Utfall mot "overgriper"

[LitaGo]

Situasjonsbeskrivelse:

Var en tur på stranda med villdyret og min eldste datter (17). Underveis gikk vi forbi en venneflokk av datteren min, som vi ikke la merke til. En av hennes venner hoppet på henne bakfra, ropte og skrek, og "pakket" henne inn i et stort strandpledd. Datteren min skvatt til, og hylte. Gutten løftet henne sprellende og "teppebekledd" i lufta. Det hele var ment som en skremme-spøk.

Hundens reaksjon:

Bråsnudde seg mot situasjonen. Dro i vei av full kraft, så hun stod på bakbena, framoverlent med forbena i lufta. Halen rett til værs, og ryggen så ut som om hun plutselig var en Rod. Ridgeback. Voldsom varsling, men ikke knurring. Heller ingen blotting av tenner.

Etterspill:

Gutten som "angrep" ble redd og slapp løs min datter. Vi fikk roet ned hunden, og hun gled inn i sitt sedvanlige "jeg digger alle mennesker"-modus. Vi hilste på alle vennene, men gutten som hadde angrepet var hun ikke villig til å gå bort til. Gjorde tydelige tegn til ikke å ville nærme seg han. Knurret/romlet når vi forsøkte å lede henne mot ham.

Spørsmål: Skal vi være glad for at hunden tydeligvis har en slags innebygd "forsvar flokken"-holdning, eller er dette et karaktertrekk som bør trenes bort? Hun er 5 mnd, og en eventyrlig blanding av Eng. Staff. Bullterrier X Boxer.

[Djervekvinnen]

Det kan like godt være hunden som ble skremt og fikk en reaksjon. Hunden er bare valpen enda, og kan bli lettere skremt enn som voksen. Uansett ville nok ikke jeg ha bekymret meg for dette tilfellet. Skjer det flere ganger og evnt sterkere reaskjon ville jeg kanskje tenkt meg litt om. Men som engangstilfelle, nei.

Vet ikke om valper kan ha så sterkt forsvarsinnstinkt ovenfor flokken sin? Hva mener dere andre?

[Ia]

Jeg synes dette høres ut som en helt naturlig reaksjon. Hunder er ikke fluktdyr, og det er naturlig for dem å ville forsvare seg og sine. På samme måte som barn ikke forstår ironi, forstår ikke hunder alltid forskjell på lek og alvor. For hunden skjedde det et uventet angrep på en person den kjenner. Jeg har ingen store kunnskaper om valper, men jeg vil tro at forsvarsinnstinktene sitter i dem allerede i ung alder.

Fordi hunden roet seg så raskt, ville jeg ikke bekymret meg for denne hendelsen. Og det at du virker overrasket sier meg at det ikke er en handling som gjentar seg?

Jeg tror hunden ville forsvare din datter, men ga seg da den innså at det ikke var nødvendig. Jeg ville tatt det som et "kompliment" fra hunden, jeg.

Jeg vil også si at jeg synes det var riktig av dere å ikke tvinge hunden til å gå bort til gutten etterpå. Det er jo ikke så rart at hun var usikker på hvordan hun skulle forholde seg til han, og jeg tror det var godt at hun fikk slippe.

[Guest Snusmumrikk]

Helt ærlig syns jeg det høres mer ut som en valp som ble redd en en hund som skal forsvare flokken sin. Den fortsatte å være redd og ikke ville bort til personen etterpå. En tøff hund som forsvarer flokken ville skjekka ut det skumle for å sjekke at det er greit. Den er en liten valp, ble skremt og reagerte på en av to måter hunder reagerer når de blir redde (ekstremt grovt inndelt). Flykte eller prøve å skremme bort det skumle. Din valgte det siste. Jeg ville ikke lagt noe mer i hendelsen. Det sakt har dere en blanding som fint kan komme til å utvikle en del forsvar og sånt etterhvert når den blir eldre. Men den er en liten valp nå, det er ikke valpers jobb å forsvare flokken. Og det er veldig naturlig at de blir skremt av at et fremmed menneske brått hopper på ene eiern, roper, kaster et teppe over hodet hennes og bærer henne vekk...

[Mud]

Helt ærlig syns jeg det høres mer ut som en valp som ble redd en en hund som skal forsvare flokken sin. Den fortsatte å være redd og ikke ville bort til personen etterpå. En tøff hund som forsvarer flokken ville skjekka ut det skumle for å sjekke at det er greit. Den er en liten valp, ble skremt og reagerte på en av to måter hunder reagerer når de blir redde (ekstremt grovt inndelt). Flykte eller prøve å skremme bort det skumle. Din valgte det siste. Jeg ville ikke lagt noe mer i hendelsen. Det sakt har dere en blanding som fint kan komme til å utvikle en del forsvar og sånt etterhvert når den blir eldre. Men den er en liten valp nå, det er ikke valpers jobb å forsvare flokken. Og det er veldig naturlig at de blir skremt av at et fremmed menneske brått hopper på ene eiern, roper, kaster et teppe over hodet hennes og bærer henne vekk...

Signerer...

Også må jeg legge til at jeg synes det er ekstremt korttenkt å "leke" sånn med folk som har med hund Men han har vel lært nå...

[Benedicte]

Bare jeg som er lei av at enhver bruker her inne med blandingshund etter planlagte parringer må forsvare kjøpet sitt? Det er jo ikke TS som driver med blandingshundavl heller.

Det er sjeldent jeg ser at brukere må forsvare hvorfor de kjøpte renraset hund fra de og de spesifikke linjene, men er det snakk om en blandingshund benytter folk her enhver anledning til å fremstå eierne som idioter :rolleyes2: Satt på spissen.

Jeg er ikke for avl på blandingshunder av en rekke grunner, men 1) tråden handler ikke om dette og 2) hvorfor skal hun være nødt til å forsvare kjøpet sitt? :rolleyes2:

[trulte]

Bare jeg som er lei av at enhver bruker her inne med blandingshund etter planlagte parringer må forsvare kjøpet sitt? Det er jo ikke TS som driver med blandingshundavl heller.

Det er sjeldent jeg ser at brukere må forsvare hvorfor de kjøpte renraset hund fra de og de spesifikke linjene, men er det snakk om en blandingshund benytter folk her enhver anledning til å fremstå eierne som idioter :rolleyes2: Satt på spissen.

Jeg er ikke for avl på blandingshunder av en rekke grunner, men 1) tråden handler ikke om dette og 2) hvorfor skal hun være nødt til å forsvare kjøpet sitt? :rolleyes2:

Absolutt ikke bare du som er lei, nei...

[SandyEyeCandy]

Jeg synes situasjonen dere beskriver høres ut som en helt vanlig valpereaksjon på en kjip opplevelse. Hun blir skremt, sier: "Ha dæ vekk, ditt spøkels!" på hundemåten, og ønsker ikke å forholde seg til han gufne, utrygge i ettertid. Jeg hadde ikke lagt noe mer i oppførselen enn det. Dersom det utvikler seg et mønster andre ganger hun blir skremt eller utrygg, ville jeg ikke gitt rom for utagering. Hun kan få vise at hun synes noe er skummelt og at hun føler hun må formidle det, men så ville jeg gått inn og vist at jeg tar ansvar og har kontroll over situasjonen, slik at hun kan roe ned og slappe av.

Jeg har to hunder, hvorav den ene er som en førerhund i miljøstyrke, mens knertisen gjerne snøfter indignert dersom noen oppfører seg "ureglementert". Hun kan også være litt streng med folk som ikke nærmer seg henne på (i hennes øyne) normal måte. Hun bjeffer aldri, reiser ikke bust og står heller ikke på to bein, men sammenligna med hvor glad, trygg og sosial hun er ellers, er det veldig tydelig når hun er utilpass. Med henne (og høyst sannsynlig veldig man andre også) er det veldig effektivt å ta ansvar for situasjonen og ikke tillate eskalering. Jeg trøster selvsagt ikke, men lager ikke noe dill av saken, og krever oppmerksomheten hennes og roser idet hun er god og glad igjen.

[LitaGo]

Jeg bøyer meg i støvet. Et forsøk på å få noen innspill på adferd i en gitt situasjon, utviklet seg til en latterlig farse av en tråd.

Hvis man av enkelhetshennsyn ikke kan forkorte en langt rasenavn, noe forøvrig mange gjør her inne, er takhøyden ikke mye å skryte av. Jeg trodde at folk koblet eng.staff til korrekt rasenavn, på samme måte som f.eks den populære forkortelsen amstaff for et tilsvarende langt rasenavn.

Som sagt, jeg bøyer meg i støvet for det trangsyn som legges for dagen. Jeg er tross alt bare 46 år, har hatt renrasede hunder i 29 av de årene, uten å utvikle nedlatenhet i forhold til eiere av blandingshunder. Jeg kom i skade for å spørre eieren av en skamklipt puddel hva hunden hans var mixet av, og nærmere juling har jeg ikke vært på lenge.

[Margrete]

Jeg bøyer meg i støvet. Et forsøk på å få noen innspill på adferd i en gitt situasjon, utviklet seg til en latterlig farse av en tråd.

Hvis man av enkelhetshennsyn ikke kan forkorte en langt rasenavn, noe forøvrig mange gjør her inne, er takhøyden ikke mye å skryte av. Jeg trodde at folk koblet eng.staff til korrekt rasenavn, på samme måte som f.eks den populære forkortelsen amstaff for et tilsvarende langt rasenavn.

Som sagt, jeg bøyer meg i støvet for det trangsyn som legges for dagen. Jeg er tross alt bare 46 år, har hatt renrasede hunder i 29 av de årene, uten å utvikle nedlatenhet i forhold til eiere av blandingshunder. Jeg kom i skade for å spørre eieren av en skamklipt puddel hva hunden hans var mixet av, og nærmere juling har jeg ikke vært på lenge.

Men kan ikke la være å lure på hvorfor du ikke tok hensyn til sykdom hos hundene. Så vidt meg bekjent er det en del surr hos boxeren. Hd, spondylose, hjerteproblemer, allergier, øyeproblemer, pelsproblemer (midd)++. Det er jo litt hos den andre rasen også. Så hvorfor tok du ikke hensyn til dette når du mikset i hopes det?

Når det kommer til det dere opplevde sier jeg som de andre, hun sa bø fordi hun opplevde det som en skummel situasjon. Helt naturlig reaksjon. Om man skal si noe mer, så var jo ønsket om avreagering litt fortere til stede i tankene mine

[Trulte70]

OK. For å ta den opprinnelige diskusjonen da; du hadde en valp som ble redd i en gitt situasjon, og valpen valgte å ta frem forsvar (ja, den var redd, men den valgte å stå i situasjonen). En 5 mnd gammel valp som tar frem forsvar når den blir redd, og ikke stikker FRA situasjonen...vel...

Boxeren har MYE forsvar i seg (men vanligvis truer de mer enn de biter), og jeg synes absolutt ikke at det er en eventyrblanding å mixe inn bullterrier-gemytt i en boxer...det er rene lotteriet hva man ender opp med...

Jeg styrer vanligvis unna blandingsdiskusjoner, men det er klart; når det er ens egen rase som er innblandet, så blir man ekstra engasjert...

Jeg håper at valpen blir sjekket for de vanlige sykdommene på boxer (HD, AD, artrose, spondylose, aortastenose, nyrefeil og allergi) og at man slipper hundeaggresjonen som kan være et problem...

[Mud]

Som sagt, jeg bøyer meg i støvet for det trangsyn som legges for dagen. Jeg er tross alt bare 46 år, har hatt renrasede hunder i 29 av de årene, uten å utvikle nedlatenhet i forhold til eiere av blandingshunder. Jeg kom i skade for å spørre eieren av en skamklipt puddel hva hunden hans var mixet av, og nærmere juling har jeg ikke vært på lenge.

Det har ikke noe med nedlatenhet i forhold til eier av blandingshunder å gjøre, jeg har hatt blandinger selv jeg og kan hende jeg får en igjen. Men med så himla mange uønskede blandingshunder som florerer på Finn.no, så må man regne med å få reaksjoner når man faktisk går inn og velger å parre bevisst. Det har rett og slett med at man bryr seg om dyrevelferd å gjøre. Ikke at man synes blandinger er dårligere hunder. Også er det aldri greit å parre uten å ta hensyn til helse faktisk, renraset eller blanding. Kanskje ikke du bryr deg om helsestatus, men tro meg det gjør hunden din.

Stikk inn på et katteforum og nevn at du ikke vil sterilisere huskatten din fordi den gir så fine kattunger (og ikke minst , trenger et kull*himle*), så skal du få se tilbakemeldinger...

Er man glad i dyr mener jeg man må ta et personlig ansvar for å prøve å unngå at det blir for mange av de. Det er ikke like mange gode hjem.

[Guest Snusmumrikk]

OK. For å ta den opprinnelige diskusjonen da; du hadde en valp som ble redd i en gitt situasjon, og valpen valgte å ta frem forsvar (ja, den var redd, men den valgte å stå i situasjonen). En 5 mnd gammel valp som tar frem forsvar når den blir redd, og ikke stikker FRA situasjonen...vel...

Hva er problemet med det? Jeg kunne selv ønsket en bedre avreagering på valpen etter situasjonen, at den ikke syns mannen fortsetter å være skummel lenge etterpå og tør å sjekke han ut. Men jeg syns hun beskriver en ganske normal reaksjon på noe skummelt jeg. At det er en blanding som kan få en del forsvar som voksen er ikke umulig, men det gjør da ikke reaksjonen til valpen som ble redd noe dårligere? Ut i fra det som er beskrevet høres det ut som en helt normal valp som prøver å skremme bort det skumle. Det kunne like gjerne vært en chiahuahua eller golden retrievervalp som reagerte sånn.

TS: Ikke legg for mye i denne situasjonen. Det var en ganske voldsom måte å skremme en valp på. Men om dette blir noe som gjentar seg med ting valpen ikke burde synes er skummelt er det selvfølgelig noe som må tas tak i. Men ikke lag en sak ut av noe som ikke trenger å være det.

Ellers ang blandingsavl syns jeg nesten det er litt frekt å gjøre en hver diskusjon som omhandler bevisste blandingshunder til en moralpreken om hvor forferdelig det er. Det var ikke det diskusjonen handla om. Blandingsavl er diskutert før, og vi kan godt diskutere det igjen, men da i en egen tråd. Det sakt burde det for hundenes skyld være like store helsekrav til blandinger som renrasa. Genene for sykdom forsvinner ikke selv om man blander to raser...

[Djervekvinnen]

Mange OT svar har blitt fjernet. Dette er ikke en diskusjon om blandingshund.

Hold dere til temaet!

Moderator Djerve

[LitaGo]

Mange OT svar har blitt fjernet. Dette er ikke en diskusjon om blandingshund.

Hold dere til temaet!

Moderator Djerve

Takk!

Jeg forsøkte å minne om trådens hensikt selv, og setter pris på moderators "inngrep".

Forøvrig har nå hund og "overfallsmann" møttes, og det sedvanlige forhold til mennesker er etablert til ham også.

Case Closed

Takk for innspill fra alle, skal tenke litt på en hurtigere avreagering hvis liknende episoder inntreffer

[Trulte70]

Hva er problemet med det? Jeg kunne selv ønsket en bedre avreagering på valpen etter situasjonen, at den ikke syns mannen fortsetter å være skummel lenge etterpå og tør å sjekke han ut. Men jeg syns hun beskriver en ganske normal reaksjon på noe skummelt jeg. At det er en blanding som kan få en del forsvar som voksen er ikke umulig, men det gjør da ikke reaksjonen til valpen som ble redd noe dårligere? Ut i fra det som er beskrevet høres det ut som en helt normal valp som prøver å skremme bort det skumle. Det kunne like gjerne vært en chiahuahua eller golden retrievervalp som reagerte sånn.

Sitat TS: Hundens reaksjon:

Bråsnudde seg mot situasjonen. Dro i vei av full kraft, så hun stod på bakbena, framoverlent med forbena i lufta. Halen rett til værs, og ryggen så ut som om hun plutselig var en Rod. Ridgeback. Voldsom varsling, men ikke knurring. Heller ingen blotting av tenner.

Dette er en reaksjon jeg ville forventet på en VOKSEN hund (>2 år), ikke på en så ung valp. Valper veksler vanligvis mer i driftene (forsvar/flukt) når de er så ung - slik situasjonen er beskrevet, høres det ut som det er endel TYNGDE i forsvaret allerede nå...

Boxeren er litt spesiell; om den er for intens i oppførselen, og man går inn og korrigerer fysisk, så legger den bare inn et ekstra gir...man skal derfor vite hva man har i hendene..

Edit for å si at mangelen på avreaksjon (sterkt arvelig forøvrig) er også bekymringsfullt..