Gå til innhold
Hundesonen.no

Narkomane hundepassere


Artemis

Recommended Posts

Jeg ER ikke spesielt lysten på at hundene mine skal tråkke i sprøytespisser, altså. Og jeg synes det er dumt å presse på andre mennesker hunder i en offentlig park, eller dytte de ut, fordi Bergen ikke gidder å åpne for andre muligheter enn det man faktisk kan. Sparebluss, eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedre enn ingen hundepark. Det er helt frivillig å gå dit. Jeg synes det er på høy tid å ta Nygårdsparken tilbake. Og at den er offentlig er bare bra synes jeg. Pr i dag finnes det kun private områder hvor man må betale for å kunne oppholde seg. Jeg synes det høres ut som et godt tiltak, endelig noen som engasjerer seg positivt i hundesaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel snakk om at de narkomane skal være "under tilsyn", og garantert rusforbud mens de jobber. Jeg hadde ikke hatt noe problem med det, tvert imot en win-win situasjon, spør du meg. Så får de narkomane noe meningsfyllt å gjøre sammen med dyra, og slipper å skaffe seg hunder de ikke kan ta vare på selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg minnes å ha sett en dokumentar om at narkomane har stort utbytte av å jobbe med dyr. Det var fra et eller annet rehab-senter..

Jeg ser heller ikke problemet nei, de får jo tilsyn, de sitter ikke med nåla i den ene armen og båndet tvinnet rundt den andre når de blir passet litt på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva i all verden skal de GJØRE med hundene da, enten det er under oppsyn eller ei? Forventer de at folk skal komme dit med sin hund, overlate hunden til dem for så å gå på jobb? Hva er konseptet liksom? Annet enn at man skal ha hundene som terapi for de narkomane?

Hva om "miljøarbeideren" overhodet ikke har peiling på hund? Hva skal de narkomane lære da liksom? Og hvem er villig til å la sin hund være "terapeut" i et slikt lemfeldig opplegg?

Beklager, men jeg synes det hele høres helt og totalt idiotisk ut. Hvem har ansvaret om noe skjer? Om hundene slåss? Om de biter noen? Og hvem skal bestemme hvem som skal få være der eller ikke?

Noen stilte spørsmål her et sted i dag om det var maksimumskrav til IQ for FRP'ere... jeg tror muligens det samme gjelder for de røde :whistle:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dette kan være en god løsning, jeg! Tror de narkomane kan ha godt av å jobbe med hunder, som Loke sier over her, og jeg tror ærlig talt ikke hundene vil ta skade av det. Det vil garantert (forhåpentligvis) være et strengt rusforbud i nærheten av hundene, og selv om man er narkoman, er man jo bare et menneske bak rusen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva i all verden skal de GJØRE med hundene da, enten det er under oppsyn eller ei? Forventer de at folk skal komme dit med sin hund, overlate hunden til dem for så å gå på jobb? Hva er konseptet liksom? Annet enn at man skal ha hundene som terapi for de narkomane?

Hva om "miljøarbeideren" overhodet ikke har peiling på hund? Hva skal de narkomane lære da liksom? Og hvem er villig til å la sin hund være "terapeut" i et slikt lemfeldig opplegg?

Beklager, men jeg synes det hele høres helt og totalt idiotisk ut. Hvem har ansvaret om noe skjer? Om hundene slåss? Om de biter noen? Og hvem skal bestemme hvem som skal få være der eller ikke?

Noen stilte spørsmål her et sted i dag om det var maksimumskrav til IQ for FRP'ere... jeg tror muligens det samme gjelder for de røde :whistle:.

Siden det står "Mange av de narkomane trenger mer kunnskap om hund, og det ville de fått gjennom en slik ordning." regner jeg med de ikke bruker en grønnskolling som ikke har sett en hund før egentlig.

Og jeg tror mange hundeiere ville satt pris på tilbudet om en dagpark for hundene, jeg ville neppe benyttet meg av tilbudet, men siden "profesjonelle" hundeluftere har blitt et relativt utbredt, er det vel ikke helt idiotisk å anta at endel vil benytte seg av tilbudet. Siden det tross alt - slik jeg leser artikkelen - skal være hundekyndige på plass. Og jeg tipper syslene blir som på andre rehab- sentere med hund - nemlig samarbeid med dyr: altså trene triks, lydighet, agility etc. Det er lite terapeutisk for narkomane å bare se eller klappe på de, det er trening av hund som har gitt resultater i følge forskningen..

Mulig jeg tar feil, artikkelen var ganske generell, men for meg virker det som det eneste logiske..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha ha - ja, det høres unetkelig "litt" snodig ut..

Jobbinstruks: passe hund.

Kvalifikasjonskrav: være narkoman.

Og ja - hva skal de liksom GJØRE? Er det en sånn fri-slipp greie - med innlagt "survival of the fittest"?

Og hvem garanterer at ikke noen får et tilbakefall og selger første og beste pomme-valp til den lokale Paris Hilton-berta?

Hvem i all verden skulle utsette sin hund for å "teste" dette for å se om det var en fornuftig eller hårreisende idè?

Merkelig...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det står "Mange av de narkomane trenger mer kunnskap om hund, og det ville de fått gjennom en slik ordning." regner jeg med de ikke bruker en grønnskolling som ikke har sett en hund før egentlig.

Og jeg tror mange hundeiere ville satt pris på tilbudet om en dagpark for hundene, jeg ville neppe benyttet meg av tilbudet, men siden "profesjonelle" hundeluftere har blitt et relativt utbredt, er det vel ikke helt idiotisk å anta at endel vil benytte seg av tilbudet. Siden det tross alt - slik jeg leser artikkelen - skal være hundekyndige på plass. Og jeg tipper syslene blir som på andre rehab- sentere med hund - nemlig samarbeid med dyr: altså trene triks, lydighet, agility etc. Det er lite terapeutisk for narkomane å bare se eller klappe på de, det er trening av hund som har gitt resultater i følge forskningen..

Jeg er heller ikke fremmed for at man bruker hunder i terapi for narkomane og andre som trenger det, men jeg tror ikke en "hundepark" i dette konseptet er veien å gå liksom. Man utdanner terapihunder - hvorfor kan man ikke bruke slike liksom? Hvem vet hvilke hunder som kommer i en slik "park"? Skal man inngå avtale med hver hundeeier? Skal man ekskludere andre fra å være der? Hva legger man i begrepet "hundekyndig"? Den terapeuten som har hatt tre hunder før? Eller skal man leie inn folk fra hundeskoler? Da blir jo dette brått et riktig så dyrt konsept - som faller i fisk før man får startet, tror du ikke? For de jobber vel neppe gratis?

Jeg synes liksom det er et poeng når man vurderer et slikt opplegg: ville DU latt hunden din være med på dette? Ville du at andre skulle trene DIN hund i triks, lp-øvelser mm... ville du latt DIN hund være en prøvekanin UTEN at du skulle være tilstede?

Mulig jeg tar feil, artikkelen var ganske generell, men for meg virker det som det eneste logiske..

På meg virker det bare som et panisk innspill i en lokal valgkamp... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes liksom det er et poeng når man vurderer et slikt opplegg: ville DU latt hunden din være med på dette? Ville du at andre skulle trene DIN hund i triks, lp-øvelser mm... ville du latt DIN hund være en prøvekanin UTEN at du skulle være tilstede?

Nei, ikke jeg nei, men jeg ville heller aldri i verden betalt fremmede for å lufte hunden min (men ungen sender jeg i bhg uten å blunke, liksom :whistle: ). Men veldig mange andre ville sikkert elsket å kunne sende hundene på "dagskole" hvor de lærer å gå pent i bånd, sitte på kommando osv. Men selvfølgelig, jeg vet jo ikke alle detaljer rundt dette, det var bare det jeg automatisk så for meg.

Kom på hvilken dokumentar det var faktisk, det var på Animal Planet. En serie om kriminelle (stort sett narkomane) i fengsel som fikk utdelt hver sin problemhund de skulle trene opp til et visst nivå, før de konkurrerte mot hverandre. De fikk en enorm mestringsfølelse, og det var mange lykkelige eiere.

Blir ikke helt det samme, men tipper det er noe sånt inspirasjonen har kommet fra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda jeg kan se hvordan narkomane kan få en god mestringsfølelse av å arbeide med hunder. Jeg kan se at forespørselen etter en hundepark er stort i Bergen. Men jeg kan ikke se hvordan dette forslaget skal kunne bli utført i praksis på en forsvarlig måte.

For det første vil man måtte sette opp et større lukket område inne i Nygårdparken slik at ingen hunder kunne stikke av ved et uhell og slik at man har kontroll på hvem som kommer og hvem som går. Dette vil nok aldri Nygårdsparkens venner gå med på. Samme område må så sjekkes flere ganger til dagen for sprøytespisser, glassskår og andre gjenstander som kan skade hundene. Sprøytespisser finner man overalt i parken ellers så jeg ser ikke hvordan man skal garantere at ikke noen havner innenfor gjerdet.

Videre kommer så spørsmålet om hvilke narkomane som skal få delta på et slikt prosjekt og hvem skal overvåke hva de gjør.Skal det være mennesker utdannet innenfor hund, helse eller folk med erfaring fra å arbeide med rusmisbrukere? Hvor mange må være tilstede til enhver tid? Det sier seg selv at ikke alle narkomane kan delta på dette prosjektet. At man er rusfri når man er på "jobb" og ikke ruser seg mens man er inne på området må være en selvfølge. Men uhell kan skje. Så hvordan planlegger man å forholde seg ovenfor kunder som leverer inn hunden? Har man ingen retslig ansvar dersom hunden skader seg? Hva om det blir en tjuparing på en tispe...skal man da betale for abortsprøyten? Siden mange er negativt instilt til rusmisbrukere fra før vil de mest sannsynlig få mer negativitet rettet mot seg enn andre hundetjenester dersom noe går galt. Man vil måtte lage et eget system for hvilken oppførsel man kan se bort fra og hvilken som gjør at man blir bortvist fra prosjektet med en gang. Et eneste tyveri av en hund vil nok være slutten på hele prosjektet da folk vil miste tilitt til de som står bak.

Så kommer selvsagt spørsmålet om hva som skal skje med hundene som deltar. Vil det forekomme frislipp eller vil alle hunder være i bånd under hele oppholdet? Vil man kun aktivisere dem med lek eller vil man trene hundesport med dem? Dersom man trener hundesport hvilke treningsmetoder vil man bruke? Aktive hundeeiere som trener hundesport selv vil nok ikke benytte seg av tilbudet da de foretrekker å trene sine egne hunder.

For å summere opp så ser jeg bare ikke hvordan man skulle klart å gjennomføre dette i praksis. Tanken kan være fin den men jeg ser bare ikke hvordan de skal få kabalen til å gå opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God ide, men som Siri tenker jeg valgkamp :( Dette kommer aldri til å bli noe av, de klarer jo ikke å sette opp ett gjerde andre steder. Så hvordan i all verden skal de få samlet en gjeng med narkomane, en miljøarbeider som har kunnskap om hund, sette opp ett gjerde og få folk til å komme dit. Nei, dette kan jeg ikke se for meg at blir gjort.

Tanken er god og om det skulle bli slik, så supert! De som har kjøpt seg hund og brått ikke skjønte helt at det var mye jobb, får hjelp. De narkomane får noe fint å drive med, og miljøarbeideren får jobbe med hund (som denne ellers er flink til)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jobbet *telle* nesten 10 år med rusavhengige og HEST, og det er et genialt konsept! Altså; vi bruker hestene som et dagtilbud, og en del av behandlingen...og har hatt svært gode resultater! Tror nok konseptet med hund også kunne funket bra, men da tenker jeg mer organisert, som f.eks. et dagtilbud ved Fjellanger Hundeskole, el.l.

Idèen med Nygårdsparken virker litt lite gjennomtenkt...:whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite stykke fra meg blir det drevet et lite hundepensjonat av rusavhengige. Der har hver pasient egen hund som den har ansvar for. Der får hundene masse turer, kos og oppmerksomhet. Hver gang jeg går tur i det område/kjører forbi, så er de ute med hundene. Vis meg gjerne det hundepensjonatet som kan tilby en person pr. hund :)

Om område er brukende osv. kan jeg ikke diskutere, da jeg ikke vet hvordan det ser ut/hvor det er. Poenget mitt er at man ikke skal undervurdere rusavengige, og i hvert fall ikke når de er under behandling/tilsyn. Jeg personlig liker ikke frislipp av hunder, så om det er den rette idèn, tror jeg ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...