Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffe seg hunder og andre dyr på impuls


JeanieVålerhaugen
 Share

Recommended Posts

Jeg er enig med de som forsøker å definere impuls - for meg er det ikke impuls om det er noe som er ønsket og planlagt til en viss grad over tid.

Impuls er han fyren som på 1980-tallet satt på en fest uti byen, fant ut at det hadde vært ****** kult med bikkje, hørte at vi hadde valper, satt seg i taxien god og full, ringte på hos oss lørdag kveld og "schkullle inn å se på valllpæne!"

Han kom ikke over dørterskelen en gang, og jeg vet ikke hva han mente om hundehold da han ble edru dagen etter.

Men så har jeg også historien om ekteparet som planla lenge å få hund, og var forberedt på masse turer, aktivisering, hadde hytte på fjellet, gikk mye på ski, likte å være ute i naturen og ville ha en firbeint turkompis og kosebamse.

På den tiden var det lang ventetid på å få seg berner, så få fikk handlet rasen på impuls, det ville ikke overraske meg om de hadde ventet et år på sin nye venn. Fredags kveld henter de valpen, og lørdag formiddag ringer de valpeformidleren og sier at dette går ikke, valpen både lukter hund og tisser inne. Den måtte ut av huset NÅ. Valpeformidler hentet valpen pronte, snakket med oppdretter, og ble ny eier av tispevalpen der og da (som endte som en av våre mestvinnende tisper da hun ble stilt, en god avlshund, og helt sikkert en god turkompis også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Undulatene mine var vel så absolutt en anskaffelse på ren impuls..

Men en " fornuftig " impuls, jeg har jo hatt undulater i mange år før, jeg har holdt meg oppdatert på fuglehold i lengre tid ( mest på Grå Jaco som er den papegøyer jeg egentlig ønsker meg, men dog...) og det var fordi jeg innså at hund vil bli for mye på en god stund enda. Men fra jeg luftet ideen til fuglene var i hus gikk det vel ganske nøyaktig et døgn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi (ex'en og jeg) mistet vår HØYT elskede Gråpus så skaffet vi oss en nymfeparakitt, egentlig litt på impuls siden det var så stille uten Grå.

Søsteren til ex'en skaffet seg også en nymfeparakitt rett etter oss, men ble fort litt lei av bråket, så Hjørdis ble med dem på middagsbesøk til oss for å leke litt med Pukcky (vår nymfe).

Vi drakk vel litt for mye vin den kvelden, så Hjørdis sov over hos Puncky, ble ikke med eierene hjem igjen...og på en eller annen pussig måte så ble hun liksom aldri hentet igjen.

Så vi hadde da plutselig to nymfeparakitter, jenter trodde vi, men Hjørdis var vist hanne...alle kan vel blomsten og bien :w00t::whistle::wub:

Etterhvert så savnet vi å ha et litt større dyr som ikke satt i bur, eller freste rundt i leiligheten i fart ala f16, så vi ble enige om å se oss etter et litt større dyr.

Jeg ville egentlig ha en ny katt, ex'en ville ha hund, jeg ga meg da han lovte å gå morgenturene, turene i regn og ekstrem kulde, jeg syntes jeg hadde nok med det når jeg var i stallen.

Så rett før påsken dro vi opp til FOD Gården og fikk velge mellom 3hunder, valget falt på Chicka :wub:

Han holdt hva han lovte i ca 1uke, så ble det jeg som tok morgenturene, turene i regn og kveldsturene...

Og da det ble slutt mellom oss var det liksom blitt et så sterkt bånd mellom meg og Chicka at hun flyttet sammen med meg, fuglene ble omplassert til en dame som lever for fugler og har skikkelig peiling på dem, så de kunne ikke fått det bedre.

Da jeg bodde på gården så fikk jeg tilbud å få to esel billig, hadde o plass til dem og hadde veldig lyst på dem, men heldigvis hadde jeg impulskontroll akkurat da, selvom mammaen min ble litt snurt, hun VILLE ha dem :gaah:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg kjøpte meg gård med 70 drektige søyer rett før lamminga på impuls jeg :D

Dvs, å kjøpe gården i seg selv var planlagt, men å overta dyrene og drive videre var absolutt en impulshandling, jeg fikk spørsmålet om jeg ville ha dyrene når det ble klart at vi kom til å kjøpe gården, og svaret ble "tja, hvorfor ikke?" :P

Hadde i tillegg ingen erfaring med sau fra før annet enn at jeg pleide å hilse på dem nå og da(Vi eier fra før nabohuset til denne gården, så sauene beiter rett uttafor hagen).

I tillegg skaffet jeg meg geit på impuls her for ikke så lenge siden, eller, jeg hadde begynt å tenke på å kanskje anskaffe noen geiter til neste år, men Julie, som geitfrøkna heter, fikk jeg spørsmål om jeg ville ha ene dagen, og dagen etter var hun plutselig på plass på gården:)

Og jeg ser ikke problemet med slike impulshandlinger sålenge man er innstillt på å ta det som måtte komme av arbeid med dyrene.

Det har hvertfall gått veldig bra for min del syns jeg, dyrene ser ut til å trives de, men nå hadde jeg forrige eier her sammen med meg under lamminga, og de andre bøndene i området her er somregel bare en tlf samtale unna om jeg trenger råd, hjelp eller har spørsmål om noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planla Selma i fire år før jeg satte meg på valpeliste, og er inne på år to med å planlegge neste hund. Og det ser ikke ut som jeg blir å kjøpe hund før tidligst neste sommer.

Mens katta mi, han er impulsanskaffelse han! Jeg var med venninna mi da hun skulle hente seg en kattunge for ca sju-åtte år siden. Kattekullet ble funnet i en traktormotor, og det var bare flaks at bonden fant de før han startet motoren.

Kattungene var utrolig fine, og en av de var så søt at jeg ikke klarte å ta øynene fra han. Lysgrå med sort maske :wub: Han var slående vakker! Jeg bodde i bofelleskap med en venninne den gangen, og husker jeg ringte henne og spurte om det var greit at jeg kom hjem med en liten kattunge. Og det måtte jeg gjerne gjøre. Katta ble med hjem og jeg har han den dag i dag, og angrer ikke et sekund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhm, Buffy, første hund, ble vel virkelig et impulskjøp vil jeg si. Jeg hadde ønsket meg hund i mange år, men trodde vel ikke vi skulle ende opp med en med det første. Helt til sambo brått bestemte at vi skulle ha hund.... Jeg fikk vite at han hadde bestemt dette på søndag...

Mandag ringte vi NKK (av en eller annen grunn) og spurte om de visste om schæfervalper. Hun vi snakket med hadde to stk igjen selv hun, og på tirsdag reiste vi avgårde for å hilse på dem.

Onsdag hentet vi Buffy.... :P Fort gjort kan man si!

Bridie kan man vel ikke akkurat kalle impuls, men jeg bestemte meg nok fortere enn jeg kanskje hadde villet at jeg skulle ta henne på prøve. Men det var fordi jeg da allerede hadde "gått glipp av" to hunder ved å være for treg med å svare.

Men jeg har da aldri angret på at det ble brått bestemt at Bridie skulle få komme i hus. :wub:

Gry derimot.... En telefon fra Hanne (oppdretter) "Vil du ha Gry hos deg en periode? Hun må vekk fra mor nå... Hun er for lite selvstendig". -"Ja, visst pokker kan vi ta Gry en periode. Ikke noe problem det."

Så, 2 mnd senere og ny info vedr HD på slekta til Gry.... En ny tlf fra Hanne... "Det er masse hd på slekta til Icek, hvis du vil ha Gry så kan du få henne". -"ehhh, uuuuh, ja ok! Jeg tar hu!!"

Må man tenke seg om liksom???? :P

Lars (sambo) var ikke egentlig direkte enig, men jeg tror ikke han har angret han heller. Iallefall ikke så mye :P

De andre dyrene i huset her har vel strengt tatt vært mer eller mindre overveid alle. På en eller annen måte. Selv om de to siste kattene absolutt ikke var planlagte å beholde, så kaller jeg dem ikke impuls da de bare fortsatte å bo her etter å ha blitt født og vokst opp her de 12 første ukene i livet sitt :)

Så joda, selv om jeg har total mangel på impulskontroll, så har dyrene utrolig nok ikke vært så veldig preget av det sånn sett. Imponerende, når jeg tenker meg om. :twitch:

Men sånn generelt om folk VET hva det er å ha dyr, og tar det ansvaret, så ser jeg ikke noe problem med impulsdelen...

Problemet kommer når de ikke aner hva de faktisk går til, og heller ikke er intr i å ta den utfordringen som KAN komme... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...