Gå til innhold
Hundesonen.no

Det å skaffe seg ny valp i det den forrige blir avlivet...


soelvd

Recommended Posts

Nå nevnte jeg vel mange flere grunner enn ikke ferie? Vi er nødt til å ha en hund vi kan plassere bort i blant, sånn det er nå kan vi ikke gjøre noe som helst uten at hunden er med - ikke en dag en gang! Vi ofrer mye for å ha hund vi, men jeg synes ikke hundehold skal være at man må være hjemme hver eneste, bidige dag og kveld i 15 år? Det synes jeg er utrolig urealistisk. Hovedgrunnen til avliving er naturligvis ikke mangelen på ferie som du velger å trekke ut, men at vi har en hund som biter, er ustabil og usikker. Vi må skjerme henne for alt besøk, vi kan kun reise på besøk til de som bor i nærheten (når vi først er på jobb på dagen så vil vi jo ikke la henne være noe særlig alene på ettermiddagen/kvelden), vi kan ikke overnatte hos noen uten at det er veldig ubehagelig og hun må passes på hele tiden - fordi vi er redd for at vår egne, vakre, fine lille hund kan bite noen når som helst. Du kan da virkelig ikke påstå at det er sånn hundehold skal være og at det er sånn vi skal ha det de neste 10-15 årene?

Grøss. Det der høres helt ærlig ut som et mareritt for meg, hundehold skal være mer glede enn strev... Jeg hadde ikke holdt ut så lenge som dere hadde, her hadde hunden blitt avlivet mye før..

Masse lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Grøss. Det der høres helt ærlig ut som et mareritt for meg, hundehold skal være mer glede enn strev... Jeg hadde ikke holdt ut så lenge som dere hadde, her hadde hunden blitt avlivet mye før..

Masse lykke til videre!

Vel, det er et lite mareritt til tider også. =/ Tusen takk for lykkeønskinger! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder hva man kan gjøre med valpen: vi tok vår med på jobb. Vi jobber på samme universitet, og kjæresten har mulighet til å ha valpen inne på kontoret med mindre det foregår noe spesielt. Ellers ligger hun i bilen en del, og jeg utnytter muligheten til å gå mye turer og trene litt på parkeringsplassen i pausene mine. Det funker fint for oss. :)

Det kan ikke vi. Samboer kjører mye bil og er mye inne hos folk, jeg studerer jo og burde ha fokus under forelesningene :) Men, som nevnt så er det jo mulig å ha henne i bilen. Ellers så flytter vi snart - og dit vi flytter får jeg en god venninne som nabo, og hun har en rolig stattfortshire bullterrier. Det er vel ikke helt umulig at det går an å låne henne litt om vi vet det blir en lang dag for valpen - så den i det minste ikke er alene. Takk for at du delte dine erfaringer! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ikke vi. Samboer kjører mye bil og er mye inne hos folk, jeg studerer jo og burde ha fokus under forelesningene :) Men, som nevnt så er det jo mulig å ha henne i bilen. Ellers så flytter vi snart - og dit vi flytter får jeg en god venninne som nabo, og hun har en rolig stattfortshire bullterrier. Det er vel ikke helt umulig at det går an å låne henne litt om vi vet det blir en lang dag for valpen - så den i det minste ikke er alene. Takk for at du delte dine erfaringer! :)

Vel, jeg sikta mest til muligheten for at du har henne i bil mens du studerer, da, for å fortelle at det fungerer fint for oss de dagene det er nødvendig. Det er en grei løsning om valpen ikke kan være hjemme. ;)

Edit: la til litt så alt faktisk ga mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette er en vond situasjon. Jeg ville aldri anbefale å omplassere en hund med atferdsproblemer. Unntaket måtte være hvis noen særdeles hundekyndige folk ville trene henne med full innsikt i alle hennes utfordringer.

Vi har jo hatt kontakt på telefonen for en stund siden og jeg syns ikke du skal tenke på at dere har gjort for lite eller noe galt. Det er vel få som jobber så mye med hunden sin som de som skal trene bort galskap :icon_redface:

Jeg tror en del tollere har arvelig betinget atferdsproblemer og da nytter det lite, hva vi enn gjør. En normal hund, med normal oppvekst, skal jo tåle at man sier "nei" uten å klikke i vinkel, eller krype sammen av frykt.

Nå har vår tollergalskap rukket å bli 6, 5 år og er vel så normal hun kan bli. Hun har et godt hundeliv og ingen av de to andre hundene vi har i hus, ser ut til å ta etter, eller bry seg om det hun måtte ha av utfall eller plutselig tilting på lyset i taket fra en dvd som ligger med den blanke siden opp ... Det er gjerne når hun er litt gira fra før at hun får slike merkelige galskapsanfall. Men aldri i livet om jeg vil overta en tullingbikkje en gang til. Ikke unner jeg noen andre å gå gjennom det vi har gjort, heller. En hund som sliter slik deres tydligvis gjør, har det jo ikke bra med seg selv.

En fôrvertavtale ser jeg på som minst like forpliktende som å eie egen hund. Jeg ville nok heller gått for å overta en voksen hund, slik at man kan vurdere hundens mentalitet rimelig kjapt.

Lykke til, hva det nå enn blir til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg sikta mest til muligheten for at du har henne i bil mens du studerer, da, for å fortelle at det fungerer fint for oss de dagene det er nødvendig. Det er en grei løsning om valpen ikke kan være hjemme. ;)

Edit: la til litt så alt faktisk ga mening.

Åh, ok :) Da skjønner jeg. Enig er jeg og! Og kjekt med ting som gir mening.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette er en vond situasjon. Jeg ville aldri anbefale å omplassere en hund med atferdsproblemer. Unntaket måtte være hvis noen særdeles hundekyndige folk ville trene henne med full innsikt i alle hennes utfordringer.

Vi har jo hatt kontakt på telefonen for en stund siden og jeg syns ikke du skal tenke på at dere har gjort for lite eller noe galt. Det er vel få som jobber så mye med hunden sin som de som skal trene bort galskap :icon_redface:

Jeg tror en del tollere har arvelig betinget atferdsproblemer og da nytter det lite, hva vi enn gjør. En normal hund, med normal oppvekst, skal jo tåle at man sier "nei" uten å klikke i vinkel, eller krype sammen av frykt.

Nå har vår tollergalskap rukket å bli 6, 5 år og er vel så normal hun kan bli. Hun har et godt hundeliv og ingen av de to andre hundene vi har i hus, ser ut til å ta etter, eller bry seg om det hun måtte ha av utfall eller plutselig tilting på lyset i taket fra en dvd som ligger med den blanke siden opp ... Det er gjerne når hun er litt gira fra før at hun får slike merkelige galskapsanfall. Men aldri i livet om jeg vil overta en tullingbikkje en gang til. Ikke unner jeg noen andre å gå gjennom det vi har gjort, heller. En hund som sliter slik deres tydligvis gjør, har det jo ikke bra med seg selv.

En fôrvertavtale ser jeg på som minst like forpliktende som å eie egen hund. Jeg ville nok heller gått for å overta en voksen hund, slik at man kan vurdere hundens mentalitet rimelig kjapt.

Lykke til, hva det nå enn blir til :)

Hei igjen! Takk for godt svar - nok en gang :)

Vi har vel egentlig bare tenkt at med en forvertavtale så vil vi kunne få enda tettere oppfølging og ha en oppdretter som er seriøs i forhold til at han/hun faktisk vil bruke denne tispen i videre avl. men det er kanskje ingen garanti uansett.

En voksen hund er ikke aktuelt, vi vil ha en valp vi kan forme som vi vil - og er dessuten altfor glad i valpetiden til å kunne velge den vekk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg ble litt skeptisk til hele ny-hund-opplegget deres plutselig, når jeg leser ovenfor at du skriver at en av flere grunner til avlivning er bl.a."ingen ferie"...! :blink:

Hvorfor ønsker dere ikke å kjøpe deres egen hund egentlig? Hvorfor ønsker dere egentlig å være fôrvert? Er det for å kunne angre og levere den tilbake om det ikke klaffer den gangen heller?

Det er ikke bare-bare å bli fôrvert heller - du skal godkjennes av en oppdretter også, og det skal vel litt til før man passerer gjennom nåløyet og blir godkjent som fôrvert også. Du får ikke akkurat valper slengt etter deg, og mange oppdrettere er litt lei av "tiggerbrev" der folk bare vil ha gratis valp og derfor vil være fôrverter.

Ikke alle oppdrettere har fôrvertopplegg en gang, så dere eksluderer en god del oppdrettere under letingen etter ny valp.

Syns dette var frekt skrevet. Tydelig at du ikke klarer å sette deg inn i hennes situasjon...

Lykke til videre, uannsett hva dere velger. Husk; det skal være gøy å ha hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo også si at jeg synes det er rart du ikke forstår hvorfor vi er naturlig skeptiske til rasen etterpå. Jeg må jobbe godt med samboer for at han skal være med på en ny toller - for han er skeptisk til hele rasen, spesielt med tanke på å ha baby i hus i tillegg. Man blir naturlig skeptisk når man har hatt en så dårlig erfaring.

Syns du selv, når du leser det du selv skriver ovenfor, at du høres ut som den ideelle fôrvert som en oppdretter kan stole på?

Kan ikke snakke for alle andre, men hadde jeg vært oppdretter ville jeg nok ikke utplassert noen hund til en familie som følte det slik. Den ene voksne er i mot hele rasen, og den andre er skeptisk...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du selv, når du leser det du selv skriver ovenfor, at du høres ut som den ideelle fôrvert som en oppdretter kan stole på?

Kan ikke snakke for alle andre, men hadde jeg vært oppdretter ville jeg nok ikke utplassert noen hund til en familie som følte det slik. Den ene voksne er i mot hele rasen, og den andre er skeptisk...?

Han er ikke imot rasen, han er bare skeptisk. Føler at vi har hørt litt vel mye dårlig om rasen. Samme gjelder meg, men det er jo jeg som er mest aktiv med hunden, og jeg elsker rasen på alle andre måter. Vi har nå vært helt ærlige med oppdrettere vi har snakket om, de har fått alle faktaer på bordet før de har sagt de kunne tenke seg oss som forverter. Noe mer vet ikke jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du selv, når du leser det du selv skriver ovenfor, at du høres ut som den ideelle fôrvert som en oppdretter kan stole på?

Kan ikke snakke for alle andre, men hadde jeg vært oppdretter ville jeg nok ikke utplassert noen hund til en familie som følte det slik. Den ene voksne er i mot hele rasen, og den andre er skeptisk...?

Eh, en god toller er verdens herligste hund. En mentalt svak toller er verdens verste mareritt. Alle med kjennskap til rasen vet dette. En seriøs tolleroppdretter vet det veldig godt. En seriøs oppdretter vil også forstå skepsisen til en valpekjøper med dårlig erfaring fra tidligere hund. Tollermiljøet er ikke så stort, men rasens popularitet har eksplodert. Der ligger vel noe av svaret på dårlig avl. Det som er vanskelig er å sile ut useriøse oppdrettere, uten å havne i baksnakkingsfella.

En skeptisk valpekjøper, ville jeg sett på som en seriøs valpekjøper. Mannen i huset er jo i mot rasen på grunn av dårlig erfaring med egen hund. Tenk så fint å få en god erfaring, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du selv, når du leser det du selv skriver ovenfor, at du høres ut som den ideelle fôrvert som en oppdretter kan stole på?

Kan ikke snakke for alle andre, men hadde jeg vært oppdretter ville jeg nok ikke utplassert noen hund til en familie som følte det slik. Den ene voksne er i mot hele rasen, og den andre er skeptisk...?

Hvorfor ikke? Skal mn være helt ukritisk, selv med den erfaringen som ts har gjort seg, for å vurderes som fôrvert? Synes DET høres merkelig ut jeg. Jeg ville heller påstått at utsagnet til ts vitner om et engasjement for tolleren til tross for svært negative opplevelser. Jeg tipper de aller fleste med tilsvarende erfaring hadde skippet tolleren som neste rase, nettopp på grunn av det, men i dette tilfellet ser det ikke slik ut. Da må jeg si at en slik holdning ikke gjør ts til noen dårligere valpekjøper av toller enn andre, heller motsatt.

Edit: jeg er dritskeptisk til schäferhunder og oppdrettere av rasen, grunnet ulike, mindre hyggelige erfaringer. Men jeg ser ikke på meg selv som mindre aktuell eller som et dårligere alternativ enn andre valpekjøpere av rasen. Er det sånn at jeg kanskje burde det allikevel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off, kan ikke være noe trivelig i det hele tatt å ha et slikt hundehold, og håper virkelig dere finner en løsning slik at dere kan kose dere med det å ha en hund i huset :)

Hadde jeg vært en seriøs toller oppdretter så hadde jeg mer enn gjerne hatt fôrvertavtale med deg - bare for at du skulle ha fått en god erfaring med rasen. Jeg hadde absolutt ikke rygget unna. Håper flere tenker slik :ahappy: Håper du finner noen der ute slik at du får en "god" toller som er mer stabil, så ønsker jeg deg lykke til jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off, kan ikke være noe trivelig i det hele tatt å ha et slikt hundehold, og håper virkelig dere finner en løsning slik at dere kan kose dere med det å ha en hund i huset :)

Hadde jeg vært en seriøs toller oppdretter så hadde jeg mer enn gjerne hatt fôrvertavtale med deg - bare for at du skulle ha fått en god erfaring med rasen. Jeg hadde absolutt ikke rygget unna. Håper flere tenker slik :ahappy: Håper du finner noen der ute slik at du får en "god" toller som er mer stabil, så ønsker jeg deg lykke til jeg :)

Hehe, nå fikk jeg et øyeblikk inntrykket av at du var en useriøs en - men OM du hadde vært seriøs ville du kanskje inngått en avtale.. ;) Men så leste jeg det en gang til og da ga det en annen mening ;)

Takk for lykkeønskinger, akkurat nå gleder jeg meg bare til det har gått en liten stund og vi er lykkelig gift med beibis og en super toller.. *Drømme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, som tidligere eier av en aggressiv toller: avliv. Få deg ny hund (gikk 4 dager før jeg fikk ny) og kos deg med hundeholdet. Helt ærlig: det finnes ikke noe verre drittbikkje enn en toller med atferdsproblemer. De er som lemen, de har sin helt egne logikk og - nesten det verste - de SER jo så søte og snille ut, sant? Alle må jo bort å kose på en Toller. Jeg vet akkurat hvordan du har det, og helt ærlig, selv om min neste hund var en Groenendael hannhund i pubertet med sine helt egne problemer, var det rene ferien i forhold til Tolleren.

Apropo ferie: å IKKE kunne ta seg en dag fri fra bikkja i 14 år fordi bikkja er galen og andre ikke kan passe den, er grunn for avlivning faktisk. Det finnes mer i livet enn hund.

Det finnes også andre gode tollere der ute, men jeg tør ikke velge toller mer (også er belgeren mitt hjerte nærmest) fordi det faktisk virker som de er omtrent plent umulig å trene vekk mataggresjon etc på hvis de først har det. Og å generalisere gode erfaringer kunne man bare glemme på min toller. Negative ble generalisert til absolutt alt, men positive? Nope.. På meg så virker det (av egne erfaringer og andres) som om de rett og slett låser seg mer i problematferd og som de "overdriver" det på en måte. Jeg har aldri hørt om en toller som vokter "litt", eller er "litt" mataggresiv, eller " litt" lydberørt liksom. De er veldig mye når de er noe de, på godt og vondt. Men en god Toller er jo helt fantastisk, og det er flest av de. Heldigvis.

Så all ære til deg for at du har klart å trene vekk såpass mye med Fanta, og slutt med en gang å ha dårlig samvittighet- du har gjort mer enn de fleste. La henne komme til hundehimmelen og kos deg med ny valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropo ferie: å IKKE kunne ta seg en dag fri fra bikkja i 14 år fordi bikkja er galen og andre ikke kan passe den, er grunn for avlivning faktisk. 0

Ja, Dyrebeskyttelsen og veterinærene opplever hvert år et renn av folk som vil kvitte seg med kjæledyrene sine når det er sommer og ferietid. Den er velkjent. Det er høysesong for avliving av hunder og katter om sommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Dyrebeskyttelsen og veterinærene opplever hvert år et renn av folk som vil kvitte seg med kjæledyrene sine når det er sommer og ferietid. Den er velkjent. Det er høysesong for avliving av hunder og katter om sommeren.

Vel, uansett hva du synes om vår avgjørelse så må jeg få understreke at jeg FATTER ikke hvorfor det er sånn. Er ikke folk glad i dyrene sine? Det er faktisk ikke så vanskelig å få pass til dyr, og får man det ikke - ja, da får man ta ferien et annet år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Dyrebeskyttelsen og veterinærene opplever hvert år et renn av folk som vil kvitte seg med kjæledyrene sine når det er sommer og ferietid. Den er velkjent. Det er høysesong for avliving av hunder og katter om sommeren.

Det er en forskjell på å gi opp dyret fordi man skal dra til syden og ikke gidder skaffe seg pass, og å være sliten fordi man i 14-15 år ikke har kunne dratt noen steder uten hunden.

Det suger når folk gir opp bikkja eller katta si fordi de ikke tenkte på hva de skulle gjøre når de vil på ferie, men det er jo ikke helt situasjonen her, og dermed litt OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, som tidligere eier av en aggressiv toller: avliv. Få deg ny hund (gikk 4 dager før jeg fikk ny) og kos deg med hundeholdet. Helt ærlig: det finnes ikke noe verre drittbikkje enn en toller med atferdsproblemer. De er som lemen, de har sin helt egne logikk og - nesten det verste - de SER jo så søte og snille ut, sant? Alle må jo bort å kose på en Toller. Jeg vet akkurat hvordan du har det, og helt ærlig, selv om min neste hund var en Groenendael hannhund i pubertet med sine helt egne problemer, var det rene ferien i forhold til Tolleren.

Apropo ferie: å IKKE kunne ta seg en dag fri fra bikkja i 14 år fordi bikkja er galen og andre ikke kan passe den, er grunn for avlivning faktisk. Det finnes mer i livet enn hund.

Det finnes også andre gode tollere der ute, men jeg tør ikke velge toller mer (også er belgeren mitt hjerte nærmest) fordi det faktisk virker som de er omtrent plent umulig å trene vekk mataggresjon etc på hvis de først har det. Og å generalisere gode erfaringer kunne man bare glemme på min toller. Negative ble generalisert til absolutt alt, men positive? Nope.. På meg så virker det (av egne erfaringer og andres) som om de rett og slett låser seg mer i problematferd og som de "overdriver" det på en måte. Jeg har aldri hørt om en toller som vokter "litt", eller er "litt" mataggresiv, eller " litt" lydberørt liksom. De er veldig mye når de er noe de, på godt og vondt. Men en god Toller er jo helt fantastisk, og det er flest av de. Heldigvis.

Så all ære til deg for at du har klart å trene vekk såpass mye med Fanta, og slutt med en gang å ha dårlig samvittighet- du har gjort mer enn de fleste. La henne komme til hundehimmelen og kos deg med ny valp.

Tusen takk for et utrolig godt svar. Det er SÅ godt å høre om andre som har vært i samme situasjonen og hvordan det har gått videre. Dårlig samvittighet kommer jeg til å ha uansett hva som skjer - jeg er av typen som forsøker å ikke tråkke på maurene ute på gaten... (Må le litt av meg selv når jeg sier det nå, men fakta er at når jeg går ut igjen så fortsetter jeg å tråkke over og ikke på maurene.. ;))

Igjen, tusen takk. Det er så mange her som er gull verdt i sånne situasjoner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et utrolig godt svar. Det er SÅ godt å høre om andre som har vært i samme situasjonen og hvordan det har gått videre. Dårlig samvittighet kommer jeg til å ha uansett hva som skjer - jeg er av typen som forsøker å ikke tråkke på maurene ute på gaten... (Må le litt av meg selv når jeg sier det nå, men fakta er at når jeg går ut igjen så fortsetter jeg å tråkke over og ikke på maurene.. ;))

Igjen, tusen takk. Det er så mange her som er gull verdt i sånne situasjoner!

Helt ærlig, jeg trodde jeg skulle slite når jeg avlivde Pan. At jeg skulle være knust, føle at jeg ikke hadde prøvd alt etc.. Men vet du, når jeg fikk Loke (som også liksom var et problem) innså jeg hvor vanskelig det er å ha en hund man ikke kan stole på, hvor vanskelig det er for hunden å ha det sånn etc. Når man står midt oppi det så tilpasser man seg på en måte, og ALLE hunder har positive sider sant? Pan var verdens beste gutt med mammaen sin han, vi hadde mange fine opplevelser sammen etc. Men når jeg først hadde tatt han angret jeg - utrolig nok - på at jeg ikke hadde gjort det før. Og jeg levde for den hunden.

Og jeg antar at enkelte andre her tydeligvis aldri har hatt en sånn hund, ikke vet hvordan det er å hele tiden måtte passe på, aldri kunne gjøre ting som andre tar som en selvfølge, aldri kunne bare kose seg med hunden, ligge oppe og gruble til langt på natt etc.. Jeg tror ikke det er en person som har hatt en sånn hund, som ikke sier : avliv...Dere har prøvd nok. Hundeholdet skal ikke være sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...