Gå til innhold
Hundesonen.no

Laminat eller gulvbelegg-noen synspunkter?


Stripa

Recommended Posts

Har netopp kjøpt et flott hus som vi er veldig fornøyd med, ikke minst for hundenes del da tomta og stedet er perfekt for hundehold. Ulempen er at absolutt ALT innvendig er gjennomført 80-talls stil, og alt må etter hvert moderniseres. Vi tar sikte på å bytte gulv innen et halvt år, og lurte litt på hva vi skal ha. Det er en veldig pen parkett der fra før, men pga teppebruk er den desverre veldig falmet. Å slipe den er uaktuelt da jeg har blitt fortalt at hund og parkett ikke hører sammen :/ da står jeg mellom alloc laminat eller gulvbelegg. Laminaten er penere, tåler mer enn vinylbelegget, men er til gjengjeld et kaldere gulv samt at jeg er redd for at jeg kommer til å irritere meg over lyden av hundeklør på et såpass hardt underlag. Belegget er billigere, enklere å legge, mykt for alle, stille, lett å rengjøre, men ulempen et at det ikke tåler så mye som allocen. Klarer hundene eller katten å klore opp gulvet litt og er man uheldig å får vann på det, sveller det opp og dermed må hele greia skiftes :/

Tenkte jeg skulle høre om noen hadde noen synspunkter eller erfaringer å dele :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt hund og parkett i alle år vi :whistle: klipper klør jevnlig og ingen vill herjing inne så har gulvene holdt seg fint.

vi har også hatt sånn klikk laminat? fake parkett greiene, fungerte helt greit. Her vi bor nå med 2 hunder som leker inne har vi parkett uten at vi ser noe stor slitasje enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om parkett, laminat eller belegg er sterkest kommer helt an på kvaliteten. Det er ingen problem å finne vinyl som er sterkere enn parkett og omvendt. Et GODT vinylbelegg holder i 50 år+ uten riper, det kan dog bli mattere i fargen. Vinyl er dessuten 100% vanntett så lenge skjøtene vedlikeholdes. Ellers er bambus noe å sjekke, det er mykt og varmt som belegg, men penere og strukturert som parkett/laminat. Det er også meget sterkt/holdbart og mer vanntett en parkett/laminat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi leide en leilighet med laminat, og hunden klarte fint å ødelegge det gulvet på det halvåret vi bodde der. Det ble stygge striper og store fuktskader - stripene kom fra klørne, og fukten kom fra for eksempel fuktig hund, vann som tisser inne, vannsøl når hun drakk, osv.

Jeg orker ikke det lenger, og sverger til gulvbelegg - det har mine foreldre hatt i sitt hus med et aktivt hundeliv i alle år, og det har fungert supert. Det synes ikke slitasje på det, det tåler all verdens fukt, det får ikke kloremerker, det er lett for valper å gå på uten å skli, det blir aldri glatt som laminat kan bli, og har så mange fordeler - det kommer jo også i veldig mange ulike mønstre og design. Vi pusset opp et rom i fjor, hvor vi la gulvbelegg, og det var en hel hærskare å velge mellom. Passe varmt og mykt å gå på var dette belegget også.

Jeg har nå flyttet til et "oppussingsobjekt", og har gulvbelegg i hvert bidige rom (unntatt kjelleren). Eneste grunnen til at jeg kan komme til å bytte det ut, er fordi jeg ønsker et annet motiv/mønster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har veldig dyr parkett nå i alle rom utenom vårt soverom, og det fungerer uutmerket. Hundene herjer ganske mye (ikke så rart med en valp og en på nettopp fylt et år..) og ikke en stripe på det! Jeg tror som tulip sier, at det har veldig mye med kvalitet å gjøre :) Jeg personlig kunne aldri tenkt meg til å gå tilbake til gulvbelegg etter å ha hatt den her type parkett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har laminat i stuen (Trespo) og det er hardt, kaldt og glattis for både oss og hunden. Hadde Pergo på et barnerom, det hadde mye dårligere kvaitet så det ble fort riper der. La gulvbelegg oppå der og i gangen for etpar år siden, da valgte vi et med filtunderlag, en topp kvalitet som tåler både hunde- og katteklør. Det leveres i flere slags mønster og farger. Er veldig fornøyd med det, for det er både mykt og slitesterkt. Ville gjerne hatt samme type i stuen, men det blir ikke før Trespoen er utslitt. Og det blir den nok aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om parkett, laminat eller belegg er sterkest kommer helt an på kvaliteten. Det er ingen problem å finne vinyl som er sterkere enn parkett og omvendt. Et GODT vinylbelegg holder i 50 år+ uten riper, det kan dog bli mattere i fargen. Vinyl er dessuten 100% vanntett så lenge skjøtene vedlikeholdes. Ellers er bambus noe å sjekke, det er mykt og varmt som belegg, men penere og strukturert som parkett/laminat. Det er også meget sterkt/holdbart og mer vanntett en parkett/laminat.

Har du noe bilde av bambus greiene? Har du det selv?

Foreløpig liker jeg best gulvbelegg pga det er varmere (holder mer på varmen) og jeg opplever det som mindre glatt for dyrene.

Jeg har pergo på soverommet og det er veldig kaldt og veldig glatt for dyrene. Så jeg måtte legge ned ett teppe forann sengen etter ett par uhell med ben som forsvant under dyret når den skulle hoppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også veldig glad i gulvbelegg, og har det på de rommene hundene befinner seg mest. Stua var så kronglete lagt opp at det hadde blitt veldig mange skjøter, så der har jeg flislaminat. Det er litt mindre glatt enn vanlig laminat, men glattere enn belegg, absolutt. Belegg er det som er definitivt lettest å holde rent av de to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi parkett, urgammel parkett også. Helt sikkert 20+ år. Det har bodd en hund her tidligere, men ingen riper i gulvet hverken fra den eller Nansen (den forrige hunden som bodde her het visst Nansen og var en samojed, sa forrige eier (av leilighet og hund) :lol: ) Det store problemet er egentlig at den gamle dama som bodde her først har slitt ut gulvet fullstendig foran oppvaskbenken og komfyren :whistle:

Heldigvis går det an å slipe ned parkett, og beise/olje/lakke på nytt, så får vi fin-fin parkett igjen, så det blir nok det vi gjør :) Hos foreldrene mine er det heltregulv (gran, trur eg), og det er et lite h******. Mykt treverk, og med en gang en hund med lange klør børner igjennom blir det dyyyype kloremerker; det har vært slipt ned ørtogførti ganger men har klart å få nye stygge, dype kloremerker igjen hver gang, ganske fort også. Så jeg er imponert, jeg, over hvor godt parketten holder! Har du parkett under, ville jeg forsøkt meg på å få slipt det ned først, og se hvordan det går :) Så kan du ta på gulvbelegg hvis du ikke syns det holder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: :lol: Vims så ikke en gang at du hadde byttet nick jeg! Avatar med Nansen er nok identifikasjon for meg!

Selv sverger jeg til gulvbelegg. Der vi bodde før, la vi belegg på parketten da den begynte å bli slitt. Det er nemlig et lite helv*** å slipe parkett, det har vi gjort en gang og det var absolutt ikke verdt det, selv om vi fikk en proffing til å gjøre det (det er svært vanskelig å få det pent hvis man skal gjøre det selv, hjalp foreldrene mine med det en gang - og det ble ikke pent). Parkettsliping innebærer masse støv, og lakklukt i flere dager (man må ha på flere lag lakk, jo mer man regner med å slite på parketten jo flere lag.. og skiten skal jo tørke mellom hvert lag). Huset er omtrent ubeboelig i den tiden.

Laminat (har prøvd det også) synes jeg er noe oppskrytte, kalde, harde greier og det er jo sprekker mellom så syk hund innebærer litt "gjennomrenning" og man får det ikke helt rent.

Som det sies, gulvbelegg med sånn filt under, er varmt/lunt om vinteren, godt å gå på, tåler alt, lett å holde rent.

Her vi bor nå, har vi også tregulv - og det slites det! Men vi har gått inn for "rustikk"-stil slik at det skal se slitt ut.. :lol: Men belegg er definivt favoritten.

Så tittet jeg på bambus-linken, men det virker ærlig talt veldig likt parkett/tregulv? Står at søl må tørkes opp øyeblikkelig for å unngå flekker.. ville være en no go her i huset ihvertfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så tittet jeg på bambus-linken, men det virker ærlig talt veldig likt parkett/tregulv? Står at søl må tørkes opp øyeblikkelig for å unngå flekker.. ville være en no go her i huset ihvertfall!

Slik jeg forsto det på dem ville de lyseste variantene lett få flekker i lakken/voksen av vann, men gulvet var vanntett under. Dvs at vannet ikke trakk igjennom plankene og la seg under. De jeg kjenner har en av de mørkeste, og de har ikke opplevd flekker til tross for vannsøl på kjøkkenet og rundt hundeskåla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...