Gå til innhold
Hundesonen.no

Bivirkninger fra veterinærbesøk? Eventuelt noe annet?


Sunlily

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 11 år gammel Bichon Frisé hanne. Jeg har tidligere i år, nærmere bestemt 16.mai, vært hos veterinær og trekt en del tenner på ham. Han har bodd hos faren min som ikke er så nøye med dyrehold og slikt, så den kjære gutten min hadde utviklet tannkjøttbetennelse og måtte derfor trekke en god del tenner. Veterinæren fortalte at hun hadde sluttet å telle etter 20 tenner, noe som er en god del.. Jeg hadde spurt henne før jeg dro dit med ham om han kom til å ha det etter tanntrekkingen, og svaret jeg fikk var at en hund kan leve et godt og lykkelig liv helt uten tenner.

Da jeg kom dit, gjorde hun meg klar over at han hadde en hjertelitt, og kanskje ikke ville overleve operasjonen. Vel, jeg svarte at han kunne uansett ikke gå slik som han gjorde og at han fikk det bedre uansett hva som skjedde under operasjonen. Hun sa seg enig.

Hun ga ham beroligende og bad meg lufte ham. Det var noen triste minutter jeg tilbragte med ham. Jeg sa farvel til ham, i tilfelle han ikke ville overleve og takket for den fine stunden vi hadde hatt sammen opp igjennom alle årene. Han sovnet i armene mine og jeg bar ham inn til veterinæren.

Timene gikk, og jeg måtte sitte og høre på faren min som til stadighet klaget over timene som gikk og dyre dyrlegeregninger. Han brydde seg virkelig ikke om at det stod om liv. Min bestevennsliv.

Vel, nå skal det sies at operasjonen var vellykket, og Rocky, som han heter, overlevde.

Nå i ettertid har han begynt å oppføre seg en smule merkelig. Han er jo glad og lykkelig, men en hund skjuler jo gjerne smertene sine for å glede eieren sin. Jeg lurer litt på om han ikke kan ha hatt et slag eller noe i ettertid.

For en uke siden ca. var jeg og hundene på besøk hos søsteren min, og vi lå og slappet av. I øyekroken så jeg at Rocky bevegde seg, ikke noe uvanlig. Plutselig begynte han å hyle. Jeg gikk bort til ham, og så at han prøvde å reise seg opp, noe han ikke fikk til. Jeg prøvde å roe ham ned, og samtidig finne ut hva som var galt. Han skalv, og etter hvert fikk han til å reise seg. Han stod ikke normalt. Hele ryggen stod i en diger bøy. Jeg begynte å massere ham, noe som roet ham ned og som enda tøyet ham litt mer ut.

Han har og i det siste gått litt skevt. Han kan til tider minne litt om en gammel fyllik, som så vidt klarer å holde seg på beina. Dere forstår tegningen. Altså, dette skjer av og til, ikke hele tiden, men i rykk og napp.

Jeg har tenkt at om det ikke går over nå innen noen dager/uker blir jeg nødt til å ta ham til veterinæren og la ham få fred. I alle fall om det viser seg at han har en sykdom eller må trekke flere tenner enn hva som allerede er trekt.

Hva mener dere..? Jeg er litt rådløs, og vet ikke hva som er det rette å gjøre mer. :cry:

Skrevet

Jeg tror ikke det har noe med tanntrekkingen å gjøre, snarere det faktum at han er en eldre herre. Han kan ha hatt et drypp, en liten hjerneblødning, epilepsianfall eller noe annet. Uansett ville jeg tatt min hund til dyrlege hvis den hadde slike symptomer du beskriver.

Skrevet

Ta ham med til veterinær og få de til å sjekke ham.

Selv om du er redd for at dette blir hans siste reise til veterinær så er ikke det sikkert. Det kan hende at dette er noe veterinæren kan fikse.

Jeg er ikke veterinær, men jeg tenker prostataproblemer pga det du skriver om bøyd rygg, smerter og alder på hunden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...