Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en snart 14 mnd goldengutt som ofte blir forsøkt dominert av andre hunder av begge kjønn. Dette skjedde svært sjelden under oppveksten men de siste ukene har det blitt mye. Det begynner med at motsatt hund blir helt besatt av å slikke ham i skrittet for deretter å forsøke å jokke på ham.

Jeg mistenker at dette har noe med alderen hans å gjør, men jeg er ikke sikker og det er derfor jeg spør. Han har vokst opp med en lekekamerat av samme kjønn og rase, men nå for tiden er det problematisk å ha dem sammen fordi han eldste (8 år) stadig forsøker å jokke på minsten.

Hunden er ikke aggressiv mot noen kjønn, jokker aldri og løfter ikke en gang foten når han tisser. Han sier heldigvis i fra til hunder som forsøker seg, men en fullvoksen hund av samme størrelse er sterkere og blir ikke veldig skremt av bjeff og glefs.

Dette er selvsagt noe jeg ikke tillater at blir gjort på min hund, men slik det er nå er jeg redd for å slippe ham både med kjente og ukjente, i frykt for at han blir dominert. Jeg måtte senest for fem minutter siden røske løs en bestefargammel cavalier fra jokkepositur.

Er dette aldersbetinget og vil gå over etterhvert, eller er det noe jeg må ta tak i? Hva kan jeg i så fall gjøre? Min gjør ingenting for å bli utsatt for dette og jeg er ganske fremmed for å disiplinere andre hunder/hundeeiere, selv om jeg sier i fra når jeg må. Er grunnen enkelt og greit at han er på vei inn i de voksnes rekker og derfor blir utfordret litt?

Skrevet

Hei.

Jeg opplevde dette selv på Amigo da jeg overtok han (han var da 1,5 år )

De fleste hannhunder prøvde å jokke på han og han fant seg i det (men det gjør ikke jeg altså)

Når han var litt over 2,5 år så sluttet dette og han ble litt knurrete mot enkelte hannhunder.

Han oppsøker aldri problemer og nå knurrer han veldig skjeldent. Men han er nok blitt litt usikker og utrygg på seg selv (kanskje alderen det også, han er 3 år nå. )

Jeg vet ikke om dette er noen standard eller hva man skal gjøre.

Kjenner meg ihvertfall veldig igjen i det du beskriver. Amigo ble forsøkt jokke på av alt fra 6 mnd valper til 12 år gamle hunder.

Skrevet

Jfr tråden om straffing av andres hunder (*host*) så slår jeg kanllhardt ned på andre hunder som jokker på min(e) - de skal få slippe å måtte gi beskjed selv...

Skrevet

Det samme gjør jeg.

Du har en snill og tålmodig hund nå, håper du hjelper han så han slipper å si fra selv. Du sier du er glad for det (og jeg skjønner hva du mener) men om han sier fra mer og mer, og møter på en som da svarer tilbake (uten rett men svare gjør de likevel) så blir det kanskje ikke så hyggelig til slutt.

Skrevet

Jeg pleier å ta det med eierne, men jeg har også "forsvart" hunden min i den forstand at jeg fysisk griper inn. Når det er sagt synes jeg det er utrolig viktig å sette seg i den andres (hundeeier) situasjon; det er ikke nødvendigvis deres feil at hunden deres plutselig jokker på din og da er det ganske drøyt å "slå knallhardt" ned på bikkja. Det er rimelig lett å forutse en jokkesituasjon og ditto enkelt å be eieren ta ansvar.

Skrevet

Jeg pleier å ta det med eierne, men jeg har også "forsvart" hunden min i den forstand at jeg fysisk griper inn. Når det er sagt synes jeg det er utrolig viktig å sette seg i den andres (hundeeier) situasjon; det er ikke nødvendigvis deres feil at hunden deres plutselig jokker på din og da er det ganske drøyt å "slå knallhardt" ned på bikkja. Det er rimelig lett å forutse en jokkesituasjon og ditto enkelt å be eieren ta ansvar.

Men hvis det er så enkelt å forutse, hvorfor hører man folk fortelle om det hele tiden da!? Når eieren ikke klarer å kontrollere hunden sin, så gjør jeg det for eier - min hund skal ikke utsettes for ubehageligheter fordi andre eiere mangler kontroll...

Skrevet

Jeg kjenner igjen det du skriver, men fra den andre "siden". Min hanne kan av og til reagere på en viss type unghunder og en del kastrerte hanner. Han blokkerer helt og hiver seg over for å ri. Jeg aner ikke hvorfor han velger ut disse få, men at det er ett eller annet i gjære siden han velger ut disse - det er det liten tvil om. Jeg har aldri latt min hund få lov de gangene det har skjedd, og jeg fjerner han allerede når jeg ser hva han planlegger (han er meget lett å lese).

Jeg tror det er perioder hvor disse unghundene kanskje har mye hormoner på gang i kroppen sin, og som noen andre hunder igjen lukter og dermed kan reagere på. Andre grunner er nok også på et mer mentalt plan, slik som du selv også nevner. Jeg merket godt hvordan mine hunder gjennom årene i unghundstider "provoserte" fram det verste i enkelte hunder, gjerne bare ved å være til. Jeg er opptatt av skjerming, og at unghunden skal få oppleve at den mestrer hundemøter, og dermed slippe å dra med seg ubehagelige møter videre fra unghundstiden. Hunden skal få beholde tryggheten i seg.

Det er mye som skjer oppe i hodene til våre firbeinte, og det er ikke alt vi forstår. Det kan jo være alt fra mobbing til stressreaksjoner hos den hunden som rir. Dominans, bølleatferd og andre ting er også selvskreven som mulige årsaker. Det vi kan gjøre er å hindre at det skjer, og det er jeg som hundeeier opptatt av. Poenget er at alle hunder skal få slippe å oppleve dette, og løsningen er enkel - man fjerner hundene fra hverandre.

Jeg mener også at disse intakte hannhundene i bestemte aldre er noe som er tidsbestemt, for etter en tid kan min hund plutselig få et annet forhold til dem, og aldri prøve å ri på dem. Det har også skjedd at enkelte kastrerte hanner som min hund har reagert voldsomt på (riing), har fått lov å bli skikkelig kjent med, og så har det endt med at de har blitt meget gode lekevenner totalt uten riing. Jeg tror kanskje at lukt eller manglende lukt kan være med å skape ulikt stress.

Jeg synes forresten det er kjedelig å høre om at du opplever hundeeiere som står med fingeren i ræva og ikke fjerner sin hund når den er bajas og rir på andre hunder. De hundeeierne trenger tydeligvis å få et spark bak for å fjerne hunden, og deretter en forklaring i hvorfor de ikke skal la hunden sin gå rundt og være til plage. Det er jo heller ikke den hunden sin feil, at den har en sløv eier. Jeg synes det er veldig fint at du gir beskjed til eieren, slik at denne får en mulighet til å forstå at den selv må ta handling.

Når det kommer til deg og din hund, så synes jeg at du bare skal fortsette med det du allerede gjør, nemlig at du lar hunden din slippe å forholde seg til slike kjedelige situasjoner. Sørg for at hunden din får bygge selvtillit til mest mulig av forskjellige hundemøter, at den opplever sosiale sammenhenger med tillit og trygghet. Det å være med andre hunder skal oppleves som trygt, og at den er med andre hunder hvor språket dens blir lest og akseptert. Jeg tror at det mest sannsynlig er en periode, og jeg håper du husker denne tråden senere og kan gi en tilbakemelding på hvordan dette utvikler seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Var ingen av dem fine?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...