Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en snart 14 mnd goldengutt som ofte blir forsøkt dominert av andre hunder av begge kjønn. Dette skjedde svært sjelden under oppveksten men de siste ukene har det blitt mye. Det begynner med at motsatt hund blir helt besatt av å slikke ham i skrittet for deretter å forsøke å jokke på ham.

Jeg mistenker at dette har noe med alderen hans å gjør, men jeg er ikke sikker og det er derfor jeg spør. Han har vokst opp med en lekekamerat av samme kjønn og rase, men nå for tiden er det problematisk å ha dem sammen fordi han eldste (8 år) stadig forsøker å jokke på minsten.

Hunden er ikke aggressiv mot noen kjønn, jokker aldri og løfter ikke en gang foten når han tisser. Han sier heldigvis i fra til hunder som forsøker seg, men en fullvoksen hund av samme størrelse er sterkere og blir ikke veldig skremt av bjeff og glefs.

Dette er selvsagt noe jeg ikke tillater at blir gjort på min hund, men slik det er nå er jeg redd for å slippe ham både med kjente og ukjente, i frykt for at han blir dominert. Jeg måtte senest for fem minutter siden røske løs en bestefargammel cavalier fra jokkepositur.

Er dette aldersbetinget og vil gå over etterhvert, eller er det noe jeg må ta tak i? Hva kan jeg i så fall gjøre? Min gjør ingenting for å bli utsatt for dette og jeg er ganske fremmed for å disiplinere andre hunder/hundeeiere, selv om jeg sier i fra når jeg må. Er grunnen enkelt og greit at han er på vei inn i de voksnes rekker og derfor blir utfordret litt?

Skrevet

Hei.

Jeg opplevde dette selv på Amigo da jeg overtok han (han var da 1,5 år )

De fleste hannhunder prøvde å jokke på han og han fant seg i det (men det gjør ikke jeg altså)

Når han var litt over 2,5 år så sluttet dette og han ble litt knurrete mot enkelte hannhunder.

Han oppsøker aldri problemer og nå knurrer han veldig skjeldent. Men han er nok blitt litt usikker og utrygg på seg selv (kanskje alderen det også, han er 3 år nå. )

Jeg vet ikke om dette er noen standard eller hva man skal gjøre.

Kjenner meg ihvertfall veldig igjen i det du beskriver. Amigo ble forsøkt jokke på av alt fra 6 mnd valper til 12 år gamle hunder.

Skrevet

Jfr tråden om straffing av andres hunder (*host*) så slår jeg kanllhardt ned på andre hunder som jokker på min(e) - de skal få slippe å måtte gi beskjed selv...

Skrevet

Det samme gjør jeg.

Du har en snill og tålmodig hund nå, håper du hjelper han så han slipper å si fra selv. Du sier du er glad for det (og jeg skjønner hva du mener) men om han sier fra mer og mer, og møter på en som da svarer tilbake (uten rett men svare gjør de likevel) så blir det kanskje ikke så hyggelig til slutt.

Skrevet

Jeg pleier å ta det med eierne, men jeg har også "forsvart" hunden min i den forstand at jeg fysisk griper inn. Når det er sagt synes jeg det er utrolig viktig å sette seg i den andres (hundeeier) situasjon; det er ikke nødvendigvis deres feil at hunden deres plutselig jokker på din og da er det ganske drøyt å "slå knallhardt" ned på bikkja. Det er rimelig lett å forutse en jokkesituasjon og ditto enkelt å be eieren ta ansvar.

Skrevet

Jeg pleier å ta det med eierne, men jeg har også "forsvart" hunden min i den forstand at jeg fysisk griper inn. Når det er sagt synes jeg det er utrolig viktig å sette seg i den andres (hundeeier) situasjon; det er ikke nødvendigvis deres feil at hunden deres plutselig jokker på din og da er det ganske drøyt å "slå knallhardt" ned på bikkja. Det er rimelig lett å forutse en jokkesituasjon og ditto enkelt å be eieren ta ansvar.

Men hvis det er så enkelt å forutse, hvorfor hører man folk fortelle om det hele tiden da!? Når eieren ikke klarer å kontrollere hunden sin, så gjør jeg det for eier - min hund skal ikke utsettes for ubehageligheter fordi andre eiere mangler kontroll...

Skrevet

Jeg kjenner igjen det du skriver, men fra den andre "siden". Min hanne kan av og til reagere på en viss type unghunder og en del kastrerte hanner. Han blokkerer helt og hiver seg over for å ri. Jeg aner ikke hvorfor han velger ut disse få, men at det er ett eller annet i gjære siden han velger ut disse - det er det liten tvil om. Jeg har aldri latt min hund få lov de gangene det har skjedd, og jeg fjerner han allerede når jeg ser hva han planlegger (han er meget lett å lese).

Jeg tror det er perioder hvor disse unghundene kanskje har mye hormoner på gang i kroppen sin, og som noen andre hunder igjen lukter og dermed kan reagere på. Andre grunner er nok også på et mer mentalt plan, slik som du selv også nevner. Jeg merket godt hvordan mine hunder gjennom årene i unghundstider "provoserte" fram det verste i enkelte hunder, gjerne bare ved å være til. Jeg er opptatt av skjerming, og at unghunden skal få oppleve at den mestrer hundemøter, og dermed slippe å dra med seg ubehagelige møter videre fra unghundstiden. Hunden skal få beholde tryggheten i seg.

Det er mye som skjer oppe i hodene til våre firbeinte, og det er ikke alt vi forstår. Det kan jo være alt fra mobbing til stressreaksjoner hos den hunden som rir. Dominans, bølleatferd og andre ting er også selvskreven som mulige årsaker. Det vi kan gjøre er å hindre at det skjer, og det er jeg som hundeeier opptatt av. Poenget er at alle hunder skal få slippe å oppleve dette, og løsningen er enkel - man fjerner hundene fra hverandre.

Jeg mener også at disse intakte hannhundene i bestemte aldre er noe som er tidsbestemt, for etter en tid kan min hund plutselig få et annet forhold til dem, og aldri prøve å ri på dem. Det har også skjedd at enkelte kastrerte hanner som min hund har reagert voldsomt på (riing), har fått lov å bli skikkelig kjent med, og så har det endt med at de har blitt meget gode lekevenner totalt uten riing. Jeg tror kanskje at lukt eller manglende lukt kan være med å skape ulikt stress.

Jeg synes forresten det er kjedelig å høre om at du opplever hundeeiere som står med fingeren i ræva og ikke fjerner sin hund når den er bajas og rir på andre hunder. De hundeeierne trenger tydeligvis å få et spark bak for å fjerne hunden, og deretter en forklaring i hvorfor de ikke skal la hunden sin gå rundt og være til plage. Det er jo heller ikke den hunden sin feil, at den har en sløv eier. Jeg synes det er veldig fint at du gir beskjed til eieren, slik at denne får en mulighet til å forstå at den selv må ta handling.

Når det kommer til deg og din hund, så synes jeg at du bare skal fortsette med det du allerede gjør, nemlig at du lar hunden din slippe å forholde seg til slike kjedelige situasjoner. Sørg for at hunden din får bygge selvtillit til mest mulig av forskjellige hundemøter, at den opplever sosiale sammenhenger med tillit og trygghet. Det å være med andre hunder skal oppleves som trygt, og at den er med andre hunder hvor språket dens blir lest og akseptert. Jeg tror at det mest sannsynlig er en periode, og jeg håper du husker denne tråden senere og kan gi en tilbakemelding på hvordan dette utvikler seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...