp med labrador/rottweiler blanding. har selv hatt schæfer. og alaska husky. så er ikke helt ny innen hundehold. disse 2 rasene pluss schæfer. er nok de som ligger mitt hjerte nærmest. så derfor vil jeg ha mest mulig info om de som mulig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare snakke for dobber, har møtt mange rottiser som desverre har gitt meg negativt inntrykk, men ikke så rart da dette er en veldig populær rase som mange skaffer seg, og derfor blir det mer useriøst oppdrett pga popularitet. Jeg har inntrykk av at rottweiler er litt mer daff, sammenlignet med dobber, og dobber har høyere aktivitetsnivå og stressnivå enn rottweiler.

Har skrevet endel innlegg før om dobber, kanskje det kan søkes opp mer info.

men for å si det kort:

1.Positivt: glade,aktive hunder som er veldig allsidig og utholden, elsker utfordringer og lange turer, de kan bære og trekke og er super å trene bruks, lydighet og spor med. Lettstelte er dem og de knytter nære bånd til eier. Elegant holdning, men også respektert av folk.

Negativt: kan ha høyt stress (kan være vanskelig å balansere), kan ha fryktagressjon/kjønnsaggresjon, sta og testende, skal liksom ha siste ordet hele tiden, mange har mye lyd og piping, rasen sliter på mange områder som omfatter helse, lav levealder har blitt et problem. Flere har også seperasjonsproblemer.

2. Typiske sykdommer kan være hjertelidelser (DCM), wobbler, kreft, kneproblemer for å nevne noen.

3. Jeg syns en dobber krever mye. For å trives optimalt bør de utfordres mentalt på jevnlig basis, og trimmes flere ganger i uken. Dette er en rase for aktive mennesker som liker å være ute i skog og mark, eller som liker å trene hund aktivt.

4. Styr unna de som ikke har kjent mentalstatus (k-test er ikke nok!), har tatt de nødvendige helsetester (hjerte, hd, ad, øye), kun kjører utstilling, eller de som er uerfarne oppdrettere (så fremst de ikke virker veldig seriøse og jobber hardt og har resultater å vise til), og de som ikke er ærlige om de problemene rasen faktisk har, som helsen og lav levealder.

Rottweiler og dobber er ganske ulike, så det bunner vel i hva du ønsker i en hund, en litt roligere brukshund, eller en med mer futt. Begge krever uansett klare grenser og en tålmodig leder som vil ha noe mer enn kun en kose og spasertur hund.

Bare spør om det er noe mer du lurer på, var ganske kort her så.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ganske forskjellige hunder.. Kort sagt; så er jo rottiser litt mer roligere enn en dobermann som er litt bein til alle kanter osv. Treningsmessig er det også forskjell på de.

Når det gjelder motor, så får du begge deler i begge rasene. Men finn ut hva du ønsker å bruke hunden til (for begge raser er faktisk brukshunder!) og hva du ønsker hunden skal være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er negativt med rottisen er at det virker som om det er vanvittig mye useriøst avl på den. Jeg har søkt litt på dogweb på forskjellige hunder og min oppfatning er at det er svært få som tar hensyn til HD/AD i avlen. Jeg har sett tisper innpå der som har hatt 3 og 4 kull der tispen har hatt AD D ... Ikke bra spør du meg ... Så det virker som det er mye HD/AD på rottisen og det er mange som ryker korsbåndene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun positive erfaringer med de dobermenn jeg har sett, men kan alt for lite om rasen til å si noe om denne. Derimot vet jeg og kan litt om Rottweiler.

Forutsatt at du ønsker en rasetypisk rottweiler så er rottweileren en formidabel brukshund. (selv om det er de som kun mener at det er schäfer og malinois som duger) Den krever en god del stimuli i form av både mental og fysisk trening. Gir du hunden kun fysisk stimuli blir den bare mer utholdende og krevende og vil IKKE få dekt sitt aktivitetsbehov. En understimulert brukshund er noe du neppe vil ha i hus, derfor velg en rottweiler kun hvis du har som målsetting å gi den nok stimuli.

En del her inne skrive at rottweileren er daff. Det finnes selvfølgelig daffe rottweilere, men de er ikke rasetypiske og ofte et resultat av selskapshund/familie/eksteriør avl her i Norge. (De skal presses inn i familiehund formatet) En Rottweiler skal være atletisk og har derfor den motoren du trenger. En rasetypisk dobermann har til gjengjeld noe mer "motor" i form av løpskapasitet. Ser man på intensiteten og arbeidslysten vil det neppe være store forskjellene ut fra det jeg har erfart.

Hvis du ønsker å velge en brukshund, velg da oppdrett som har fokus på merittering av egne hunder og brukshundfokus. Skygg unna de som primært avler utstillingshunder og selskapshunder. Dette gjelder brukshundrasene generelt og vel så mye dobermann som rottweiler. Se til at oppdretter har full historikk på sykdomsbildet, dokumentert og beståtte mentaltester (Be om å få se protokollene og eller film fra testene), se til at hundene er bruksmeritterte... Hvis de avler på hunder som IKKE er meritterte og likevel hevder at denne tispa/hannen er så bra, så bør man stille seg noen spørsmål. Egentlig er det relativt lett å se om oppdretteren er seriøs. Ser du kun utstillingsresultater og INGEN bruksmeritter eller fokus på bruks styr unna er min personlige mening, selv om det selvfølgelig finnes oppdrettere som primært driver med utstilling som også har flotte hunder.

Sykdomsbildet til rottweiler er relativt oversiktlig. Det er noen få ting du må se til og det er AD/HD (albue og hofteleddslidelser) øyesykdomer (Se til at hundene er øyelyste) ... Dette er primært det du bør se etter. Det finnes selvfølgelig både andre sykdomer og lidelser, men ikke mer enn for andre raser.

Mentalitet. Se til at avlshundene har godkjent FA. Helst i så ung alder som mulig. En hund som har bestått FA i en alder av 4 år er lite toneangivende for hundens mentalitet vs en hund som har tatt en FA i alder av 2-3 år.

Spørsmålet er hva ønsker du å bruke hunden til? Det er det som vil og bør være førende for valg av rase og type hund. Hvorvidt det er en rottweiler eller dobermann vil derfor være noe underordnet og være avhengig av personlige preferanser. Begge rasene vil kunne gi deg de utfordringer du måtte ønske! ;)

Lykke til

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...