Gå til innhold
Hundesonen.no

Lyst på hund nr.2 - vurderer Basenji..


AnnCogEscobar

Recommended Posts

De kan ligne på jacken, men har lenger bein og er litt større. De er heller ikke en terrier, og dermed mye mildere i gemyttet. De ble tidligere brukt som sirkushunder, så de er veldig lettlærte og elsker å lære nye ting og leke! Morsomme klovner :D

Virker som en veldig fin rase og kanskje en rase som kunne passe godt til min staffefrøken som kan være litt kvass mot de som er kvasse mot henne..

I tillegg liker jeg jo som sagt raser som er menneskekjære.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdshunden er veldig glad i andre hunder. Når vi har gårdshundtreff er det 20-30 gårdshunder som løper og leker sammen, ikke noe problem i det hele tatt. Det er veldig deilig :)

Gårdshunden skal ifølge standarden være noe reservert overfor fremmede. Det vil IKKE si at de er redde for fremmede, men de har ikke noe behov for å løpe bort til hver og en. Dette ser jeg bare på som en fordel. Tar en fremmed kontakt med dem, så hilser de mer enn gjerne :) Det skal også sies at mitt inntrykk er at gårdshunden er like glad i mennesker som en hvilken som helst annen rase. Og jeg har møtt en god del individer ;)

Overfor mennesker de kjenner og har blitt kjent med, er de superglade! Ingen enmannshund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, SandyEye Candy har noen riktige fotnoter her ser jeg ;)

Tror fortsatt du vil kunne trives med en basenji- men det er nok mange andre raser som også passer, og muligens noen som passer bedre?

Synes Border Terrier var et fint forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er selvsagt hjertelig velkommen til å komme og hilse på! En basenji som Kasko kunne nok fungert fint hos deg, men du er jo ikke garantert å få en slik. Men dere kan komme og skravle hund og hilse på gjengen utansett da. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg tror ikke det vil være et hinder med basselusk og barn med funksjonshemming med maskiner til. Til og med en "vanlig" hund KAN jo bli skeptisk til slike ting, og det er nok ingen unik ting med basenjien, tenker jeg. Yodel har jo ganske små barn selv, og jeg blir faktisk glad i sjela da jeg så hvor fint basseluskene hennes og valpene taklet barna hennes, og hvordan barna håndterer de (Sindre makes my heart mushy!). Det er så godt å se!

Kamar er jo enda en liten valp, men det er faktisk ikke stor forskjell på han og Pøbel på samme alder da han ser barn ute - tilnærmet lik oppførsel. Kamar vrikker på hele stjerten sin og legger på ørene og slikker seg om munnen, tripper på labbene og blir sååå glad da de kommer bort og hilser på ham. I går kom det noen unger med sykkel som ville hilse på, og sykkelen var intet hinder for å si det sånn. MEN det tror jeg kan ha mye innvirkning på Yodel og hennes barn, for de ER vant med det, liksom. Valpene blir håndert, de, og de synes det faktisk var helt greit.

Jeg for min del blåser egentlig litt i om Kamar ikke har lyst til å hilse på all verden av mennesker. I mitt hode trenger ikke alle hunder å være som Pøbel - overlykkelig av at noen forbipasserende ser på ham. Ingen av mine hunder har hatt noe stort behov for å hilse på alskens fremmede hunder, vi har jo de vi vanligvis er med, og det holder faktisk.

Så jeg tror ikke du skal tenke så veldig mye på det, Ann C. Jeg tror faktisk det går veldig bra, jeg. På akkurat den biten tror jeg ikke basenjien er noe særlig mer unik i forhold til andre raser - jeg tror det kommer mye an på sosialiseringen bak det (barna), og hvilke positive opplevelser valpen får med den. Og nå er jo O. vant med hunder også, sant? Han har jo nesten praktisk talt vokst opp med de. Om du velger basselusk, så ER jeg ikke redd for å anbefale Yodeldamen som oppdretter overhode. Hun gjør et supert arbeid med valper og barn i fin sammensetning, og det gjør meg varm inni sjela å se på barn og hund sammen på den måten. Og jeg vet at Kamar har fått et veeeldig godt grunnlag å gå på derfra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etnahunden kan også passe, utenom på punktet "sosial med mennesker", de kan være reserverte mot fremmede. Min egen, Lundii, er ganske så reservert mot fremmede, hun har faktisk ingen interesse av å hilse på fremmede mennesker ute. Inne derimot kan hun fint hoppe opp i sofaen og sette seg inntil for å bli klappet på. Moren hennes er helt annerledes, hun kommer rett bort ute og vil ha oppmerksomhet og er suuuperglad for å se deg om hun så aldri har sett deg før. :wub:

Lundii er likevel kjempeutroligsuperhappy for å treffe mennesker hun kjenner fra før som hun liker. Min mor, søster og stefar er hun overlykkelig når kommer. Hun blir helt fra seg når hun treffer oppdretteren sin, det er tydelig at hun elsker henne, og enkelte andre venner jeg har blir hun også veeeeldig glad for å se. Det er også enkelte fremmede hun vil hilse på og logrer veldig til, av en eller annen grunn.

Hun er kjempeleken, utrolig lettlært/lettrent, gjør hva som helst for leken sin, men enda mer for en godbit. Hun har bra innkalling, vi sliter litt med det å få tak i/satt på bånd(innlært atferd.. :P ), selv om hun alltid kommer TIL meg.

Det er lite sykdom på rasen, jeg vet ikke om noe som er "vanlig". Hunder som skal i avl blir øyelyst, og som regel HD-røntget, og noen AD-røntget.

Ellers tror jeg nok også at en puddel kunne passet veldig bra til kravene dine, samt som andre har nevnt her, dsg. Også whippet, faktisk. Det er trivelige hunder, det. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdshunden er veldig glad i andre hunder. Når vi har gårdshundtreff er det 20-30 gårdshunder som løper og leker sammen, ikke noe problem i det hele tatt. Det er veldig deilig :)

Gårdshunden skal ifølge standarden være noe reservert overfor fremmede. Det vil IKKE si at de er redde for fremmede, men de har ikke noe behov for å løpe bort til hver og en. Dette ser jeg bare på som en fordel. Tar en fremmed kontakt med dem, så hilser de mer enn gjerne :) Det skal også sies at mitt inntrykk er at gårdshunden er like glad i mennesker som en hvilken som helst annen rase. Og jeg har møtt en god del individer ;)

Overfor mennesker de kjenner og har blitt kjent med, er de superglade! Ingen enmannshund ;)

Høres ut som en utrolig fin rase, men hvordan er det med sykdom på de??

He he, SandyEye Candy har noen riktige fotnoter her ser jeg ;)

Tror fortsatt du vil kunne trives med en basenji- men det er nok mange andre raser som også passer, og muligens noen som passer bedre?

Synes Border Terrier var et fint forslag :)

Tusen takk for alle svar.. :)

Tror nok kanskje en annen rase passer litt bedre for meg..

Dere er selvsagt hjertelig velkommen til å komme og hilse på! En basenji som Kasko kunne nok fungert fint hos deg, men du er jo ikke garantert å få en slik. Men dere kan komme og skravle hund og hilse på gjengen utansett da. :ahappy:

Ja, vi vil veldig gjerne komme å hilse på uansett rase jeg velger, det hadde vært super koselig.. :)

Altså, jeg tror ikke det vil være et hinder med basselusk og barn med funksjonshemming med maskiner til. Til og med en "vanlig" hund KAN jo bli skeptisk til slike ting, og det er nok ingen unik ting med basenjien, tenker jeg. Yodel har jo ganske små barn selv, og jeg blir faktisk glad i sjela da jeg så hvor fint basseluskene hennes og valpene taklet barna hennes, og hvordan barna håndterer de (Sindre makes my heart mushy!). Det er så godt å se!

Kamar er jo enda en liten valp, men det er faktisk ikke stor forskjell på han og Pøbel på samme alder da han ser barn ute - tilnærmet lik oppførsel. Kamar vrikker på hele stjerten sin og legger på ørene og slikker seg om munnen, tripper på labbene og blir sååå glad da de kommer bort og hilser på ham. I går kom det noen unger med sykkel som ville hilse på, og sykkelen var intet hinder for å si det sånn. MEN det tror jeg kan ha mye innvirkning på Yodel og hennes barn, for de ER vant med det, liksom. Valpene blir håndert, de, og de synes det faktisk var helt greit.

Jeg for min del blåser egentlig litt i om Kamar ikke har lyst til å hilse på all verden av mennesker. I mitt hode trenger ikke alle hunder å være som Pøbel - overlykkelig av at noen forbipasserende ser på ham. Ingen av mine hunder har hatt noe stort behov for å hilse på alskens fremmede hunder, vi har jo de vi vanligvis er med, og det holder faktisk.

Så jeg tror ikke du skal tenke så veldig mye på det, Ann C. Jeg tror faktisk det går veldig bra, jeg. På akkurat den biten tror jeg ikke basenjien er noe særlig mer unik i forhold til andre raser - jeg tror det kommer mye an på sosialiseringen bak det (barna), og hvilke positive opplevelser valpen får med den. Og nå er jo O. vant med hunder også, sant? Han har jo nesten praktisk talt vokst opp med de. Om du velger basselusk, så ER jeg ikke redd for å anbefale Yodeldamen som oppdretter overhode. Hun gjør et supert arbeid med valper og barn i fin sammensetning, og det gjør meg varm inni sjela å se på barn og hund sammen på den måten. Og jeg vet at Kamar har fått et veeeldig godt grunnlag å gå på derfra. :)

O er så absolutt veldig vant med hunder men prøver bare å tenke på alle mulige sider og situasjoner som kan skje.

Skal uansett ikke ha valp NÅ, så skal bruke lang tid på å finne riktig rase for meg og ikke minst riktig oppdretter..

Takk for alle svar og tips.. :)

Etnahunden kan også passe, utenom på punktet "sosial med mennesker", de kan være reserverte mot fremmede. Min egen, Lundii, er ganske så reservert mot fremmede, hun har faktisk ingen interesse av å hilse på fremmede mennesker ute. Inne derimot kan hun fint hoppe opp i sofaen og sette seg inntil for å bli klappet på. Moren hennes er helt annerledes, hun kommer rett bort ute og vil ha oppmerksomhet og er suuuperglad for å se deg om hun så aldri har sett deg før. :wub:

Lundii er likevel kjempeutroligsuperhappy for å treffe mennesker hun kjenner fra før som hun liker. Min mor, søster og stefar er hun overlykkelig når kommer. Hun blir helt fra seg når hun treffer oppdretteren sin, det er tydelig at hun elsker henne, og enkelte andre venner jeg har blir hun også veeeeldig glad for å se. Det er også enkelte fremmede hun vil hilse på og logrer veldig til, av en eller annen grunn.

Hun er kjempeleken, utrolig lettlært/lettrent, gjør hva som helst for leken sin, men enda mer for en godbit. Hun har bra innkalling, vi sliter litt med det å få tak i/satt på bånd(innlært atferd.. :P ), selv om hun alltid kommer TIL meg.

Det er lite sykdom på rasen, jeg vet ikke om noe som er "vanlig". Hunder som skal i avl blir øyelyst, og som regel HD-røntget, og noen AD-røntget.

Ellers tror jeg nok også at en puddel kunne passet veldig bra til kravene dine, samt som andre har nevnt her, dsg. Også whippet, faktisk. Det er trivelige hunder, det. :ahappy:

Takk for svar og tips, må sjekke ut etnahunden..Den kjenner jeg ikke til i det hele tatt.. :)

du kan jo se på whippeten :) syns hvertfall de går under flere av punktene du har nevnt :)

Takk for svar og tips.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdshunden er en veldig frisk rase. Det eneste man må være obs på er HD. Men de fleste oppdrettere her til lands og i Sverige er flinke til å røntge foreldredyrene og kun bruke HD-frie hunder i avl.

Heldigvis er gårdshunden en liten og lett hund, så den vil allikevel leve ett langt og fint liv selv med hd. Min ene har middels grad, men ingen tror på meg :P Det er ingen tegn til at hun har hd, og det er veldig deilig!

Sjekk ut

www.rdsg.no

www.dansksvenskgrds.diskusjonsforum.no

Der står det masse om rasen, kennler og forum hvor man får svar på alt man måtte lure på :)

Sjekk gjerne ut tråden til mine hunder "bali og ophelia + lillebror" heter den, hvis du vil se litt bilder osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen for tips..

Har tenkt frem og tilbake og jeg har tilslutt falt på at jeg vil ha samme rase som frøkna jeg har fra før - staffordshire bull terrier.

Og da begynner den lange prosessen med å finne riktig parring for meg..

Bryr meg absolut ikke om farge, men heller helse og gemytt..

Jeg kommer også til å gå for hannhund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk svensk gårdshund?

Nå virker det som at jeg anbefaler den bare fordi jeg har rasen selv.. Men den oppfyller kriteriene dine. Når jeg skulle ha ny rase stod valget mitt faktisk mellom staff og dsg. Samme med ei venninne som endte opp med staff, jeg med gårdshund. Nå 2 år senere har hun skaffet seg dsg også, så hun har staff og dsg sammen. Samme kjønn, og det går supert :ahappy: Hun er også her inne forresten :)

Og meg kjenner du jo, du må nok bli litt bedre kjent med lille Heldi! Vi får ta en tur sammen igjen snart, AnnC :)

Red: Ser jo forresten at du vil ha staff igjen, og det forstår jeg jo også godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oioioi, så spennende!

Grattis med valget :)

Ja tror det kan bli veldig spennende, og Bo kommer sikkert til å bli en kjempe flink Onkel. :wub:

En staffe til? :D

ETA: Så ikke at det var to sider i tråden og at du har bestemt deg for en staffe til! Hørtes ut som et logisk valg - lykke til!

Hehe det var det jeg falt på tilslutt, men har gått mange runder med meg selv på hvilken rase jeg ville ha.. :)

Og meg kjenner du jo, du må nok bli litt bedre kjent med lille Heldi! Vi får ta en tur sammen igjen snart, AnnC :)

Red: Ser jo forresten at du vil ha staff igjen, og det forstår jeg jo også godt :)

Ja tror nok at det går bra å ha en staff til så lenge jeg velger en hannhund. :D

Veldig bra valg :lol:

Ja ikke sant.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...