Gå til innhold
Hundesonen.no

Lyst på hund nr.2 - vurderer Basenji..


AnnCogEscobar

Recommended Posts

De kan ligne på jacken, men har lenger bein og er litt større. De er heller ikke en terrier, og dermed mye mildere i gemyttet. De ble tidligere brukt som sirkushunder, så de er veldig lettlærte og elsker å lære nye ting og leke! Morsomme klovner :D

Virker som en veldig fin rase og kanskje en rase som kunne passe godt til min staffefrøken som kan være litt kvass mot de som er kvasse mot henne..

I tillegg liker jeg jo som sagt raser som er menneskekjære.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdshunden er veldig glad i andre hunder. Når vi har gårdshundtreff er det 20-30 gårdshunder som løper og leker sammen, ikke noe problem i det hele tatt. Det er veldig deilig :)

Gårdshunden skal ifølge standarden være noe reservert overfor fremmede. Det vil IKKE si at de er redde for fremmede, men de har ikke noe behov for å løpe bort til hver og en. Dette ser jeg bare på som en fordel. Tar en fremmed kontakt med dem, så hilser de mer enn gjerne :) Det skal også sies at mitt inntrykk er at gårdshunden er like glad i mennesker som en hvilken som helst annen rase. Og jeg har møtt en god del individer ;)

Overfor mennesker de kjenner og har blitt kjent med, er de superglade! Ingen enmannshund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, SandyEye Candy har noen riktige fotnoter her ser jeg ;)

Tror fortsatt du vil kunne trives med en basenji- men det er nok mange andre raser som også passer, og muligens noen som passer bedre?

Synes Border Terrier var et fint forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er selvsagt hjertelig velkommen til å komme og hilse på! En basenji som Kasko kunne nok fungert fint hos deg, men du er jo ikke garantert å få en slik. Men dere kan komme og skravle hund og hilse på gjengen utansett da. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg tror ikke det vil være et hinder med basselusk og barn med funksjonshemming med maskiner til. Til og med en "vanlig" hund KAN jo bli skeptisk til slike ting, og det er nok ingen unik ting med basenjien, tenker jeg. Yodel har jo ganske små barn selv, og jeg blir faktisk glad i sjela da jeg så hvor fint basseluskene hennes og valpene taklet barna hennes, og hvordan barna håndterer de (Sindre makes my heart mushy!). Det er så godt å se!

Kamar er jo enda en liten valp, men det er faktisk ikke stor forskjell på han og Pøbel på samme alder da han ser barn ute - tilnærmet lik oppførsel. Kamar vrikker på hele stjerten sin og legger på ørene og slikker seg om munnen, tripper på labbene og blir sååå glad da de kommer bort og hilser på ham. I går kom det noen unger med sykkel som ville hilse på, og sykkelen var intet hinder for å si det sånn. MEN det tror jeg kan ha mye innvirkning på Yodel og hennes barn, for de ER vant med det, liksom. Valpene blir håndert, de, og de synes det faktisk var helt greit.

Jeg for min del blåser egentlig litt i om Kamar ikke har lyst til å hilse på all verden av mennesker. I mitt hode trenger ikke alle hunder å være som Pøbel - overlykkelig av at noen forbipasserende ser på ham. Ingen av mine hunder har hatt noe stort behov for å hilse på alskens fremmede hunder, vi har jo de vi vanligvis er med, og det holder faktisk.

Så jeg tror ikke du skal tenke så veldig mye på det, Ann C. Jeg tror faktisk det går veldig bra, jeg. På akkurat den biten tror jeg ikke basenjien er noe særlig mer unik i forhold til andre raser - jeg tror det kommer mye an på sosialiseringen bak det (barna), og hvilke positive opplevelser valpen får med den. Og nå er jo O. vant med hunder også, sant? Han har jo nesten praktisk talt vokst opp med de. Om du velger basselusk, så ER jeg ikke redd for å anbefale Yodeldamen som oppdretter overhode. Hun gjør et supert arbeid med valper og barn i fin sammensetning, og det gjør meg varm inni sjela å se på barn og hund sammen på den måten. Og jeg vet at Kamar har fått et veeeldig godt grunnlag å gå på derfra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etnahunden kan også passe, utenom på punktet "sosial med mennesker", de kan være reserverte mot fremmede. Min egen, Lundii, er ganske så reservert mot fremmede, hun har faktisk ingen interesse av å hilse på fremmede mennesker ute. Inne derimot kan hun fint hoppe opp i sofaen og sette seg inntil for å bli klappet på. Moren hennes er helt annerledes, hun kommer rett bort ute og vil ha oppmerksomhet og er suuuperglad for å se deg om hun så aldri har sett deg før. :wub:

Lundii er likevel kjempeutroligsuperhappy for å treffe mennesker hun kjenner fra før som hun liker. Min mor, søster og stefar er hun overlykkelig når kommer. Hun blir helt fra seg når hun treffer oppdretteren sin, det er tydelig at hun elsker henne, og enkelte andre venner jeg har blir hun også veeeeldig glad for å se. Det er også enkelte fremmede hun vil hilse på og logrer veldig til, av en eller annen grunn.

Hun er kjempeleken, utrolig lettlært/lettrent, gjør hva som helst for leken sin, men enda mer for en godbit. Hun har bra innkalling, vi sliter litt med det å få tak i/satt på bånd(innlært atferd.. :P ), selv om hun alltid kommer TIL meg.

Det er lite sykdom på rasen, jeg vet ikke om noe som er "vanlig". Hunder som skal i avl blir øyelyst, og som regel HD-røntget, og noen AD-røntget.

Ellers tror jeg nok også at en puddel kunne passet veldig bra til kravene dine, samt som andre har nevnt her, dsg. Også whippet, faktisk. Det er trivelige hunder, det. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdshunden er veldig glad i andre hunder. Når vi har gårdshundtreff er det 20-30 gårdshunder som løper og leker sammen, ikke noe problem i det hele tatt. Det er veldig deilig :)

Gårdshunden skal ifølge standarden være noe reservert overfor fremmede. Det vil IKKE si at de er redde for fremmede, men de har ikke noe behov for å løpe bort til hver og en. Dette ser jeg bare på som en fordel. Tar en fremmed kontakt med dem, så hilser de mer enn gjerne :) Det skal også sies at mitt inntrykk er at gårdshunden er like glad i mennesker som en hvilken som helst annen rase. Og jeg har møtt en god del individer ;)

Overfor mennesker de kjenner og har blitt kjent med, er de superglade! Ingen enmannshund ;)

Høres ut som en utrolig fin rase, men hvordan er det med sykdom på de??

He he, SandyEye Candy har noen riktige fotnoter her ser jeg ;)

Tror fortsatt du vil kunne trives med en basenji- men det er nok mange andre raser som også passer, og muligens noen som passer bedre?

Synes Border Terrier var et fint forslag :)

Tusen takk for alle svar.. :)

Tror nok kanskje en annen rase passer litt bedre for meg..

Dere er selvsagt hjertelig velkommen til å komme og hilse på! En basenji som Kasko kunne nok fungert fint hos deg, men du er jo ikke garantert å få en slik. Men dere kan komme og skravle hund og hilse på gjengen utansett da. :ahappy:

Ja, vi vil veldig gjerne komme å hilse på uansett rase jeg velger, det hadde vært super koselig.. :)

Altså, jeg tror ikke det vil være et hinder med basselusk og barn med funksjonshemming med maskiner til. Til og med en "vanlig" hund KAN jo bli skeptisk til slike ting, og det er nok ingen unik ting med basenjien, tenker jeg. Yodel har jo ganske små barn selv, og jeg blir faktisk glad i sjela da jeg så hvor fint basseluskene hennes og valpene taklet barna hennes, og hvordan barna håndterer de (Sindre makes my heart mushy!). Det er så godt å se!

Kamar er jo enda en liten valp, men det er faktisk ikke stor forskjell på han og Pøbel på samme alder da han ser barn ute - tilnærmet lik oppførsel. Kamar vrikker på hele stjerten sin og legger på ørene og slikker seg om munnen, tripper på labbene og blir sååå glad da de kommer bort og hilser på ham. I går kom det noen unger med sykkel som ville hilse på, og sykkelen var intet hinder for å si det sånn. MEN det tror jeg kan ha mye innvirkning på Yodel og hennes barn, for de ER vant med det, liksom. Valpene blir håndert, de, og de synes det faktisk var helt greit.

Jeg for min del blåser egentlig litt i om Kamar ikke har lyst til å hilse på all verden av mennesker. I mitt hode trenger ikke alle hunder å være som Pøbel - overlykkelig av at noen forbipasserende ser på ham. Ingen av mine hunder har hatt noe stort behov for å hilse på alskens fremmede hunder, vi har jo de vi vanligvis er med, og det holder faktisk.

Så jeg tror ikke du skal tenke så veldig mye på det, Ann C. Jeg tror faktisk det går veldig bra, jeg. På akkurat den biten tror jeg ikke basenjien er noe særlig mer unik i forhold til andre raser - jeg tror det kommer mye an på sosialiseringen bak det (barna), og hvilke positive opplevelser valpen får med den. Og nå er jo O. vant med hunder også, sant? Han har jo nesten praktisk talt vokst opp med de. Om du velger basselusk, så ER jeg ikke redd for å anbefale Yodeldamen som oppdretter overhode. Hun gjør et supert arbeid med valper og barn i fin sammensetning, og det gjør meg varm inni sjela å se på barn og hund sammen på den måten. Og jeg vet at Kamar har fått et veeeldig godt grunnlag å gå på derfra. :)

O er så absolutt veldig vant med hunder men prøver bare å tenke på alle mulige sider og situasjoner som kan skje.

Skal uansett ikke ha valp NÅ, så skal bruke lang tid på å finne riktig rase for meg og ikke minst riktig oppdretter..

Takk for alle svar og tips.. :)

Etnahunden kan også passe, utenom på punktet "sosial med mennesker", de kan være reserverte mot fremmede. Min egen, Lundii, er ganske så reservert mot fremmede, hun har faktisk ingen interesse av å hilse på fremmede mennesker ute. Inne derimot kan hun fint hoppe opp i sofaen og sette seg inntil for å bli klappet på. Moren hennes er helt annerledes, hun kommer rett bort ute og vil ha oppmerksomhet og er suuuperglad for å se deg om hun så aldri har sett deg før. :wub:

Lundii er likevel kjempeutroligsuperhappy for å treffe mennesker hun kjenner fra før som hun liker. Min mor, søster og stefar er hun overlykkelig når kommer. Hun blir helt fra seg når hun treffer oppdretteren sin, det er tydelig at hun elsker henne, og enkelte andre venner jeg har blir hun også veeeeldig glad for å se. Det er også enkelte fremmede hun vil hilse på og logrer veldig til, av en eller annen grunn.

Hun er kjempeleken, utrolig lettlært/lettrent, gjør hva som helst for leken sin, men enda mer for en godbit. Hun har bra innkalling, vi sliter litt med det å få tak i/satt på bånd(innlært atferd.. :P ), selv om hun alltid kommer TIL meg.

Det er lite sykdom på rasen, jeg vet ikke om noe som er "vanlig". Hunder som skal i avl blir øyelyst, og som regel HD-røntget, og noen AD-røntget.

Ellers tror jeg nok også at en puddel kunne passet veldig bra til kravene dine, samt som andre har nevnt her, dsg. Også whippet, faktisk. Det er trivelige hunder, det. :ahappy:

Takk for svar og tips, må sjekke ut etnahunden..Den kjenner jeg ikke til i det hele tatt.. :)

du kan jo se på whippeten :) syns hvertfall de går under flere av punktene du har nevnt :)

Takk for svar og tips.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdshunden er en veldig frisk rase. Det eneste man må være obs på er HD. Men de fleste oppdrettere her til lands og i Sverige er flinke til å røntge foreldredyrene og kun bruke HD-frie hunder i avl.

Heldigvis er gårdshunden en liten og lett hund, så den vil allikevel leve ett langt og fint liv selv med hd. Min ene har middels grad, men ingen tror på meg :P Det er ingen tegn til at hun har hd, og det er veldig deilig!

Sjekk ut

www.rdsg.no

www.dansksvenskgrds.diskusjonsforum.no

Der står det masse om rasen, kennler og forum hvor man får svar på alt man måtte lure på :)

Sjekk gjerne ut tråden til mine hunder "bali og ophelia + lillebror" heter den, hvis du vil se litt bilder osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk alle sammen for tips..

Har tenkt frem og tilbake og jeg har tilslutt falt på at jeg vil ha samme rase som frøkna jeg har fra før - staffordshire bull terrier.

Og da begynner den lange prosessen med å finne riktig parring for meg..

Bryr meg absolut ikke om farge, men heller helse og gemytt..

Jeg kommer også til å gå for hannhund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk svensk gårdshund?

Nå virker det som at jeg anbefaler den bare fordi jeg har rasen selv.. Men den oppfyller kriteriene dine. Når jeg skulle ha ny rase stod valget mitt faktisk mellom staff og dsg. Samme med ei venninne som endte opp med staff, jeg med gårdshund. Nå 2 år senere har hun skaffet seg dsg også, så hun har staff og dsg sammen. Samme kjønn, og det går supert :ahappy: Hun er også her inne forresten :)

Og meg kjenner du jo, du må nok bli litt bedre kjent med lille Heldi! Vi får ta en tur sammen igjen snart, AnnC :)

Red: Ser jo forresten at du vil ha staff igjen, og det forstår jeg jo også godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oioioi, så spennende!

Grattis med valget :)

Ja tror det kan bli veldig spennende, og Bo kommer sikkert til å bli en kjempe flink Onkel. :wub:

En staffe til? :D

ETA: Så ikke at det var to sider i tråden og at du har bestemt deg for en staffe til! Hørtes ut som et logisk valg - lykke til!

Hehe det var det jeg falt på tilslutt, men har gått mange runder med meg selv på hvilken rase jeg ville ha.. :)

Og meg kjenner du jo, du må nok bli litt bedre kjent med lille Heldi! Vi får ta en tur sammen igjen snart, AnnC :)

Red: Ser jo forresten at du vil ha staff igjen, og det forstår jeg jo også godt :)

Ja tror nok at det går bra å ha en staff til så lenge jeg velger en hannhund. :D

Veldig bra valg :lol:

Ja ikke sant.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...