Tanker etter helgekurs

[Mud]

Nå er det nå engang milevis av forskjell mellom (bruks)/gjeterhunder og urhunder...

De fleste som er enig i at dette er langt over grensa i denne tråden har gjeter/brukshunder.

Jeg tok over en pubertal belgisk fårehund med mye drifter og sleit MYE med samme (hvis ikke verre) atferd som den hunden trådstarter snakker om. Det krevde blod, svette og tårer, men vi kom i land uten å være i nærheten av å ty til grov vold. Som slag over snuten faktisk er.

[Debbie]

Dette er i mine øyne dyremishandling, send brev. Jeg hadde ikke vært medlem i en slik klubb hvis de hadde slike instrutører.

[Guest Jonna]

Bare vær klar over at det tok meg 2 min å finne både instruktør, klubb og hvor dette var.

Ettersom jeg kjenner instruktøre godt så melder jeg meg ut av diskusjonen nå.

[Emilie]

Og siden katta er ute av sekken, så er det ikke lenger noe mer å diskutere? :rolleyes2: Nei, tenker ikke på, JeanetteH, siden hun har personlige relasjoner i denne saken, men kanskje dere andre som er veldig på høgget i samme retning som trådstarter? Nå ble jeg seriøst nysgjerrig, siden hele tråden stoppet opp.

[Mud]

Og siden katta er ute av sekken, så er det ikke lenger noe mer å diskutere? :rolleyes2: Nei, tenker ikke på, JeanetteH, siden hun har personlige relasjoner i denne saken, men kanskje dere andre som er veldig på høgget i samme retning som trådstarter? Nå ble jeg seriøst nysgjerrig, siden hele tråden stoppet opp.

Jeg står fortsatt for det jeg har skrivd jeg? Hva prater du om? Det kan vel heller være at folk har sagt sin mening om saken? Man slår ikke en hund over snuten. Punktum. Det er ikke lov og det er direkte stygt gjort. Hvis man ikke finner en annen måte å trene på en å ty til vold, så bruk noe annet da. En å delje til over der hunden er mest sårbar. Hadde jeg sett en instruktør gjøre det så hadde jeg sendt mail om det så var søstera til kongen liksom.

TS sto 10 m unna, det er ikke særlig langt det, så jeg tipper hun har oppfattet ting ganske så riktig.

[Trulte70]

Jeg aner fremdeles ikke hvilken instruktør eller klubb det er snakk om...men står for det jeg har sagt...det har ikke noe med å avslutte diskusjonen å gjøre...

Det er vel noe som heter "der kunnskapen stopper, starter volden"...

[Emilie]

Jeg står fortsatt for det jeg har skrivd jeg? Hva prater du om? Det kan vel heller være at folk har sagt sin mening om saken? Man slår ikke en hund over snuten. Punktum. Det er ikke lov og det er direkte stygt gjort. Hvis man ikke finner en annen måte å trene på en å ty til vold, så bruk noe annet da. En å delje til over der hunden er mest sårbar. Hadde jeg sett en instruktør gjøre det så hadde jeg sendt mail om det så var søstera til kongen liksom.

TS sto 10 m unna, det er ikke særlig langt det, så jeg tipper hun har oppfattet ting ganske så riktig.

For det første så finnes det ikke noe hjemmel i loven for at slag over snuten på en hund, er ulovlig. Og jeg synes du er rimelig kjapp med å kategorisere dyremishandlere (oss som kan gi hunden en leiving om den ikke oppfører seg), mens du selv legitimerer egen bruk av strup og påstår at snuteslag er fysisk vold mot hundens mest sårbare punkt - hvilket virkelig kan diskuteres, da jeg mener at å stoppe hundens tilgang til oksygen ved å klemme den på strupehodet er vel så drastisk. For strupen er da strengt tatt mer utsatt en benet i snuten?

Vel, som det står i lovteksten:

§ 26. Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser

Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr:

a) er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet,

b) ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,

c) ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger, og

d) ikke trenes til eller brukes i kamper mot andre dyr eller mot mennesker.

Hvordan tolker man velferdsmessig uforsvarlig liksom? Hvilken målestokk er det vi går etter? Vi sender jo hundene våre med fly (frykt), setter dem på kennel(isolasjon = stress, frykt), bruker kjetting (unødig påkjenning) rundt halsen (ett av hundekroppens svakeste områder) og plasserer dem gladelig i bur (dyrevelferdsmessig uforsvarlig?). Og vi hindrer dem i fri utfoldelse takket være båndtvangsrestriksjoner. Det er liksom ingen av disse tingene man MÅ gjøre, men vi gjør det likevel fordi motivene våre bak disse handlingene er annerledes. Da er det paradoksalt å kalle en leiving dyremishandling, spør du meg.

Og siden hunder er dyr og dyrevelferdsloven gjelder alle husdyr, er det da helt ok at hunder behandles annerledes enn de dyrene vi spiser. For all del, dyremishandling ett sted rettferdiggjør ikke samme handling ett annet sted, men det er forsatt ganske dobbeltmoralsk å bruke masse energi på å skrike om dyremishandling og brevskriving i ett øyeblikk og i det neste drikke et glass melk med god samvittighet. Er det bare de dyrene vi har inne i husene våre som skal sikres en god velferd, og brukes umåtelig mye tid og penger på i forhold til det jeg vil kalle bagateller?

Og hva med denne schäferen? Er det ikke veldig greit at denne slipper alskens stress den måtte bygge seg opp, fordi den faktisk ikke får lov til å utagere? (Hvis det var tilfellet her da)

Det er liksom bare noen tanker jeg har gjort meg. Og det er ikke så merkelig heller i grunnen, at dette er noe jeg funderer en del på, for jeg synes ikke det er kult å være "dyremishandler". Jeg synes i grunnen det er urettferdig, for jeg bruker nemlig veldig store deler av livet mitt på å sikre min hunds velferd og at hun skal kunne leve et godt hundeliv. Jeg hadde ikke kunnet hatt det hundeholdet jeg har i dag, hvis jeg ikke hadde gjort som jeg valgte å gjøre for en del år siden.

[Mud]

Helt ærlig hadde jeg aldri brukt strup på en måte at den stoppet hundens lufttilførsel heller, jeg ga et raskt napp i strupen og det fungerte helt utmerket for å komme igjennom blokkeringen. Sannsynligvis fordi min hund ikke var "vant" med sånt etter å ha vært hos meg en stund. Å gjøre som feks Milan og holde den så høyt oppe at hunden ikke får puste går under samme kategori som snuterapp hos meg. Jeg skjønner det bare ikke faktisk. Og ikke kom å si at det er fordi jeg ikke har hatt krevende hunder, for det har jeg. Både hunder som voktet meg for mye (Laekenois, dessverre voktet hun bilen for mye også og det ble vanskeligere å få vekk, og jeg var avhengig av å ha henne med på jobb med bildøra oppe) hunder som blokkerte ved stress ( 2stk Groenendael) og hund som gjerne skulle tygge på folk og utagerte (Toller). Alle fikk jeg til å oppføre seg (Tolleren kunne jeg aldri stole 100% på løs, men han var lydig i det minste). Jeg har aldri noensinne hatt behov for å gå lengre enn et raskt nykk i båndet.

Men jeg bruker aldri, ever, noensinne sånt utenom når jeg skal stoppe en blokkering og da som siste innsats.

Snuten til en hund har ikke pels eller tykk hud som resten av hunden, den er åpen og sårbar. De blør som griser ved det minste rift. Må man absolutt slå hunden så finn et mindre følsomt sted.Slår man over nesebeinet så er ikke det særlig bedre. Guttungen her fikk skallet meg litt i nesebenet i sted, og det gjør VONDT det! Mye vondere enn når han skaller meg i kinnet eller panna. Det har noe med hvor følsomt det er.. Men det er vel kanskje derfor det er så effektivt?

Edit: da har jeg saumfart nettet for å finne ut mer om snuterapp (på både engelsk og norsk) og alle steder untatt et sted står det anbefalt å heller slå hunden med båndet over rygg/bak fordi nesen er så følsom. (dette var en engelsk jaktlabbe forum) Det eneste stedet det sto anbefalt å slå over snute var et nettsted som ga råd om hva man skulle gjøre hvis man var angrepet av en hund. Da var snute eller bakhodet mest anbefalt fordi det er de mest følsomme områdene.

Helt ærlig så er slag over snuten noe av det styggeste jeg ser...

[Emilie]

Ja, mulig du har hatt vanskelige hunder, det vet jeg ingen ting om, men når en hund flipper med ett, lite napp, så kan den neppe være særlig blokkert. Det høres i hvert fall ikke sånn ut, slik du beskriver det. For øvrig unnlater du jo å svare på de andre spørsmålene jeg stiller, annet enn å legitimere eget bruk av strup, mens du kapper hånden av dem som gir snuteleiv.

[Mari]

Bare vær klar over at det tok meg 2 min å finne både instruktør, klubb og hvor dette var.

Ettersom jeg kjenner instruktøre godt så melder jeg meg ut av diskusjonen nå.

Er det umulig å diskutere på generelt grunnlag bare fordi tråden er basert på en sann historie? Jeg synes ikke trådstarter sverter instruktør engang jeg, hun spør jo helt ærlig om hun overreagerer, og historien er da ok nok å bruke som et utgangspunkt i treningsmetoder og dyrevelferd. Jeg synes det er du som tar det vekk fra det generelle grunnlag her i dette innlegget, når det i grunn egentlig er unødvendig.

Over til topic så synes jeg ikke dette hørtes særlig hyggelig ut slik det er beskrevet. Men vi vet jo lite rundt dette, det er et helt legitimt poeng fra andre postere synes jeg. Fysisk avstraffelse er veldig avhengig av individ. Jeg har hatt en hund som jeg tror jeg kunne kutta av halen uten at han hadde merket det når han blokkerte, jeg kunne ha måka til ham med en spade over snuta og han hadde bare kicka enda mer, jobbet enda hardere.

Andre trenger en kjapp korreks og så vips! er de der liksom. Og hva er da egentlig problemet?

Selv har jeg gått fra "tradisjonell" (les uerfaren og uvitende) til positiv nyreligiøs, til en plass som både jeg og min hund er komfortabel med, jeg vet ikke engang hva jeg ville kalt det. Det er nok erfaringen min som nå gjør at jeg håndterer hund med en helt annen selvsikkerhet nå, jeg klarer å kommunere uten å tenke, hvor jeg før leste og planla og tidvis tvilte.

Resultatet er at jeg ikke er så kategorisk lengre, i noen retning. Det er ikke krise at noen tar i en hund, så lenge man vet hva man gjør og kan stå for det.

I innlærlig hadde jeg aldri gjort noe annet enn positivt, men jeg har da vittelig spontant dytta til, kløpet, fjernet og brølt til Fyda. Ain't no big. Jeg har rosa, belønnet, lekt og kosa nok til at det ikke har gått utover hverken tillit eller glede.

Og et lite apropos til Emilie, jeg er glad du fant en metode som virket så godt på deg og din hund. Men jeg tror det er viktig å skille på årsak og sammenheng her. Det er ikke de snillere metodene som feilet når det kommer til din hund, det var bare feil treningsmetode for deg.

Sånn som med Töddel sant, fysisk straff på ham virket for meg helt umulig. Det finnes sikkert en god instruktør som hadde klart det, det tviler jeg ikke på, men de hadde nok aldri klart å lære meg den kunsten alikevel så det hadde vært straff rett ut av vinduet.

Peonget mitt er, det finnes mange veier til Rom selv for en og samme hund. Det essensielle er å bruke en metode som eier mestrer og er komfortabel med. Din hund kunne sikkert kommet i mål med klikker og en annen eier, men det var ikke riktig for dere som ekvipasje. Og det er helt ok. Men det er altså ikke metoden eller hunden det skranter på, det er kjemien mellom hund, eier og metoder som må klaffe. Det er kjempeviktig akkurat det, og jeg synes ikke du skal føle deg ille til mote eller la andres meninger styre deg. Du vet best hva som funker for deg og din hund. Det er helt greit å bruke litt straff når resultatet er at hundeholdet i det store og hele blir mer positivt og avslappet.

Og ikke kom å si at det er fordi jeg ikke har hatt krevende hunder, for det har jeg. Både hunder som voktet meg for mye (Laekenois, dessverre voktet hun bilen for mye også og det ble vanskeligere å få vekk, og jeg var avhengig av å ha henne med på jobb med bildøra oppe) hunder som blokkerte ved stress ( 2stk Groenendael) og hund som gjerne skulle tygge på folk og utagerte (Toller). Alle fikk jeg til å oppføre seg (Tolleren kunne jeg aldri stole 100% på løs, men han var lydig i det minste). Jeg har aldri noensinne hatt behov for å gå lengre enn et raskt nykk i båndet.

Wow, dude, you're like totally awesome! Golden stars for you!

:rolleyes2:

[ida]

Hadde man vært modig, kunne man gått bort til vedkommende etterpå, siden, dagen etter, ved anledning og spurt høflig hvilken metode hun brukte, hvorfor hun valgte å gjøre akkurat som hun gjorde i den situasjonen og hva hun ønsket å oppnå med det, om det var slik hun drev all innlæring etc. Da kunne man jo også i løpet av samtalen si at det så noe brutalt ut fra sidelinjen og at det var fint å få det oppklart, eller noe slikt. For selv ville man kanskje ha valgt å få hundens oppmerksomhet ved å gjøre slik eller sånn, og slik kan man så et frø til atferdsendring hos andre, uten å virke aldeles uspiselig...

[Mud]

Ja, mulig du har hatt vanskelige hunder, det vet jeg ingen ting om, men når en hund flipper med ett, lite napp, så kan den neppe være særlig blokkert. Det høres i hvert fall ikke sånn ut, slik du beskriver det. For øvrig unnlater du jo å svare på de andre spørsmålene jeg stiller, annet enn å legitimere eget bruk av strup, mens du kapper hånden av dem som gir snuteleiv.

Trodde jeg svarte jeg? Å slå hunden på det mest følsomme stedet er unødig bruk av vold fordi det s¨å ekstremt.

Og jeg tror at mine hunder reagerte på napp i båndet fordi de ikke har vært utsatt for det i alt fra gå pent trening, til slutt å bjeff, til bli sittende etc, slik som mange andre hunder har. Det er et kjent faktum at hundens toleranse for ubehag øker ved bruken. Derfor napper man heller ikke gjentatte ganger i båndet hvis man ikke kommer igjennom på første forsøk liksom. Da går man i tenkeboksen. For mine hunder var det overraskende, på fryktelig mange andre hunder er det dagligdags.

Lokeliten var vant med ubehag når han kom, derfor virket ikke nappet første gang jeg prøvde. Da gikk jeg tilbake til positiv trening (og fikk relativt gode resultater med det), før jeg prøvde napp igjen for å få vekk siste biten nesten 2 år senere. Da virket det mer enn godt nok. I mellomtiden unngikk jeg situasjoner som ble for vanskelig, eller bare fant meg i det. Jeg er fullt klar over at man med andre "herdede" hunder ikke alltid har den muligheten (han var ikke aggressiv) og MÅ ty til hardere midler - det har jeg da også sagt høyere oppe - men da anser jeg det som langt mer humant å rappe til hunden i siden eller i rumpa.

Forøvrig har jeg nappet på meg selv med strup (så rar er jeg faktisk) - både med og uten skjerf(pels) på - og det kan ikke sammenlignes med å få rapp på nesa. Nesa gjør sabla mye vondere.

[Emilie]

Hadde man vært modig, kunne man gått bort til vedkommende etterpå, siden, dagen etter, ved anledning og spurt høflig hvilken metode hun brukte, hvorfor hun valgte å gjøre akkurat som hun gjorde i den situasjonen og hva hun ønsket å oppnå med det, om det var slik hun drev all innlæring etc. Da kunne man jo også i løpet av samtalen si at det så noe brutalt ut fra sidelinjen og at det var fint å få det oppklart, eller noe slikt. For selv ville man kanskje ha valgt å få hundens oppmerksomhet ved å gjøre slik eller sånn, og slik kan man så et frø til atferdsendring hos andre, uten å virke aldeles uspiselig...

Word!

[Guest Jonna]

Er det umulig å diskutere på generelt grunnlag bare fordi tråden er basert på en sann historie? Jeg synes ikke trådstarter sverter instruktør engang jeg, hun spør jo helt ærlig om hun overreagerer, og historien er da ok nok å bruke som et utgangspunkt i treningsmetoder og dyrevelferd. Jeg synes det er du som tar det vekk fra det generelle grunnlag her i dette innlegget, når det i grunn egentlig er unødvendig.

Pga jeg nå har snakket med instruktøren først og fremst. Jeg har trent med personen mye.

Jeg vet at dette er en person som ikke gjør slikt uten grunn. Så lenge TS opplever det på den måten uten å ta hensyn til forhistorie eller hvordan treningen fortsatte etter denne situasjonen (som forøvrig var med klikker og godbit) så klarer jeg ikke diskutere dette på generellt grunnlag uten å dra inn instruktøren.

Alt TS så var også avtalt med hundeeier, kursdeltagere og instruktør.

Jeg syns heller ikke det er pent å "sverte" en instruktør på denne måten når det var så lett å spore opp.

Førøvrig så kan jeg gi både email og tlf til instruktør om noen ønsker å høre hva som faktisk skjedde der ute. Istedet for å spekulere og lure med på dyremisshandling.

Og grunnen til at jeg ikke skriver med er akkurat pga jeg klarer ikke holde det på generellt grunnlag. (og med trådstarters innlegg så trenger man bare snu seg to ganger så vet man hvor dette har skjedd og hvilken klubb som hadde kurs da)

[Trulte70]

Jeg mener også at det er en vesentlig forskjell på hva man gjør med sin egen hund, og hva en INSTRUKTØR gjør mot andres hunder på et kurs!

Som instruktør har man et stort ansvar, og man skal være nøye på hva man lærer fra seg...

Min erfaring er også at jo mer jeg må jobbe med en hund, jo bedre smaker tilfredsstillelsen over at hunden forstår hva du mener!

Jeg har et veldig enkelt grunnprinsipp; om ikke en hund lar seg trene med metoder jeg kan gå god for, så får det bare være... Jeg har vært borti hunder som har så store angst- eller aggresjonsproblemer at de ikke er i stand til å motta læring, og slike hunder mener jeg bør heller avlives... Normale hunder bør man kunne trene med normale metoder - litt flåsete sagt...

Om en instruktør hadde slått hunden min på et kurs, hadde jeg tatt med meg hunden og gått! Og jeg hadde ALDRI gått på flere kurs med vedkommende!

[Siri]

Trodde jeg svarte jeg? Å slå hunden på det mest følsomme stedet er unødig bruk av vold fordi det s¨å ekstremt.

*klippe*

Forøvrig har jeg nappet på meg selv med strup (så rar er jeg faktisk) - både med og uten skjerf(pels) på - og det kan ikke sammenlignes med å få rapp på nesa. Nesa gjør sabla mye vondere.

Beklager, men hvordan i all verden kan du sammenligne deg selv med en hund? Vi er da himmelvidt forskjellig bygd, og jeg vil vel påstå at hunden er langt mer følsom oppunder ørene enn over neseryggen. Hva er det som gjør neseryggen så følsom etter din oppfatning? At det var vondt å slå seg selv over nesa?

Nei, jeg forsvarer ikke stygge treningsmetoder, men en dask over snuten er da jammen meg ikke verre en røsk og riv i halsbånd, men en metode er aldri bra om den ikke fungerer, evt brukes den feil.

Jeg synes det blir litt hylekor av dette - vi vet da overhodet ikke hva eier og instruktør evt har avtalt seg i mellom engang mht hvordan de skal forsøke å løse prolemet med idiotoppførselen, så jeg synes dette blir litt sånn type canis-diskusjon (nei, det er ikke et positivt uttrykk). Og nei - jeg kjenner ikke instruktøren.

[Emilie]

Jeg mener også at det er en vesentlig forskjell på hva man gjør med sin egen hund, og hva en INSTRUKTØR gjør mot andres hunder på et kurs!

Ja, men hva som ligger bak har for min del, en god del å si. Og det kommer jo ikke akkurat frem heller i ts' innlegg.

Jeg har et veldig enkelt grunnprinsipp; om ikke en hund lar seg trene med metoder jeg kan gå god for, så får det bare være... Jeg har vært borti hunder som har så store angst- eller aggresjonsproblemer at de ikke er i stand til å motta læring, og slike hunder mener jeg bør heller avlives... Normale hunder bør man kunne trene med normale metoder - litt flåsete sagt...

Men hva er en normal hund, og hva er en normal metode? Min hund var ikke innenfor "normalen" fikk jeg beskjed om (fra flere instruktører), burde jeg avlivet henne? Det var jo tross alt en instruktør som instruerte meg og viste meg hvordan jeg skulle gå frem. Så det vil si, utifra din målestokk, at jeg handlet galt?

Jeg har som prinsipp ikke å være spesielt prinsippfast, men én ting er viktig for meg, og det er at man kapper ikke av hånden på noen uten å vite håndfast, hva motivasjonen til vedkommende er, for å utføre en handling.

[Trulte70]

Men hva er en normal hund, og hva er en normal metode? Min hund var ikke innenfor "normalen" fikk jeg beskjed om (fra flere instruktører), burde jeg avlivet henne? Det var jo tross alt en instruktør som instruerte meg og viste meg hvordan jeg skulle gå frem. Så det vil si, utifra din målestokk, at jeg handlet galt?

Jeg har som prinsipp ikke å være spesielt prinsippfast, men én ting er viktig for meg, og det er at man kapper ikke av hånden på noen uten å vite håndfast, hva motivasjonen til vedkommende er, for å utføre en handling.

Jeg mener at INSTRUKTØREN din har handlet galt...

Jeg har hatt en helt lik schæfer som den TS beskriver på kurs, og måten vi løste konsentrasjonsoproblemet på, var å ta den langt nok unna de andre hundene til at eier klarte å få oppmerksomheten til hunden..dette ble så belønnet..og etter hvert kunne de trene nærmere og nærmere de andre hundene...

Hadde eier spurt meg om jeg kunne slå hunden over nesen eller rykke den i halsbåndet, hadde jeg sagt nei...

Jeg synes også det er forskjell på om du "tar" din egen hund for utagering, Emilie...eller om man slår en hund fordi man ikke er i stand til å fange oppmerksomheten dens...vi snakker om to forskjellige intensitetsnivåer... Jeg kan f.eks. ta hardt i en hund om jeg skal skille to hunder som slåss (da når man liksom ikke inn med klikker), men å gå inn med samme tyngde om f.eks. hunden slurver under en fot-øvelse blir liksom litt "overkill"...

[Emilie]

Jeg har hatt en helt lik schæfer som den TS beskriver på kurs, og måten vi løste konsentrasjonsoproblemet på, var å ta den langt nok unna de andre hundene til at eier klarte å få oppmerksomheten til hunden..dette ble så belønnet..og etter hvert kunne de trene nærmere og nærmere de andre hundene...

Ja, nå kjenner jeg ikke verken den hunden du hadde på kurs eller den hunden ts beskriver, jeg kjenner bare til min egen. Og jeg forsøkte vitterlig å gå frem, steg for steg med entrécote i lommene (men det ble mer sånn, ti steg frem, tjue tilbake), slik du beskriver. Herregud, jeg holdt på med de pølsebitene og skinke og leverpostei og belønnende tilsnakk i hytt og gevær. Men det hjalp bare ikke, for min hund var ikke helt enkel den. Jeg vil si at jeg var langt over gjennomsnittet interessert i hund da, og fortsatt er det. Og det var bare så utrolig fortvilende å ikke få til hunden sin. Spesielt ikke når man er 17 år og vil ha et liv. Ikke minst var det svært sårende og ydmykende å ha en hund som brølte på nesten alle mennesker hun så, og fikk slengbemerkninger etter meg pga av dette og det endte med at jeg luftet henne om natten til slutt. Det var et *******! Jeg gråt av glede da noen endelig fikk henne til, for skal jeg være helt ærlig, hadde jeg da bare innfunnet meg med at hunden min var ekkel og satte begrensninger i hverdagen min og for seg selv, med den typen atferd hun førte.

Jeg kommer aldri til å si at instruktøren i mitt tilfelle handlet galt, for av de ulike instruktørene jeg hadde oppsøkt, var det kun den siste som faktisk kunne hjelpe meg. Det snudde mitt hundehold på hodet, i positiv forstand. Derfor klarer jeg ikke å være så himla stigmatiserende når det kommer til andres (gjerne instruktørers) håndtering av vanskelige hunder, fordi det kan faktisk være hensiktsmessig. Det kan endre alt. Og slik jeg forstår det, ville du ha sendt hunden min til vet'en? (Og for all del, I don't blame you, for hun var ikke spesielt kul å ha i hus når jeg tenker tilbake)

Jeg synes også det er forskjell på om du "tar" din egen hund for utagering, Emilie...eller om man slår en hund fordi man ikke er i stand til å fange oppmerksomheten dens...vi snakker om to forskjellige intensitetsnivåer... Jeg kan f.eks. ta hardt i en hund om jeg skal skille to hunder som slåss (da når man liksom ikke inn med klikker), men å gå inn med samme tyngde om f.eks. hunden slurver under en fot-øvelse blir liksom litt "overkill"...

Ja, men nå er det en gang slik, at vi vet jo ikke hva som er forhistorien i ts' tilfelle, verken det ene eller det andre.

[Mud]

Beklager, men hvordan i all verden kan du sammenligne deg selv med en hund? Vi er da himmelvidt forskjellig bygd, og jeg vil vel påstå at hunden er langt mer følsom oppunder ørene enn over neseryggen. Hva er det som gjør neseryggen så følsom etter din oppfatning? At det var vondt å slå seg selv over nesa?

Nei, jeg forsvarer ikke stygge treningsmetoder, men en dask over snuten er da jammen meg ikke verre en røsk og riv i halsbånd, men en metode er aldri bra om den ikke fungerer, evt brukes den feil.

Jeg synes det blir litt hylekor av dette - vi vet da overhodet ikke hva eier og instruktør evt har avtalt seg i mellom engang mht hvordan de skal forsøke å løse prolemet med idiotoppførselen, så jeg synes dette blir litt sånn type canis-diskusjon (nei, det er ikke et positivt uttrykk). Og nei - jeg kjenner ikke instruktøren.

Jeg har da aldri sagt at riv og røsk er ok? Jeg skreiv at sånt ikke er noe bedre... Helt ærlig har jeg ingen dokumentasjon annet en min egen fornuft på at neseryggen er svært følsom. Det er masse små ben og blodårer der, det er tynn hud der og det er lite pels der. Jeg prøvde å gjøre et raskt googlesøk (må legge meg) for å finne medisinsk dokumentasjon på at det er det mest følsomme stedet (annet enn en masse innenlands og utenlands hundetrenere sin uttalelse, som jeg allerede har nevnt) og åpenbart så googler jeg merkelig for jeg fikk bare opp masse porno og da ble jeg helt nervøs for både pc virus og nattesøvn Og nei, jeg googler ikke sånt til vanlig

Forøvrig så har Ida helt rett, man bør gå bort, eller i hvertfall prate med den andre kursdeltageren. Jeg kan aldri se for meg en situasjon hvor jeg synes slag over snute er ok, men jeg har - etter avtale - hatt instruktører som har straffet hunden min på andre måter. Jeg er ingen fanatisk positivist (det har jeg også fått frem flere ganger føler jeg), men for meg er snuteslag rett og slett ikke ok.

[Debbie]

En instruktør som både bruker klikker og straff- jippi!!

[Trulte70]

Føler vel egentlig at jeg gjentar meg selv...

Hva DU vil gjøre med DIN hund, er opp til deg...

Tro meg, jeg har hatt min del av omplasseringshunder, og vet hvor mye "artig" bagasje de har med seg...men om jeg må ty til metoder jeg ikke er komfortabel med, og ingenting annet virker, så avliver jeg heller, ja. Men det er MEG, jeg sier ikke at andre skal gjøre det samme... Døde dyr lider ikke, og det skal være kjekt å ha hund; ikke et mareritt...

Om DU hadde slått hunden din på et kurs, hadde jeg antagelig mislikt det såpass at jeg hadde tatt det opp med deg på tomannshånd etterpå, men om instruktøren hadde gjort det samme, hadde jeg antagelig sagt fra der og da...

Vil vel tro at man står i fare for å miste en autorisasjon som instruktør om det blir rapportert inn??

[Trulte70]

En instruktør som både bruker klikker og straff- jippi!

Her åpner det seg egentlig uante muligheter; når jeg er forbanna på ungene, kan de bare få seg et nakkadrag, og så kan jeg glatte over med litt sjokolade etterpå - genialt

[Emilie]

En instruktør som både bruker klikker og straff- jippi!

Det gjør for øvrig den instruktøren som hjalp meg også...

[SandyEyeCandy]

Innledningsvis gjentar jeg meg sjøl:

Jeg kommer ikke til å sende PM. Jeg er ikke ute etter å lynsje dama, men etter å få en diskusjon på "normal" reksjon og forventa atferd hos en instruktør.

Bare vær klar over at det tok meg 2 min å finne både instruktør, klubb og hvor dette var. Ettersom jeg kjenner instruktøre godt så melder jeg meg ut av diskusjonen nå.

Er det umulig å diskutere på generelt grunnlag bare fordi tråden er basert på en sann historie? Jeg synes ikke trådstarter sverter instruktør engang jeg, hun spør jo helt ærlig om hun overreagerer, og historien er da ok nok å bruke som et utgangspunkt i treningsmetoder og dyrevelferd. Jeg synes det er du som tar det vekk fra det generelle grunnlag her i dette innlegget, når det i grunn egentlig er unødvendig.

Pga jeg nå har snakket med instruktøren først og fremst. Jeg har trent med personen mye.Jeg vet at dette er en person som ikke gjør slikt uten grunn. Så lenge TS opplever det på den måten uten å ta hensyn til forhistorie eller hvordan treningen fortsatte etter denne situasjonen (som forøvrig var med klikker og godbit) så klarer jeg ikke diskutere dette på generellt grunnlag uten å dra inn instruktøren.Alt TS så var også avtalt med hundeeier, kursdeltagere og instruktør.Jeg syns heller ikke det er pent å "sverte" en instruktør på denne måten når det var så lett å spore opp.Førøvrig så kan jeg gi både email og tlf til instruktør om noen ønsker å høre hva som faktisk skjedde der ute. Istedet for å spekulere og lure med på dyremisshandling. Og grunnen til at jeg ikke skriver med er akkurat pga jeg klarer ikke holde det på generellt grunnlag. (og med trådstarters innlegg så trenger man bare snu seg to ganger så vet man hvor dette har skjedd og hvilken klubb som hadde kurs da)

Jeg har med vilje latt være å oppgi navn på både klubb og instruktør, samt å "avsløre" navnet til alle de som har sendt PM. Jeg mener også at jeg meget etterrettelig gjengir det jeg så (det jeg er utdanna innen baserer seg nettopp på observasjon uten synsing og antakelser, og jeg tør påstå at hendelsen er gjengitt fri for nettopp det, utover hva jeg har oppfatta om hunden tidligere). At noen tar seg tid til å finne ut hvilken klubb dette gjelder (noe som er lett for dem som er venn med meg på FB), kan ikke jeg styre. Jeg er også klar på at jeg verken var der før eller etter hendelsen, og jeg er åpen for at jeg kan ha feiltolka treningssituasjonen, sjøl om jeg personlig synes det var fælt å se hunden bli slått over nesa og bli rykka i halsen på den måten. Det er jo nettopp det denne diskusjonen blei starta på bakgrunn av. Det gleder meg likevel å høre at framgangsmåten var avklart på forhånd, for da virker det ikke som et like stort overtramp. Det var jo på en måte hundeeieren jeg var indignert på vegne av.

Nei, hvis hunden ikke har gjort noe galt, så er det jo selvfølgelig ikke greit å slå den. Men hva om du, eksempelvis, ikke hørte den dype knurringen fra magen på hunden, snurping av lepper eller fiksering på noe den så som en trussel som instruktøren så og hørte? Hadde det da vært dyremishandling?

Nå har jeg aldri nevnt ordet dyremishandling med et ord i løpet av denne diskusjonen, da jeg synes det er veldig, veldig skummelt å rope opp om (på lik linje med barnemishandling). Men hunden dirra ikke i leppa, og den knurra heller ikke. Den var nemlig opptatt med å lage andre lyder, så dette veit jeg med sikkerhet. Hva som skjedde før og etter eller hvordan hunden oppfører seg i hverdagen, har jeg selvsagt ingen forutsetninger for å uttale meg om.

Hadde man vært modig, kunne man gått bort til vedkommende etterpå, siden, dagen etter, ved anledning og spurt høflig hvilken metode hun brukte, hvorfor hun valgte å gjøre akkurat som hun gjorde i den situasjonen og hva hun ønsket å oppnå med det, om det var slik hun drev all innlæring etc. Da kunne man jo også i løpet av samtalen si at det så noe brutalt ut fra sidelinjen og at det var fint å få det oppklart, eller noe slikt. For selv ville man kanskje ha valgt å få hundens oppmerksomhet ved å gjøre slik eller sånn, og slik kan man så et frø til atferdsendring hos andre, uten å virke aldeles uspiselig...

Ja, det er akkurat det "man" kunne gjort, OM man var modig. Jeg trudde jeg var det, jeg, men feiga ut konfrontert med noe jeg blei helt sjokkert over... :rolleyes2: