Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyremishandling


Knut

Recommended Posts

Dyremishandling.

Dette er et tvetydig begrep loven sier riktig nok at; "Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål". Men hva er utrengsmål og hvor går grensene.

Lovbestemmelsen kopler den unødige lidelsen til dyrs instinkt og naturlig behov, men setter ikke som et krav at dyr må behandles i samsvar med instinkt og naurlig behov. Dyr gis ikke rettigheter i loven, men hensyn skal tas til instinkt og naturlig behov. Men hvor mye hensyn skal tas, hvor mye lidelse skal dyr kunne tåle innen rammen av hensyntagen til behov og naturlig instinkt? Det sier ikke loven noe om, og det blir overlatt til skjønn.

Syn på dyrs samfunnsnytte og den rollen dyr tildeles i samfunnet er med på å forme oppfatninger om hva som er godt og dårlig dyrehold, og om hva som er dyremishandling.

Den innrapporterte dyremishandlingen for 1999 var på 81 saker ( i Oslo ) 66 kom fram til dyrevernsnemda bare 15 til politiet. 51 av disse for mishandling av dyr. I løpet av seksårsperioden 1995-2000 mottok oslopolitiet 140 anmeldelser arkivert som anmeldt brudd på dyrevernloven av disse var 82 anmeldelse for dyremishandling. Forteller dette noe om omfanget, eller er det store mørketall, og forteller det da noe om hvor mye vi bryr oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror for det første det generelt er for vanskelig å "ta fra folk" dyrene sine. Et eks. er schäfer tispa vi reddet ut fra en bil forrige helg. Hun hadde stått der i fjorten dager, hun hadde en åpen fòrsekk, hun ble luftet opg fikk vann annenhver/hver dag (en gang pr. dag). Dette er da ikke dyremishandling, og det er vanskelig å få gjennom et vedtak som sier tvangsomplassering, til tross for at eieren selv har sagt til mattilsynet at han hadde tenkt å ha henne der frem til jul. Terskelen er for høy! Dessuten tror jeg også at folk nøler og venter før de går så langt som til å anmelde noen. personlig mener jeg at det er bedre å si fra en gang for mye, enn en gang for lite, og har du ingenting å skjule eller skamme deg over bør det heller ikke være så ille å få en sjekk. Tror nok det er mange mørketall, men hva folk oppfatter som dyremishandling er jo også forskjellig, og varierer fra person til person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...