Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg vurderer sterkt en hund til våren/sommeren igjen. og har vært borti tanken på rottweiler og dobberman. lurer på noen spm ang de rasene som kanskje dere kan hjelpe meg med :)

1. Hva er mest positivt/negativt med de rasene?

2. typiske sykdommer??

3. hvor mye fysisk og psykisk trening trenger de hver dag?

4. er det enkelte opdrettere man bør styre unna? gjerne på PM

kan fortelle att jeg voks opp med labrador/rottweiler blanding. har selv hatt schæfer. og alaska husky. så er ikke helt ny innen hundehold. disse 2 rasene pluss schæfer. er nok de som ligger mitt hjerte nærmest. så derfor vil jeg ha mest mulig info om de som mulig :)

Skrevet

Jeg kan bare snakke for dobber, har møtt mange rottiser som desverre har gitt meg negativt inntrykk, men ikke så rart da dette er en veldig populær rase som mange skaffer seg, og derfor blir det mer useriøst oppdrett pga popularitet. Jeg har inntrykk av at rottweiler er litt mer daff, sammenlignet med dobber, og dobber har høyere aktivitetsnivå og stressnivå enn rottweiler.

Har skrevet endel innlegg før om dobber, kanskje det kan søkes opp mer info.

men for å si det kort:

1.Positivt: glade,aktive hunder som er veldig allsidig og utholden, elsker utfordringer og lange turer, de kan bære og trekke og er super å trene bruks, lydighet og spor med. Lettstelte er dem og de knytter nære bånd til eier. Elegant holdning, men også respektert av folk.

Negativt: kan ha høyt stress (kan være vanskelig å balansere), kan ha fryktagressjon/kjønnsaggresjon, sta og testende, skal liksom ha siste ordet hele tiden, mange har mye lyd og piping, rasen sliter på mange områder som omfatter helse, lav levealder har blitt et problem. Flere har også seperasjonsproblemer.

2. Typiske sykdommer kan være hjertelidelser (DCM), wobbler, kreft, kneproblemer for å nevne noen.

3. Jeg syns en dobber krever mye. For å trives optimalt bør de utfordres mentalt på jevnlig basis, og trimmes flere ganger i uken. Dette er en rase for aktive mennesker som liker å være ute i skog og mark, eller som liker å trene hund aktivt.

4. Styr unna de som ikke har kjent mentalstatus (k-test er ikke nok!), har tatt de nødvendige helsetester (hjerte, hd, ad, øye), kun kjører utstilling, eller de som er uerfarne oppdrettere (så fremst de ikke virker veldig seriøse og jobber hardt og har resultater å vise til), og de som ikke er ærlige om de problemene rasen faktisk har, som helsen og lav levealder.

Rottweiler og dobber er ganske ulike, så det bunner vel i hva du ønsker i en hund, en litt roligere brukshund, eller en med mer futt. Begge krever uansett klare grenser og en tålmodig leder som vil ha noe mer enn kun en kose og spasertur hund.

Bare spør om det er noe mer du lurer på, var ganske kort her så.

Skrevet

Det er jo ganske forskjellige hunder.. Kort sagt; så er jo rottiser litt mer roligere enn en dobermann som er litt bein til alle kanter osv. Treningsmessig er det også forskjell på de.

Når det gjelder motor, så får du begge deler i begge rasene. Men finn ut hva du ønsker å bruke hunden til (for begge raser er faktisk brukshunder!) og hva du ønsker hunden skal være.

Skrevet

Det jeg synes er negativt med rottisen er at det virker som om det er vanvittig mye useriøst avl på den. Jeg har søkt litt på dogweb på forskjellige hunder og min oppfatning er at det er svært få som tar hensyn til HD/AD i avlen. Jeg har sett tisper innpå der som har hatt 3 og 4 kull der tispen har hatt AD D ... Ikke bra spør du meg ... Så det virker som det er mye HD/AD på rottisen og det er mange som ryker korsbåndene.

Skrevet

Det er nok en del useriøst avl på rottis ja, men like mye på dobber etter mitt syn..

Men det finnes seriøse i begge raser ;) Bruk god tid er mitt tips og velg oppdretter etter bruken =)

Skrevet

Uansett hva man velger av de to rasene, så ville jeg absolutt valgt dyr fra brukslinjer! Her er det MYE bra på begge rasene (men også mye dårlig) - vær nøye på hvilken oppdretter du velger fra!

Skrevet

Jeg har kun positive erfaringer med de dobermenn jeg har sett, men kan alt for lite om rasen til å si noe om denne. Derimot vet jeg og kan litt om Rottweiler.

Forutsatt at du ønsker en rasetypisk rottweiler så er rottweileren en formidabel brukshund. (selv om det er de som kun mener at det er schäfer og malinois som duger) Den krever en god del stimuli i form av både mental og fysisk trening. Gir du hunden kun fysisk stimuli blir den bare mer utholdende og krevende og vil IKKE få dekt sitt aktivitetsbehov. En understimulert brukshund er noe du neppe vil ha i hus, derfor velg en rottweiler kun hvis du har som målsetting å gi den nok stimuli.

En del her inne skrive at rottweileren er daff. Det finnes selvfølgelig daffe rottweilere, men de er ikke rasetypiske og ofte et resultat av selskapshund/familie/eksteriør avl her i Norge. (De skal presses inn i familiehund formatet) En Rottweiler skal være atletisk og har derfor den motoren du trenger. En rasetypisk dobermann har til gjengjeld noe mer "motor" i form av løpskapasitet. Ser man på intensiteten og arbeidslysten vil det neppe være store forskjellene ut fra det jeg har erfart.

Hvis du ønsker å velge en brukshund, velg da oppdrett som har fokus på merittering av egne hunder og brukshundfokus. Skygg unna de som primært avler utstillingshunder og selskapshunder. Dette gjelder brukshundrasene generelt og vel så mye dobermann som rottweiler. Se til at oppdretter har full historikk på sykdomsbildet, dokumentert og beståtte mentaltester (Be om å få se protokollene og eller film fra testene), se til at hundene er bruksmeritterte... Hvis de avler på hunder som IKKE er meritterte og likevel hevder at denne tispa/hannen er så bra, så bør man stille seg noen spørsmål. Egentlig er det relativt lett å se om oppdretteren er seriøs. Ser du kun utstillingsresultater og INGEN bruksmeritter eller fokus på bruks styr unna er min personlige mening, selv om det selvfølgelig finnes oppdrettere som primært driver med utstilling som også har flotte hunder.

Sykdomsbildet til rottweiler er relativt oversiktlig. Det er noen få ting du må se til og det er AD/HD (albue og hofteleddslidelser) øyesykdomer (Se til at hundene er øyelyste) ... Dette er primært det du bør se etter. Det finnes selvfølgelig både andre sykdomer og lidelser, men ikke mer enn for andre raser.

Mentalitet. Se til at avlshundene har godkjent FA. Helst i så ung alder som mulig. En hund som har bestått FA i en alder av 4 år er lite toneangivende for hundens mentalitet vs en hund som har tatt en FA i alder av 2-3 år.

Spørsmålet er hva ønsker du å bruke hunden til? Det er det som vil og bør være førende for valg av rase og type hund. Hvorvidt det er en rottweiler eller dobermann vil derfor være noe underordnet og være avhengig av personlige preferanser. Begge rasene vil kunne gi deg de utfordringer du måtte ønske! ;)

Lykke til

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...