Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sosial-kognitivt var et fint lite ord :aww:

Nei, det er ikke så mye jeg kan forklare ettåringen med ord, men så har jeg heller ikke til nå ferska en ettåring stående i kjøleskapet og stjele smør mens den knurra fra tærne og opp. Den samme ikke-eksisterende ettåringen har heller ikke kommet i fulle farta for å ta meg fordi jeg gikk mot det før nevnte kjøleskapet.

Men igjen - jeg er åpen for at jeg har hatt veldig snille barn, og møtt et par møkkabikkjer.. Jeg er det altså :)

Jeg må bare spørre: sier du at du imøtegår knurrende bikkje med konfrontasjon? :-o

  • Svar 218
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke å vri hodet mitt til å forstå at bruk av negativ straff kan sies å være "100 % positivt". Det er virkelig ingenting min hund syns er verre enn ignorering og utestengelse, for ham er de

Jeg bare MÅ fortelle; for en uke siden, sånn ca, var jeg ute på sosialiseringstur med valpen...på veien passerer jeg et busstopp, og der står en eldre dame med krykker, ved siden av en dame med (la os

Det er ganske interessant å se hvor mange her som lager sin egen definisjon av hva straff er for noe. Å dytte ned hunden når den hopper, si nei hvis den prøver å stjele o.l. ER straff. Det ser ut til

Skrevet

Jeg må bare spørre: sier du at du imøtegår knurrende bikkje med konfrontasjon? :-o

Kommer helt an på hva bikkja gjør det, men ja - når en hund står og spiser smør rett fra kjøleskapet, så imøtegår jeg knurrende bikkje med konfrontasjon. Bare det at jeg kom inn på kjøkkenet, mente kjøtern var en provokasjon stor nok til å konfrontere meg med det. Den dagen jeg blir jaget ut av et rom av en bikkje, skal jeg bytte til katt. Eller gullfisk.

Skrevet

Kommer helt an på hva bikkja gjør det, men ja - når en hund står og spiser smør rett fra kjøleskapet, så imøtegår jeg knurrende bikkje med konfrontasjon. Bare det at jeg kom inn på kjøkkenet, mente kjøtern var en provokasjon stor nok til å konfrontere meg med det. Den dagen jeg blir jaget ut av et rom av en bikkje, skal jeg bytte til katt. Eller gullfisk.

tja, det er vel ikke et enten eller, det da. men det var vel ikke håndtering av ressursforsvar denne tråden handlet om. måtte bare sjekke om jeg forsto deg rett.

Skrevet

men det var vel ikke håndtering av ressursforsvar denne tråden handlet om.

Den handler heller ikke om barneoppdragelse kontra hundeoppdragelse. Det er mye jeg gjør med min hund, som jeg aldri ville gjort med en ett år gammel unge.

Skrevet

Ts utdypet ganske tidlig i tråden at hun mente folk som straffet hennes hund fysisk el brølte til den.

Man kan jo diskutere opp og i mente hva hunden mener er straff, men siden det varierer fra hund til hund så er det fryktelig irrelevant da det neppe har en særlig oppdragende effekt at andre plutselig straffer den i situasjoner eier ikke ville straffet slik uansett.

Altså: jeg brøler svært sjelden til hundene mine, jeg synes det virker mot sin hensikt, jeg ender bare med en hund som får møkk i øra når det virkelig gjelder fordi de tilvennes brøling.

Når Loke satte etter en katte mot en trafikkert vei brølte jeg. Bikkja la seg rett ned før han krøyp tilbake til meg. Hadde jeg brølt jevnlig hadde jeg sannsynligvis hatt en påkjørt hund da det var sjokkeffekten som skapte reaksjonen.

For han var det at jeg brølte like ille som om jeg skulle rappet til han. Derfor er det så inn i gamperæva frekt å ty til sånt ovenfor andres hunder med mindre det er avklart med eier...

Folk straffer forskjellig ( ja , jeg mener alle bruker straff ) og hundene sensitiviseres til forskjellige grader av straff . Et nei til en hund kan være like hardt som et brøl til en annen..

Skrevet

Ts utdypet ganske tidlig i tråden at hun mente folk som straffet hennes hund fysisk el brølte til den.

Man kan jo diskutere opp og i mente hva hunden mener er straff, men siden det varierer fra hund til hund så er det fryktelig irrelevant da det neppe har en særlig oppdragende effekt at andre plutselig straffer den i situasjoner eier ikke ville straffet slik uansett.

Altså: jeg brøler svært sjelden til hundene mine, jeg synes det virker mot sin hensikt, jeg ender bare med en hund som får møkk i øra når det virkelig gjelder fordi de tilvennes brøling.

Når Loke satte etter en katte mot en trafikkert vei brølte jeg. Bikkja la seg rett ned før han krøyp tilbake til meg. Hadde jeg brølt jevnlig hadde jeg sannsynligvis hatt en påkjørt hund da det var sjokkeffekten som skapte reaksjonen.

For han var det at jeg brølte like ille som om jeg skulle rappet til han. Derfor er det så inn i gamperæva frekt å ty til sånt ovenfor andres hunder med mindre det er avklart med eier...

Folk straffer forskjellig ( ja , jeg mener alle bruker straff ) og hundene sensitiviseres til forskjellige grader av straff . Et nei til en hund kan være like hardt som et brøl til en annen..

Enig. Noe av poenget bør jo være at ANDRE som regel ikke vet hvor grensene går. Siden sist tråden ble laget har jeg også opplevd at en annen har irettesatt min hund. Jeg var i et annet rom og hørte et SMAKK over nesa og at han peip voldsomt når han ble "kastet"/dytter ut på gangen. Han tissa på seg i redsel og føyk med halen mellom bena og hodet lavt etterpå. Det samme har han nå gjort om vi sier for strengt "nei" til han feks.

Jeg forstår ikke nøvendigheten av det når vi alle trener hund forskjellig og hundeeiere som regel uansett vil irettesette hunden sin selv. Jeg kunne aldri fått meg til å irettesette en annen hund annet enn med "nei" og dytte bort, feks.

Når det er sagt ordnet jeg også opp med personen som tok Monti, personen angret veldig i ettertid. Og det gjør det jo bedre, men jeg synes fremdeles det er hårreisende at man får seg til å gjøre sånt med andres hunder.

Skrevet

Siden sist tråden ble laget har jeg også opplevd at en annen har irettesatt min hund. Jeg var i et annet rom og hørte et SMAKK over nesa og at han peip voldsomt når han ble "kastet"/dytter ut på gangen. Han tissa på seg i redsel og føyk med halen mellom bena og hodet lavt etterpå. Det samme har han nå gjort om vi sier for strengt "nei" til han feks.

Først og fremst: ja, det er hårreisende at man ikke kan snu ryggen til uten å risikere at ens egen hund opplever fysisk avstraffelse på den måten! Fy F...!

Når det er sagt, så slår det meg som urovekkende at det som skal være "duganes bikkjer" har så dårlig avreagering at de tisser på seg i frykt og ikke klarer å riste av seg en slik hendelse umiddelbart etterpå? Jeg tenker på bikkjer i pubertet, hvordan de risikerer å bli møtt av sine artsfeller i overgangen fra valpelisens til pubertetslus, og senere mellom voksne "rivaler". At en hund ikke klarer å håndtere en, for den totalt urettferdig, irettesettelse opplever jeg som bekymringsfullt.

Skrevet

Først og fremst: ja, det er hårreisende at man ikke kan snu ryggen til uten å risikere at ens egen hund opplever fysisk avstraffelse på den måten! Fy F...!

Når det er sagt, så slår det meg som urovekkende at det som skal være "duganes bikkjer" har så dårlig avreagering at de tisser på seg i frykt og ikke klarer å riste av seg en slik hendelse umiddelbart etterpå? Jeg tenker på bikkjer i pubertet, hvordan de risikerer å bli møtt av sine artsfeller i overgangen fra valpelisens til pubertetslus, og senere mellom voksne "rivaler". At en hund ikke klarer å håndtere en, for den totalt urettferdig, irettesettelse opplever jeg som bekymringsfullt.

Hvis det siste var rettet til meg så må jeg få si at han er bare 5 mnd og har aldri blitt irettesatt i nærheten av like røft før. Ikke pleier han å avreagere sånn heller. Så han var nok bare vettskremt.

Skrevet

Hvis det siste var rettet til meg så må jeg få si at han er bare 5 mnd og har aldri blitt irettesatt i nærheten av like røft før. Ikke pleier han å avreagere sånn heller. Så han var nok bare vettskremt.

Det var ikke spesielt rettet til din hund, det er ikke første gang jeg hører om tilsvarende :) Men når du forteller at hunden din er en 5 mnd gammel valp, må jeg si det blir desto mer aparte at noen finner det ok å gå så hardt til verks mot den?! Herrejemini... Gruff.

Skrevet

Det var ikke spesielt rettet til din hund, det er ikke første gang jeg hører om tilsvarende :) Men når du forteller at hunden din er en 5 mnd gammel valp, må jeg si det blir desto mer aparte at noen finner det ok å gå så hardt til verks mot den?! Herrejemini... Gruff.

Enig i det. Det skuffet meg i grunn, da det var et menneske jeg hadde stor respekt for og jeg misunner hundene personen har - for noen fantastisk herlige arbeidshunder som ELSKER å jobbe (tror ikke de vet at det er jobb :P ). Men vi har alle forskjellige måter å gjøre det på, poenger her må jo være at det er FULLSTENDIG uakseptabelt å ta andres hunder på den måten - og spesielt når eieren selv ikke er til stede og ser det/kan gripe inn.

Skrevet

Prøøøv å brøle til min hund, a! :frantics:

Dere tror kanskje jeg er sjenert og forsiktig, men da skal jeg love dere at tøffe-Ia kommer frem!

  • Like 2
Skrevet

Eg trudde at alle hunde folk viste at dei ikkje skal fysisk straffa fremmede hunder eg,

Ein hund burde vel ikkje gå rundt å tru at alle fremmede mennesker er farlige og straffer han

  • Like 1
Skrevet

Av en eller annen grunn kjenner jeg at jeg blir provosert med tanke på at noen skal straffe mine hunder. Nå tenker jeg ikke på at mamma sier "Nei!" til Tyson når han er hyper, gal og rir på hunden deres, men jeg tenker på fremmede folk som tar tak i hunden min, Nå har det heldigvis ikke skjedd, men det er bare ikke sånn vi gjør det her hjemme. Jeg er dessuten redd for at dersom noen hadde tatt tak i ham, hadde han nok ville prøve å forsvare seg. Jeg ville ha tenkt meg GRUNDIG om før jeg irrettesatte andres bikkjer. Det kan ende i noen sting og en hund på deathrow... I værste fall.

Jeg skal passe på at hunden min ikke er til plage for andre. Jeg skal ha ansvaret for oppdragelse av min hund.

Andre mennesker har ikke noe med dette å gjøre. Når vi er på tur er alltid hunden min i bånd. Når vi er på besøk er hundene enten hjemme, i bilen eller under streng kontroll inne.

Kun folk som HUNDEN MIN kjenner får lov til å irrettesette ham.

Skrevet

Hvis tanken på at andre skal straffe hundene deres er så motbydelig, så finnes det to løsninger:

1 - oppdra hundene deres

2 - ha kontroll på hundene deres

Da vil man aldri oppleve at folk straffer hundene deres for dere :)

Skrevet

Chicka er 1/2 Retriever og det medfører lupe øyne for mat og godbiter :icecream:

Venninnen min som vi går tur sammen med hver dag vet at Chicka kan henge seg opp, da går hun fvf med PERFEKT kontakt, hun snurrer rundt foran deg osv uten at du har gitt noen kommandoer.

Jeg pleier å være rask med å avbryte Chicka når hun begynner med dette, men jeg blir ikke sur i det heletatt dersom venninnen min eller andre vi går tur med sier "nei" eller dytter hun bort, det er mitt ansvar at hun ikke henger seg opp og plager" andre.

Koker vel ned i at å dytte hun normal bort eller "nei" er greit, folk må ha grenser de også for hva de "orker" av andre hunder.

Feks orker IKKE jeg hunder som hopper opp på meg, synte det er helt pyton oppførsel og syntes det verken er sjarmerende hvis min egen hund (hun gjør det aldri, hun vet at det er NEI) eller andres gjør det, da dyttes det pent bort eller de får et normale "nei" av meg.

Blir eieren sur for det, så får de heller holde sprett hunden sin unna meg ;)

MEN jeg har vært med på en episode hvor jeg stod og pratet med en bekjent av meg og Chicka gadd egentlig ikke å stå der så hun boffet et par ganger.

Da tok min bekjente tak i halsbåndet til Chicka, tok rundt munnene hennes og ristet hun, "sånn gjør man ikke" sa hun.

Jeg ble litt :mellow: for hun og Chicka kjenner hverandre ikke så godt og å ta en ukjent hund rundt munnen og riste, det skal man vel kanskje være litt forsiktig med?? Iallefall i mitt hode :yes:

Skrevet

Hvis tanken på at andre skal straffe hundene deres er så motbydelig, så finnes det to løsninger:

1 - oppdra hundene deres

2 - ha kontroll på hundene deres

Da vil man aldri oppleve at folk straffer hundene deres for dere :)

Så at det kan være noe fundamentalt i veien med oppdragelsen til de som tror det er ok å straffe andres hunder i hytt og pine er ikke et alternativ?

Folk er forskjellige , hunder er forskjellige , man har forskjellige grenser og hunder er på forskjellige stadier i oppdragelsen. Det er neppe bikkjas feil...

Mozza hopper når hun sjekker ut folk , det lar jeg henne gjøre siden hun er såpass usikker. Jeg avleder henne når hun skal hilse på helt fremmede, er det hundefolk el " kjentfolk" tar jeg det som en selvfølge at de skjønner greia faktisk. Hadde noen soniser begynt å brøle eller straffe henne fysisk når hun hoppet i går vet jeg faktisk ikke hvordan jeg hadde reagert.. Og nei, hopping er ikke greit, men med Mozza er det litt greit enn så lenge allikevel, skjønner? Man plukker henne heller rolig ned, man straffer ikke..

Et minimum av høflighet er faktisk å ta det med eier hvis bikkjedyret gjør noe som ikke føles ok.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Et minimum av høflighet er faktisk å ta det med eier hvis bikkjedyret gjør noe som ikke føles ok.

Man kan snu på det også, når vi førstes er minimale - et minimum av høflighet er faktisk å spørre om det er greit at man pusher bikkja si på noen også.

At jeg har hund selv, betyr ikke nødvendigvis at jeg syns det er dritkult å se ut som jeg har blitt løpt ned av 101 dalmatinere. Jeg er ikke nødvendigvis spesielt interessert i å være figurant for enhver uoppdragen kjøter jeg møter - uavhengig av eierens unnskyldning for at bikkja er sånn.

Endret av 2ne
Skrevet

Man kan snu på det også, når vi førstes er minimale - et minimum av høflighet er faktisk å spørre om det er greit at man pusher bikkja si på noen også.

At jeg har hund selv, betyr ikke nødvendigvis at jeg syns det er dritkult å se ut som jeg har blitt løpt ned av 101 dalmatinere. Jeg er ikke nødvendigvis spesielt interessert i å være figurant for enhver uoppdragen kjøter jeg møter - uavhengig av eierens unnskyldning for at bikkja er sånn.

Men hvorfor ikke ta det med eier? Hvor møter dere forresten disse hundene? Jeg har på mine 35 år ALDRI møtt en fremmed hund jeg syntes det ville vært på sin plass å brøle til eller å straffe fysisk med noen ørsmå unntak av hunder jeg har brølt vekk fra mine hunder. Å begynne å brøle eller kjekse tak i fremmede hunder i oppdragelsesøyemed er helt merkelig oppførsel synes jeg. Heldigvis er den sjelden.

Skrevet

Men hvorfor ikke ta det med eier? Hvor møter dere forresten disse hundene? Jeg har på mine 35 år ALDRI møtt en fremmed hund jeg syntes det ville vært på sin plass å brøle til eller å straffe fysisk med noen ørsmå unntak av hunder jeg har brølt vekk fra mine hunder. Å begynne å brøle eller kjekse tak i fremmede hunder i oppdragelsesøyemed er helt merkelig oppførsel synes jeg. Heldigvis er den sjelden.

Jeg brøler sjeldent til hunder, det være seg mine eller andres. Poenget mitt er ganske enkelt at SELV om jeg driver på med hund, så er ikke det noen ***** kontrakt med resten av Norges hundebefolkning at jeg melder meg frivillig til å være figurant for enhver kjøter som har litt problemer med seg sjæl?

Du skiller på hundefolk og ikke hundefolk, mitt spørsmål er ganske enkelt: Hvorfor er det greit at JEG blir hoppa på av hvilken som helst random bikkje, bare fordi at jeg har bikkje sjøl? Hvorfor gjelder ikke normal høflighet for meg, bare fordi at jeg har bikkje sjøl?

Guest Gråtass
Skrevet

Men hvorfor ikke ta det med eier? Hvor møter dere forresten disse hundene? Jeg har på mine 35 år ALDRI møtt en fremmed hund jeg syntes det ville vært på sin plass å brøle til eller å straffe fysisk med noen ørsmå unntak av hunder jeg har brølt vekk fra mine hunder. Å begynne å brøle eller kjekse tak i fremmede hunder i oppdragelsesøyemed er helt merkelig oppførsel synes jeg. Heldigvis er den sjelden.

Må man være ufin for å straffe? Jeg dytter ned hunder som hopper på meg. Jeg pleier også si i fra til hannhunder så eieren hører det: "hvis du pisser på meg, så tar jeg deg", jeg regner med at både hund og eier anser det som straff. Jeg mener det jeg sier også, så da har man ett valg.

Forøvrig er dette skrevet på første side av tråden, bare så vi faktisk er enig i hva som er straff:

Hva legger du i ordet straffer?

Allt som hunden oppfatter som et ubehag, fks. rykk i båndet, dasking i hodet, ta i nakken, brøle til hunden osv.

Skrevet

Mozza hopper når hun sjekker ut folk , det lar jeg henne gjøre siden hun er såpass usikker. Jeg avleder henne når hun skal hilse på helt fremmede, er det hundefolk el " kjentfolk" tar jeg det som en selvfølge at de skjønner greia faktisk. Hadde noen soniser begynt å brøle eller straffe henne fysisk når hun hoppet i går vet jeg faktisk ikke hvordan jeg hadde reagert.. Og nei, hopping er ikke greit, men med Mozza er det litt greit enn så lenge allikevel, skjønner? Man plukker henne heller rolig ned, man straffer ikke..

Nå er det litt forskjell på måten Mozza hopper på (går musestille opp på bakbeina, strekker hodet fram og spør med hele seg om hun kan få si hei, kanskje ved å støtte seg til låret med en bitteliten pote, men like gjerne uten), og dersom en diger og tung greie hopper opp, sjøl om det selvsagt egentlig ikke er noen prinsipiell forskjell.

Jeg har egentlig aldri opplevd at andre har straffa hundene mine, men mtp hvor mektig forbanna jeg blir dersom noen bare knipser til dem, vil jeg tru reaksjonen hadde vært ganske voldsom. Jeg har derimot oppfordra andre til å skille min hund og sin egen, dersom de er nærmere enn det jeg er, men det er ikke straff, det er mer skadebekjempelse. :P

Skrevet

Hvis tanken på at andre skal straffe hundene deres er så motbydelig, så finnes det to løsninger:

1 - oppdra hundene deres

2 - ha kontroll på hundene deres

Da vil man aldri oppleve at folk straffer hundene deres for dere :)

Så når jeg har besøk i mitt eget hus så må jeg ta med bikkja bare jeg skal på do? Og du skriver som om du ikke ser problemet med at andre irettesetter din hund?

Skrevet (endret)

Jeg har egentlig aldri opplevd at andre har straffa hundene mine, men mtp hvor mektig forbanna jeg blir dersom noen bare knipser til dem, vil jeg tru reaksjonen hadde vært ganske voldsom. Jeg har derimot oppfordra andre til å skille min hund og sin egen, dersom de er nærmere enn det jeg er, men det er ikke straff, det er mer skadebekjempelse. :P

:lol: Jeg har korrigert hunden din ut av refleks uten at du ble så veldig voldsom :P

Når hun brått fant ut hun skulle leke grevling på en annen hund ;)

Mine hunder hopper. Ønsker folk å hilse så sier jeg de hopper, om de fortsatt vil hilse på hundene så forventer jeg at de aksepterer det.

Om hundene mine stikker, ute av kontroll og hopper. Korriger i vei, men det er stor forsjell på ett "nei" og en "dytt" mot ett fotball spark i siden på hunden som knekker noe. Det ene er korreks, det andre er misshandling. Om de skremmer hunden min i den situasjonen så annser jeg det som min feil siden jeg ikke har kontroll på hunden min.

Edit: jeg korrigerer også hunder jeg blir spurt om å handle jeg. Om de har lyst til å bølle med andre hunder og begynner å leke idiot. Jeg forventer faktisk at det er lov i den situasjonen når eier velger de overlater hunden til meg.

Endret av Jonna
Skrevet

Så når jeg har besøk i mitt eget hus så må jeg ta med bikkja bare jeg skal på do? Og du skriver som om du ikke ser problemet med at andre irettesetter din hund?

Som jeg skreiv for 5 mnd siden:

Hvordan jeg reagerer på at andre korrigerer hundene mine, kommer helt an på hva de korrigerer for, og hvordan de gjør det. Når Nora kommer i sjuhundreoghelvete og planter to stive forbein i magen på folk, så har jeg full forståelse for at de ikke ber henne pent om å gå ned, det gjør jo vondt. Når Dina omtrent sluker hånda med brødskiva til folk, så har jeg full forståelse for at de brøler til henne. Det er ingen av de som får noen varige men av det, snarere tvert i mot, de lærer ikke en drit av det, for neste gang er de like jævlige igjen.

Jeg er så frekk at jeg korrigerer andres bikkjer og jeg. Jeg veit jeg kan mer enn folk flest, jeg veit jeg er særere om hvordan andres hunder får hilse på mine hunder, jeg veit jeg er strengere på hvordan hunder får leke med hverandre enn hundeeiere generelt er. Jeg syns ikke noe om å bli hoppa på av møkkete kjøtere heller, samma hvem det er sin, og hopper de på meg så dytter jeg de ned - og tåler ikke folk det, så får de holde kjøteren sin unna meg og mine kjøtere. Enkelt og greit.

Men nei, hvis jeg lar kjøterdyrene mine hoppe på andre, så blir jeg ikke sur om folk kjefter på de nei. Jeg er kanskje et unikum av en hundeeier, men jeg innbiller meg ikke at hele resten av jordas befolkning hverken liker eller føler at de må ta hensyn til mine hunder. Så ja, hvis mine hunder gjør noe som gjør at folk korrigerer dem, så tenker jeg at jeg burde hatt bedre kontroll på de.

Jeg går heller ikke og innbiller meg at de er så sarte at de dør på seg av en uheldig opplevelse. Det til tross for at jeg har hatt bikkjer med forholdsvis sart mentalitet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...