Gå til innhold
Hundesonen.no

Om å TA hunden...


Natrisha
 Share

Recommended Posts

Jeg laget en tråd her forleden om den ene hunden min som ikke er særlig leken, så da har dere sikkert fått med dere at han er en "Ferdinand"

Han er nå bare en godgutt som får fly i skogen og kose seg. Dilte etter meg og kosemose. Han trives med det :)

Igår var jeg på trening med tispen min og Frost var med i bilen. På vei hjem dro jeg til butikken og så en hund bundet utenfor. Jeg tenkte jeg skulle trene litt passering forbi den med Frost, og det gikk veldig fint. Dette var nå en rolig hund da så vi gikk forbi uten problemer 4 ganger. Han oppførte seg eksemplarisk! Ingen utagering eller noe. Bare tittet nysgjerrig mot den andre (som var en jevngammel hannhund) Jeg sa bare "her" og "på plass" og vi gikk fint forbi.

Idag hadde jeg en tidligere treningskompis på chat på nett og han lurte på om jeg hadde gitt opp Frost. Jeg svarte at jeg har tatt en treningspause for å gi han litt tid til å utvikle seg. Så får jeg beskjed om at jeg må "sette masse grenser for han ellers kommer jeg til å slite skikkelig senere"

Unnskyld meg, men han er jo en grei gutt som hører på meg. Javel så drar han litt i båndet når han blir ivrig på tur, men ikke værre enn at jeg kan snakke til han. HVA er problemet??? Jeg blir noe provosert av sånt! Er det meningen at man skal rive hodet av han fordi det er en dobberhanne? For noe tull!!

Jeg sa da at jeg setter grenser, men fikk til svar at "du gjør ikke det, du bare tror det" Åååå jeg blir så satt ut! Det er vel JEG som lever med denne hunden hver dag. Javel han går ikke og ser på meg som et tent lys på tur, men han HØRER." Hvorfor i alle dager skal jeg rive i båndet til hodet nesten flyr av da?" spør jeg. "Nei det er ikke vits å være kjip mot han, men du må være tydelig" Men det er jeg jo. Han må sitte foran porten.Han må ligge i buret mens jeg tar på båndet og han får versågod.Han sitter og venter før maten.Hvis han bjeffer på elgen i skogen når han er i hagen så kommer han når jeg roper.Han sitter ved døren og venter før vi skal på tur.Han kommer på innkalling. Han sitter og dekker når han får beskjed om det..Eneste han ikke gjør er å gå perfekt lineføring...og han melder seg ut på trening fordi han blir opptatt av de andre hundene. Men han utagerer IKKE. Han bare SER. Og det jeg kan tilby han av beløning er da ikke verdt nok. Derfor har jeg han ikke med mere. Vi trener litt hjemme.

Nei måtte bare få ut litt frustrasjon...Jeg vet ikke hva dere mener, men jeg syns det er helt meningsløst å bosse rundt med en hund som gjør som han får beskjed om...bare for å gjøre det..Hmmfff...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjælpes meg, bor du i nærheten av meg eller! Nøyaktig det samme har jeg fått beskjed om. Du MÅ sette klare og tydelige grenser for han, eller får du ett problem. Eh, han ser ikke ut som han blir vanskelig, der han ligger strak ut i gresset mens de andre trene schh. Så da blåser vi av tips som kjetting og grenser. Himmel og hav, han er en dum, utrolig skjønn og fjollete sofabrukshund han. Null kjetting, men litt kontroll, ellers kan han finne på å ta helt av i stresset sitt. Samt at han kan gå løs og er utrolig lydig (for det meste, bare ikke når vi skal starte på tur med andre hunder, mens vi går denne turen og når vi avslutter turen, ellers er han snill etter starten på turen altså *flir* Han er ikke slem, han har bare litt dårlig tid og da må det kjases og mases litt med andre hunder vi går på tur med)

Nei, dropp det der, sofabrukshunden din trenger heller ikke slikt fjas! Ikke skjem han bort, men hold på med det du holder på med nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete

Ja det er så teit atte!

Nei her skjemmes det bort i passe doser og kreves i rette doser. Syns folk er helt tåpelige jeg. Det er jo en selv som kjenner sin egen hund!Vi får bare gjøre det vi selv syns, og jeg føler ikke at Frost noen gang kommer til å "prøve seg" på meg. Tull og tøys!

Nei vi får kose oss med de vi har. Takk for støtten ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det å ha "tøffe hunder"... Blitt fortalt gjennom hele oppveksten til riesendyret mitt om at jeg må passe på å ta henne, sette grenser og et jeg må ha tatt henne innmari godt for å få henne som hun er. Man må bare lukke ørene og tralle høyt inni hodet sitt, og smile og nikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det litt typisk at man får slike beskjeder. Har man dobber, så må man være skikkelig hard og bestemt hele tiden. Det er en dum påstand. En dobber må ha klare og kosekvente regler ja, absolutt, men det er forskjell på å være bestemt og hard. Dobbere er følsomme hunder og blir de behandlet hardt (ja og ofte urettferdig, pga misfortåelser) så vil hunden enten melde seg ut, ikke repsondere elller bli usikker. Det beste du kan gjøre med en ung hund (uansett rase) er å bygge opp et godt tillitsforhold, da har man et godt grunnlag for resten av livet. Er man for hard over lengere tid, kan man ødelegge mye.

Ja, jeg har måttet vært hard til tider, men dette er noe man må prøve å holde til det minimale. Som du beskriver så virker det som at du har et godt hundehold. Du er fornøyd, så hvorfor skal ting endres da? Hvis ikke du oppfatter det som et stort problem at hunden drar i båndet, hvorfor skal andre mase om det da?? Mine dobbere har aldri gått pent i bånd. Istedet for å være sur og grinete, rykke i bånd og kjefte hele tiden, gav jeg opp og tenkte: sånn er det bare. Ofte er det mye bedre å bare akseptere situasjonen /hundens væremåte,

At folk kommer med sine synspunkter vil det alltid være. Som ny hundeier var jeg mye mer obs på hva andre mente om meg, og tok meg nær av det folk sa. Nå har jeg mer selvtillit på mitt hundehold, og bryr meg ikke så mye om det lengere. Nå kan jeg til og med passere en hund med min utagerende dobbermann og bare ikke bry meg, istedet for å gå hjem med tårene pressende på og tenke for en mislykket hundeier jeg er tenk hva de andre tenker om meg nå.. Tror de at jeg har en aggressiv hund, SO WHAT. :P Min hund, mine problemer, mitt ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det litt typisk at man får slike beskjeder. Har man dobber, så må man være skikkelig hard og bestemt hele tiden. Det er en dum påstand. En dobber må ha klare og kosekvente regler ja, absolutt, men det er forskjell på å være bestemt og hard. Dobbere er følsomme hunder og blir de behandlet hardt (ja og ofte urettferdig, pga misfortåelser) så vil hunden enten melde seg ut, ikke repsondere elller bli usikker. Det beste du kan gjøre med en ung hund (uansett rase) er å bygge opp et godt tillitsforhold, da har man et godt grunnlag for resten av livet. Er man for hard over lengere tid, kan man ødelegge mye.

Ja, jeg har måttet vært hard til tider, men dette er noe man må prøve å holde til det minimale. Som du beskriver så virker det som at du har et godt hundehold. Du er fornøyd, så hvorfor skal ting endres da? Hvis ikke du oppfatter det som et stort problem at hunden drar i båndet, hvorfor skal andre mase om det da?? Mine dobbere har aldri gått pent i bånd. Istedet for å være sur og grinete, rykke i bånd og kjefte hele tiden, gav jeg opp og tenkte: sånn er det bare. Ofte er det mye bedre å bare akseptere situasjonen /hundens væremåte,

At folk kommer med sine synspunkter vil det alltid være. Som ny hundeier var jeg mye mer obs på hva andre mente om meg, og tok meg nær av det folk sa. Nå har jeg mer selvtillit på mitt hundehold, og bryr meg ikke så mye om det lengere. Nå kan jeg til og med passere en hund med min utagerende dobbermann og bare ikke bry meg, istedet for å gå hjem med tårene pressende på og tenke for en mislykket hundeier jeg er tenk hva de andre tenker om meg nå.. Tror de at jeg har en aggressiv hund, SO WHAT. :P Min hund, mine problemer, mitt ansvar.

Det er så sant! Derfor ga jeg bort min plass i treningsgruppen til noen andre som evt vil ha den! Jeg orker ikke sånt! Jeg har en som er veldig flink med hund som jeg treffer innimellom for felles trening med Natasha og hans hund. Hun er bare kjempegrei og veldig sosial så jeg vet jo at jeg kan. Jeg trenger bare å rette opp litt skjeve sitter i grunnstilling, så troooor jeg at jeg skal forsøke meg på ferdselsprøven til året...Hvis nervene holder da hehe...

Jeg syns Frost virker fornøyd nå om dagen jeg. Han er rolig inne og glad på tur. Dette passer meg helt suverent. Jeg føler at en bør er løftet fra skuldrene mine nå som jeg har bestemt meg angående han. Jeg gikk noen runder med meg selv, og etter deres svar så føler jeg at jeg har gjort det rette. Tusen takk :) Jeg fant plutselig ut at jeg trente "fordi andre forventet at jeg skulle det, ikke fordi JEG ønsket det.." Og hvertfall ikke fordi han ønsket det...Livet leker..hei og hå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er noen trøst, så får man sånne kommentarer med liten hund også, bare med andre begrunnelser.

"Selv om den er liten, så må du TA den, ellers blir hun sjefen i huset!", "Du må TA den når den er i sofaen din, ellers ..." osv. Er så gøy med folk som ikke skal leve med hunden din. Jég gidder ikke å ligge på gulvet hver gang jeg vil kose eller leke med henne, selv om jeg gjør det også. Hehe.

Ellers er jeg enig i at det ikke er så lurt å trene med en hund som er bundet, for den bundete hunden sin skyld. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå har jeg bare stolt på meg selv, og vi trives bra med det. Frost leker nå mye mer med meg og jeg antar at det er fordi jeg har en annen utstråling ettersom jeg nå bare skal leke uten å ha et bestemt mål med det. Rart det der :) Jeg har en skinnbiterulle som han har blitt ganske vill etter, og da har jeg lagt inn litt lydighet i leken. Han sitter på plass, går på plass og ser på meg med stor forventning. Deilig! Har belønningen i venstre armkrok og slipper den når han ser på meg. Jeg kaster den og roper han inn og halen går som bare det! Bare litt og litt, og masse tøys og tull. Vi "leketrener" for å bygge et godt forhold uten masse krav og det er så gøy! Han sitter og blir også når jeg kaster den. Får versågod ved kontakt og da er han helt spinnvill av glede. Og da blir jeg glad også :)

Ja den passeringen var kanskje litt teit, men det var bare for å føle meg litt frem...Jeg møter ikke så ofte hunder langs veien her på landet ser dere.... Men den hunden var veldig rolig, og ignorerte vel egentlig Frost.

Frost er ikke typen til å starte bråk, men han kan svare på tiltale. Han har også blitt rent ned som liten så han tåler ikke hunder som kommer løpende mot han i full fart. Det er tydelig at han har en traumatisk opplevelse med det. Da spiller det ingen rolle om det er hanner eller tisper. Han kjefter de veldig opp...men det blir ikke et merke på de. Så det virker som han syns det er "uhøflig" for å si det på en "menneskelig" måte. Helt greit hvis de tar det med ro, men sånn brå oppførsel liker han ikke. Men det er jo sånn han er litt mot Natasha også. Hvis hun maser med meg så kommer han og går mellom. Han vil ha ro i rekkene, og ikke noe mas. Raringen.

Forsøkte meg på sitering nå, men det ble kanskje litt feil???? Hmmm ny vet dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er noen trøst, så får man sånne kommentarer med liten hund også, bare med andre begrunnelser.

"Selv om den er liten, så må du TA den, ellers blir hun sjefen i huset!", "Du må TA den når den er i sofaen din, ellers ..." osv. Er så gøy med folk som ikke skal leve med hunden din. Jég gidder ikke å ligge på gulvet hver gang jeg vil kose eller leke med henne, selv om jeg gjør det også. Hehe.

Ellers er jeg enig i at det ikke er så lurt å trene med en hund som er bundet, for den bundete hunden sin skyld. :)

Huff jeg syns det er så bedrøvelig med sånne kommentarer. Jeg har vel aldri følt at jeg har hatt "lederskapsproblemer" med mine hunder noen gang jeg...Jeg tar de store avgjørelsene i hverdagen, og så får de bestemme litt ting som ikke er viktige. Jeg mener...det er jeg som gir de maten, som går turer, som bestemmer over og deler ut leker,som bestemmer når det er kvelden. Det er jeg som bestemmer hvem de får/ikke får hilse på, Jeg trener de,leker med de. Hva mer skal man gjøre da? Tålmodig rettledning og mye kjærlighet og tillit oss i mellom.

Tror man skal lese hunden sin oppi det hele. Jeg ser at Frost er fornøyd nå. Han krever ikke mer enn det han får han. Natasha krever trening og når vi har trent (når jeg bestemmer at vi skal trene, ikke når hun vil) så er hun fornøyd. Man kjenner hunden/e sine best selv. Det er en lettelse for meg når jeg nå har tatt den avgjørelsen jeg har tatt, og min hverdag er myyye bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...