Gå til innhold
Hundesonen.no

Letohallen 29-30. oktober


xxx12345
 Share

Recommended Posts

Det viktigste er jo at de er velproposjonerte, og det har jeg inntrykk av at Daito også er. Han ser veldig godbollete ut på bildene. :wub: Men poenget mitt er at det er jo Lexie også, velproposjonert, altså. Men grunnen til at Lise ikke stiller sine hanner nå på lørdag, er at de begge er svære, og vår finske dommer ikke liker store hunder. :)

Er så enig ift velproposjonerte hunder. Og Lexi er ikke sååå liten lengre (tror jeg da).

Fy fillern, jeg gleder meg som en unge til å prøve å stille henne (selv om det bare er valpeshow) :banana: Det skal bli gøy å få en helt fersk hund å prege, og kanskje greie å unngå de feilene jeg gjorde med Birk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og takket være noen rabiate polarrever på Svalbard er broren her enda, så jaggu ble han meldt på også! TO søte Latrudaplusher, det er bare cute overload, det.

Kamar kommer, med Yodel i andre enden begge dager. Men vi skal stå utenfor ringen og heie!

jeg vil komme å kose mose på Kamar mamma kommer med valpene

Er så enig ift velproposjonerte hunder. Og Lexi er ikke sååå liten lengre (tror jeg da).

Fy fillern, jeg gleder meg som en unge til å prøve å stille henne (selv om det bare er valpeshow) :banana: Det skal bli gøy å få en helt fersk hund å prege, og kanskje greie å unngå de feilene jeg gjorde med Birk :P

SOM vi skal kose oss! Og SÅ stolte vi skal være over de fineste hundene våre! Og SÅ gøy de skal ha det både før, under og etter bedømming! :banana!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SOM vi skal kose oss! Og SÅ stolte vi skal være over de fineste hundene våre! Og SÅ gøy de skal ha det både før, under og etter bedømming! :banana!

Kose oss MASSE tenk :D Ikke være lammet av frykt som de første gangene med Birk, den tiden er heldigvis over (jeg er ikke den fryktelige sjenerte jenta lengre, heldigvis) !

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, unnskyld at jeg ler, men "lammet av frykt"?!? :lol:

Bare å le det, jeg gjør det selv :lol: Jeg var seriøst LIVREDD. En ting er å starte stevner med hest, da tenker ikke jeg på folk og dommere rundt i det hele tatt. Jeg er da så trygg på hva jeg gjør (gud, det hørtes passe kvalmt ut da), at ting funker veldig fint på autopilot. Men når jeg skulle i ringen første gang med Birk, ante jeg ikke hva jeg gikk til. Hadde jo lest litt og sett litt på før, men kunne ikke gangen i det. Og det var jo så mange folk inni en liten hall, og jeg fikk hetta. Gubben skjønte ikke hva jeg stressa over da :P Hvis Laila ikke hadde vært der, hadde ikke jeg visst hva jeg skulle gjøre. Hun var den som dyttet meg inn og ut av ringen, og det er vel det eneste jeg husker fra den dagen :lol:

Edit: ut av ringen greide jeg forresten fint selv, det var inn i ringen jeg ikke helt greide :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er bare 2 whippet valper i vår klasse. Er nysgjerrig på hvem den andre er :)

noen som også vet hvordan de gjør det når man skal få tilbake litt av påmeldingsavgiften siden jeg er medlem i njff? og vet evt hvor mye rabatt man får?

Bliss kommer, usikker på hva hun heter på stamtavlen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som vet om parkerings mulighetene der oppe? hvor mye det evt koster og hvor lett det er å finne plass osv?

Det koster 50 kr, og det står personale der hele dagen for å vise hvor neste felt som skal fylles opp er. Du slipper å leite eller tenke, de viser deg HELT inn på din parkeringsplass, hehe. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Skal oppover på søndag - uten hund, jeg skal igjen handle Amaya og også Noahdatter Isa skal i ilden. Tror jaggu vi konkluderte med at ganske mange av tervetottene som kommer på søndag er samme oppdretter nesten jeg. Litt moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg glær meg, jeg.

Bare supergøy å stille Kamar!

På søndag skal jeg stille en junior hannhund (Haki) også. :D Også gleder jeg meg til å se hvordan smula gjør det! Det er SÅ Spennende med juniordebuter (og valpedebuter)!

Edit: Joo, debuten til Latrudavalpene gleder jeg meg også til å følge! Kan vi ikke møtes i gruppen? Jeg hadde blitt overglad om Kamar fikk konkurrere med en Latruda- for det hadde betydd at vi begge var i BIS'et :icecream:

Edit: Kan gjerne møte Oliver der også :cowboy:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nervøs...! Jeg har ikke nok erfaring med utstilling, Günther har ikke nok erfaring med utstilling i tillegg til at han er i en veldig tøysete alder nå. Håper bare han oppfører seg og lar dommeren få kjenne på han. Da skal jeg si meg fornøyd tenker jeg :icon_redface:

Hvis noen er i nærheten av oss, så blir jeg veldig glad for litt støtte altså :whistle: Skal ditt med Heidi og Mayah, men jo flere jo bedre. Jeg kan jo ikke utstillingsreglene skikkelig engang! *hyyyyyl*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er han påmeldt?

Yodel diskriminerer :aww:

What?? Hva har jeg gjort nå? Nå var jeg usikker på om jeg skulle trykke rapporter eller svar :lol:

Jeg skrev jo at jeg gleeedet meg til å følge smule-debut jo! IKke kan jeg møte smuledyret i valpebis'et heller, men jeg møter veldig gjerne smuledyr i voksen-BIS'et altså!

(Det er jo lov til å drømme, sant? (Snakker på eget vegne :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

What?? Hva har jeg gjort nå? Nå var jeg usikker på om jeg skulle trykke rapporter eller svar :lol:

Jeg skrev jo at jeg gleeedet meg til å følge smule-debut jo! IKke kan jeg møte smuledyret i valpebis'et heller, men jeg møter veldig gjerne smuledyr i voksen-BIS'et altså!

(Det er jo lov til å drømme, sant? (Snakker på eget vegne :P )

Insjill! :icon_redface: Så bare at du skrev om valpene :lol: Lære seg å lese jah :P

Men voksen-BIS'et er greit altså! :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...