Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å TA hunden...


Natrisha
 Share

Recommended Posts

Jeg laget en tråd her forleden om den ene hunden min som ikke er særlig leken, så da har dere sikkert fått med dere at han er en "Ferdinand"

Han er nå bare en godgutt som får fly i skogen og kose seg. Dilte etter meg og kosemose. Han trives med det :)

Igår var jeg på trening med tispen min og Frost var med i bilen. På vei hjem dro jeg til butikken og så en hund bundet utenfor. Jeg tenkte jeg skulle trene litt passering forbi den med Frost, og det gikk veldig fint. Dette var nå en rolig hund da så vi gikk forbi uten problemer 4 ganger. Han oppførte seg eksemplarisk! Ingen utagering eller noe. Bare tittet nysgjerrig mot den andre (som var en jevngammel hannhund) Jeg sa bare "her" og "på plass" og vi gikk fint forbi.

Idag hadde jeg en tidligere treningskompis på chat på nett og han lurte på om jeg hadde gitt opp Frost. Jeg svarte at jeg har tatt en treningspause for å gi han litt tid til å utvikle seg. Så får jeg beskjed om at jeg må "sette masse grenser for han ellers kommer jeg til å slite skikkelig senere"

Unnskyld meg, men han er jo en grei gutt som hører på meg. Javel så drar han litt i båndet når han blir ivrig på tur, men ikke værre enn at jeg kan snakke til han. HVA er problemet??? Jeg blir noe provosert av sånt! Er det meningen at man skal rive hodet av han fordi det er en dobberhanne? For noe tull!!

Jeg sa da at jeg setter grenser, men fikk til svar at "du gjør ikke det, du bare tror det" Åååå jeg blir så satt ut! Det er vel JEG som lever med denne hunden hver dag. Javel han går ikke og ser på meg som et tent lys på tur, men han HØRER." Hvorfor i alle dager skal jeg rive i båndet til hodet nesten flyr av da?" spør jeg. "Nei det er ikke vits å være kjip mot han, men du må være tydelig" Men det er jeg jo. Han må sitte foran porten.Han må ligge i buret mens jeg tar på båndet og han får versågod.Han sitter og venter før maten.Hvis han bjeffer på elgen i skogen når han er i hagen så kommer han når jeg roper.Han sitter ved døren og venter før vi skal på tur.Han kommer på innkalling. Han sitter og dekker når han får beskjed om det..Eneste han ikke gjør er å gå perfekt lineføring...og han melder seg ut på trening fordi han blir opptatt av de andre hundene. Men han utagerer IKKE. Han bare SER. Og det jeg kan tilby han av beløning er da ikke verdt nok. Derfor har jeg han ikke med mere. Vi trener litt hjemme.

Nei måtte bare få ut litt frustrasjon...Jeg vet ikke hva dere mener, men jeg syns det er helt meningsløst å bosse rundt med en hund som gjør som han får beskjed om...bare for å gjøre det..Hmmfff...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjælpes meg, bor du i nærheten av meg eller! Nøyaktig det samme har jeg fått beskjed om. Du MÅ sette klare og tydelige grenser for han, eller får du ett problem. Eh, han ser ikke ut som han blir vanskelig, der han ligger strak ut i gresset mens de andre trene schh. Så da blåser vi av tips som kjetting og grenser. Himmel og hav, han er en dum, utrolig skjønn og fjollete sofabrukshund han. Null kjetting, men litt kontroll, ellers kan han finne på å ta helt av i stresset sitt. Samt at han kan gå løs og er utrolig lydig (for det meste, bare ikke når vi skal starte på tur med andre hunder, mens vi går denne turen og når vi avslutter turen, ellers er han snill etter starten på turen altså *flir* Han er ikke slem, han har bare litt dårlig tid og da må det kjases og mases litt med andre hunder vi går på tur med)

Nei, dropp det der, sofabrukshunden din trenger heller ikke slikt fjas! Ikke skjem han bort, men hold på med det du holder på med nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete

Ja det er så teit atte!

Nei her skjemmes det bort i passe doser og kreves i rette doser. Syns folk er helt tåpelige jeg. Det er jo en selv som kjenner sin egen hund!Vi får bare gjøre det vi selv syns, og jeg føler ikke at Frost noen gang kommer til å "prøve seg" på meg. Tull og tøys!

Nei vi får kose oss med de vi har. Takk for støtten ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det å ha "tøffe hunder"... Blitt fortalt gjennom hele oppveksten til riesendyret mitt om at jeg må passe på å ta henne, sette grenser og et jeg må ha tatt henne innmari godt for å få henne som hun er. Man må bare lukke ørene og tralle høyt inni hodet sitt, og smile og nikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det litt typisk at man får slike beskjeder. Har man dobber, så må man være skikkelig hard og bestemt hele tiden. Det er en dum påstand. En dobber må ha klare og kosekvente regler ja, absolutt, men det er forskjell på å være bestemt og hard. Dobbere er følsomme hunder og blir de behandlet hardt (ja og ofte urettferdig, pga misfortåelser) så vil hunden enten melde seg ut, ikke repsondere elller bli usikker. Det beste du kan gjøre med en ung hund (uansett rase) er å bygge opp et godt tillitsforhold, da har man et godt grunnlag for resten av livet. Er man for hard over lengere tid, kan man ødelegge mye.

Ja, jeg har måttet vært hard til tider, men dette er noe man må prøve å holde til det minimale. Som du beskriver så virker det som at du har et godt hundehold. Du er fornøyd, så hvorfor skal ting endres da? Hvis ikke du oppfatter det som et stort problem at hunden drar i båndet, hvorfor skal andre mase om det da?? Mine dobbere har aldri gått pent i bånd. Istedet for å være sur og grinete, rykke i bånd og kjefte hele tiden, gav jeg opp og tenkte: sånn er det bare. Ofte er det mye bedre å bare akseptere situasjonen /hundens væremåte,

At folk kommer med sine synspunkter vil det alltid være. Som ny hundeier var jeg mye mer obs på hva andre mente om meg, og tok meg nær av det folk sa. Nå har jeg mer selvtillit på mitt hundehold, og bryr meg ikke så mye om det lengere. Nå kan jeg til og med passere en hund med min utagerende dobbermann og bare ikke bry meg, istedet for å gå hjem med tårene pressende på og tenke for en mislykket hundeier jeg er tenk hva de andre tenker om meg nå.. Tror de at jeg har en aggressiv hund, SO WHAT. :P Min hund, mine problemer, mitt ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det litt typisk at man får slike beskjeder. Har man dobber, så må man være skikkelig hard og bestemt hele tiden. Det er en dum påstand. En dobber må ha klare og kosekvente regler ja, absolutt, men det er forskjell på å være bestemt og hard. Dobbere er følsomme hunder og blir de behandlet hardt (ja og ofte urettferdig, pga misfortåelser) så vil hunden enten melde seg ut, ikke repsondere elller bli usikker. Det beste du kan gjøre med en ung hund (uansett rase) er å bygge opp et godt tillitsforhold, da har man et godt grunnlag for resten av livet. Er man for hard over lengere tid, kan man ødelegge mye.

Ja, jeg har måttet vært hard til tider, men dette er noe man må prøve å holde til det minimale. Som du beskriver så virker det som at du har et godt hundehold. Du er fornøyd, så hvorfor skal ting endres da? Hvis ikke du oppfatter det som et stort problem at hunden drar i båndet, hvorfor skal andre mase om det da?? Mine dobbere har aldri gått pent i bånd. Istedet for å være sur og grinete, rykke i bånd og kjefte hele tiden, gav jeg opp og tenkte: sånn er det bare. Ofte er det mye bedre å bare akseptere situasjonen /hundens væremåte,

At folk kommer med sine synspunkter vil det alltid være. Som ny hundeier var jeg mye mer obs på hva andre mente om meg, og tok meg nær av det folk sa. Nå har jeg mer selvtillit på mitt hundehold, og bryr meg ikke så mye om det lengere. Nå kan jeg til og med passere en hund med min utagerende dobbermann og bare ikke bry meg, istedet for å gå hjem med tårene pressende på og tenke for en mislykket hundeier jeg er tenk hva de andre tenker om meg nå.. Tror de at jeg har en aggressiv hund, SO WHAT. :P Min hund, mine problemer, mitt ansvar.

Det er så sant! Derfor ga jeg bort min plass i treningsgruppen til noen andre som evt vil ha den! Jeg orker ikke sånt! Jeg har en som er veldig flink med hund som jeg treffer innimellom for felles trening med Natasha og hans hund. Hun er bare kjempegrei og veldig sosial så jeg vet jo at jeg kan. Jeg trenger bare å rette opp litt skjeve sitter i grunnstilling, så troooor jeg at jeg skal forsøke meg på ferdselsprøven til året...Hvis nervene holder da hehe...

Jeg syns Frost virker fornøyd nå om dagen jeg. Han er rolig inne og glad på tur. Dette passer meg helt suverent. Jeg føler at en bør er løftet fra skuldrene mine nå som jeg har bestemt meg angående han. Jeg gikk noen runder med meg selv, og etter deres svar så føler jeg at jeg har gjort det rette. Tusen takk :) Jeg fant plutselig ut at jeg trente "fordi andre forventet at jeg skulle det, ikke fordi JEG ønsket det.." Og hvertfall ikke fordi han ønsket det...Livet leker..hei og hå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er noen trøst, så får man sånne kommentarer med liten hund også, bare med andre begrunnelser.

"Selv om den er liten, så må du TA den, ellers blir hun sjefen i huset!", "Du må TA den når den er i sofaen din, ellers ..." osv. Er så gøy med folk som ikke skal leve med hunden din. Jég gidder ikke å ligge på gulvet hver gang jeg vil kose eller leke med henne, selv om jeg gjør det også. Hehe.

Ellers er jeg enig i at det ikke er så lurt å trene med en hund som er bundet, for den bundete hunden sin skyld. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå har jeg bare stolt på meg selv, og vi trives bra med det. Frost leker nå mye mer med meg og jeg antar at det er fordi jeg har en annen utstråling ettersom jeg nå bare skal leke uten å ha et bestemt mål med det. Rart det der :) Jeg har en skinnbiterulle som han har blitt ganske vill etter, og da har jeg lagt inn litt lydighet i leken. Han sitter på plass, går på plass og ser på meg med stor forventning. Deilig! Har belønningen i venstre armkrok og slipper den når han ser på meg. Jeg kaster den og roper han inn og halen går som bare det! Bare litt og litt, og masse tøys og tull. Vi "leketrener" for å bygge et godt forhold uten masse krav og det er så gøy! Han sitter og blir også når jeg kaster den. Får versågod ved kontakt og da er han helt spinnvill av glede. Og da blir jeg glad også :)

Ja den passeringen var kanskje litt teit, men det var bare for å føle meg litt frem...Jeg møter ikke så ofte hunder langs veien her på landet ser dere.... Men den hunden var veldig rolig, og ignorerte vel egentlig Frost.

Frost er ikke typen til å starte bråk, men han kan svare på tiltale. Han har også blitt rent ned som liten så han tåler ikke hunder som kommer løpende mot han i full fart. Det er tydelig at han har en traumatisk opplevelse med det. Da spiller det ingen rolle om det er hanner eller tisper. Han kjefter de veldig opp...men det blir ikke et merke på de. Så det virker som han syns det er "uhøflig" for å si det på en "menneskelig" måte. Helt greit hvis de tar det med ro, men sånn brå oppførsel liker han ikke. Men det er jo sånn han er litt mot Natasha også. Hvis hun maser med meg så kommer han og går mellom. Han vil ha ro i rekkene, og ikke noe mas. Raringen.

Forsøkte meg på sitering nå, men det ble kanskje litt feil???? Hmmm ny vet dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er noen trøst, så får man sånne kommentarer med liten hund også, bare med andre begrunnelser.

"Selv om den er liten, så må du TA den, ellers blir hun sjefen i huset!", "Du må TA den når den er i sofaen din, ellers ..." osv. Er så gøy med folk som ikke skal leve med hunden din. Jég gidder ikke å ligge på gulvet hver gang jeg vil kose eller leke med henne, selv om jeg gjør det også. Hehe.

Ellers er jeg enig i at det ikke er så lurt å trene med en hund som er bundet, for den bundete hunden sin skyld. :)

Huff jeg syns det er så bedrøvelig med sånne kommentarer. Jeg har vel aldri følt at jeg har hatt "lederskapsproblemer" med mine hunder noen gang jeg...Jeg tar de store avgjørelsene i hverdagen, og så får de bestemme litt ting som ikke er viktige. Jeg mener...det er jeg som gir de maten, som går turer, som bestemmer over og deler ut leker,som bestemmer når det er kvelden. Det er jeg som bestemmer hvem de får/ikke får hilse på, Jeg trener de,leker med de. Hva mer skal man gjøre da? Tålmodig rettledning og mye kjærlighet og tillit oss i mellom.

Tror man skal lese hunden sin oppi det hele. Jeg ser at Frost er fornøyd nå. Han krever ikke mer enn det han får han. Natasha krever trening og når vi har trent (når jeg bestemmer at vi skal trene, ikke når hun vil) så er hun fornøyd. Man kjenner hunden/e sine best selv. Det er en lettelse for meg når jeg nå har tatt den avgjørelsen jeg har tatt, og min hverdag er myyye bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...