Gå til innhold
Hundesonen.no

Sukkertoppen's Secret Of Success


Recommended Posts

Skrevet

Sukkertoppen's Secret Of Success til daglig kalt Ivo, elskling, pus, vennen ++++ kjært barn har mange navn. Han er av rasen Flat Coated Retriever og er født 08.02.2007.

Han har vært en liten "prøvekladd" så det er nesten ikke noe han ikke har prøvt. Før sommeren startet vi treningen i norsk redningshund og dette er noe vi kommer til å fortsette med. Målet er at han en dag skal bli godkjent. Vi er godt på vei for spordelen er visst nesten 100% i følge instruktøren, rundering har han bare trent en 7-8 ganger med det er vi allerede på innlæring av melling. Overværs søket er også på plass.

Vi har trent lydighet litt av og på og har oppnåkk flere 1 premier og 1 plasser i klasse 1, startet noen få ganger i klasse 2 med minimalt med trening og fått noen 2 premier men der falt interessen en god stundt men nå har vi starta treningen igjen og skal ha opprykket til klasse 3!

Han blir trening ukentlig i agility bare som avveksling, men hvem vet kanskje vi tar en konkurranse eller 2 i det også?

Vi også vært innom retrieverjakt og blodspor.

Det jeg liker med ivo er ikke bare den helt fantastiske personligheten han har men det at han er med på alt, uansett hva det måtte være og han gir alltid 100% av seg selv og fullfører alt med glans. Mer lærevillig og arbeidsglad hund skal du lete lenge etter. Som jeg pleier å si om han: bare han får være med "mammaen" så er han verdens lykkeligste hund og det spiller ingen rolle hva vi gjør.

Han har vært i ustillingsringen også! Der startet det meget bra som valp med en rekke gode plasseringer. Som junior ble han nesten ikke stillt da han var veldig uferdig i kroppen. Etter en god pause fra ringen så stilte vi opp på NKK sin ustilling på Orre, jeg var super fornøyd med en rød sløyfe jeg, men vi vant åpen klasse med ck og daaaa må man bare smile fint og ikke forvente mer, men jammen så ble han plassert som 5bhk med cert også.

Etter det har det ikke vært mange utstilling men noe og der har vi somregel fått ck, og har en god del ganger stått bak certet som er en smule surt, men vi stresser ikke for vi har mer en nåkk å ta oss til med trening.

Skrevet

Tusen takk alle sammen. :)

Anita og Jubi: Ja jeg tror ikke jeg kunne fått en bedre hund og kommer aldri til å få meg en som han igjen, han er unik på alle måte og for meg er han verdens beste. Vi storkoser oss sammen uansett hva vi gjør og det er utrolig herlig å se hvor lykkelig han er bare han får lov å finne på noe sammen med meg. Tydeligvis så er alt vi finner på sammen døds kult synes Ivo. :D

  • 4 weeks later...
Skrevet

På lørdag hadde vi trening på Tjørn i Bjerkreim med NRH. Jeg gikk c-godkjennings sporte med Ivo og fikk BESTÅTT! Ikke at det var en overaskelse og jeg hadde blitt rimelig sjokkert hvis han ikke klarte det. Han var rett på sporet og fortsatte i den store farten han pleier å bruke helt til han kom til sluttgjenstanden og da ble det lek og morro da!

Vi prøvte oss på runderingen men det gikk som forventet ikke. Kombinasjon av at han hadde gått spor den dagen og at han aldri har rundert i annet en skog(her var det 0 skog men masse lyng og stener) så gikk det ikke. Han har kun hatt blindslag på 1 trening og da kun 2 stykk så når det da ble masse blindlag før han finner figuranten var jeg også skeptisk til. MEN han fant figurantet men han var så på spor at han tok sporet av henne.

Vi skal ta runderingen igjen om en mnd ca. Vi skal også ta appellen snart. Appellen burde gå bra, eneste er fellesdekk med skjult fører i 5 min med forstyrrelser for den er jeg skeptisk til men det skal nåkk gå bra det også :D

  • 3 months later...
Skrevet

Må bare fortelle at jeg at tok meg selv i å sitte å gråte i over 1 time pga. bikkjedyret. :cry: Jeg gråt ikke for at jeg var lei meg, men rett og slett for at jeg er så glad i den hunden at det gjør vont. :heart: Jeg er så glad i han at jeg ikke vet hvordan jeg skal beskrive hvor godt vi har det sammen. Han jobber som en helt, bare han får være med "mamma" så er livet en dans på roser og han gjør hva som helst for å gjøre ting rett selv om han tid tider har noen sprell men det er bare sjarmerende. Det er så deilig å ha en stor sort pelsball som kommer snikende bort og legger hode på fanget og vil ha kos :heart: Går jeg å legger meg så skal han ikke sitte igjen med mannfolke, han skal nemlig krype oppi biabeden og tulle seg godt inne i dyna si, på siden av sengen min. Går mannfolket og legger seg så skal ha være igjen med mamma han. Han er så tverrs gjennom god den hunden! Ligger forsiktig utenfor innhegningene til lammen/sauene og venter på at de skal tørre å komme bort før han gir de en skikkelig vask, han er så glad i folk at han ikke vet helt hvor han skal gjøre av seg men er samtidig så forsiktig og rolig med de minste men han elsker de også, legger hode på mange deres og lar de klappe og kose. Ivo tar alle oppgaver lett som bare det, og er like flink til alt han. Lydighet, spor, rundering, agility +++. :wub:

Et liv uten han kommer til å bli tøft så jeg håper virkelig han lever til han er 100år! Jeg er redd at jeg synker lengt ned den dagen han må forlate meg. Ingen Ivo, Ingen Arielle. Ivo er det kjæreste jeg eier, ingen klarer å krype så langt inn i hjerte mitt som han har gjort, ikke mennesker en gang. :wub: Jeg tror jeg er håpløst forelska i bikkjedyret, og mannen blir en smule fornærma når jeg sier at jeg aldri kommer til å bli så glad i han som jeg er i hunden. :mellow: Men jeg tror han bare har funnet ut at han må innfinne seg i å være en god nr.2

  • Like 1
  • 1 year later...
Skrevet
Ivo er fortsatt Ivo han. Verdens aller aller beste venn for meg. i snart 1år har han gått fra å være en skikkelig brukshund til å bli en sovagris og viktigst av alt så er han den beste terapien jeg kunne hatt nå i en kamp mot sykdom. I perioder får vi trent litt, i andre periodere så gjør vi ingenting men det påvirker ikke han overhode. I dag kolapsen kroppen min skikkelig på tur og i mens vi ventet på at pappa skulle hente oss så kom tårene. Frustrasjonen, sinne og sorgen på en gang. Tårene rant. Midt på banen satt jeg og gråt når Ivo kom springende bort, satte seg fint forran meg og lente hode sitt mot mitt. Så der satt vi, jeg gråt og han bare satt der helt rolig. Da blir livet mye lysere da. :wub:
post-2805-0-77478800-1364002491_thumb.jp

Vi gikk vårt første spor på over 6mnd for et par uker siden og han imponerer stadig. Med så mye energi som trenger utløp så er det ingen problem for han å konsentrere seg. Han gikk et perfekt og nøyaktig spor over jord, gress, asfalt og over på grus til slutt. Det er noe helt helt spessielt med Ivo. Jeg kjenner han så utrolig godt og det samme gjør han med meg og da blir det er helt spessielt kjemi mellom oss. Han forstår så utrolig mye og klarer å lese meg så ubeskrivelig godt at han vet omtrent alltid hva jeg skal og kommer til å gjøre både på trening og her hjemme.
Seee den kjekke prinsen min da!
post-2805-0-13555300-1362956855_thumb.jp
Dette beskriver vell det vi stort sett har gjort det siste året
post-2805-0-85039500-1364001227_thumb.jp
post-2805-0-13618800-1364001218_thumb.jp
post-2805-0-85524800-1361067488.jpg
Min lillebror på 7år. Ivo er hans beste venn og de 2 har det veldig kjekt sammen. De lever, deler kjekt og det beste e vell at Ivo "passer på" lillebror de gangene han ikke vil være med mamma og hun kun skal en rask tur på butikken el. Han spør alltid om Ivo er hjemme før han sier at han også vil være hjemme.
post-2805-0-90204200-1355703494_thumb.jp
post-2805-0-06800600-1355703488.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...