Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør jeg?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Jeg har en valp som biter i beina, sko, skolisser, tærne, armene mine når jeg tar henne vekk mens hun biter andre steder. Og plutselig tøyer hun masse grenser og gjør absolutt alt etterhverandre som ikke er lov. Jeg vet at hun vet hun ikke får lov siden hun bare kan gjøre "rampestreker :P hehe etter hverandre fra noen minutter til en time eller to. Når hun har disse "rampestrekene" (bare kaller det for det bare på gøy) så hopper henne også opp på bordet noe hun ikke får lov til, og hun hopper med forlabbene oppi sofaen noe hun heller ikke får lov til. Og hun prøver og spise maten på bordet når vi spiser.

Det er sånn enten eller: Enten går det helt fint men plutselig så får hun sånne perioder på fem min. til noen timer for så å bli helt vanlig igjen. Når hun biter gir henne seg ikke. Jeg tar å gir henne lekene sine og putter det i munnen bitelekene fordi kanskje hun klør i tenna. Og da bare slipper hun leken med en gang og fortsetter å "bølle" . Jeg gir henne lekene med en gang hun biter men det som er dumt er at hun logrer og synes det er gøy fordi tror hun tror hun "leker" med meg. Jeg har også tatt time out og bare stått helt stille, sett en annen vei og ingen oppmerksomhet i noen minutter men hun biter og gjør rampestreker alikevell. Jeg har også gått ut av rommet og hun var der og venta der, men med en gang jeg kommer inn fortsetter hun med å bite og hun blir nesten helt vill siden hun tror hun skal leke.

Vanskelig å forklare og unnskyld for ett rotete innlegg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun begynner med dette, forsøker du å få oppmerksomheten hennes over på noe annet? Feks å trene sitt, bli, dekk, kontakt osv? Min erfaring er at sånne "spinngærne" valper (som egentlig bare er helt normale bebiser), egentlig bare har så mye overskudd at det må ut på en eller annen måte. I stedet for å prøve alt mulig annet, så forsøk å trene med henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har/hadde samme problem med min valp, og la ut samme spørsmål her! Fikk en del gode tips :) Hadde noen metoder fra før, som jeg har skrevet der, og de synes jeg funker til dels. Men har kuttet ut med å "bite" tilbake og legge henne på rygg.

Har forresten funnet ut at drikkeflasker er en gøyal "leke", Xena synes iallefall det er knall å leke med de!

Hun får forresten sånne rampetokter iblant også, men har blitt mindre intens med bitingen.. Så som alle andre skriver; bare vær tålmodig!

Hilsen Alida og Xenavofsen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har samme problemet, men har funnet at det hjelper å klappe hardt i hendene, da slutter han som regel, selv om dette blir problematisk når det er hendene han biter i. :P Den brå lyden er ikke særlig behagelig for de små ørene deres, og de forbinder den etterhvert med handlingen de gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chira holdt også på sånn da hun var valp. Men jeg prøvde å "se" det i forkant, eller ihvertfall FØR hun fikk startet pøbelen ordentlig så gikk jeg ut med henne. Gikk en halvtime-times tur, eller lekte henne fornøyd ute. Men hun var veldig rolig inne når hun bare hadde fått det hun trengte av utfoldelse. Sånn er det fortsatt, om hundene leker inne så har de ikke fått brukt seg nok (om ingen leker dem opp da, for "på-knappen" virker veeeldig godt).

Det er ikke akkurat en lat rase du har heller :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette høres veldig kjent ut for meg.

Min hund var en meget ivrig valpebiter som liten, og jeg kan dele mine erfaringer som fungerte bra på pirajaen min, og se om det kan være noe for dere?

Min hund er en arbeidssom og pågående fyr, og det så du klare tegn til allerede da den var valp. Den hadde sterk vilje, mye energi og meget utholdende også. Jeg tror dette gjenspeilet seg også i små hverdagsting for valper, og dermed fikk en noe ekstra pågående valpebiting. For meg og dengang valpen, ble løsningen å legge til rette for gode vaner sammen med å se til at valpen forsto grensene den da fikk anledning til å lære.

Det ene er at det er viktig for valper som er i tannfelling å få noe som lindrer for kløen, og dermed kan få utløp for dette på måter vi mennesker liker. Derfor var jeg jeg flink til å gi gjenstander som faktisk var GODT for valpen med kløende gap. Jeg ga halvfrossen kong med fyll (utvannet kjøtt- eller kyllingdeig, leverpostei, lever eller bare V&H. Jeg kunne også legge en slik lekefille dynket i kjøttbuljong-vann i frysen, og gi til valpen for å få tygge fra seg. Funket som gull :)

Det andre er at valpen må få lov å lære seg valpebiting. Dette får den med lek med andre valper og hunder, men også vi tobeinte må vise valpen klart at biting er VONDT. Jeg viste klart med å si au på menneskemåte (hvorfor prøve å etterligne valpehyl, når hunder er kløppere på å lære å lese oss mennesker?) og vise klart at dette er VONDT for meg. Jeg trakk til meg hånden, sutret og så bebreidende på det bitende monsteret. Første gangen så jeg valpen ble veldig studerende, og det utnyttet jeg straks. Med EN gang valpen sluttet å bite, da pratet jeg rolig og rosende til den mens jeg gravde fram noe vi kunne leke oss med (som da den kunne overføre bitingen sin til). Ble den ivrig og ville bite på hånden eller genseren, da ble det AU igjen. Jeg kunne også snu ryggen til, og vise klart til den at "er du så kjip at du biter meg, da gidder jeg ikke å være med deg!" Det gjelder også å være snar i å ta tak i den atferden du da ØNSKER, med å straks gi positiv feedback når valpen slutter. Det er ikke lett å ignorere en valp som har bitt tak i hælen din, men det er da ikke verre enn å holde fast det lille trollet som har biteraptuss. Hold tak i halsbåndet og prat rolig til den - helt til den har roet seg helt ned. Hvis man begynner å skrike, kjefte eller puffe, da vil mange driftige valper bare gire seg opp enda mer og du må til med sterke og ødeleggende (for tillit) metoder for å jekke ned valpen. Det hadde aldri falt meg inn å straffe en valp for at den gjør noe så naturlig som valpebite. Jeg bruker belønning på rett adferd, ignorering og negativ straff (ta fra den muligheten til å gjøre det jeg ikke vil = den oppnår INGENTING)

En annen ting som er viktig, det er å være i forkant. Energiske valper som nesten strømmer over av energi er å be om vansker på så mange plan, og i hvert fall det å valpebite. Derfor er det viktig å legge til rette for at valpen er godt balansert med ro og aktivitet. Jeg prøvde å være i forkant, og bruke valpens energi til nyttige ting eller at den skulle få utløp for all energien sin. Da dro vi ut, og gikk tur, trente, miljøtrente eller lekte. Vel hjemme brukte jeg så anledningen å legge til rette for at valpen skulle få et godt utgangspunkt for å lære RO. Dette synes jeg også er viktig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Vi fikk et tips fra en hundetrener som vi tenker å prøve når valpen kommer i hus. Det dreier seg rett og slett om å klikkertrene inn potensielle biteting som targeter i stede. Når valpen er borti med nesa: klikk (evt si "bra!") og belønn. Igjen og igjen. Ignorer om den biter på det. Samme gjelder hender, føtter, etc. Da får du en hund som heller er borti med nesa enn å bite på det, i følge hundetreneren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk et tips fra en hundetrener som vi tenker å prøve når valpen kommer i hus. Det dreier seg rett og slett om å klikkertrene inn potensielle biteting som targeter i stede. Når valpen er borti med nesa: klikk (evt si "bra!") og belønn. Igjen og igjen. Ignorer om den biter på det. Samme gjelder hender, føtter, etc. Da får du en hund som heller er borti med nesa enn å bite på det, i følge hundetreneren.

For å være helt ærlig, jeg er skeptisk. Target er en morsom og nyttig øvelse som kan brukes til mye, men en valp har behov for å bite på ting i perioder. Når/hvis du shaper inn target på alt mulig, og så ignorerer biting eller ikke har anledning til å trene inn target der og da, så er det like sannsynlig at valpen vil prøve å bite og slenge rundt på det du ignorerer, heller enn å bare "ikke targete".

Nå er det nok litt individuelt, men det som har fungert best på våre er å bytte det med noe hunden har lov til å bite på, og aldri, aldri jage hunden rundt for å få tak i den. Da har vi heller lokket med en godbit eller noe, som har fått hunden til å slippe sko, puter, genser eller hva det skulle være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig, jeg er skeptisk. Target er en morsom og nyttig øvelse som kan brukes til mye, men en valp har behov for å bite på ting i perioder. Når/hvis du shaper inn target på alt mulig, og så ignorerer biting eller ikke har anledning til å trene inn target der og da, så er det like sannsynlig at valpen vil prøve å bite og slenge rundt på det du ignorerer, heller enn å bare "ikke targete".

Nå er det nok litt individuelt, men det som har fungert best på våre er å bytte det med noe hunden har lov til å bite på, og aldri, aldri jage hunden rundt for å få tak i den. Da har vi heller lokket med en godbit eller noe, som har fått hunden til å slippe sko, puter, genser eller hva det skulle være.

Nå mente jeg ikke at det skal erstatte biting, å bite på sine egne leker må de få lov til og har helt klart behov for. Det var nok aller mest med tanke på biting på hender og føtter. Bytting har aldri fungert her i huset, i alle fall. Det er nok veldig individuelt, vi har forsøkt i det siste på hun vi har i hus som plutselig lager seg prosjekter med å bite på ting. Og det har fungert fint. Så lenge vi er våkne og kan belønne ønska adferd, riktignok. Her lokker vi aldri med godbiter. Hadde vi gjort det når hun bet på ting hun ikke fikk lov til hadde hun oppfattet det som et "triks" og fortsatt bitingen for å få godbiten som følger etter. Så det veldig tydelig med "slipp"-kommandoen. Plutselig sprang hun rundt og henta ting hun ikke fikk lov til, stilte seg midt i stua og kikka på oss før hun demonstrativt slapp det hun hadde i munnen og ventet på godbit.. Derfor forsøker vi heller å trene inn det vi vil hunden skal gjøre med feks ting den ikke får bite på for så å belønne det.

Grøss, det der blei rotete.

Endret av soelvd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...