Tanker etter helgekurs

[SandyEyeCandy]

Hva gjør du dersom du er på helgekurs og tar deg en pause med hunden som ikke er påmeldt aktiviteter, og opplever følgende scenario:

Dere trener litt lydighet, før du oppdager at lydighetsgruppa på kurset faktisk trener bak huset. Full av entusiasme bestemmer du deg for å hente litt inspirasjon, og tar med deg hunden bort til en benk ca 10 meter unna, og setter dere ned for å se på.

Instruktøren holder på med en eier og hennes schæferhund. Du har tidligere lagt merke til hunden, for den er sånn "typisk" schæfermasete, som hopper fram med ville bjeff hver gang noen går forbi, og som virker generelt svimete. Du oppfatter ikke hunden som atal eller ondskapfull, men heller ung og full av ukanalisert energi. Instruktøren og eier prøver å få kontakt med hunden, som har på et smalt helstrup lærhalsbånd, og som er veldig opptatt av å se seg rundt. Da eier får kontakt med hunden, roser hun entusiastisk og holder blikkontakt mens hun snakker blidt og kjærlig til den. Instruktøren ber henne si mindre, ikke så blidt, mer rett på og kort. Instruktøren overtar deretter båndet til hunden og viser. Hunden ser seg rundt, og instruktør svarer ved å rykke hardt i båndet. Dette gjentar seg et par ganger, før hun snur seg mot eier og sier oppgitt "Han reagerer ikke på det her engang!". Deretter rykker hun hardt 6-7 ganger i båndet, før hun stiller seg foran hunden. Den lager nå litt lyd, lignende de frustrasjonslydene den lager når den ikke får lov til å løpe bort til passerende hunder. Instruktøren rykker til igjen, før hun slår bikkja hardt over nesa og sier at det ikke er lov til å holde på sånn. Hunden blir stille og stirrer på instruktøren. Du reiser deg sjokkert med en emmen smak i munnen og orker ikke se på mer.

Jeg sier til meg sjøl at jeg satt for langt unna til å gripe inn, men jeg kunne selvsagt ha gått bort og spurt hva hun egentlig dreiv med. Jeg blei rett og slett så sjokkert at jeg bare måtte gå derfra, og turte nesten ikke tenke på hvordan jeg hadde reagert dersom dama hadde klint til Aiko i trynet. Det hadde selvsagt aldri gått så langt, da jeg hadde stoppa henne idet det første rykket i båndet kom, men uansett... Det var generelt mye brøling til bikkjene og harde tak på lydighetstreningene, og jeg er veldig glad jeg ikke meldte oss på lp-camp. Alle deltakerne virka veldig fornøyde, og gikk jo tilbake til dama dag etter dag, og det gjorde det enda vanskeligere for meg å snakke med eier og instruktør om det som hadde skjedd. Jeg respekterer at folk har forskjellige måter å trene på og at ikke alle freser rundt med godis og klikker, men reagerer kraftig på at instruktøren slo en annens hund som et eksempel på å nå fram og få den til å slutte med uønska atferd. Overreagerer jeg?

Jeg kommer til å skrive til ledelsen av klubben som har leid inn lp-instruktøren og spørre om hva slags kriterier de legger til grunn for å utvelgelse av eksterne instruktører. Jeg kan ikke fatte hvordan en klubb som legger til rette for at vi under spor- og agilitytrening jobber MASSE med motivasjon og glede for hunden, slik at den skal ha LYST til å jobbe, også kan støtte en slik behandling av hunden til en deltaker. Dersom det viser seg at de synes dette er en helt OK måte å trene lydighet på, melder jeg meg ut av klubben. Noe mer føler jeg ikke at jeg kan gjøre.

Hvordan hadde dere reagert, ikke minst i etterkant? (Det er nemlig lett å si at man hadde hoppa fram som en superwoman og "redda" hunden, men sjøl jeg som overhodet ikke er konfliktsky eller spesielt beskjeden av meg måtte bare innse at det var for vanskelig å håndtere dette der og da...).

[SiriEveline]

Det der er vanskelig, en god bekjent av meg (velger å ikke skrive noe navn eller forbindelse) var på trening der de lærte hunden å gå fot ved å slå den over snuten (ikke bare dasking, men et slag). Dette ble gjort hver gang hunden, som ikke hadde trent noe særlig på å gå fot, gikk ut av posisjon.

Å høre at min bekjente hadde brukt denne metoden var vond, men jeg klarte ikke å si annet enn at jeg ikke står for slike metoder og at det finnes andre metoder som er langt snillere. I ettertid har jeg jo irritert meg, ikke minst fått vondt for hunden og de andre med eiere som bruker samme metode. Det eneste jeg kan trøste meg med er at jaktmiljøet er på rett vei, men det går ekstremt sakte.

Har dog vært i en situasjon hvor eier av hunden drev med metoder jeg syntes var for brutale, og siden jeg selv trente denne hunden mye brøt jeg inn. Eieren var rimelig irritert på hunden, men allikevel hoppet jeg inn og dyttet denne vekk og dro hunden til meg. Nå skal det sies at jeg kjenner eieren ekstremt godt, og følte meg komfortabel med å bryte inn selvom jeg fikk den skyllebøtta over meg. Dette hadde jeg dog aldri turt å gjøre med fremmede.

Ellers har jeg sett mye på jakttreninger... og ofte bare vendt hodet til. Så gjør jeg det jeg kan best, vise at det fungerer godt med positive metoder. Det er absolutt også et mål med Yaris, vise at man kan få til en knall jakthund med positive metoder

Samt oppsøke positive trenere, og snu ryggen til de som ikke har samme prinsippene som meg selv.

[Guest Jonna]

Men har du sett hele seansen og hva som skjedde før dette ble gjort?

Vet du om faktisk eier og instruktør har avtalt at det måtte prøves for alt annet har slått feil og ingen læring har gått inn?

[Papillon]

Uansett er det jo brudd på paragraf 26.

§ 26. Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser

Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr:

a) er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet,

b) ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,

c) ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger, og

d) ikke trenes til eller brukes i kamper mot andre dyr eller mot mennesker.

GAD, jeg skjønner meg ikke på sånne folk som på død og liv skal straffe den stakkars bikkja i en treningssituasjon med mindre det absolutt er nødvendig..

[SandyEyeCandy]

Har dog vært i en situasjon hvor eier av hunden drev med metoder jeg syntes var for brutale, og siden jeg selv trente denne hunden mye brøt jeg inn. Eieren var rimelig irritert på hunden, men allikevel hoppet jeg inn og dyttet denne vekk og dro hunden til meg. Nå skal det sies at jeg kjenner eieren ekstremt godt, og følte meg komfortabel med å bryte inn selvom jeg fikk den skyllebøtta over meg. Dette hadde jeg dog aldri turt å gjøre med fremmede.

Det er nok lettere å bryte inn dersom man har den relasjonen til vedkommende som du jo her hadde (du har fortalt historien tidligere).

Men har du sett hele seansen og hva som skjedde før dette ble gjort?Vet du om faktisk eier og instruktør har avtalt at det måtte prøves for alt annet har slått feil og ingen læring har gått inn?

Nei, jeg veit ikke annet enn det som er beskrevet i første innlegg. Men basert på det som fant sted, virka det absolutt ikke som eier og instruktør sammen hadde avtalt at instruktør på et hvilket som helst tidspunkt kunne ta over og være fysisk med hunden. Eier virka dog helt komfortabel med det. Hvis de hadde vurdert tilfellet slik at for at hunden skulle holde kontakt med eier, må man slå han ut av ukonsentrasjonen, burde det ikke da være eier i så fall som står for slaget?

[MonicaT]

Jeg skjønner at du er rystet, men om det virker som alle var fornøyde etter kurset tror jeg ikke at jeg hadde tatt meg bryet med å skrive et klagebrev.

[SandyEyeCandy]

Jeg skjønner at du er rystet, men om det virker som alle var fornøyde etter kurset tror jeg ikke at jeg hadde tatt meg bryet med å skrive et klagebrev.

Hehe, nei, det er jo det som føles litt rart. At jeg liksom skal ta på meg å være indignert på vegne av noen som ikke er det sjøl. Men samtidig gjelder jo dette også mine prinsipper. Ønsker jeg å være medlem av en klubb som godtar fysisk avstraffelse av en hund i læringssitusjon (som sitter rolig)?

Nei, jeg gjør faktisk ikke det.

[Anette]

Hehe, nei, det er jo det som føles litt rart. At jeg liksom skal ta på meg å være indignert på vegne av noen som ikke er det sjøl. Men samtidig gjelder jo dette også mine prinsipper. Ønsker jeg å være medlem av en klubb som godtar fysisk avstraffelse av en hund i læringssitusjon (som sitter rolig)?

Nei, jeg gjør faktisk ikke det.

går det ann å få navne på den instruktøren (på pm)? så jeg vet iallefall hvem jeg skal unngå

[SandyEyeCandy]

Vet du om faktisk eier og instruktør har avtalt at det måtte prøves for alt annet har slått feil og ingen læring har gått inn?

Men jeg lurer fortsatt på om jeg overreagerer, og det virker som du mener det. Om jeg hadde gått på lydighetskurs hos deg, og Aiko (som vanlig) var litt i sin egen verden og ikke responderte øyeblikkelig, hadde du da ment at det var ok for deg som instruktør å ta hunden fra meg, rykke henne i halsen og deretter slå henne i trynet? Er dette vanlig?

[Trulte70]

*Sjokkert* Dette har INGENTING med trening å gjøre! Hadde en instruktør gjort noe sånt mot min hund, hadde jeg forlatt kurset! Skjønner godt at du reagerer

Jeg kan fint irettesette min egen hund, men slag har ingenting med hundetrening å gjøre; det er mishandling!

Om dette var en autorisert instruktør, er vel kanskje NKK rette instansen å kontakte??

Vil gjerne ha PM jeg også...

[Benedicte]

Jeg hadde nok heller ikke våget meg bort, men hadde uten å nøle sendt et klagebrev. Vi lever i 2011 og det er da virkelig totalt unødvendig å behandle hundene sine slik.

Når jeg bodde i Bergen så jeg noe lignende på et valpekurs og sendte deretter inn et brev til hundeskolen. Dessverre svarte de aldri, og mtp hundeskolens rykte tviler jeg på at de gjorde noe med det. Men det er greit å hvertfall få sagt meningen sin slik at de vet at det er mennesker som virkelig misliker det de driver med. Kanskje de da tenker seg om to ganger før de gjør det neste gang.

[SandyEyeCandy]

Jeg kommer ikke til å sende PM. Jeg er ikke ute etter å lynsje dama, men etter å få en diskusjon på "normal" reksjon og forventa atferd hos en instruktør.

[Anette]

Men jeg lurer fortsatt på om jeg overreagerer, og det virker som du mener det. Om jeg hadde gått på lydighetskurs hos deg, og Aiko (som vanlig) var litt i sin egen verden og ikke responderte øyeblikkelig, hadde du da ment at det var ok for deg som instruktør å ta hunden fra meg, rykke henne i halsen og deretter slå henne i trynet? Er dette vanlig?

Det var mer vanlig for ganske mange år siden. Jeg husker når jeg var liten( ) med Foxi på lydighetskurs at slikt skjedde. Og at jeg ble bedt om å slå og dra i Foxi for å få henne til å gå pent. Jeg likte det ikke og ikke mamma heller og vi var ikke mer på det kurset. Vært mange tilfeller jeg har hørt om på forskjellige kurs før i tiden (sånn 5-6 år siden) hvor slikt har skjedd, som regel har eierne reagert og dratt fra kurset.

Men de eldre på sonen har nok mer å si på temaet, men jeg vet det skjedde mye før, men ikke sett noe sånn i det siste. Jeg vet iallefall at jeg liker ikke å behandle mine hunder slik. Vært på fellestreninger hvor hunder blir dengeet i bakken og jeg kjenner på meg og hunden at vi blir ukomfortable.

[Guest Jonna]

Men jeg lurer fortsatt på om jeg overreagerer, og det virker som du mener det. Om jeg hadde gått på lydighetskurs hos deg, og Aiko (som vanlig) var litt i sin egen verden og ikke responderte øyeblikkelig, hadde du da ment at det var ok for deg som instruktør å ta hunden fra meg, rykke henne i halsen og deretter slå henne i trynet? Er dette vanlig?

Det spørs både på situasjon, individ å rase. Jeg har selv måtte gå så hard inn på en av mine tidligere hunder for å overhode ha kontroll ovenfor folk og fe.

Derfor er det jeg lurer på om du vet hele bakgrunnshistorien før du reagerer.

Edit:

Jeg har forresten selv vært med på å gå rimelig hardt inn på Blaze i rundering i samarbeid med en instruktør. Tror rimelig mange her som kanskje ikke er så veldig vant med å jobbe med blokkerte hunder med mye lyster hadde falt av stolen om dere viste hva som ble gjort.

Og nei, jeg har aldri angret på det etter ett år med andre metoder før det var det som sto igjen.

[xxx12345]

Men her sitter jo hunden rolig. Jeg kan forstå at man i noen sjeldne tilfeller hvor hunden virkelig er på bærtur må være litt mer konkret. Akkurat her virker det bare som om hunden bare ikke ga umiddelbar ønsket respons. Alle hunder er jo ikke egnet for konkurranselydighet, og det må jo være greit det.

Jeg hadde nok sendt mail til klubben. Om dette er godkjent i klubben så er det jo greit å få vite om man skal støtte den eller kanskje risikere å møte samme holdning med sin hund når man melder på kurs engang senere.

[Trulte70]

Det spørs både på situasjon, individ å rase. Jeg har selv måtte gå så hard inn på en av mine tidligere hunder for å overhode ha kontroll ovenfor folk og fe.

Derfor er det jeg lurer på om du vet hele bakgrunnshistorien før du reagerer.

Jeg skjønner hvor du vil hen...endel brukshundindivider tåler mye mer "juling" enn f.eks. en whippet...og om du hadde tatt din egen hund på trening (regner med du vet hvor hardt du kan gå på din egen hund), så hadde jeg antagelig ikke reagert så sterkt - men her snakker man om en INSTRUKTØR...som faktisk lærer fra seg at det er OK å slå en hund...

For all del; jeg er ikke perfekt, og jeg skal ikke si at jeg aldri mister besinnelsen...men fysisk avstraffelse har ingenting i en læresituasjon å gjøre...

Vi snakker ikke engang om korrigering av uønsket adferd; instruktøren "tar" hunden fordi kunnskapene hennes ikke strekker til...

[Emilie]

Jeg lurer litt på det samme som JeanetteH, jeg. En ung, asete schäferhund er ikke noe kult i det hele tatt. Har man en sånn hund blir man uglesett, uansett hvordan man vrir å vender på det. At det baller på seg med stress hos hunden du beskriver er det ikke noe tvil om. Hva er galt med å ta problemet ved roten, FØR det utarter seg liksom? Hvis en leiving over naien kan få hunden til å bryte ut av stressmønsteret, så kan jeg ikke se helt det store problemet. Målet er jo ikke å gi hunden deng, målet er at den skal la være å kave seg opp - hvilket kan forvolde mye mer skade på sikt, enn en klaps over snuten.

Eller har jeg misforstått fullstendig? Synes liksom ikke det hørtes så ille ut, mtp hva du skriver i startinnlegget.

Edit: jeg hadde ikke sendt noe mail til klubben. Først og fremst fordi jeg ikke aner hva som er underliggende for situasjonen, fordi jeg ikke hadde vært deltagende på kurset og derfor heller ikke kunne ta for meg det som skjedde i sin helhet.

[SandyEyeCandy]

Det spørs både på situasjon, individ å rase. Jeg har selv måtte gå så hard inn på en av mine tidligere hunder for å overhode ha kontroll ovenfor folk og fe. Derfor er det jeg lurer på om du vet hele bakgrunnshistorien før du reagerer.

Nei, det gjør jeg jo selvsagt ikke, der jeg kommer tuslende bort til en treningsplass og havner midt i en trening. Det er jo også derfor jeg prøver å ta med alt jeg har av bakgrunnsinformasjon i det jeg skriver. Bikkja VAR masete, men ikke i den settingen jeg observerte. Og jeg tar i mine egne hunder jeg også, Aiko er såpass tøff at det ikke nytter med pusing idet hun blir mongo, men i en læringssitusjon ville jeg aldri finne på å avstraffe henne fysisk, og ikke søren om noen andre skal ta i min hund. Da hadde jeg fått fingeren av henne, gitt...

Jeg har forresten selv vært med på å gå rimelig hardt inn på Blaze i rundering i samarbeid med en instruktør. Tror rimelig mange her som kanskje ikke er så veldig vant med å jobbe med blokkerte hunder med mye lyster hadde falt av stolen om dere viste hva som ble gjort. Og nei, jeg har aldri angret på det etter ett år med andre metoder før det var det som sto igjen.

Jeg jobber med hunder som blokkerer og som har i overkant mye lyster hver eneste dag, jeg, og detter på tross av dette fortsatt av stolen når jeg ser en hund som sitter rolig bli slått i fjeset.

Jeg hadde nok sendt mail til klubben. Om dette er godkjent i klubben så er det jo greit å få vite om man skal støtte den eller kanskje risikere å møte samme holdning med sin hund når man melder på kurs engang senere.

Jeg kjenner at jeg hadde blitt ekstremt ukomfortabel dersom jeg hadde meldt meg på kurs der og alle skulle gått rundt og brølt og slått bikkjene sine (sånn de holdt på i helga).

men fysisk avstraffelse har ingenting i en læresituasjon å gjøre...Vi snakker ikke engang om korrigering av uønsket adferd; instruktøren "tar" hunden fordi kunnskapene hennes ikke strekker til...

Hun fikk jo bikkja til å slutte med sviminga og til å se på henne, og det var jo det hun ønska. Spørsmålet er om det er greit, eller om det er greit at jeg (og andre) reagerer på dette. Jeg synes seriøst det var helt fryktelig å se på.

Jeg lurer litt på det samme som JeanetteH, jeg. En ung, asete schäferhund er ikke noe kult i det hele tatt. Har man en sånn hund blir man uglesett, uansett hvordan man vrir å vender på det. At det baller på seg med stress hos hunden du beskriver er det ikke noe tvil om. Hva er galt med å ta problemet ved roten, FØR det utarter seg liksom? Hvis en leiving over naien kan få hunden til å bryte ut av stressmønsteret, så kan jeg ikke se helt det store problemet. Målet er jo ikke å gi hunden deng, målet er at den skal la være å kave seg opp - hvilket kan forvolde mye mer skade på sikt, enn en klaps over snuten.Eller har jeg misforstått fullstendig? Synes liksom ikke det hørtes så ille ut, mtp hva du skriver i startinnlegget.Edit: jeg hadde ikke sendt noe mail til klubben. Først og fremst fordi jeg ikke aner hva som er underliggende for situasjonen, fordi jeg ikke hadde vært deltagende på kurset og derfor heller ikke kunne ta for meg det som skjedde i sin helhet.

Det er interessant å lese hva du tenker. Jeg er jo åpen for at jeg kan ha overreagert (bortsett fra at jeg utad ikke reagerte i det hele tatt), og jeg er helt enig i at det i almuens øyne (les: sånne som meg, med små, tilsynelatende søte hunder) knapt finnes noe verre enn masete og utagerende schæfere. Men jeg synes likevel ikke at det å slå en hund i fjeset er ok, for i denne situasjonen var det ingenting som tilsa at den hadde oppført seg dårlig rett i forkant. Alle satt/sto rolig rundt og så på, og instruktør og hundeeier var aleine på gressbanen og trente kontakt (noe som var vanskelig).

[Gjest]

Det er ihvertfall vanlig å ikke reagere i situasjonen, jeg kjenner mange som roper ut om alt de skal foreta seg om noe slikt skjer så de ser det - men i situasjonen så gjør de ikke noe likevel. (Med unntak av Ida.)

Jeg ville sendt mail til klubben. Særlig siden jeg fra før av satt med intrykket av at i denne klubben trenes det kun positivt.

Også syntes jeg det var bra at du startet denne diskusjonen, den er veldig interessant!

[Mika]

Hva gjør du dersom du er på helgekurs og tar deg en pause med hunden som ikke er påmeldt aktiviteter, og opplever følgende scenario:

Dere trener litt lydighet, før du oppdager at lydighetsgruppa på kurset faktisk trener bak huset. Full av entusiasme bestemmer du deg for å hente litt inspirasjon, og tar med deg hunden bort til en benk ca 10 meter unna, og setter dere ned for å se på.

Instruktøren holder på med en eier og hennes schæferhund. Du har tidligere lagt merke til hunden, for den er sånn "typisk" schæfermasete, som hopper fram med ville bjeff hver gang noen går forbi, og som virker generelt svimete. Du oppfatter ikke hunden som atal eller ondskapfull, men heller ung og full av ukanalisert energi. Instruktøren og eier prøver å få kontakt med hunden, som har på et smalt helstrup lærhalsbånd, og som er veldig opptatt av å se seg rundt. Da eier får kontakt med hunden, roser hun entusiastisk og holder blikkontakt mens hun snakker blidt og kjærlig til den. Instruktøren ber henne si mindre, ikke så blidt, mer rett på og kort. Instruktøren overtar deretter båndet til hunden og viser. Hunden ser seg rundt, og instruktør svarer ved å rykke hardt i båndet. Dette gjentar seg et par ganger, før hun snur seg mot eier og sier oppgitt "Han reagerer ikke på det her engang!". Deretter rykker hun hardt 6-7 ganger i båndet, før hun stiller seg foran hunden. Den lager nå litt lyd, lignende de frustrasjonslydene den lager når den ikke får lov til å løpe bort til passerende hunder. Instruktøren rykker til igjen, før hun slår bikkja hardt over nesa og sier at det ikke er lov til å holde på sånn. Hunden blir stille og stirrer på instruktøren. Du reiser deg sjokkert med en emmen smak i munnen og orker ikke se på mer.

En instruktør skal gå foran med et godt eksempel.

Man slår ikke en hund og man prøver heller ikke å rive hodet av den i frustrasjon over at man ikke når inn (ikke får kontakt med dyret).

Jeg sier til meg sjøl at jeg satt for langt unna til å gripe inn, men jeg kunne selvsagt ha gått bort og spurt hva hun egentlig dreiv med. Jeg blei rett og slett så sjokkert at jeg bare måtte gå derfra, og turte nesten ikke tenke på hvordan jeg hadde reagert dersom dama hadde klint til Aiko i trynet. Det hadde selvsagt aldri gått så langt, da jeg hadde stoppa henne idet det første rykket i båndet kom, men uansett... Det var generelt mye brøling til bikkjene og harde tak på lydighetstreningene, og jeg er veldig glad jeg ikke meldte oss på lp-camp. Alle deltakerne virka veldig fornøyde, og gikk jo tilbake til dama dag etter dag, og det gjorde det enda vanskeligere for meg å snakke med eier og instruktør om det som hadde skjedd. Jeg respekterer at folk har forskjellige måter å trene på og at ikke alle freser rundt med godis og klikker, men reagerer kraftig på at instruktøren slo en annens hund som et eksempel på å nå fram og få den til å slutte med uønska atferd. Overreagerer jeg?

Nei det syns jeg ikke. Man slår som sagt ikke, og en god instruktør lar seg ikke rive med av frustrasjonen av å ikke nå inn.

Vold avler vold, og bruk av vold er veldig smittsomt. Spesielt når det er en "autoritetsperson" som viser at det er ok å bruke det når en er frustrert og kommer til kort i metodene en vanligvis bruker.

Vold er stort sett veldig effektivt, man får virkningen der og da.

At man i mange tilfeller skader tillitsforholdet mellom fører/eier og hund tenker ikke så mange på. ”Hunden var jo kjempeflink på kurset og gjorde det den fikk beskjed om etter at den fikk en "skrape" av instruktøren.”

Instruktøren skal ikke leve videre med hunden i 10-12 år og trenger derfor ikke å forholde seg til tillit i det daglige, og kan man fikse problemet der og da slik at hunden virker å ha fått med seg hva som kreves så velger en del instruktører å gjøre det.

Jeg kommer til å skrive til ledelsen av klubben som har leid inn lp-instruktøren og spørre om hva slags kriterier de legger til grunn for å utvelgelse av eksterne instruktører. Jeg kan ikke fatte hvordan en klubb som legger til rette for at vi under spor- og agilitytrening jobber MASSE med motivasjon og glede for hunden, slik at den skal ha LYST til å jobbe, også kan støtte en slik behandling av hunden til en deltaker. Dersom det viser seg at de synes dette er en helt OK måte å trene lydighet på, melder jeg meg ut av klubben. Noe mer føler jeg ikke at jeg kan gjøre.

Hvordan hadde dere reagert, ikke minst i etterkant? (Det er nemlig lett å si at man hadde hoppa fram som en superwoman og "redda" hunden, men sjøl jeg som overhodet ikke er konfliktsky eller spesielt beskjeden av meg måtte bare innse at det var for vanskelig å håndtere dette der og da...).

Jeg syns du skulle skrive brev til ledelsen av klubben og fortelle hvordan du opplevde situasjonen. Jeg syns også du skal ta kontakt med instruktøren og spørre hvorfor hun slo hunden og fortelle hvordan du opplevde det.

Instruktører er mennesker og av og til bikker det over for de også.

Enkelte instruktører takler heller ikke å ”miste masken” når det kommer en eier med hund de ikke får til å hjelpe og bruker da lite gjennomtenkte metoder som fungerer der og da.

I stedet for å si: ”Beklager dette finner jeg ikke løsningen på”, og heller henvise hundeeier videre til noen med mer kompetanse.

[Mud]

Liten tid: kort svar. Jeg har HATT en sånn hund og det at man rykker i halsbåndet kan jeg forstå. Gjør man det så mange ganger uten reaksjon så slutter man, da hjelper det faktisk ikke og da går det over til å bli mishandling i mine øyne. Å slå hunden over snuta kan ingen noensinne få meg til å tro på at er lurt, det ER bare slemt det. En hunds nese er noe av det mest sårbare den har.

Jeg fikk forøvrig kontroll på min hund med metoden damen prøvde først, og den var både større og så skumlere ut en enn schæfer.

Send brev, det der er og blir dyremishandling. Loven er loven.

[Trulte70]

Liten tid: kort svar. Jeg har HATT en sånn hund og det at man rykker i halsbåndet kan jeg forstå. Gjør man det så mange ganger uten reaksjon så slutter man, da hjelper det faktisk ikke og da går det over til å bli mishandling i mine øyne. Å slå hunden over snuta kan ingen noensinne få meg til å tro på at er lurt, det ER bare slemt det. En hunds nese er noe av det mest sårbare den har.

Jeg fikk forøvrig kontroll på min hund med metoden damen prøvde først, og den var både større og så skumlere ut en enn schæfer.

Send brev, det der er og blir dyremishandling. Loven er loven.

Du sa det bedre enn meg

[Mud]

Du sa det bedre enn meg

Helt ærlig brukte jeg strup på tullebukken noen ganger for å "nå inn". han var helt på en annen planet. Men han reagerte tvert og ble belønnet masse. Jeg tror jeg brukte strup til sammen 5 ganger på han, og de fleste som har møtt han her inne kan skrive under på at han var virkelig ille.

En video for å illustrere. Merk: her gjør jeg ingenting for å vise hvordan han var. Jeg trener ikke.

http://s25.photobucket.com/albums/c75/Anhans/?action=view&current=KenguruLoke1.mp4

[Gjest]

Jeg jobber med hunder som blokkerer og som har i overkant mye lyster hver eneste dag, jeg, og detter på tross av dette fortsatt av stolen når jeg ser en hund som sitter rolig bli slått i fjeset.

Nå er det nå engang milevis av forskjell mellom (bruks)/gjeterhunder og urhunder...

Å tilpasse trening etter både rase og individ er og blir viktig. Klart det kan virke ekstremt for noen som har levd et helt menneskeliv med raser som krever en myk hånd, å se hunder få en røffere behandling. Mennesklig natur, det.

[Emilie]

Det er interessant å lese hva du tenker. Jeg er jo åpen for at jeg kan ha overreagert (bortsett fra at jeg utad ikke reagerte i det hele tatt), og jeg er helt enig i at det i almuens øyne (les: sånne som meg, med små, tilsynelatende søte hunder) knapt finnes noe verre enn masete og utagerende schæfere. Men jeg synes likevel ikke at det å slå en hund i fjeset er ok, for i denne situasjonen var det ingenting som tilsa at den hadde oppført seg dårlig rett i forkant. Alle satt/sto rolig rundt og så på, og instruktør og hundeeier var aleine på gressbanen og trente kontakt (noe som var vanskelig).

Nei, hvis hunden ikke har gjort noe galt, så er det jo selvfølgelig ikke greit å slå den. Men hva om du, eksempelvis, ikke hørte den dype knurringen fra magen på hunden, snurping av lepper eller fiksering på noe den så som en trussel som instruktøren så og hørte? Hadde det da vært dyremishandling?

Jeg har en schäfer som kan være ganske ****** når det kommer til ting hun ser på som trusler. Og før hun gjør utfall (da hun fortsatt gjorde det da. Nå er denne atferden så og si borte, selv om hun for alltid blir et nervevrak, men hun trenger jo ikke å skremme livskiten ut av folk av den grunn) snurpes leppene, busten kommer opp og så kommer det et vanvittig, øredøvende brøl. Når hun først begynner er det ikke så lett å få henne nedpå igjen. Dette har også vært en selvbelønnende atferd, fordi hun er usikker, og ved å brøle på folk ser hun at hun til en viss grad kan kontrollere dem med sine trusler. Sånn atferd vil jeg ikke ha, den må jeg ta med roten.

Når frøken brølape begynte å fiksere blikket sitt mot en person (kanskje 100 m unna), og kanskje deretter snurpe leppene sine, så gikk jeg inn og snakket til henne. Og ja, det kunne hende at jeg leivet til henne over snuten. Ikke hardt eller med knyttet neve eller den slags, men jeg ga henne en klaps som hun kjente (etter å ha sagt "nei"). Det fikk henne avledet, og gjorde at jeg kunne gi henne en annen kommando (sitt, ligg, whatever) og dermed var mønsteret brutt. Jeg startet ikke med å gå frem på denne måten da atferden hennes begynte å bli et problem, men det var bare ikke noe annet som fungerte (i alle fall ikke som ville fungert for meg som er en vanlig, dødelig). Jeg gikk kurs hos diverse hundeskoler og søkte hjelp hos instruktør utdannet av Canis og betalte i dyre dommer og jobbet intensivt og lenge med denne hunden. Det ble ikke bedre, bare verre - mye verre!

Jeg er virkelig takknemlig for at jeg endelig møtte en instruktør som virkelig kunne hjelpe meg, og som hjalp meg å forme en hund som fungerer i hverdagen. Nå har jeg en hund jeg kan kose meg med og ha med meg over alt. Hun får så mye igjen for de klapsene hun har mottatt i sitt liv. Det er ikke sikkert at den schäferen du beskriver gjorde noe feil, men om den gjorde det, så forstår i alle fall jeg denne instruktøren.