Gå til innhold
Hundesonen.no

Bedlington Terrier


Recommended Posts

Skrevet

Opprinnelsesland: Storbritannia

Helhetsinntrykk:

Grasiøs, smidig og muskuløs, verken spinkel eller grov.

Hele hodet pære-eller kileformet, uttrykket mildt og vennlig.

Atferd/Temperament:

Livlig og sporty, full av selvtillit.

Intelligent familiehund med et sterkt sportslig instinkt.

Godt gemytt, hengiven, verdig, ikke sky eller nervøs.

Vanligvis mild men full av mot når den blir provosert.

Hode: Dekket med rikelig silkeaktig hårtopp som skal være nesten hvit.

Skalle: Smal, men dyp pg avrundet. Stopp: Ikke stopp; Linjen fra nakkeknøl til snutespiss rett og ubrutt.

Nesebrusk: Sort hos blå og blå - og tanfargete hunder, brun hos lever - og sandfargete hunder. Store og godt markerte nesebor.

Snuteparti: Godt utfylt under øynene.

Lepper: Stramme, uten leppefold.

Kjever/tenner: Lang og avsmalende kjeve. Store og sterke tenner. Saksebitt. Tennene skal sitte rett i kjeven.

Øyne: Små, klare og dyptliggende. Idealøynene fremstår som trekantede. Blå hunner mørke øyne; blå og tanfargete lysere øyne med ravfarget lød; lever - og sandfargete lys hasselnøttfargete øyne.

Ører: Moderat store, avlange, lavt ansatte, hengende flatt inntil kinnene. Tynne og bløte, dekket med kort fint hår med en frynse av nesten hvitt silkeaktig hår på spissen.

Hals: Lang, dyp fra ansatsen, smalnende mot hodet uten tendens til løs halshud. Halsen løftes godt opp fra skuldrene, hodet bæres temmelig høyt.

Forlemmer

Helhetsinntrykk: Rette, større innbyrdes avstand ved brystet enn ved potene.

Skulder: Flate og skråstilte. Mellomhånd: Lang og lett skråstilt uten svakhet.

Poter: Lange harepoter med tykke og godt tilsluttede tredeputer.

Kropp: Muskuløs og tydelig fleksibel. Kroppen noe lengre enn mankehøyden.

Overlinje: En naturlig lendebue.

Lend: Hvelvet med buens topp midt på lenden.

Bryst: Dypt og ganske bredt. Rekker til albuene. Flate ribbein.

Underlinje/buk: Hvelvet lend gir en markert opptrukket buklinje.

Hale: Middels lang, tykk ved roten, avsmalende mot spissen og elegant buet. Lavt ansatt, må aldri bæres over ryggen.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Muskuløse, moderat lange, synes lengre enn forbena.

Haser: Kraftige, lavt ansatte, verken inn- eller utoverdreide.

Poter: Lange harepoter med tykke og godt sluttede tredeputer.

Bevegelser: Skal kunne galoppere i høyt tempo, utseendet skal vise at den er i stand til det. Meget særpregete bevegelser, temmelig dansende, lette og fjærende i langsomt tempo, lett rullende i fullt trav.

Pels:

Hårlag: Meget særpreget. Tykk og linaktig, ikke stri, står godt ut fra huden. Tydelig tendens til å tvinne seg. Spesielt på hode og snuteparti.

Farge: Blå; lever eller sandfarget med eller uten tanfarge. Mørkt pigment bør oppmuntres.

Størrelse og vekt: Mankehøyde: ca. 41 cm En liten variasjon tillates, lavere for tisper og høyere for hannhunder.

Vekt: Mellom 8,2 og 10, 4 kg.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil: Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass

  • 5 months later...
  • 2 years later...
Skrevet

Jeg måtte jo lese meg opp litt på disse rare, søte rufsete vesenene, herregud så søte de er i "hverdagsklipp"!

Men jeg leser at de har blitt brukt i hundekamp før og skal være "fit to kill another dog on their size" eller noe lignende, står det på noen sider. Er samkjønnsaggressjon vanlig på denne rasen?

Stemmer forresten for flere bilder :)

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Guest Yellow
Skrevet

Jeg måtte jo lese meg opp litt på disse rare, søte rufsete vesenene, herregud så søte de er i "hverdagsklipp"!Men jeg leser at de har blitt brukt i hundekamp før og skal være "fit to kill another dog on their size" eller noe lignende, står det på noen sider. Er samkjønnsaggressjon vanlig på denne rasen? Stemmer forresten for flere bilder :)Sent fra min D6503 via Tapatalk

Snakket med en noen eiere av rasen da jeg digger denne selv, og inntrykket jeg har fått er at de sjelden er hunder som flyr på andre tilsynelatende uten grunn, men at de kan være tøffe og kan svare tilbake istedenfor å løpe andre vei.

Bodde en i området jeg tidligere bodde, og kom i prat og hun fortalte at hunden var blitt angrepet av en Schæfer, reaksjonen på han var å løpe under magen på den andre og bite seg fast der. :lol: Ellers en "overlegen" hund mot min hann og brydde seg egentlig lite om fremmede hunder, lik min egen slik sett.

Skrevet

Min hann var ganske rasende på andre hanner. Han hadde også sine beste venner blant hanner. Ikke veit jeg hvem han valgte som venn og hvem som skulle dø og hvorfor. Men han var lynkjapp og beit hardt, slapp, spurta rundt og beit igjen. Den han sloss med, hadde aldri en tjangs til å få inn noe som helst og jeg hadde ikke sjangs til å få tak i ham, så vi unngikk å hilse på fremmede hunder. Løse hundetreff i skauen og på sletter, var aldri noe problem. Bortsett fra dette, var han verdens mest elskelige hund. Hans "onkel" da han vokste opp, var verdens snilleste pitbull. Da han ble kjønnsmoden dengte pitbullen ham og ville ikke være bestevenn mer. Om det hadde noe å si for hans hat mot andre hanner, vet jeg ikke.

Skrevet

Det er jo en terrier, så i mitt hode er det ikke så rart at den sier ifra eller ikke gir seg hvis noen faktisk går på den først. Men er det mye sånn "jeg skal drepe deg"-tendenser som man ser på visse andre terriere?

Hvordan er pelsstellet på en hverdagsklippet Bedlington? Og hva krever det å ha en? Er de gode å trene med?

Skrevet

Det er jo en terrier, så i mitt hode er det ikke så rart at den sier ifra eller ikke gir seg hvis noen faktisk går på den først. Men er det mye sånn "jeg skal drepe deg"-tendenser som man ser på visse andre terriere?

Hvordan er pelsstellet på en hverdagsklippet Bedlington? Og hva krever det å ha en? Er de gode å trene med?

Min kortvarige erfaring med ei tispe var at de er mye mildere enn andre terriere.

Mozza så jeg aldri vise aggresjon mot andre hunder uansett kjønn.

Men de har jakt.

Jeg synes pelsen var grei når den var kort.

Edit: kom på en episode. Schæfertispa som hadde flydd på alle andre hunder i gata siktet seg inn Mozza. Da sto Mozza bredbent og brølte så schæferen snudde :|

Vesle myke tøtta, liksom...

  • 2 years later...
Skrevet

Har lyst å bidra i tråden her, siden jeg har en Bedlis på 5 år, og kjenner en del andre Bedliser.

Min erfaring er at Bedlisen er myk i betydningen rolig. De er som mynder inne, lager ikke en lyd og sover på sofaen dagen lang. Veldig behagelige og bedagelige. Maser aldri om tur, men kan selvsagt være med på hvor lange turer som helst. Vet om Bedliser som bor hos eldre eiere som går kanskje 3 ganger 15 min tur hver dag, og det går helt fint. Ikke krever de mye hjernetrim heller.

De fleste hanner jeg vet om er derimot ganske skarpe når det gjelder andre hanner. Bedliser har også mye vakt i seg, og kan fort bli skarpe overfor folk også. Jeg har aldri følt meg så trygg når jeg er ute og jogger sent på kvelden for å si det sånn, det er ganske mye alvor i en liten krøllete kropp. Min elsker alle mennesker som jeg liker, men ville aldri sluppet inn ukjente i huset. 

Jaktinstinktet begrenser seg til å løpe etter dyr som løper fra han der og da, ganske uproblematisk med andre ord. Han er lydig og lærer fort og kunne gått løs overalt hadde det ikke vært for at jeg ikke kan stole på han når vi møter hunder.

Ellers er det en terrier med alt av stahet det innebærer. Jeg har hatt Labrador, Collie og BC før han, og jeg er så fascinert over hvor sta han kan være. Mine forrige hunder gikk og la seg når jeg ba dem om det, bare fordi jeg sa det. Bedlisen flytter seg ikke en millimeter. Jeg må gi kommando ti, femten ganger. Av og til må han geleides på plassen sin. Og sånn er det med mange kommandoer. Selv om han kan det, og har lært det superfort. Han vil bare ikke. :-P

Det er MYE pelsstell. Pelsen tover seg bare man ser på den. En svømmetur i saltvann uten mulighet å skylle pelsen etterpå og vips har det floket seg til en dødelig ball. For ikke å snakke om snøklumper om vinteren. Jeg fant fort ut at pelsstell er noe jeg hater og holder han helt nedbarbert uten rasetypisk sveis året rundt.

Veldig frisk rase med høy levealder. 

Jeg stortrives med Bedlisen min, og med mindre noen finner opp en uten pels så blir det Bedlis på meg neste gang også.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...