Gå til innhold
Hundesonen.no

For rolig valp


TheSuperBorder
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp/unghund på 5 måneder. Han er supersnill og kjemperolig, men jeg har et problem jeg ikke kunne tro kunne bli et problem, nemlig at han er altfor rolig! :blink:

Han kan jo selvfølgelig finne på bøll, men det er jo ingen ting i forhold til hva han "burde". De han var hos før meg jobba med den gamle metoden, altså ta i nakkeskinne, bite i øret osv. Før turte han ikke se meg i øynene, men endelig har vi fått kontakt. Det tok sin tid, men med mye jobbing klarte han det endelig :D

Hjemme og inne er det jo greit at han er litt rolig, men ute og når vi trener så har han ikke noe energi. Han er alltid litt borte fra vår jordklode. Han gjør som han "får beskjed om" (ikke sånn ment, men trener vi kontakt, tar han kontakt, trener vi target, toucher han) men det er ingen glede i det han gjør! Ikke noen hale som logrer eller noe. Han virker ikke interessert i det hele tatt. Ikke i å trene eller noe. Jeg har prøvd alle typer godbiter (fiskekaker, karbonader, frolic, vafler osvosv) og leking. Han leker, men det er ikke skikkelig glede og absolutt ikke noe intenst. Han er ekstremt forsiktig. Om han ikke får til på første forsøk, så legger han seg ned og slapper av. Jeg klikkertrener han både fordi det er sånn jeg trener, men også fordi det skal bygge selvtilliten hans. Før tilbydde han ingen ting, men nå har jeg faktisk klart å lære han target og kontakt ved shaping. Uansett hva vi gjør av ting så er han sånn (spor, triksetrening, skogstur osv.)

Jeg har prøvd å leke masse med han. La han vinne hver gang, belønne ofte ved trening og bruke masse stemmen. Det har hjulpet hittil, men nå føler jeg det har stoppet opp helt. Forresten så er han stort sett alltid forsiktig. Tar litt tid før han herjer skikkelig med andre hunder, biter ikke, hilser pent sittende(logrer med halen helt oppe når han hilser), god avknapp, trekker ikke i bånd osv. Han kan godt ha det gøy i hagen med å leke, logre osv. og da er han med, men fortsatt ser du tydelig at han er forsiktig. Han er ikke redd på noen måte, virker det som. Ikke sånn nervøs logring når han logrer osv.

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å få han litt mere motivert? Litt tøffere og gladere? Hadde jo vært gøy å ikke være alene om å synes at trening er gøy :icon_confused:

Glemte å si det, men han er en BC :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke stress med det, la det komme selv. Noe jeg tror det vil når den får bygd ennå mer tillit til deg - husk det tok tid bare å det å tørre å se deg i øynene. Så lenge han mestrer ting sammen med deg og han ser han kan gjøre feil uten at det blir 'bank', så skal du se det vil komme seg etterhvert.

Så bra du tok over den!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ganske vanlig at BC valper er veldig rolige. Amira (nå 7 år) våknet ikke skikkelig før hun passerte 2 år. Min yngste på 1 år er fremdeles ganske rolig - spesielt i treningssammenheng/ute.

Bare fortsett å leke med ham. Lek/tren veldig korte økter og kun de gangene han virker gira.

Å søren! Jeg trodde Nora var en rolig BC! Så det kan hende hun blir den jævelhunden når hun passerer 2 år?? :| Haha! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å søren! Jeg trodde Nora var en rolig BC! Så det kan hende hun blir den jævelhunden når hun passerer 2 år?? :| Haha! :D

Neida, det er jo helt individuelt. Men det nok en del BC-eier som brenner seg på den at de trener MASSE fart og motivasjon når de har unghunder og plutselig en dag har man en hund med alt for mye stress...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kan bytte! Jeg har en 15 mnd gammel pøbel som hele tiden har vært relativt rolig og avslappet, men når han er våken, er han våken. Han er overalt, gjør som han får beskjed om halvparten av gangene (kanskje), har glemt touch, og river gjerne putene ut av sofaen så snart vi snur ryggen til. Værsågod!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er jo ikke kjent for å være BC-aktiv akkurat, men jeg nevner mitt tilfelle allikevel.

Jeg har trent klikker med henne siden jeg fikk henne, og det virket ofte som hun rett og slett kjedet seg. Andre hunder var mye mer interessant og det gjaldt å ha pittesmå treningsøkter med minimalt med feiling. Nå når hun rundet 10 måneder ble hun plutselig kjempeaktiv og jeg ser virkelig at hun elsker å trene. Hun er MED og hun logrer hele tiden. Andre hunder er helt uinteressante... så lang tid tok det altså.... 8 måneder! Så ikke gi opp fullt enda :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme og inne er det jo greit at han er litt rolig, men ute og når vi trener så har han ikke noe energi. Han er alltid litt borte fra vår jordklode. Han gjør som han "får beskjed om" (ikke sånn ment, men trener vi kontakt, tar han kontakt, trener vi target, toucher han) men det er ingen glede i det han gjør! Ikke noen hale som logrer eller noe. Han virker ikke interessert i det hele tatt. Ikke i å trene eller noe. Jeg har prøvd alle typer godbiter (fiskekaker, karbonader, frolic, vafler osvosv) og leking. Han leker, men det er ikke skikkelig glede og absolutt ikke noe intenst. Han er ekstremt forsiktig. Om han ikke får til på første forsøk, så legger han seg ned og slapper av. Jeg klikkertrener han både fordi det er sånn jeg trener, men også fordi det skal bygge selvtilliten hans. Før tilbydde han ingen ting, men nå har jeg faktisk klart å lære han target og kontakt ved shaping. Uansett hva vi gjør av ting så er han sånn (spor, triksetrening, skogstur osv.)

Jeg har prøvd å leke masse med han. La han vinne hver gang, belønne ofte ved trening og bruke masse stemmen. Det har hjulpet hittil, men nå føler jeg det har stoppet opp helt. Forresten så er han stort sett alltid forsiktig. Tar litt tid før han herjer skikkelig med andre hunder, biter ikke, hilser pent sittende(logrer med halen helt oppe når han hilser), god avknapp, trekker ikke i bånd osv. Han kan godt ha det gøy i hagen med å leke, logre osv. og da er han med, men fortsatt ser du tydelig at han er forsiktig. Han er ikke redd på noen måte, virker det som. Ikke sånn nervøs logring når han logrer osv.

Noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre for å få han litt mere motivert? Litt tøffere og gladere? Hadde jo vært gøy å ikke være alene om å synes at trening er gøy :icon_confused:

Min første tanke er at uthevelsene har en sammenheng. Når en hund i utgangspunktet er en litt forsiktig type og ikke er så belønningsfiksert, og godbiter - i alle former og formater - kommer deisende uansett innsats fra hundens side, om leka kommer temmelig gratis og han vinner den hver gang, du i tillegg bruker masse oppmuntrende tilrop, kan det bli litt overload og mot sin hensikt.

Han er 5 måneder og du har god tid. Legg et godt belønningsgrunnlag nå og ta heller fram trening og triks når dere har etablert et trygt og godt forhold med en god lek, og eventuelt godbiter.

Du sier han er en forsiktig type, kanskje han syns kampleking blir for tett på. Sett på ei lang snor i gjenstanden du bruker så dere får litt avstand. Eller knytt tøystykker sammen til en lang remse. Så skal han få jakte på leka. Du kan med fordel binde ham fast og la ham se du dra gjenstanden litt rundt omkring, kaste den litt opp i lufta osv. Om han ikke er interessert temmelig raskt, bare avbryter du hele seansen og venter noen minutter. Han kan fortsatt stå bundet og kjede seg litt.

Når han er interessert får han være med på leken, la ham jakte, han må jobbe litt for å tå tak i den. Det kan være en fordel å ha to like gjenstander, litt avhengig av hvordan han tar for seg av filla/kongen/leka. Eller om han rett og slett er enkel og du kan kaste til ham en godbit for å gi slipp på gjenstanden. For du skal ikke trene "slipp" nå.

Og da fikk jeg gjester på døra og sier bare avslutningsvis: Du skal ikke holde på for lenge, dere skal avslutte når han har et sug etter å fortsette. Han skal måtte jobbe for moroa og ikke få noe "gratis". Han skal aldri få leke for seg selv, men sammen med deg, og heller ikke få godbit uten å ha gjort en innsats selv. Og ikke la ham vinne og stikke av med gjenstanden særlig ofte. Og for ikke å glemme - vær stille. Det går an å være oppmuntrende uten å bruke masse stemme..

Dette ble et litt amputert innlegg, men lykke til.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke er at uthevelsene har en sammenheng. Når en hund i utgangspunktet er en litt forsiktig type og ikke er så belønningsfiksert, og godbiter - i alle former og formater - kommer deisende uansett innsats fra hundens side, om leka kommer temmelig gratis og han vinner den hver gang, du i tillegg bruker masse oppmuntrende tilrop, kan det bli litt overload og mot sin hensikt.

Han er 5 måneder og du har god tid. Legg et godt belønningsgrunnlag nå og ta heller fram trening og triks når dere har etablert et trygt og godt forhold med en god lek, og eventuelt godbiter.

Du sier han er en forsiktig type, kanskje han syns kampleking blir for tett på. Sett på ei lang snor i gjenstanden du bruker så dere får litt avstand. Eller knytt tøystykker sammen til en lang remse. Så skal han få jakte på leka. Du kan med fordel binde ham fast og la ham se du dra gjenstanden litt rundt omkring, kaste den litt opp i lufta osv. Om han ikke er interessert temmelig raskt, bare avbryter du hele seansen og venter noen minutter. Han kan fortsatt stå bundet og kjede seg litt.

Når han er interessert får han være med på leken, la ham jakte, han må jobbe litt for å tå tak i den. Det kan være en fordel å ha to like gjenstander, litt avhengig av hvordan han tar for seg av filla/kongen/leka. Eller om han rett og slett er enkel og du kan kaste til ham en godbit for å gi slipp på gjenstanden. For du skal ikke trene "slipp" nå.

Og da fikk jeg gjester på døra og sier bare avslutningsvis: Du skal ikke holde på for lenge, dere skal avslutte når han har et sug etter å fortsette. Han skal måtte jobbe for moroa og ikke få noe "gratis". Han skal aldri få leke for seg selv, men sammen med deg, og heller ikke få godbit uten å ha gjort en innsats selv. Og ikke la ham vinne og stikke av med gjenstanden særlig ofte. Og for ikke å glemme - vær stille. Det går an å være oppmuntrende uten å bruke masse stemme..

Dette ble et litt amputert innlegg, men lykke til.. :)

Takk for lang svar! Jeg har kuttet ut stemmen. Brukte den på et par treninger bare, men det fungere ikke noe særlig.

Han jakter på leka og er med på det. Han må jobbe før han vinner den så han får den ikke så lett. Han har en ok lek, men han jobber liksom ikke for den. Når vi trener er det gøy når leker kommer, men han går tilbake i "samme gamle" med en gang den er borte. Tror faktisk jeg har trent litt for ofte, litt for lenge og i feil stemning. Ser han begynner å bli litt lei :L Jeg har derfor treningspause nå på ca. en uke. Får heller gå litt skogsturer og spor :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg overtok en BC tispe på 3år, etter hun var "oppdratt" med veldig harde metoder. Hun var veldig lik slik som du beskriver i første innlegg, pluss en del andre ting som utagering mot fremmede osv. Jeg gjorde mye av det samme som du gjør, og med tiden ble det bare bedre og bedre. Idag elsker hun å trene, leke, og kjempe om leker/tauer, som hun ikke tørde på ganske god stund da jeg fikk henne. Masse lykke til, det tar nok bare litt tid, men du ser jo forbedring allerede så=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...