Gå til innhold
Hundesonen.no

Det å skaffe seg ny valp i det den forrige blir avlivet...


soelvd

Recommended Posts

Nå nevnte jeg vel mange flere grunner enn ikke ferie? Vi er nødt til å ha en hund vi kan plassere bort i blant, sånn det er nå kan vi ikke gjøre noe som helst uten at hunden er med - ikke en dag en gang! Vi ofrer mye for å ha hund vi, men jeg synes ikke hundehold skal være at man må være hjemme hver eneste, bidige dag og kveld i 15 år? Det synes jeg er utrolig urealistisk. Hovedgrunnen til avliving er naturligvis ikke mangelen på ferie som du velger å trekke ut, men at vi har en hund som biter, er ustabil og usikker. Vi må skjerme henne for alt besøk, vi kan kun reise på besøk til de som bor i nærheten (når vi først er på jobb på dagen så vil vi jo ikke la henne være noe særlig alene på ettermiddagen/kvelden), vi kan ikke overnatte hos noen uten at det er veldig ubehagelig og hun må passes på hele tiden - fordi vi er redd for at vår egne, vakre, fine lille hund kan bite noen når som helst. Du kan da virkelig ikke påstå at det er sånn hundehold skal være og at det er sånn vi skal ha det de neste 10-15 årene?

Grøss. Det der høres helt ærlig ut som et mareritt for meg, hundehold skal være mer glede enn strev... Jeg hadde ikke holdt ut så lenge som dere hadde, her hadde hunden blitt avlivet mye før..

Masse lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Grøss. Det der høres helt ærlig ut som et mareritt for meg, hundehold skal være mer glede enn strev... Jeg hadde ikke holdt ut så lenge som dere hadde, her hadde hunden blitt avlivet mye før..

Masse lykke til videre!

Vel, det er et lite mareritt til tider også. =/ Tusen takk for lykkeønskinger! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder hva man kan gjøre med valpen: vi tok vår med på jobb. Vi jobber på samme universitet, og kjæresten har mulighet til å ha valpen inne på kontoret med mindre det foregår noe spesielt. Ellers ligger hun i bilen en del, og jeg utnytter muligheten til å gå mye turer og trene litt på parkeringsplassen i pausene mine. Det funker fint for oss. :)

Det kan ikke vi. Samboer kjører mye bil og er mye inne hos folk, jeg studerer jo og burde ha fokus under forelesningene :) Men, som nevnt så er det jo mulig å ha henne i bilen. Ellers så flytter vi snart - og dit vi flytter får jeg en god venninne som nabo, og hun har en rolig stattfortshire bullterrier. Det er vel ikke helt umulig at det går an å låne henne litt om vi vet det blir en lang dag for valpen - så den i det minste ikke er alene. Takk for at du delte dine erfaringer! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ikke vi. Samboer kjører mye bil og er mye inne hos folk, jeg studerer jo og burde ha fokus under forelesningene :) Men, som nevnt så er det jo mulig å ha henne i bilen. Ellers så flytter vi snart - og dit vi flytter får jeg en god venninne som nabo, og hun har en rolig stattfortshire bullterrier. Det er vel ikke helt umulig at det går an å låne henne litt om vi vet det blir en lang dag for valpen - så den i det minste ikke er alene. Takk for at du delte dine erfaringer! :)

Vel, jeg sikta mest til muligheten for at du har henne i bil mens du studerer, da, for å fortelle at det fungerer fint for oss de dagene det er nødvendig. Det er en grei løsning om valpen ikke kan være hjemme. ;)

Edit: la til litt så alt faktisk ga mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette er en vond situasjon. Jeg ville aldri anbefale å omplassere en hund med atferdsproblemer. Unntaket måtte være hvis noen særdeles hundekyndige folk ville trene henne med full innsikt i alle hennes utfordringer.

Vi har jo hatt kontakt på telefonen for en stund siden og jeg syns ikke du skal tenke på at dere har gjort for lite eller noe galt. Det er vel få som jobber så mye med hunden sin som de som skal trene bort galskap :icon_redface:

Jeg tror en del tollere har arvelig betinget atferdsproblemer og da nytter det lite, hva vi enn gjør. En normal hund, med normal oppvekst, skal jo tåle at man sier "nei" uten å klikke i vinkel, eller krype sammen av frykt.

Nå har vår tollergalskap rukket å bli 6, 5 år og er vel så normal hun kan bli. Hun har et godt hundeliv og ingen av de to andre hundene vi har i hus, ser ut til å ta etter, eller bry seg om det hun måtte ha av utfall eller plutselig tilting på lyset i taket fra en dvd som ligger med den blanke siden opp ... Det er gjerne når hun er litt gira fra før at hun får slike merkelige galskapsanfall. Men aldri i livet om jeg vil overta en tullingbikkje en gang til. Ikke unner jeg noen andre å gå gjennom det vi har gjort, heller. En hund som sliter slik deres tydligvis gjør, har det jo ikke bra med seg selv.

En fôrvertavtale ser jeg på som minst like forpliktende som å eie egen hund. Jeg ville nok heller gått for å overta en voksen hund, slik at man kan vurdere hundens mentalitet rimelig kjapt.

Lykke til, hva det nå enn blir til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg sikta mest til muligheten for at du har henne i bil mens du studerer, da, for å fortelle at det fungerer fint for oss de dagene det er nødvendig. Det er en grei løsning om valpen ikke kan være hjemme. ;)

Edit: la til litt så alt faktisk ga mening.

Åh, ok :) Da skjønner jeg. Enig er jeg og! Og kjekt med ting som gir mening.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, dette er en vond situasjon. Jeg ville aldri anbefale å omplassere en hund med atferdsproblemer. Unntaket måtte være hvis noen særdeles hundekyndige folk ville trene henne med full innsikt i alle hennes utfordringer.

Vi har jo hatt kontakt på telefonen for en stund siden og jeg syns ikke du skal tenke på at dere har gjort for lite eller noe galt. Det er vel få som jobber så mye med hunden sin som de som skal trene bort galskap :icon_redface:

Jeg tror en del tollere har arvelig betinget atferdsproblemer og da nytter det lite, hva vi enn gjør. En normal hund, med normal oppvekst, skal jo tåle at man sier "nei" uten å klikke i vinkel, eller krype sammen av frykt.

Nå har vår tollergalskap rukket å bli 6, 5 år og er vel så normal hun kan bli. Hun har et godt hundeliv og ingen av de to andre hundene vi har i hus, ser ut til å ta etter, eller bry seg om det hun måtte ha av utfall eller plutselig tilting på lyset i taket fra en dvd som ligger med den blanke siden opp ... Det er gjerne når hun er litt gira fra før at hun får slike merkelige galskapsanfall. Men aldri i livet om jeg vil overta en tullingbikkje en gang til. Ikke unner jeg noen andre å gå gjennom det vi har gjort, heller. En hund som sliter slik deres tydligvis gjør, har det jo ikke bra med seg selv.

En fôrvertavtale ser jeg på som minst like forpliktende som å eie egen hund. Jeg ville nok heller gått for å overta en voksen hund, slik at man kan vurdere hundens mentalitet rimelig kjapt.

Lykke til, hva det nå enn blir til :)

Hei igjen! Takk for godt svar - nok en gang :)

Vi har vel egentlig bare tenkt at med en forvertavtale så vil vi kunne få enda tettere oppfølging og ha en oppdretter som er seriøs i forhold til at han/hun faktisk vil bruke denne tispen i videre avl. men det er kanskje ingen garanti uansett.

En voksen hund er ikke aktuelt, vi vil ha en valp vi kan forme som vi vil - og er dessuten altfor glad i valpetiden til å kunne velge den vekk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg ble litt skeptisk til hele ny-hund-opplegget deres plutselig, når jeg leser ovenfor at du skriver at en av flere grunner til avlivning er bl.a."ingen ferie"...! :blink:

Hvorfor ønsker dere ikke å kjøpe deres egen hund egentlig? Hvorfor ønsker dere egentlig å være fôrvert? Er det for å kunne angre og levere den tilbake om det ikke klaffer den gangen heller?

Det er ikke bare-bare å bli fôrvert heller - du skal godkjennes av en oppdretter også, og det skal vel litt til før man passerer gjennom nåløyet og blir godkjent som fôrvert også. Du får ikke akkurat valper slengt etter deg, og mange oppdrettere er litt lei av "tiggerbrev" der folk bare vil ha gratis valp og derfor vil være fôrverter.

Ikke alle oppdrettere har fôrvertopplegg en gang, så dere eksluderer en god del oppdrettere under letingen etter ny valp.

Syns dette var frekt skrevet. Tydelig at du ikke klarer å sette deg inn i hennes situasjon...

Lykke til videre, uannsett hva dere velger. Husk; det skal være gøy å ha hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo også si at jeg synes det er rart du ikke forstår hvorfor vi er naturlig skeptiske til rasen etterpå. Jeg må jobbe godt med samboer for at han skal være med på en ny toller - for han er skeptisk til hele rasen, spesielt med tanke på å ha baby i hus i tillegg. Man blir naturlig skeptisk når man har hatt en så dårlig erfaring.

Syns du selv, når du leser det du selv skriver ovenfor, at du høres ut som den ideelle fôrvert som en oppdretter kan stole på?

Kan ikke snakke for alle andre, men hadde jeg vært oppdretter ville jeg nok ikke utplassert noen hund til en familie som følte det slik. Den ene voksne er i mot hele rasen, og den andre er skeptisk...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du selv, når du leser det du selv skriver ovenfor, at du høres ut som den ideelle fôrvert som en oppdretter kan stole på?

Kan ikke snakke for alle andre, men hadde jeg vært oppdretter ville jeg nok ikke utplassert noen hund til en familie som følte det slik. Den ene voksne er i mot hele rasen, og den andre er skeptisk...?

Han er ikke imot rasen, han er bare skeptisk. Føler at vi har hørt litt vel mye dårlig om rasen. Samme gjelder meg, men det er jo jeg som er mest aktiv med hunden, og jeg elsker rasen på alle andre måter. Vi har nå vært helt ærlige med oppdrettere vi har snakket om, de har fått alle faktaer på bordet før de har sagt de kunne tenke seg oss som forverter. Noe mer vet ikke jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du selv, når du leser det du selv skriver ovenfor, at du høres ut som den ideelle fôrvert som en oppdretter kan stole på?

Kan ikke snakke for alle andre, men hadde jeg vært oppdretter ville jeg nok ikke utplassert noen hund til en familie som følte det slik. Den ene voksne er i mot hele rasen, og den andre er skeptisk...?

Eh, en god toller er verdens herligste hund. En mentalt svak toller er verdens verste mareritt. Alle med kjennskap til rasen vet dette. En seriøs tolleroppdretter vet det veldig godt. En seriøs oppdretter vil også forstå skepsisen til en valpekjøper med dårlig erfaring fra tidligere hund. Tollermiljøet er ikke så stort, men rasens popularitet har eksplodert. Der ligger vel noe av svaret på dårlig avl. Det som er vanskelig er å sile ut useriøse oppdrettere, uten å havne i baksnakkingsfella.

En skeptisk valpekjøper, ville jeg sett på som en seriøs valpekjøper. Mannen i huset er jo i mot rasen på grunn av dårlig erfaring med egen hund. Tenk så fint å få en god erfaring, da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns du selv, når du leser det du selv skriver ovenfor, at du høres ut som den ideelle fôrvert som en oppdretter kan stole på?

Kan ikke snakke for alle andre, men hadde jeg vært oppdretter ville jeg nok ikke utplassert noen hund til en familie som følte det slik. Den ene voksne er i mot hele rasen, og den andre er skeptisk...?

Hvorfor ikke? Skal mn være helt ukritisk, selv med den erfaringen som ts har gjort seg, for å vurderes som fôrvert? Synes DET høres merkelig ut jeg. Jeg ville heller påstått at utsagnet til ts vitner om et engasjement for tolleren til tross for svært negative opplevelser. Jeg tipper de aller fleste med tilsvarende erfaring hadde skippet tolleren som neste rase, nettopp på grunn av det, men i dette tilfellet ser det ikke slik ut. Da må jeg si at en slik holdning ikke gjør ts til noen dårligere valpekjøper av toller enn andre, heller motsatt.

Edit: jeg er dritskeptisk til schäferhunder og oppdrettere av rasen, grunnet ulike, mindre hyggelige erfaringer. Men jeg ser ikke på meg selv som mindre aktuell eller som et dårligere alternativ enn andre valpekjøpere av rasen. Er det sånn at jeg kanskje burde det allikevel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off, kan ikke være noe trivelig i det hele tatt å ha et slikt hundehold, og håper virkelig dere finner en løsning slik at dere kan kose dere med det å ha en hund i huset :)

Hadde jeg vært en seriøs toller oppdretter så hadde jeg mer enn gjerne hatt fôrvertavtale med deg - bare for at du skulle ha fått en god erfaring med rasen. Jeg hadde absolutt ikke rygget unna. Håper flere tenker slik :ahappy: Håper du finner noen der ute slik at du får en "god" toller som er mer stabil, så ønsker jeg deg lykke til jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Off, kan ikke være noe trivelig i det hele tatt å ha et slikt hundehold, og håper virkelig dere finner en løsning slik at dere kan kose dere med det å ha en hund i huset :)

Hadde jeg vært en seriøs toller oppdretter så hadde jeg mer enn gjerne hatt fôrvertavtale med deg - bare for at du skulle ha fått en god erfaring med rasen. Jeg hadde absolutt ikke rygget unna. Håper flere tenker slik :ahappy: Håper du finner noen der ute slik at du får en "god" toller som er mer stabil, så ønsker jeg deg lykke til jeg :)

Hehe, nå fikk jeg et øyeblikk inntrykket av at du var en useriøs en - men OM du hadde vært seriøs ville du kanskje inngått en avtale.. ;) Men så leste jeg det en gang til og da ga det en annen mening ;)

Takk for lykkeønskinger, akkurat nå gleder jeg meg bare til det har gått en liten stund og vi er lykkelig gift med beibis og en super toller.. *Drømme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, som tidligere eier av en aggressiv toller: avliv. Få deg ny hund (gikk 4 dager før jeg fikk ny) og kos deg med hundeholdet. Helt ærlig: det finnes ikke noe verre drittbikkje enn en toller med atferdsproblemer. De er som lemen, de har sin helt egne logikk og - nesten det verste - de SER jo så søte og snille ut, sant? Alle må jo bort å kose på en Toller. Jeg vet akkurat hvordan du har det, og helt ærlig, selv om min neste hund var en Groenendael hannhund i pubertet med sine helt egne problemer, var det rene ferien i forhold til Tolleren.

Apropo ferie: å IKKE kunne ta seg en dag fri fra bikkja i 14 år fordi bikkja er galen og andre ikke kan passe den, er grunn for avlivning faktisk. Det finnes mer i livet enn hund.

Det finnes også andre gode tollere der ute, men jeg tør ikke velge toller mer (også er belgeren mitt hjerte nærmest) fordi det faktisk virker som de er omtrent plent umulig å trene vekk mataggresjon etc på hvis de først har det. Og å generalisere gode erfaringer kunne man bare glemme på min toller. Negative ble generalisert til absolutt alt, men positive? Nope.. På meg så virker det (av egne erfaringer og andres) som om de rett og slett låser seg mer i problematferd og som de "overdriver" det på en måte. Jeg har aldri hørt om en toller som vokter "litt", eller er "litt" mataggresiv, eller " litt" lydberørt liksom. De er veldig mye når de er noe de, på godt og vondt. Men en god Toller er jo helt fantastisk, og det er flest av de. Heldigvis.

Så all ære til deg for at du har klart å trene vekk såpass mye med Fanta, og slutt med en gang å ha dårlig samvittighet- du har gjort mer enn de fleste. La henne komme til hundehimmelen og kos deg med ny valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropo ferie: å IKKE kunne ta seg en dag fri fra bikkja i 14 år fordi bikkja er galen og andre ikke kan passe den, er grunn for avlivning faktisk. 0

Ja, Dyrebeskyttelsen og veterinærene opplever hvert år et renn av folk som vil kvitte seg med kjæledyrene sine når det er sommer og ferietid. Den er velkjent. Det er høysesong for avliving av hunder og katter om sommeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Dyrebeskyttelsen og veterinærene opplever hvert år et renn av folk som vil kvitte seg med kjæledyrene sine når det er sommer og ferietid. Den er velkjent. Det er høysesong for avliving av hunder og katter om sommeren.

Vel, uansett hva du synes om vår avgjørelse så må jeg få understreke at jeg FATTER ikke hvorfor det er sånn. Er ikke folk glad i dyrene sine? Det er faktisk ikke så vanskelig å få pass til dyr, og får man det ikke - ja, da får man ta ferien et annet år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, Dyrebeskyttelsen og veterinærene opplever hvert år et renn av folk som vil kvitte seg med kjæledyrene sine når det er sommer og ferietid. Den er velkjent. Det er høysesong for avliving av hunder og katter om sommeren.

Det er en forskjell på å gi opp dyret fordi man skal dra til syden og ikke gidder skaffe seg pass, og å være sliten fordi man i 14-15 år ikke har kunne dratt noen steder uten hunden.

Det suger når folk gir opp bikkja eller katta si fordi de ikke tenkte på hva de skulle gjøre når de vil på ferie, men det er jo ikke helt situasjonen her, og dermed litt OT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, som tidligere eier av en aggressiv toller: avliv. Få deg ny hund (gikk 4 dager før jeg fikk ny) og kos deg med hundeholdet. Helt ærlig: det finnes ikke noe verre drittbikkje enn en toller med atferdsproblemer. De er som lemen, de har sin helt egne logikk og - nesten det verste - de SER jo så søte og snille ut, sant? Alle må jo bort å kose på en Toller. Jeg vet akkurat hvordan du har det, og helt ærlig, selv om min neste hund var en Groenendael hannhund i pubertet med sine helt egne problemer, var det rene ferien i forhold til Tolleren.

Apropo ferie: å IKKE kunne ta seg en dag fri fra bikkja i 14 år fordi bikkja er galen og andre ikke kan passe den, er grunn for avlivning faktisk. Det finnes mer i livet enn hund.

Det finnes også andre gode tollere der ute, men jeg tør ikke velge toller mer (også er belgeren mitt hjerte nærmest) fordi det faktisk virker som de er omtrent plent umulig å trene vekk mataggresjon etc på hvis de først har det. Og å generalisere gode erfaringer kunne man bare glemme på min toller. Negative ble generalisert til absolutt alt, men positive? Nope.. På meg så virker det (av egne erfaringer og andres) som om de rett og slett låser seg mer i problematferd og som de "overdriver" det på en måte. Jeg har aldri hørt om en toller som vokter "litt", eller er "litt" mataggresiv, eller " litt" lydberørt liksom. De er veldig mye når de er noe de, på godt og vondt. Men en god Toller er jo helt fantastisk, og det er flest av de. Heldigvis.

Så all ære til deg for at du har klart å trene vekk såpass mye med Fanta, og slutt med en gang å ha dårlig samvittighet- du har gjort mer enn de fleste. La henne komme til hundehimmelen og kos deg med ny valp.

Tusen takk for et utrolig godt svar. Det er SÅ godt å høre om andre som har vært i samme situasjonen og hvordan det har gått videre. Dårlig samvittighet kommer jeg til å ha uansett hva som skjer - jeg er av typen som forsøker å ikke tråkke på maurene ute på gaten... (Må le litt av meg selv når jeg sier det nå, men fakta er at når jeg går ut igjen så fortsetter jeg å tråkke over og ikke på maurene.. ;))

Igjen, tusen takk. Det er så mange her som er gull verdt i sånne situasjoner!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for et utrolig godt svar. Det er SÅ godt å høre om andre som har vært i samme situasjonen og hvordan det har gått videre. Dårlig samvittighet kommer jeg til å ha uansett hva som skjer - jeg er av typen som forsøker å ikke tråkke på maurene ute på gaten... (Må le litt av meg selv når jeg sier det nå, men fakta er at når jeg går ut igjen så fortsetter jeg å tråkke over og ikke på maurene.. ;))

Igjen, tusen takk. Det er så mange her som er gull verdt i sånne situasjoner!

Helt ærlig, jeg trodde jeg skulle slite når jeg avlivde Pan. At jeg skulle være knust, føle at jeg ikke hadde prøvd alt etc.. Men vet du, når jeg fikk Loke (som også liksom var et problem) innså jeg hvor vanskelig det er å ha en hund man ikke kan stole på, hvor vanskelig det er for hunden å ha det sånn etc. Når man står midt oppi det så tilpasser man seg på en måte, og ALLE hunder har positive sider sant? Pan var verdens beste gutt med mammaen sin han, vi hadde mange fine opplevelser sammen etc. Men når jeg først hadde tatt han angret jeg - utrolig nok - på at jeg ikke hadde gjort det før. Og jeg levde for den hunden.

Og jeg antar at enkelte andre her tydeligvis aldri har hatt en sånn hund, ikke vet hvordan det er å hele tiden måtte passe på, aldri kunne gjøre ting som andre tar som en selvfølge, aldri kunne bare kose seg med hunden, ligge oppe og gruble til langt på natt etc.. Jeg tror ikke det er en person som har hatt en sånn hund, som ikke sier : avliv...Dere har prøvd nok. Hundeholdet skal ikke være sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...