Gå til innhold
Hundesonen.no

Korrigeringsmetoder som virker?


Fyken
 Share

Recommended Posts

Hei og hopp.

Jeg har for det meste trent såkalt "100% positivt" med en diger slamp av en bikkje på et drøyt år. Det har til nå fungert ganske bra, og pelsdotten er snart klart for LP klasse 1, fungerer kjempebra på hjemmebane, er aldri aggressiv og er helt super på alle måter. Men jeg sliter med innkalling. Med mindre vi er i treningsmodus, der han utfører helt eksemplariske innkallinger, så er det hipp som happ om han gidder å komme inn når jeg roper.

Jeg har gjort det "helt etter boka" og har lekt og herjet med han hver gang han kommer, eller gitt deilige munnfuller med godbiter hvis han er i mat-modus, og det fungerte så lenge han var valp. Men nå er han skikkelig unghund og jeg er helt uninteressant sammenlignet med tisseflekker, syklister, joggere og ikke minst andre hunder. Er det en hund i nærheten er det ikke en gang vits i å kalle han inn, da er det bare å legge beina på nakken og hente han inn fysisk.

Dette her selvsagt en rekke kjipe effekter. F.eks. er det håpløst å trene i nærheten av andre, det er småskummelt å ha han løs på tur fordi han såklart suser etter alt han møter av andre hunder. Langline er noe dirtt, ettersom det hemmer hans fart og spnest i trening, og henger seg opp i alt mulig.

Så nå er jeg villig til å krype til korset, legge mine ambisjoner om å ikke korrigere til siden, og løse dette problemet en gang for alle. Jeg ser jo at andre har bombesikre innkallinger, så det må jo gå an for meg også, men hvordan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er feil å tro at man gjør hunden en tjeneste ved å aldri korrigere den :innocent:

Under INNLÆRING skal alt være positivt, men når du er 100 % sikker på at hunden forstår øvelsen, er det på tide å sette KRAV til hunden...

Jeg henter aldri mine hunder (slipper bare på "hundesikre" områder når de er unge); jeg roper på dem, og så går jeg..de skjønner fort at det lønner seg å komme..

Hvis hunden synes det er mer morsomt å leke med andre hunder enn deg på trening, så er du ikke morsom NOK for hunden :D

På treningene hos oss, får hunder ALDRI hilse på hverandre når de er på trening, og vi trener 5-10 hunder samtidig på en mark, uten problemer...de blir "hjernevasket" fra de er små på at de aldri får gå bort til andre hunder på trening!

Jeg tror faktisk at du må krype til korset og benytte langline en periode fremover...jeg synes sporliner i plast er greie; de henger seg ikke opp i alt mulig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden synes det er mer morsomt å leke med andre hunder enn deg på trening, så er du ikke morsom NOK for hunden :D

På treningene hos oss, får hunder ALDRI hilse på hverandre når de er på trening, og vi trener 5-10 hunder samtidig på en mark, uten problemer...de blir "hjernevasket" fra de er små på at de aldri får gå bort til andre hunder på trening!

Haha. Det der har jeg i løpet av det siste året bevist er en myte. Kovu har aldri hilst på en annen hund på trening (utenom en gang han stakk av), og ikke hilst på eller lekt med andre hunder i det hele tatt på et halvt år. Vi kan fortsatt ikke ha noe annet enn vanlig bånd (langline blir for lite kontroll) på kurs og treninger. :P Han er dog på samme alder som TS' hund, så jeg regner med bedring om et års tid...

Til TS: Det går an å sette krav og korrigere hunden uten å straffe den. Selv har jeg lært inn en "feilmelding" på hunden, men dette er vanskelig på akkurat innkalling. Mens hunden din er i den alderen her ville jeg droppet å ha ham løs i det hele tatt når det er fristelser i nærheten som du vet han bryter for. Langline eller bånd overalt. Fortsett å trene innkalling, men ikke øk kravene noe i denne tiden.

Du (evt. han :P ) er i den definitivt verste aldersperioden nå. Han er tenåring, og hodet er fullt av hormoner og idéer om hva "verden kan brukes til". :P Det er kjempeviktig å opprettholde treningen på det han kan fra før, men ikke øke kravene masse og ikke prøve å lære ham masse nytt i denne tiden. Det er også utrolig viktig at han ikke lærer seg unoter og at det lønner seg eller er greit å stikke av. Etterhvert vil du merke at det går over (vi snakker måneder her, ikke dager) og at du kan gi ham mer frihet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til TS: Det går an å sette krav og korrigere hunden uten å straffe den. Selv har jeg lært inn en "feilmelding" på hunden, men dette er vanskelig på akkurat innkalling. Mens hunden din er i den alderen her ville jeg droppet å ha ham løs i det hele tatt når det er fristelser i nærheten som du vet han bryter for. Langline eller bånd overalt. Fortsett å trene innkalling, men ikke øk kravene noe i denne tiden.

Du (evt. han :P ) er i den definitivt verste aldersperioden nå. Han er tenåring, og hodet er fullt av hormoner og idéer om hva "verden kan brukes til". :P Det er kjempeviktig å opprettholde treningen på det han kan fra før, men ikke øke kravene masse og ikke prøve å lære ham masse nytt i denne tiden. Det er også utrolig viktig at han ikke lærer seg unoter og at det lønner seg eller er greit å stikke av. Etterhvert vil du merke at det går over (vi snakker måneder her, ikke dager) og at du kan gi ham mer frihet igjen.

Støtter Simira 100% her. Jeg hadde også en diger slamp av en unghund som var helt døv for meg om han kom bare noen meter fra meg på trening. Så snart han så sjansen, stakk han bort til de deilige damene for å "hilse". Jeg trente med ham i bånd fram til han var godt og vel to år faktisk, og jobbet da mye med samarbeidet mellom oss på nært hold. Skulle jeg trene øvelser som krevde avstand, var jeg påpasselig med at det ikke var fristelser i umiddelbar nærhet som kunne ødelegge øvelsen.

På tur var det bånd som gjaldt. Så lenge jeg ikke hadde kontroll på ham, så var det heller ikke et alternativ å la ham gå løs. Unggutter har fryktelig dårlig hørsel, så det er liksom ikke noe poeng å trene så mye med dem faktisk. Det hjelper lite å korrigere dem for å stikke av - så snart de har fått stukket bort til det som frister MER enn deg, så har de fått belønning for adferden sin, og du skal være virkelig god på timing for å få korrigert det riktig. Da er det heller bedre å jobbe med samspillet dere i mellom, det vil du tjene på når hunden blir eldre og er litt mer lydhør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korringering er slett ikke et must for å få en pålitelig innkalling. Hvis du har trent 100% positivt fram til nå så har du kanskje vært borti begrep som doggie zen? Det går også an å være litt smart å bruke andre ting enn bare lek, mat og "deg selv" som belønning. På en hormonell hannhund i den "verste alderen" så kan andre hunder og det å få lov til å lukte på en tisseflekk etc være en bedre belønning. Hunden må selvfølgelig lære at den eneste måten å få godene på er å vente på værsågod fra deg :-) (doggiezen-prinsippet). Hvordan man kan trene på dette er beskrevet i flere klikkerbøker.

Doggie-zen er virkelig et utrolig verktøy. Jeg kjenner noen som konkurrerte aktivt i LP og bruks med sin jentegærne hannhund. I stedet for at løpetisper ble et megaproblem på stevner så ble det snudd til at hvis det var en løpsk tispe i næreten så gikk hunden superkonsentert i LP-ringen. Han hadde jo lært at den eneste sjansen han hadde til å få avstandsflørtet med henne var å gjøre jobben sin først.

Verd et forsøk :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar. Dere tenker egentlig akkurat som jeg, å korrigere synes jeg er en uting, men jeg får jo stadig høre at "sånn der klikkertrening" bare er noe fjas og at før eller siden må man ty til litt PS for å komme helt i mål. Jeg ville bare forsikre meg om at jeg ikke surrer på i evigheter med et umulig prosjekt. Langline skal bli, melding mottatt og forstått. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry at jeg dobbelposter, men det er ikke mulig å redigere innlegg fra mobilen.

Ville bare si at doggie-zen er et kongetips. Har lest om det og sett det i bruk på film men har ikke brukt det selv ennå utover det klassiske trikset med å legge frolicen mellom labbene på dyret og bruke omvendt lokking for å få han til å konse på å bli liggende. Såklart det kan brukes til trening med forstyrrelser også. Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støtter Simira 100% her. Jeg hadde også en diger slamp av en unghund som var helt døv for meg om han kom bare noen meter fra meg på trening. Så snart han så sjansen, stakk han bort til de deilige damene for å "hilse". Jeg trente med ham i bånd fram til han var godt og vel to år faktisk, og jobbet da mye med samarbeidet mellom oss på nært hold. Skulle jeg trene øvelser som krevde avstand, var jeg påpasselig med at det ikke var fristelser i umiddelbar nærhet som kunne ødelegge øvelsen.

På tur var det bånd som gjaldt. Så lenge jeg ikke hadde kontroll på ham, så var det heller ikke et alternativ å la ham gå løs. Unggutter har fryktelig dårlig hørsel, så det er liksom ikke noe poeng å trene så mye med dem faktisk. Det hjelper lite å korrigere dem for å stikke av - så snart de har fått stukket bort til det som frister MER enn deg, så har de fått belønning for adferden sin, og du skal være virkelig god på timing for å få korrigert det riktig. Da er det heller bedre å jobbe med samspillet dere i mellom, det vil du tjene på når hunden blir eldre og er litt mer lydhør.

Det må være det minst gjennomtenkte utsagnet jeg har hørt i dag... Når man møter problemer, er det bare å la være å trene?? Det er vel nettopp da man BØR trene!? Min slamp av hormonelle hannhund, ligger i fellesdekk med høyløpske tisper - uten problemer...og han har ikke blitt sånn ved at jeg har latt være å trene! Når han virket mer opptatt av damene enn av meg, var det bare å intensivere belønningen, sette krav til hunden og øke forstyrrelsen gradvis...

Det virker som alle tror at korreksjon = grisebank...det er det IKKE. Korreksjon kan f.eks. være at hunden må ligge i dekk i stedet for trene (pausene skal være kjedelige)...

En hund som ikke kommer 100 % på innkalling, bør ikke være løs; både av hensyn til sikkerhet, men OGSÅ fordi man ikke ønsker at uvaner skal bli en vane...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må være det minst gjennomtenkte utsagnet jeg har hørt i dag... Når man møter problemer, er det bare å la være å trene?? Det er vel nettopp da man BØR trene!?

Ikke nødvendigvis? Når hunden har grøt i hjernen og dotter i øra ser jeg faktisk ingen grunn til å trene på øvelser som er dømt til å mislykkes såfremt man ikke ønsker å grisebanke bikkja for at den skal høre (nei, jeg er ingen klikkertrener og tar i bikkjedyret ved behov). Da legger man opp til enklere trening som hunden mestrer uten at man trenger å kjøre kadaverdisiplin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke nødvendigvis? Når hunden har grøt i hjernen og dotter i øra ser jeg faktisk ingen grunn til å trene på øvelser som er dømt til å mislykkes såfremt man ikke ønsker å grisebanke bikkja for at den skal høre (nei, jeg er ingen klikkertrener og tar i bikkjedyret ved behov). Da legger man opp til enklere trening som hunden mestrer uten at man trenger å kjøre kadaverdisiplin.

Men nå sier du ikke det samme; du sa at det ikke var noe poeng å trene med unghunder...

Når hunden KAN en øvelse, men velger å la være å utføre den fordi det ikke passer sånn, så er det ikke fordi øvelsen er for vanskelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå sier du ikke det samme; du sa at det ikke var noe poeng å trene med unghunder...

Når hunden KAN en øvelse, men velger å la være å utføre den fordi det ikke passer sånn, så er det ikke fordi øvelsen er for vanskelig...

Nei, jeg sa at det ikke var noe poeng å trene så mye med dem... vesentlig forskjellig fra å ikke trene, ikke sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg har aldri hatt en ung hannhund full av hormoner som har "lukket ørene", men jeg har en tispe som forandret seg totalt etter andre løpetid som ble etterfulgt av en to mnd lang innbilt. Det ble nesten 3 mnd med surring fra hennes side, stress, elendig konsentrasjon and you name it. Og jeg gadd da ikke å nitrene på konsentrasjons- og samarbeidsøvelser i tre måneder, når hunden egentlig kunne gå et LP2-program til vanlig. I denne perioden kunne hun ikke engang gå en meter fri ved fot. Så jeg forstår veldig godt at folk ikke orker å trene når hunden går gjennom pubertethelv*te og man må 20 skritt tilbake i treningen. Da kan det lønne seg å drive med andre ting i en liten periode og gå tilbake til lydighetstreningen når det ikke er så mange fluer i hodet på den firbeinte. Hvis problemet ikke er der på grunn av puberteten så ville jeg ha sett annerledes på det og heller ha forsøkt å gjøre noe med saken.

Jeg vil også bare nevne at doggie-zen er veldig vanskelig å trene på et slikt nivå. I teorien er det lett; få hunden til å jobbe og la den oppnå en avstandsbelønning. Men det kan være utrolig lite effektivt i nyinnlæring, og det er ikke alltid at man kan belønne hunden sin gode avstandskommandering ved å la den løpe bort til en løpsk tispe og voldta denne. Jeg har en labrador som jeg slet mye med under lydighetstrening fordi ingen verdens ting var bedre enn å gå å snuse eller lete etter mat (som finnes overalt på bakken f.eks byen, ergo vanskelig for oss hundeeiere å kontrollere at hunden ikke går og forsterker seg selv for å være ukonsentrert). Det tok sinnsykt lang tid å få inn en god doggie-zen, og selv om det var verdt det og ga mye positivt på mange måter (hunden kom opp til elite og ble etterhvert mindre interessert i å snuse rundt), så har det aldri fungert under innkalling. Når man trener lydighet er det jo "lett" å kontrollere omgivelsene, men det er noe helt annet om hunden er løs på tur og det plutselig dukker opp en hund rundt hjørnet, eller en gammel grill med råtne pølser.

Jeg kan allikevel se for meg at det kan ha effekt om du setter opp planlagte "passeringer" med andre hunder, hvor du og hunden din er såpass langt unna at du vet at innkallingen fungerer. Når hunden kommer inn og får kjøttkaker og pølser og allslags snadder sier du "værsågod" og lar den løpe og hilse. Når hunden er såpass ferdig med hilsingen at du vet at den vil komme når du roper, så kan du igjen gjøre dette og si værsågod igjen, så hunden vet at den ikke blir satt i bånd. Men som sagt, det er vanskelig i praksis fordi du plutselig møter noen som absolutt ikke vil la dere hilse, eller fordi hunden plutselig ikke hører på innkallingen din og selvforsterker seg selv ved å stikke av. DET lærer de fort dessverre! :)

Personlig begynte jeg å korrigere min labrador når hun stakk av. Jeg trente hadde trent 100% positivt i 5 år, og det virket fryktelig lett i teorien, men i praksis var det så mye vanskeligere med en hund som har så mye interesser for omgivelsene og er sabla selvstendig. Korrigeringen gikk ut på at jeg 1) ropte på hunden, og hvis hun ikke responderte med en gang ropte jeg strengt NEI! og gjentok innkallingen med hyggelig stemme. Jeg fikk fryktelig god respons på NEI! ettersom hunden aldri hadde fått kjeft før :lol: Metode 2) gikk ut på at jeg ropte, og om hun ikke kom gikk jeg effektivt bort til henne og dyttet hun med en finger i siden, overhodet ikke vondt eller noe, men nok til at hun brøt hva enn hun holdt på med og jeg fikk ropt på henne på nytt og belønnet mye for at hun kom. Dette funket veldig bra, men dessverre har jeg fort blitt sløv og ikke orket å være helt konsekvent.

Men det er klart vanskeligere når hunden løper til andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk langline for en stund (det gååår over - "jeg lover" - kanskje skift til en langline som glir lettere i terrenget/floker seg mindre?) ;) forvent litt mindre under trening der du ser han "faller lett ut" - men fortsett å tren og ikke gi deg uansett hvor håpløst det virker mange ganger ;) Korte økter ! Bare vær enda mer oppmerksom på mye mestring under trening og gjerne mye lekutvikling/trening som bare er gøy gøy gøy... ;) Starter hunden å snuse på treningsbanen, kikke etter mer spennende ting e.l. fjern han/paus han - og gi en ny sjanse.. INgen fokus - ingen gøy - hvertfall ingen selvbelønning.. ;) hadde akkuratt samme issuene med min.. Følte meg ganske frustrert, mislykket og håpløs i den perioden - men forsøk å ta tiden til hjelp - og bare tenk på at han er en UNGhund - dette er nok bare midlertidlig :) Jobb med max 2 x innkallinger (pr tur - i starten - uten fortyrrelser - og kanksje starte på nytt f.eks. hjemme - slik at han tverrsnur der først - før du generaliserer det ute?) med noe du aldri har belønnet med tidligere kanskje? En helt SYYYyyk ny leke, eller noe sinnsykt godt han aldri får ellers? husk at man må først "hjernevaske" hunden med denne lyden FØR man "tester" den ute med forstyrrelser - ellers blir innkallingen bare en valgfri greie som funker kun om det ikke er en hund eller kongle som er mer spennende....... :P Husk - det hunden gjør ofte, blir den god til.... på godt og vondt.. :P;)

Nå ble dette veldig kort og kjapt - beklager om noe er uklart, sitter på jobb ser du ... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og hopp.

Jeg har for det meste trent såkalt "100% positivt" med en diger slamp av en bikkje på et drøyt år. Det har til nå fungert ganske bra, og pelsdotten er snart klart for LP klasse 1, fungerer kjempebra på hjemmebane, er aldri aggressiv og er helt super på alle måter. Men jeg sliter med innkalling. Med mindre vi er i treningsmodus, der han utfører helt eksemplariske innkallinger, så er det hipp som happ om han gidder å komme inn når jeg roper.

Jeg har gjort det "helt etter boka" og har lekt og herjet med han hver gang han kommer, eller gitt deilige munnfuller med godbiter hvis han er i mat-modus, og det fungerte så lenge han var valp. Men nå er han skikkelig unghund og jeg er helt uninteressant sammenlignet med tisseflekker, syklister, joggere og ikke minst andre hunder. Er det en hund i nærheten er det ikke en gang vits i å kalle han inn, da er det bare å legge beina på nakken og hente han inn fysisk.

Dette her selvsagt en rekke kjipe effekter. F.eks. er det håpløst å trene i nærheten av andre, det er småskummelt å ha han løs på tur fordi han såklart suser etter alt han møter av andre hunder. Langline er noe dirtt, ettersom det hemmer hans fart og spnest i trening, og henger seg opp i alt mulig.

Så nå er jeg villig til å krype til korset, legge mine ambisjoner om å ikke korrigere til siden, og løse dette problemet en gang for alle. Jeg ser jo at andre har bombesikre innkallinger, så det må jo gå an for meg også, men hvordan?

Hei og hopp.

Jeg har for det meste trent såkalt "100% positivt" med en diger slamp av en bikkje på et drøyt år. Det har til nå fungert ganske bra, og pelsdotten er snart klart for LP klasse 1, fungerer kjempebra på hjemmebane, er aldri aggressiv og er helt super på alle måter. Men jeg sliter med innkalling. Med mindre vi er i treningsmodus, der han utfører helt eksemplariske innkallinger, så er det hipp som happ om han gidder å komme inn når jeg roper.

Jeg har gjort det "helt etter boka" og har lekt og herjet med han hver gang han kommer, eller gitt deilige munnfuller med godbiter hvis han er i mat-modus, og det fungerte så lenge han var valp. Men nå er han skikkelig unghund og jeg er helt uninteressant sammenlignet med tisseflekker, syklister, joggere og ikke minst andre hunder. Er det en hund i nærheten er det ikke en gang vits i å kalle han inn, da er det bare å legge beina på nakken og hente han inn fysisk.

Dette her selvsagt en rekke kjipe effekter. F.eks. er det håpløst å trene i nærheten av andre, det er småskummelt å ha han løs på tur fordi han såklart suser etter alt han møter av andre hunder. Langline er noe dirtt, ettersom det hemmer hans fart og spnest i trening, og henger seg opp i alt mulig.

Så nå er jeg villig til å krype til korset, legge mine ambisjoner om å ikke korrigere til siden, og løse dette problemet en gang for alle. Jeg ser jo at andre har bombesikre innkallinger, så det må jo gå an for meg også, men hvordan?

Det er alltid konsekvensene av en operant atferd som bestemmer om den endres eller beholdes. Om hunden ikke kommer på innkalling bortsett fra i "treningsmodus", så er det "noe" som forsterker den unnlatelsen...Og da kan man kanskje ikke si at du har gjort det helt etter boka? I og med at du har en grunnmal som er tuftet på positiv trening og om du ønsker å beholde den, så er det bare en myte at "når hunden kan det så kan man stille krav". 35 års trening,læring, konkurranser og kursing har avslørt den myten.

Men... ja jeg nevnte konsekvenser og i positiv trening ønsker du vel å beholde det fundamentet? Da må hunden selv erfare att å ikke komme når du roper på den i "fri modus" medfører en konsekvens den ikke vil ha mer av. Og den konsekvensen må ikke være korrigering fra din side fordi da river du bare ned den plattformen du står på.

Slik kan du trene dette opp:

Første bud er å aldri la hunden være i "fri modus" om den ikke kommer når du roper på den. Du må snu på flisa og forutsettningen for å løpe løs er at den kommer når du roper, konsekvent og hver gang. Om ikke, kan det ikke det og det er her du må begynne å nøste. Ha på langline og bare gi hunden frihet i små kontrollerbare doser. Ikke rop den inn til å begynne med, men vent til den selv velger å komme og i det du ser at den selv tar det initiativet og det valget, da roper du på den.Trikset er å koble ordet "kom" eller hva du bruker, med atferden å løpe til deg. Det er ganske logisk egentlig. Roper du "kom hit" til en hund som er opptatt med å grave og som ikke har lært dette etter boka, så lærer den bare att å grave heter "kom hit". La oss si at du har trent en stund på dette og hunden kommer 8 av 10 ganger, da kan du begynne med konsekvens-fasen. Det vil si du gir valget kom eller ikke, så vil det å ikke komme medføre en uønsket konsekvens. Her er det ganske effektivt å ta en liten "timeout" Si ingen ting, bare gå og hent hunden og sett den i bilen for eksempel...Hunden oppdager selv konsekvensene uten at du korrigerer den og det er ganske effektiv læring det. Er frekvensen lavere, hunden kommer skjeldnere, så må du senke kriteriene og gjøre det enklere. Bruk alltid denne 80% regelen. da vet du om du må heve eller senke kriteriene.

Når du trener positivt så vil det å få lov til å være ute og jobbe med deg medføre en rekke belønninger den vil ha mer av. Lek, ball, godbit osv. Selve treningen blir positivt betinget og å fjerne et gode vil da oppleves som straff (NS). Om du begynner å korrigere i form av napp i øret rykk i line og den slags så river du bare ned den positivte plattformen og erstatter den med en negativ en. Det ønsker du vel ikke?

Lykke til med treningen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer ikke hunden på innkalling så er den ikke klar til å være løs. Kontroller miljøet dens mens dere trener, enten ved hjelp av en lang line eller ett inngjerdet område.

Velkommen til forumet! Det er vanlig netikette å lese gjennom hele trådene før man svarer. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det. Det har jeg og svaret står fortsatt ved lag. Enhver hund burde ikke bli sluppet løs i ukontrollert miljø (dvs der du ikke har mulighet til å kontrollere han/hun enten ved lang line eller gjerde) før de er minst ett år. Du kan sammenligne det med at du slipper ikke et barn løs på ett kjøpesenter. Når hunden er bombesikker på innkalling i kontrollert miljø kan du ta det gradvis fra der. Dette er min mening og erfaring. Quick fixes som å slå/kaste etter hunden med båndet, ta den skikkelig eller nappe hardt i langline er metoder jeg misliker og som jeg finner forkastelig. Å oppdra en hund krever tid og tålmodighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...