Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er galt? Epileptiske anfall.


Yodel
 Share

Recommended Posts

Klipper og limer fra tidligere tråd før jeg oppdaterer nederst med dagens situasjon:

Bambi er en 8,5 år ung basenji frøken (import fra England). Hun har hele livet vært litt "fisefin", skvetten og pysete, og har også alltid vært særdeles pysete med å la fremmede få løfte henne. Da hyler hun som bare en basenjifrøken kan (Hun skriker, men finnes ikke aggressiv).

Hun har i tillegg alltid hatt større problemer enn våre andre med å gå trapper, hoppe opp i ting etc, noe de fleste basenjier gjør lett som en plett og med den største selvfølge. Hun har et veldig kort bevegelsesmønster, særlig bak, og "jumper" avgårde med korte, rare steg.

I hennes yngre dager prøvde jeg å finne ut om dette. Vi var først hos vår vanlige vetrinær, som ikke fant noe galt.

Prøvde deretter vet. høgskolen som også røntget henne uten å finne noe unormalt. Hun har forøvrig HD: A/A.

Prøvde deretter massasjeterapaut, homeotepat, akupunktør og hundekiropraktor som fant noen låsninger i ryggen. Vi hadde noen behandlinger, litt nåler her og der og fikk noen homeopatiske midler, men jeg så aldri noen bedringer.

Etter dette gav jeg litt opp. Hun lot jo ikke til å være i smerte, og var frisk og rask- koser seg på lange turer etc.

Nå de par siste månedene har jeg dog sett en forverring. Hun har jo alltid vært pysete, men i det siste SKIRKER hun bare fremmede prøver å klappe henne. Iallfall om de kommer litt brått på. Om de setter seg ned, tar seg til til å prate med henne og er forsiktige smyger hun seg inntill dem og elsker kos og oppmerksomhet. Tidligere kunne hvem som helst også komme brått på- bare de ikke forsøkte å løfte henne- DA skrek hun.

Det som dog har fått alarmbjellene til å kime for alvor er at hun skriker for den minste ting nå. Hun skriker om en bærepose kommer litt for nærme henne. Hun skriker om man dulter borti henne med beina. Hun skriker når hun ligger under dyna mi, og jeg beveger litt for mye på meg. Prøver så å bevege meg likt igjen, og da er ting somoftest helt greit. Hver gang hun skriker prøver jeg å legge merke til hvor vi har vært borti henne, men jeg finner ikke noe mønster.

Hver gang går jeg over hele henne. Presser inn punkter både her og der- uten reaksjon. Har også sjekket tenner/munn.

Det merkelige er at hun sjelden skriker når 2-åringen vår herjer med henne. Han får liksom lov til alt, han :icon_confused:

Hva i all verden skjer? Hun har jo alltid vært litt rar og pysete, men de siste månedene har det aksellerert? Har hun egentlig smerter? Bør vi til vetrinær igjen? Eller?

*Sukker* Bambi skal bli ur-gammel og være frisk i mange, mange år til hun...

Dette skrev jeg i Mai i år. Vi dro til vet. i Juni, og i forbindelse med en vaksine tok vi en overlfadisk sjekk uten å finne noe galt. Skrikingen og den voldsomme skvettingen avtok litt igjen, men hun vil nok alltid være litt pysete. Det er bare slik hun er.

For ca en mnd. siden begynte hun plutselig å hyle på tur. Hun strakk ut poten, ristet, skalv og kunne ikke gå på den. Hun måtte bæres hjem. Vi så ingenting som event. kunne ha bitt henne, ei heller noe bittsted (det var jo den første tankenn- hoggorm eller vepsestikk). Ingen hevelse. Etter en stund var alt normalt.

Noen dager senere skjer det samme, men med en annen labb. Etter en (kortere) stund er alt normalt igjen, og hun går hjem selv.

En ukes tid senere segner hun plutselig om på tur. Hun mister all muskelkraft og er slapp (som ei druknet katte). Hun klarer ikke å stå og henger slapt i armene på min mor, som da er ute og går med henne. Hun er redd hun vil dø i armene hennes. Hun blir båret hjem, kvikner til og er seg selv.

Vi har telefonkontakt med vet. etter hver episode, men blir enig om å se det litt an, og at det ikke virker akutt.

En ukes tid senere, idet hun hopper ned fra sengen, SKRIKER hun høyt, og faller om i kramper.

Hun blir liggende i fosterstilling, mens hun skjelver og skriker.

Mamma løfter henne opp på fanget, trøster og masserer. Hun er omtrent ikke tilstede.

Etter ca. 5 min. gir det seg, og hun er fortumlet men omtrent normal.

Vi drar sporenstreks til vetrinærhøgskolen. De undersøker henne nøye, men finner ikke ut noe annet enn at hun har litt tannsteing og en brukket tann. Blodprøver blir tatt. De sier hun har epileptiske anfall, som er diagnosen de gir på slikt dersom man ikke vet hva det skyldes.

Hun var forholdsvis normal hos vet'en. Når hun kom hjem oppførte hun seg som om hun var sørpefull. Sjanglet rundt, og hun hadde ikke fått noen medisinering på vet. høgskolen som skulle tilsi dette.

Når vi fikk blodprøvesvaret viste den at hun hadde mangel på kalium (calcium). Dette kan ha noe med hjertet å gjøre, men vi skal tilbake på mandag for ytterligere undersøkelser.

Nå er hun forholdsvis OK. Litt liten matlyst, og har kastet opp noe av det hun har spist, men virker fornøyd, gurgler (hennes god-låt :wub: og logrer).

Hun er ikke forsikret (Hun har vært det i alle år, men i år ble den ikke betalt i tide, og vi fant ut at vi ikke trengte. GO figure)

Undersøkelsene så langt har kommet på ett par tusen.Undersøkelsen på mandag er estimert til mellom 2000-5000 kr. Tannfiksing kommer på rundt 5000, og vi må nok også på flere undersøkelser om vi skal komme til bunns i dette, og det vil vi.

Kanskje det bare er en enkel liten pille som skal til? *Håpe*

Dette med pris har jeg egentlig bare tatt med for å illustrere at forsikring er VIKTIG- På den måten slipper man iallefall å tenke på at det økonomiske også er en side av saken.

Er det noen som har vært borti lignende? Har dere noen kloke innspill? Noe vi bør sjekke ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et kjapt søk på kaliummangel (kalsium er noe annet) :

Symptomer og funn ved kaliummangel

Hjerte og kar: Høy puls, EKG-forandringer.

Den største frykten er svekket hjerte, da det jobber for hardt. Kan føre til total hjertesvikt.

Nerver og muskler :Tretthet, slapphet, reduserte senereflekser, "prikking", lammelser,

kramper.

Varige senskader er ikke vanlig hos voksne, kun hos juvenile individer.

Psykisk: Irritabilitet, slapphet, apati. Varige senskader ikke vanlig, men kan forekomme.

Næringsomsetning: Intoleranse mot glukose

Nyrer og urinveier: Nedsatt nyrekonsentrasjonsevne, økt vannlating/nattlig vannlating. Nyrene kan bruke veldig lang tid før de stabiliserer seg, så hyppig vannlating er vanlig etter at kaliumbalansen er opprettet.

Fordøyelsesapparatet: Kvalme, brekninger, forstoppelse, tarmslyng. Forstoppelsesproblemer kan vare i lang tid etter at kaliumbalansen er opprettet, trolig fordi tarmtottene har tatt skade.

Akutt intravenøs behandling og deretter fôrendringer er den vanlige behandlingsmåten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå Liv irene, skjærer meg i hjertet dette! Masse masse sympati fra meg altså - små basselusker skal ikke ha slike problemer! Jeg vil bare komme med noen tanker jeg.. i uprioritert rekkefølge:

Tenner må ihvertfall fikses! Husker lille basenji regelrett blomstret opp hver gang hun hadde fått fikset tenner (dvs trukket dem..), sånt noe er jo veldig plagsomt og vondt! Men jeg tror nå ikke det er tenner som plager Bambi mest..

Syn&hørsel. Hun høres redd ut når hun blir overrasket - ikke uvanlig basenjigreie det, man er da ikke urhund for ingenting og utrustet med dype basiske overlevelses-reflekser. Jeg ville sjekket både syn og hørsel - basenjier er jo så enormt avhengige av begge deler, og jeg kan godt tenke meg at dårlig syn eller dårlig hørsel kan gi ganske så mye redsel for en basenji. Det er en av de få hunderaser jeg mener tåler dårlig blindhet/døvhet nettopp pga de fremdeles har disse urinstinktene som har vært viktige for overlevelse i naturen.

"Epilepsien" Her må jeg nesten referere til Tomsingen som hadde akutt halthet pga kramper i benmuskulatur (grøss..) Antagelig skyldtes det kalsium-mangel (skjelettet hans er feks lav på kalk, og han hadde lave kalsium-verdier). Ioner, enten det er Kalium eller Kalsium, eller Natrium og Magnesium, er svært svært viktigi overføring av nervesignaler (et nervesignal består delvis av ioner som bytter plass på hver sin side av cellemembranen i nervecellene) og ubalanse gir nettopp kramper - løpske nervesignaler.

Vi forsøkte kalktabletter uten at det hjalp (kalsium-balanse er en vanskelig greie, svært komplisert - den kalsiumen som var i tablettene, var antagelig på en form som han ikke kunne nyttegjøre seg). Så jeg har kjørt "hjemmekur" på han - masse masse mat, bare for å sikre at han får i seg nok av hva det nå er han trenger.

Han er smellfet, men har ikke de krampene lenger og det er nesten det viktigste. Prøver jeg å kutte ned på maten blir han umiddelbart halt igjen, så jeg skjønner at jeg bare må leve med en pinlig feit hund - det holder han smertefri og det er det viktigste. Når han av og til har fått for lite mat (feks når han har spist padde og spyr en masse..), og blitt halt - så har vi faktisk hatt god effekt av å gi han ost, masse ost! Så jeg vet ikke om det kunne vært noe å prøve for Bambi - en ostekur?

Usj, noe så skrekkelig, jeg krysser fingre for at det fikser seg - for små basenjier skal man ha for alltid nemlig :sleep: Jeg har ikke lykkes med det, men det betyr ikke at det ikke skal være slik!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill! Tonje: Det er fullt mulig det blir bedre når tenna er tatt ja!

Tanken min er dog at dette må være noe mer nevrologisk? I og med at krampene startet med hopp ned fra seng?

Det med maten er også et godt tips, men å få i Bambi mer mat enn nødvendig er nok ikke mulig. Hun er SÆRDELES selv-regulerende. Legger vi ti kuler mer enn "Normal" porsjon i skplen hennes ligger det ti kuler igjen der når hun er ferdig. Hun er pinlig nøyaktig på det punktet der.

Hun har aldri vært hverken tjukk eller tynn. Alltid i perfekt hold, og hun holder seg der selv. Den siste mnd synes jeg dog hun har blitt litt tynnere, selvom hun fortsatt ikke er tynn.

Det er ikke uten grunn at jeg kaller henne prinsessa mi :wub:

Å kjøre på med store mengder ost kan jo gå, men hun tåler ikke meieriprodukter veldig bra. Melk, grøt og slikt kaster hun opp av, men ost (iallefall i mindre doser) går fint.

Hørsel og syne er sjekket ut (ikke av ekspert, men dog) uten at de fant utslag her.

Kan jo prøve kalktabletter? Får høre hva vetrinæren sier.

I dag var vi ute på koselig tur i sola. Hun koste seg, og vi så ikke antydning til problemer! Håper det holder seg slik.

317369_10150279343152693_543512692_8235156_1742582505_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at de tar opp Kalsium bedre om de får melkeprodukter i syrnet form (youghurt, biola osv).

Er hun sjekket for hjernesvulst (ikke for å male fanden på veggen, men jeg kjenner to hunder som hadde lignende symptomer, og begge viste hjernesvulst under obduksjonen)... Lykke til med prinsessen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...