Lære en hund å avreagere

[Poter]

Det følgende er gjengitt med tillatelse:)

PsychoLynx her inne sin Gry (australian sheperd) er en hund som har store problemer med å avreagere. Som liten har hun ikke fått lov til å reagere på ting og heller ikke avreagere. Nå i voksen alder er det flere ting hun kan reagere på og hun kommer sjeldent over det. Hun er skikkelig redd i noen situasjoner og det er da helt umulig å få henne til å sjekke dem ut og bli ferdig med det. Hun bare blokkerer og unngår det skumle. Evt. står hun på avstand og bjeffer. Det kan være mennesker, en annen gang et par hansker.

Blir hun ventet ut står hun bare og overser det skumle til det blir natt. Blir hun presset på det (hanskene), blir hun livende redd og klarer ikke tenke, virker det som. Hun fikk godbiter ved hanskene, men nappet dem til seg og løp vekk som et vilt dyr.

På mh' en avreagerte hun bra, men PsychoLynx mener det er fordi Gry ikke følte det var skummelt det som skjedde der.

Hvordan tenker dere man kan lære hunder å avreagere, både som et ledd i oppdragelsen av valper og unghunder, men også voksne hunder som sliter med det? Tror dere det er noe som faktisk kan læres, eller er det mest genetisk betinget? Hvordan kan man i så fall gjøre det beste ut av det hos noen som ikke har helt den "gunstige genetiske makeup'en"?

[Mud]

Et helt irrelevant spørsmål, men hvor er Marit?? Boikotter hun oss?

Helt ærlig, jeg aner ikke svaret på spørsmålet. Jeg har hatt en hund som ikke avreagerte og han fikk en tidlig tur til hundehimmelen uten noensinne å knekke koden.

[Poter]

Et helt irrelevant spørsmål, men hvor er Marit?? Boikotter hun oss?

Hun kan sikkert svare på det selv, men siden jeg er først ute Hun har nok hatt nok med jobb og oppussing av nyhuset slik at sonen har blitt nedprioritert. Eller så kan hun for alt jeg vet ha boikottet oss. I så fall får vi lage en kampanje eller noe

[Mari]

Som liten har hun ikke fått lov til å reagere på ting og heller ikke avreagere.

Hvordan nekter man en hund å reagere og avreagere? Mener du dette er egenskaper som er viljestyrte?

[Mud]

Hvordan nekter man en hund å reagere og avreagere? Mener du dette er egenskaper som er viljestyrte?

Stusset på den jeg også, men dette er hva jeg tror hun kanskje mener:

Jeg har "nektet" hunder å reagere, Loke feks kunne sikkert vært svært mye mer pinglete om jeg ga etter for dillene hans.

Et eksempel: en kompis passet han en dag og tok han med på jobb. Han jobber i et fancy designbyrå, som selvfølgelig har fancy glassheis og fancy trapp. Vel, Loke har ingen problemer med heiser sammen med meg - glass eller ei - med kompisen ble det totalt panikk. Så når de skulle ned igjen valgte kompisen trappa, for han visste at Loke var mer enn vant med sånne messingtrapper man kan se igjennom. Men se: det gikk heller ikke... Så enden på visa var at kompisen fikk noen andre til å passe tulledyret, gikk og kjøpte baconost på tube og brukte hele tuben på å lokke kreket ned trappa. *himle*

Min taktikk når dyret tenkte tanken på å muligens begynne å pingle med sånt, var å rett og slett nappe han med meg og tvinge han fysisk til å gå rolig og samlet på en vennlig og bestemt måte. Han fikk ingen problemer med å avreagere av den grunn, faktisk var han livredd raketter når han kom til meg nesten to år gammel, siste nyttårsaften lå han og purket og sov. Ingen dop, ingen godbit, ingen trøst - rett og slett ikke lov til å pingle på sånne teite ting.

Men forskjellen er vel kanskje at Loke i utgangspunktet var en ganske så stødig hund, han bare trengte å bli minnet på det noen ganger (man er da belger). Han jeg hadde som ikke avreagerte derimot ( Toller), var en skikkelig drittbikkje. Jeg har ikke noe mot at en hund kan synes noe er skummelt nå og da, men hvis de ikke klarer å komme over det selv om eier ikke forsterker det med trøst og dill? Vel, jeg tror helt ærlig det er begrenset hva man kan gjøre med et så dårlig utgangspunkt. Men jeg er ikke 100% sikker, jeg vet bare at jeg ikke kommer til å gidde å prøve en gang til.

[Bananen]

Det er vel en god dose genetikk og litt miljø? Min forrige hund slet med å avreagere. Han synes ting kunne være skummelt, rett og slett. Og jeg kunne vise han at det var helt okei og ikke farlig, men i hans hode var det ikke så kult.

Han jeg har nå, derimot, synes egentlig overhode ingenting er skummelt. Han synes hele verden er kul, og verden er der for han. Jeg har ikke gjort noe forskjellig med disse to i oppdragelsen, og de er to vidt forskjellige typer. På begge har jeg oppsøkt det de kunne oppfatte som skummelt, og den ene går rett bort og synes det er helt okei, og gjør noe annet da det hele er ok. Han andre kunne bruke veldig god tid, og av og til ville han ikke bort allikevel.

Altså, min forrige hund var overhode ingen _dårlig_ hund, han ville egentlig bare ikke ha noe med det ekle å gjøre. Det var ingenting som stoppet oss i hverdagen. Han var egentlig bare veldig lite selvstendig og veldig avhengig av meg. Pøbel derimot, er veldig forskjellig fra det. Han søker veldig lite støtte i meg, og synes det egentlig er veldig greit å finne ut ting på egenhånd.

[pen_fremmedkar]

Hvordan tenker dere man kan lære hunder å avreagere, både som et ledd i oppdragelsen av valper og unghunder, men også voksne hunder som sliter med det? Tror dere det er noe som faktisk kan læres, eller er det mest genetisk betinget? Hvordan kan man i så fall gjøre det beste ut av det hos noen som ikke har helt den "gunstige genetiske makeup'en"?

Avreagering er en del av den generelle nervekonstitusjonen hos hunden. Dette er nedarvet og kan ikke læres eller trenes på i vanlig forstand.

Det man kan gjøre, er å jobbe med at hunden stoler blindt (eller i alle fall mye) på eiers vurderinger. Da vil den tilsynelatende ha høyere terskel for reaksjon og bedre avreagering.

Ellers kan jo hunder som har fått positiv uttelling for å oppsøke ting som egentlig er skumle, virke mer oppsøkende enn de egentlig er.

[Poter]

Hvordan nekter man en hund å reagere og avreagere? Mener du dette er egenskaper som er viljestyrte?

Den tror jeg Marit skal få svare på selv da jeg ikke vet helt hva som er blitt gjort med Gry hos forrige eier.

Ellers mener jeg ikke dette er egenskaper som er viljestyrte.

[Guest 2ne]

Jeg tror ikke man kan trene på avreagering, det man trener på er vel i såfall reagering, liksom. For å ha en avreaksjon, må man jo nesten hatt en reaksjon, og har man ikke en reaksjon, så trenger man heller ikke en avreaksjon, bare for å få det til å se innvikla ut. På funksjonsanalyse så heter jo ett av punktene "Avreagering", hvor 1 er "Avreagerer ikke", 2 er "Avreagerer, men bruker for lang tid i enkelte av testmomentene", 3 er "Avreagerer, og avreaksjonen står i forhold til reaksjonen", 4 er "Avreagerer for raskt, uten selvoppholdelsesdrift" og 5 er "Ingen reaksjon, ingen avreaksjon". Det ønskelige er selvsagt 3, og man ryker faktisk på både 1 og 5.

På en MH ser man hvor god hunden er til å avreagere på gjenstående redsel, ikke sant. En hund kan ha store reaksjoner når den blir skremt, den kan trenge tid (mangler mot og nysgjerrighet) for å sjekke ut det den blir skremt av, men NÅR det er sjekket ut, så er den enten ferdig med det, eller så fortsetter det å være skummelt - og har den skikkelig dårlig avreagering, så blir det gjerne skumlere.

Jeg tror det er lett å misforstå dette med avreagering, jeg trodde f.eks at Norris kom til å "score" lavt der, hun er jo en hund med store reaksjoner, og som diller litt om hun kan. Men det hun mangler, er mot og nysgjerrighet, hun trenger hjelp til å sjekke ut ting. På f.eks kjeledressen, så flyktet hun for det første (høyst 5 meter), og hun trengte at jeg gikk helt bort til kjeledressen og ropte på henne før hun turte å komme bort. Men NÅR hun førstes hadde kommet bort og sjekket ut at kjeledressen egentlig ikke var farlig, da var hun helt ferdig med den - hun har ingen tempoforandring eller unnamanøver på noen av passeringene. Det samme på skrammelet, hun skvetter skikkelig, trenger så vidt litt mindre hjelp fra meg til å sjekke det ut (jeg måtte stå ved siden av før hun kom bort), men når hun hadde sjekket det ut, så hadde hun heller ikke her tempoforandring eller unnamanøver på noen av passeringene.

Mot (hundens evne til å selvstendig løse en oppgave) kan trenes på til en viss grad. Jo flere erfaringer hunden får i løse ting, jo lettere vil den ha for å løse også skumle ting. Men en hund kan ha forholdsvis høyt mot, og allikevel ha en dårlig avreagering, den kan ha forholdsvis lite redsler, og allikevel ha dårlig avreagering - f.eks med kjeledressen, så kan en hund ha en liten reaksjon når den spretter opp (gjør unnamanøver uten å vende seg bort), den kan tørre å sjekke det ut uten altfor mye hjelp, og allikevel ha tempoforandringer eller unnamanøver når den passerer. Det er faktisk ikke så veldig uvanlig.

I Grys tilfelle med hanskene, så har hun vel strengt tatt ikke sjekket de ut og funnet ut at de ikke er farlige? Hun er rett nok borte og spiser godbiter, men hun har ikke sjekket ut hanskene, har hun vel?

Hadde det vært Norris som reagerte sånn, så hadde det ikke funka med lokking, snarere tvert i mot - jo mer jeg diller med det, jo verre blir det for henne. Det er vel erfaringen til Annette med Loke også, gir man disse dillegreiene oppmerksomhet, så blir det verre for de.

Norris har f.eks en greie med åpne trapper, hun vil helst ikke gå opp trapper hvor man ser gjennom, og er hun løs, så kommer hun ikke bort om jeg roper på henne. Ingenting hjelper, og særlig ikke å være hyggelig, jo søtere jeg er i stemmen, jo mer blir hun sånn "næææææææh, du har tenkt å lure meg du!" - hvilket hun har helt rett i *ler* Men tar jeg på henne bånd og bare går mot en sånn trapp, DA går hun i trappa - så fort som mulig, rett nok, men hun går den (det hører med til historien at hun fint går opp trappa her om hun har en mulighet til å stjele kattemat da, så motet øker tydeligvis med motivasjonen ).

Så jeg tror at Gry mangler mot, nysgjerrighet, selvtillit. Hun må tørre å sjekke det ut for å kunne avreagere, og det er vel der det stopper seg, er det ikke?

[PsychoLynx]

Et helt irrelevant spørsmål, men hvor er Marit?? Boikotter hun oss?

Hehe, neida. Jeg gjør ikke det. Men det siste halve året har visst kun vært jobbing og soving for min del. Har ikke hatt energi til noe annet, derfor er hundesonen blandt annet blitt nedprioritert Men håper jeg er litt mer tilbake snart, da perioden som vikar er over.

Og grunnen til at det var Poter som la ut dette, var at jeg spurte henne om tips på sms, og hun hadde lurt litt på det samme. Så da opprettet hun temaet her inne

Helt ærlig, jeg aner ikke svaret på spørsmålet. Jeg har hatt en hund som ikke avreagerte og han fikk en tidlig tur til hundehimmelen uten noensinne å knekke koden.

Kan forstå den....

Hvordan nekter man en hund å reagere og avreagere? Mener du dette er egenskaper som er viljestyrte?

Hmmm, jeg har vel trukket litt forhastede slutninger ang dette tror jeg. KOmmer sterkere tilbake til hva jeg mener litt lenger ned her

For, 2ne!! Selvfølgelig har du helt rett! Det er JEG som har tenkt at Gry ikke avreagerer, men det er jo selvfølgelig MOT hun mangler. Hun tørr ikke oppsøke det skumle for å sjekke hva det er, og av den grunn får hun på en måte heller ikke avreagert.... Hun bare reagerer, og lar det være med det. Overser det skumle etterpå og blir vel inntil en viss grad ferdig med det, på SIN måte. Så jo, hun avreagerer vel også... I grunn. Bare ikke sånn jeg skulle ønske hu gjorde. *flire* Pokker, jeg er dum....

For å ta noen av de situasjonene jeg har tenkt over med Gry.... Det dreier seg ikke om mange egentlig, men FOR mange til at JEG egentlig liker det. Og NOK til at jeg vil jobbe med det og forhåpentligvis få en hund med litt mer mot. Om man kan si det sånn.

1. Første gangen jeg tenkte over dette godt med Gry var i fjor vinter. Vi gikk tur langs en øde vei og det stod en kjegle i veikanten. Gry buste seg opp på 15 m avstand og brumlet, knurret og etterhvert bjeffet på kjegla.

Bridie var jo også med, og hun satte igang å bjeffe pga dominoeffekten, men ga seg med engang hun ikke så noe vesentlig å bjeffe på.

Jo nærmere vi kom kjegla, jo mer bjeffet Gry, men da Bridie snuste på kjegla, og Lars gikk bort til den, sluttet Gry å bjeffe men holdt seg på ca 5 m avstand. Så bare overså hun kjegla og tenkte å fortsette turen og late som kjegla ikke fantes.

Jeg ba Lars lokke på henne (jeg stod på avstand og tok bilder), og rose og belønne med godbit når (om) hun kom frem. Og denne gangen tok det vel ikke mer enn maks 1 min før hun hadde snust på kjegla og fått sin belønning, og vi fortsatte turen.

Dette er liksom en grei reaksjon. Her turte hun å sjekke ut, men først når Lars sa det var trygt.

2. Hanskene. På LR-treff nå så fikk bikkjene løpe litt fritt rundt på campingområdet dagen før vi skulle pakke sammen og reise. Gry svinset bortom et par biler der det satt to mennesker og koste seg med øl og skravling. Gry travet forbi den ene personen, og han strakte seg rolig etter rompa hennes for å klappe henne. Men i det sekundet han traff Gry, så skvatt hun til og hoppet 3 meter fremover.

Jeg antok at hun rett og slett skvatt så mye av han at det var HAN hun ble redd, og kastet godbiter på bakken foran han og brukte han som figurant.

Men Gry tittet på mannen, og så egentlig ikke ut til å bry seg så mye om han. Hun så mer forbi han og på bakken. Etter en halv pose godbiter og en hund som tydelig var skremt fortsatt (men ikke av gubben), oppdaget jeg hanskene og innså at det var DEM hun reagerte på.

Jeg lånte med meg en hanske, og viste den til Gry. Som førte til at bikkja ble halvparten så høy og løp som et skremt dyr vekk fra meg. Hun turte knapt å nærme seg 3 m fra meg og hansken!!

Jeg la hansken på bakken, jeg holdt den i hånda, jeg lot Bridie leke med den, Buffy fikk snuse på den, jeg lot en tredje hund snuse på den, jeg klappet på den og snakket med den men Gry løp som ei vettskremt høne 3 m rundt oss og ante ikke i det hele tatt hvor hun skulle gjøre av seg.

Jeg kastet godbiter til henne, og disse tok hun. Nappet dem til seg, og løp på nytt vekk. Etter 300 g til med godbiter, fikk jeg henne til å ta dem fra hånda mi der jeg hadde hansken, men fortsatt bare nappet hun dem til seg og løp i ren skrekk.

Tilslutt tenkte jeg at bikkja MÅ bare få oppleve at hanskene ikke spiser henne, så jeg tok tak i selen hennes og dro henne inntil meg, og holdt hansken bort til henne. Her ble jeg desverre tom for godbiter...

Men Gry dro som en gal i selen, nektet å se på hansken og fortsatte å være livredd.

Enden på visa her var at jeg desverre ga meg. Jeg lot bikkja løpe, leverte hansken til en undrende eier, og klødde meg i hodet. Jeg angrer fortsatt på at jeg ikke "kjøpte" hanskene av ham...

3. Mennesker. Var på bading her tidlig i uka, og mens jeg selv var langt ute i vannet så kom det 2 voksne og 2 barn gående ned på badeplassen. Bikkjene løp løs, Lars og noen til var på land. Gry var den som startet å bjeffe her, og buste mot menneskene, men stoppet på 5-10 m avstand der hun gneldret i vei.

Bridie løp også mot, (som hun pleier), men kom tilbake til Lars når han ropte på henne, og ble kommandert i dekk.

Gry på sin side nektet plent å høre. Hun var fullt fokusert på de som kom, og gaulet av frykt. Mannen i følget satte seg ned på huk og snakket til Gry, ungene så litt skremt ut og stod bare der, mens mor i følget forholdt seg rolig og bare holdt yngste gutten i hånda. Mannen bar på et lite surfbrett, og jeg trooooor dette kunne være del av det skumle for Gry. (Uten at jeg skal si det sikkert).

Mannen satte seg ned et par-tre ganger, men da Gry ikke kom nærmere ga han opp og gikk videre. Gry var hele tiden MINST 5 m unna, gaulende. Og hun brydde seg ikke om at vi ropte.

Da familien kom ned til vannet og båten, sluttet Gry å bjeffe, og Lars på sin side prøvde å få tak i henne. Men igjen fikk hun denne voldsomme frykten over seg og løp "som et skremt dyr som er innestengt" unna han. Så nesten ut som hun skulle tisse på seg av frykt da Lars gikk mot henne.

Jeg ba han lokke på henne med rolig stemme, og rose henne om hun kom, og han fikk etterhvert tak i henne og tok henne vekk fra situasjonen.

Familien reiste ut med båt, og det hele var over.

Så ja, det er jo MOT Gry mangler. For om hun først tørr sjekke ut ting, så avreagerer hun greit. Når jeg tenker meg om.

På mentaltesten til Gry så avreagerte hun bra. Jeg skal finne den frem og sitere de punktene som omhandler dette om noen få minutter.

Nå, dusjpause... Straks tilbake....

[PsychoLynx]

Sånn...

Mentaltesten til Gry...

På avstandslek kontrollerer Gry på forhånd, men hverken går frem, viser aggresjon eller noe.

På kjeledressen spretter Gry til side og får kommentaren Redsel: 3. "Gør unnamanøver uten å vende blikket bort". Aggresjon: 1. "Viser ingen aggresjon". Nysgjerrighet: 4. "Går frem til kjeledressen når fører går halve lengden". (jeg rakk å ta et halvt skritt før Gry var fremme for å snuse). gjenstående redsel. 1. "Ingen tempoforandring eller unnamanøver". Gjenstående interesse: 2. "Stanser, lukter eller titter på kjeledressen ved 1 tilfelle".

Skrammel: Gry spretter unna, men maks 5 meter. 4. "flyr høyst 5 meter". Nysgjerrighet: 5. "Går frem til skrammelet uten hjelp". Gjenstående redsel: 1. ingen tempoforandring eller unnmanøver. Gjenstående nysgjerrighet: 2. Stanser opp. Lukter eller titter på skrammelet ved 1 tilfelle. (Har trampet like gjerne Gry oppå hele skrammelet og poserte litt, før hun tuslet videre med meg )

Spøkelset: Aggresjon: 3. "Viser flere trussel/aggresjonssignaler over tid". Kontroll: 3. "Kontrollerer og eller gjør utfall mot spøkelsene. Lange avbrudd. Redsel: 4. "Oppholder seg i hovedsak bak fører. Veksler mellom flukt og kontroll. Nysgjerrighet: 3. "Går frem når fører står ved siden av". Kontakt med figurant: 4. "Tar selv kontakt med figurant".

Så her gjorde jo Gry det bra. Og det er jo sjelden vi ser henne i situasjoner der hun ikke tørr sjekke ut ting. Men noen ganger er det altså virkelig ille. Og på ting JEG ikke forstår!! (slik som hanskene).

Nå skal det også nevnes at da disse episodene har skjedd, har det alltid vært 1-2 mnd før løpetid. Og vi merker vel at Gry er mer "ustabil" i disse periodene. Eller, ikke ustabil heller. Mer usikker kanskje? Eller om det bare er da det har skjedd episoder pg det er tilfelle? Jeg vet faktisk ikke...

Gry kom til meg 1 år gammel. Hun ble satt ut på for fordi hun ble for avhengig av sin mor og de andre hundene hos oppdretter. Hun ble en "rævdilter" og en som egentlig aldri har trengt å tenke selv. Gry skulle kanskje kommet til et hjem uten andre hunder.... For å lære å bli selvstendig... (?). Men hun kom til oss, og Bridie har jo fortsatt å være den som har tatt kontrollen for Gry.

Hun har nok opplevd mindre i sitt første leveår enn det JEG kanskje skulle ønske hun hadde gjort. Men om det har noe å si på atferden nå, det aner jeg ikke.

Slik JEG har opplevd det, så har ikke Gry fått lov til å sjekke ut så mye under "utflukter" før. Ikke der hun har gått i bånd osv. Da har hun måtte gå pent, ferdig med det. Men har hun løpt løs, har hun fått gjøre som hun vil. Men da har det som regel vært andre hunder med, og hun har fulgt med på lasset.

Faren til Gry vet vi ikke hvordan hadde det det første året av hans liv, men når han kom til Norge var han en meget usikker sjel, og som også har vært passiv og ikke turt å sjekke ut nye skumle ting. Han ble jobbet MYE med av oppdretter (til Gry), og viste stor fremgang i løpet av den tiden han var der. Men en tøff hund ble han aldri da han var der.

Nå er jeg usikker på hvordan han er blitt. (dette må jeg sjekke ut).

Men det ligger helt tydelig noe i arv her også tenker jeg.

Ene broren til gry er avlivet pga utagering mot en ungdom. Men utover detgjorde han en strålende MH før det, og han virket som en typisk unghund, hannhund. Litt tøff i kjeften, noe brå, men med mangel på oppdragelse.

bror nr 2 vet jeg har vært til omplassering fordi han utagerer på noen mennesker og noen hunder.

bror nr 3 vet jeg ingenting om.

Sånn.... Uttal dere om dere vil!

Jeg skal prøve å følge med her inne, men reiser på ferie NUH!

*vinke*

[Trulte70]

Hunders evne til å avreagere er veldig arvelig, vanskelig å "trene på" og en hund som ikke avreagerer er slitsom både for seg selv og omgivelsene...

En av sakene jeg brenner for, er at ALLE hunder som skal avles på, MINIMUM har gått igjennom en mentaltest, helst en funksjonsanalyse...

Er ikke mer enn noen uker siden en bekjent beklaget seg over den dårlige psyken til BC'en sin og tilføyde: "...men både moren og bestemoren var jo likedan!"

Folk som avler på hunder med dårlig psyke, burde vært pisket med en kaktus, eller tvunget til å beholde alle valpene selv!

Når det gjelder hunder og redsel, så er det beste å ikke gjøre noen sak av det; om hunden er redd en presenning, så overse det (så langt det er mulig) - ikke lokk eller forsøk å overtale den til å ikke være redd...enten overser man oppførselen og går forbi som ingenting har hendt, eller så setter man seg på en stol og venter til hunden avreagerer...

[Guest Snusmumrikk]

Det er nok i første omgang mot hun mangler ja, men dette henger jo sammen. Er godt mulig hun har litt dårlig avreagering også. Det virker også som hun drar med seg redslen til andre ting også. Som at hun blir redd sin egen eier etterpå.

Men det jeg tenkte jeg skulle si er at jeg tror kanskje dere gjør vondt værre med å lage en veldig stor sak ut av f.eks. de hanskene ved å lokke og gi drøssevis av godbiter. Hadde jeg vært Gry hadde jeg alvorlig lurt på hva for ekstremt skumle hansker dette er når flokklederne begynner å oppføre seg så merkelig. Du belønner jo ikke at hun tør sjekke ut. Du lokker og bekrefter ovenfor hunden at det virkelig er grunn til å være redd dette. Noe som var litt skummelt blir en stor sak.

[Guest Dratini]

Reaksjon og avreagering er både arvelig og tillært.

Har noen tips, om de kan være til hjelp vet jeg ikke.

Når dere går med henne i bånd og hun reagerer slik, om dere da passerer "objektet" med ca 5-6 meter. Stopper og roser hunden (og godbiter), snur og passerer enda en gang. Etter 5-6 meter så stopper du/dere og roser hunden (og godbiter). Slik fortsetter dere til hunden ikke har noen fluktforsøk. Og som oftest vil hunden da bort til objektet. Det som er viktig er at man passerer objektet med 5-6 meter, revirgrensen til hunder er ca 5-6 meter (kan være større/mindre, men er ved denne grensen vi oftest ser at hunder reagerer ekstra mot spøkelsene/trollgubben o.l. ved MH/FA).

Dette har jeg brukt på våre hunder når de har vært i spøkealderen, da kunne de reagerer på alt fra en pose ved veien, til en søppelkasse som ikke sto på rett plass eller en bil som sto plassert på en ny plass. Selv om Gry ikke er i spøkealderen (hun er vel godt voksen nå etterhvert, årene går jo så fort), så kan det ikke skade å prøve denne metoden.

PsychoLynx: hvordan sto Lars da han lokket på Gry den gangen? Sto han vendt mot kjegla i veikanten (med ryggen til hunden), satt han med kjegla mellom seg og Gry og lokket (og tittet på Gry), sto han vendt mot kjegla med kroppen men snudde seg mot hunden og lokket? Det jeg vil frem til er, hvor tittet Lars da han var ved kjegla?

Edit:

Det er jo ikke for moro skyld at testledere ved MH/FA sier og gjentar ofte til hundeførerne "se på kjeledressen!", "se på skrammelet", "IKKE snu deg etter hunden, SE på kjeledressen!". Testlederne sier dette fordi blikket til føreren hjelper hunden til å komme nærmere (og så klart fullstendig motsatt om de snur blikket unna og ser etter hunden sin)

*klippe masse fornuftig*

Du lokker og bekrefter ovenfor hunden at det virkelig er grunn til å være redd dette.

Og slike tilfeller kan vi se og høre om ofte. Hunde-eiere som selv går bort til "objektet" og klapper på det ("hey, dritten lager jo lyd også jo!"). Eieren snur på hodet for å se hvor hunden er og dermed viser hunden at "fy f@@@@, dette synes jeg også er drittskummelt!!".

[PsychoLynx]

Lars tok på kjegla og snakket med den, men fulgte også med på hvor Gry var

[Zitka]

Min tanke er om dere har prøvd å bare oversett henne når hun finner noe som er "farlig"?

Når dere legger så mye arbeid for å overbevise hunden at det er ikke farlig, så kan dere fort bekrefte at dette er litt farlig alikevel.. Og dermed forsterke reaksjonen hennes..

Samme som når hun begynner å bråke for noe, varsle at det er skummelt, og så begynner dere feks å rope til henne og slikt.. Så kan jo faktisk dere da bekrefte henne at det er noe å bråke for, fordi dere "stemmer i"..

Og oppførte hun seg slik hos forrige eier også? Hvis ikke og hun hadde flokken å støtte seg til, så lot hun vel noen andre vurdere farene.. Hun føler vel nå at det er hennes arbeid, og med en slik hund ville jeg ha prøvd å unngått slike situasjoner mest mulig. Der hun får til å reagere, noe som betyr at dere må ligge et skritt foran henne..

[Guest Dratini]

Lars tok på kjegla og snakket med den, men fulgte også med på hvor Gry var

Altså, da snudde han seg (med hodet) for å se hvor hunden var (eller tittet på hunden og ikke på kjegla)? For om man gjør det så forsterker man reaksjonen til hunden.