Gå til innhold
Hundesonen.no

For rolig valp


TheSuperBorder
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp/unghund på 5 måneder. Han er supersnill og kjemperolig, men jeg har et problem jeg ikke kunne tro kunne bli et problem, nemlig at han er altfor rolig! :blink:

Han kan jo selvfølgelig finne på bøll, men det er jo ingen ting i forhold til hva han "burde". De han var hos før meg jobba med den gamle metoden, altså ta i nakkeskinne, bite i øret osv. Før turte han ikke se meg i øynene, men endelig har vi fått kontakt. Det tok sin tid, men med mye jobbing klarte han det endelig :D

Hjemme og inne er det jo greit at han er litt rolig, men ute og når vi trener så har han ikke noe energi. Han er alltid litt borte fra vår jordklode. Han gjør som han "får beskjed om" (ikke sånn ment, men trener vi kontakt, tar han kontakt, trener vi target, toucher han) men det er ingen glede i det han gjør! Ikke noen hale som logrer eller noe. Han virker ikke interessert i det hele tatt. Ikke i å trene eller noe. Jeg har prøvd alle typer godbiter (fiskekaker, karbonader, frolic, vafler osvosv) og leking. Han leker, men det er ikke skikkelig glede og absolutt ikke noe intenst. Han er ekstremt forsiktig. Om han ikke får til på første forsøk, så legger han seg ned og slapper av. Jeg klikkertrener han både fordi det er sånn jeg trener, men også fordi det skal bygge selvtilliten hans. Før tilbydde han ingen ting, men nå har jeg faktisk klart å lære han target og kontakt ved shaping. Uansett hva vi gjør av ting så er han sånn (spor, triksetrening, skogstur osv.)

Jeg har prøvd å leke masse med han. La han vinne hver gang, belønne ofte ved trening og bruke masse stemmen. Det har hjulpet hittil, men nå føler jeg det har stoppet opp helt. Forresten så er han stort sett alltid forsiktig. Tar litt tid før han herjer skikkelig med andre hunder, biter ikke, hilser pent sittende(logrer med halen helt oppe når han hilser), god avknapp, trekker ikke i bånd osv. Han kan godt ha det gøy i hagen med å leke, logre osv. og da er han med, men fortsatt ser du tydelig at han er forsiktig. Han er ikke redd på noen måte, virker det som. Ikke sånn nervøs logring når han logrer osv.

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å få han litt mere motivert? Litt tøffere og gladere? Hadde jo vært gøy å ikke være alene om å synes at trening er gøy :icon_confused:

Glemte å si det, men han er en BC :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke stress med det, la det komme selv. Noe jeg tror det vil når den får bygd ennå mer tillit til deg - husk det tok tid bare å det å tørre å se deg i øynene. Så lenge han mestrer ting sammen med deg og han ser han kan gjøre feil uten at det blir 'bank', så skal du se det vil komme seg etterhvert.

Så bra du tok over den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ganske vanlig at BC valper er veldig rolige. Amira (nå 7 år) våknet ikke skikkelig før hun passerte 2 år. Min yngste på 1 år er fremdeles ganske rolig - spesielt i treningssammenheng/ute.

Bare fortsett å leke med ham. Lek/tren veldig korte økter og kun de gangene han virker gira.

Å søren! Jeg trodde Nora var en rolig BC! Så det kan hende hun blir den jævelhunden når hun passerer 2 år?? :| Haha! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å søren! Jeg trodde Nora var en rolig BC! Så det kan hende hun blir den jævelhunden når hun passerer 2 år?? :| Haha! :D

Neida, det er jo helt individuelt. Men det nok en del BC-eier som brenner seg på den at de trener MASSE fart og motivasjon når de har unghunder og plutselig en dag har man en hund med alt for mye stress...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan bytte! Jeg har en 15 mnd gammel pøbel som hele tiden har vært relativt rolig og avslappet, men når han er våken, er han våken. Han er overalt, gjør som han får beskjed om halvparten av gangene (kanskje), har glemt touch, og river gjerne putene ut av sofaen så snart vi snur ryggen til. Værsågod!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er jo ikke kjent for å være BC-aktiv akkurat, men jeg nevner mitt tilfelle allikevel.

Jeg har trent klikker med henne siden jeg fikk henne, og det virket ofte som hun rett og slett kjedet seg. Andre hunder var mye mer interessant og det gjaldt å ha pittesmå treningsøkter med minimalt med feiling. Nå når hun rundet 10 måneder ble hun plutselig kjempeaktiv og jeg ser virkelig at hun elsker å trene. Hun er MED og hun logrer hele tiden. Andre hunder er helt uinteressante... så lang tid tok det altså.... 8 måneder! Så ikke gi opp fullt enda :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme og inne er det jo greit at han er litt rolig, men ute og når vi trener så har han ikke noe energi. Han er alltid litt borte fra vår jordklode. Han gjør som han "får beskjed om" (ikke sånn ment, men trener vi kontakt, tar han kontakt, trener vi target, toucher han) men det er ingen glede i det han gjør! Ikke noen hale som logrer eller noe. Han virker ikke interessert i det hele tatt. Ikke i å trene eller noe. Jeg har prøvd alle typer godbiter (fiskekaker, karbonader, frolic, vafler osvosv) og leking. Han leker, men det er ikke skikkelig glede og absolutt ikke noe intenst. Han er ekstremt forsiktig. Om han ikke får til på første forsøk, så legger han seg ned og slapper av. Jeg klikkertrener han både fordi det er sånn jeg trener, men også fordi det skal bygge selvtilliten hans. Før tilbydde han ingen ting, men nå har jeg faktisk klart å lære han target og kontakt ved shaping. Uansett hva vi gjør av ting så er han sånn (spor, triksetrening, skogstur osv.)

Jeg har prøvd å leke masse med han. La han vinne hver gang, belønne ofte ved trening og bruke masse stemmen. Det har hjulpet hittil, men nå føler jeg det har stoppet opp helt. Forresten så er han stort sett alltid forsiktig. Tar litt tid før han herjer skikkelig med andre hunder, biter ikke, hilser pent sittende(logrer med halen helt oppe når han hilser), god avknapp, trekker ikke i bånd osv. Han kan godt ha det gøy i hagen med å leke, logre osv. og da er han med, men fortsatt ser du tydelig at han er forsiktig. Han er ikke redd på noen måte, virker det som. Ikke sånn nervøs logring når han logrer osv.

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å få han litt mere motivert? Litt tøffere og gladere? Hadde jo vært gøy å ikke være alene om å synes at trening er gøy :icon_confused:

Min første tanke er at uthevelsene har en sammenheng. Når en hund i utgangspunktet er en litt forsiktig type og ikke er så belønningsfiksert, og godbiter - i alle former og formater - kommer deisende uansett innsats fra hundens side, om leka kommer temmelig gratis og han vinner den hver gang, du i tillegg bruker masse oppmuntrende tilrop, kan det bli litt overload og mot sin hensikt.

Han er 5 måneder og du har god tid. Legg et godt belønningsgrunnlag nå og ta heller fram trening og triks når dere har etablert et trygt og godt forhold med en god lek, og eventuelt godbiter.

Du sier han er en forsiktig type, kanskje han syns kampleking blir for tett på. Sett på ei lang snor i gjenstanden du bruker så dere får litt avstand. Eller knytt tøystykker sammen til en lang remse. Så skal han få jakte på leka. Du kan med fordel binde ham fast og la ham se du dra gjenstanden litt rundt omkring, kaste den litt opp i lufta osv. Om han ikke er interessert temmelig raskt, bare avbryter du hele seansen og venter noen minutter. Han kan fortsatt stå bundet og kjede seg litt.

Når han er interessert får han være med på leken, la ham jakte, han må jobbe litt for å tå tak i den. Det kan være en fordel å ha to like gjenstander, litt avhengig av hvordan han tar for seg av filla/kongen/leka. Eller om han rett og slett er enkel og du kan kaste til ham en godbit for å gi slipp på gjenstanden. For du skal ikke trene "slipp" nå.

Og da fikk jeg gjester på døra og sier bare avslutningsvis: Du skal ikke holde på for lenge, dere skal avslutte når han har et sug etter å fortsette. Han skal måtte jobbe for moroa og ikke få noe "gratis". Han skal aldri få leke for seg selv, men sammen med deg, og heller ikke få godbit uten å ha gjort en innsats selv. Og ikke la ham vinne og stikke av med gjenstanden særlig ofte. Og for ikke å glemme - vær stille. Det går an å være oppmuntrende uten å bruke masse stemme..

Dette ble et litt amputert innlegg, men lykke til.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke er at uthevelsene har en sammenheng. Når en hund i utgangspunktet er en litt forsiktig type og ikke er så belønningsfiksert, og godbiter - i alle former og formater - kommer deisende uansett innsats fra hundens side, om leka kommer temmelig gratis og han vinner den hver gang, du i tillegg bruker masse oppmuntrende tilrop, kan det bli litt overload og mot sin hensikt.

Han er 5 måneder og du har god tid. Legg et godt belønningsgrunnlag nå og ta heller fram trening og triks når dere har etablert et trygt og godt forhold med en god lek, og eventuelt godbiter.

Du sier han er en forsiktig type, kanskje han syns kampleking blir for tett på. Sett på ei lang snor i gjenstanden du bruker så dere får litt avstand. Eller knytt tøystykker sammen til en lang remse. Så skal han få jakte på leka. Du kan med fordel binde ham fast og la ham se du dra gjenstanden litt rundt omkring, kaste den litt opp i lufta osv. Om han ikke er interessert temmelig raskt, bare avbryter du hele seansen og venter noen minutter. Han kan fortsatt stå bundet og kjede seg litt.

Når han er interessert får han være med på leken, la ham jakte, han må jobbe litt for å tå tak i den. Det kan være en fordel å ha to like gjenstander, litt avhengig av hvordan han tar for seg av filla/kongen/leka. Eller om han rett og slett er enkel og du kan kaste til ham en godbit for å gi slipp på gjenstanden. For du skal ikke trene "slipp" nå.

Og da fikk jeg gjester på døra og sier bare avslutningsvis: Du skal ikke holde på for lenge, dere skal avslutte når han har et sug etter å fortsette. Han skal måtte jobbe for moroa og ikke få noe "gratis". Han skal aldri få leke for seg selv, men sammen med deg, og heller ikke få godbit uten å ha gjort en innsats selv. Og ikke la ham vinne og stikke av med gjenstanden særlig ofte. Og for ikke å glemme - vær stille. Det går an å være oppmuntrende uten å bruke masse stemme..

Dette ble et litt amputert innlegg, men lykke til.. :)

Takk for lang svar! Jeg har kuttet ut stemmen. Brukte den på et par treninger bare, men det fungere ikke noe særlig.

Han jakter på leka og er med på det. Han må jobbe før han vinner den så han får den ikke så lett. Han har en ok lek, men han jobber liksom ikke for den. Når vi trener er det gøy når leker kommer, men han går tilbake i "samme gamle" med en gang den er borte. Tror faktisk jeg har trent litt for ofte, litt for lenge og i feil stemning. Ser han begynner å bli litt lei :L Jeg har derfor treningspause nå på ca. en uke. Får heller gå litt skogsturer og spor :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overtok en BC tispe på 3år, etter hun var "oppdratt" med veldig harde metoder. Hun var veldig lik slik som du beskriver i første innlegg, pluss en del andre ting som utagering mot fremmede osv. Jeg gjorde mye av det samme som du gjør, og med tiden ble det bare bedre og bedre. Idag elsker hun å trene, leke, og kjempe om leker/tauer, som hun ikke tørde på ganske god stund da jeg fikk henne. Masse lykke til, det tar nok bare litt tid, men du ser jo forbedring allerede så=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...