Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har ikke noe annet å si enn lykke til! Dette går nok bra skal du se.

Veldig bra innlegg, Mari!

Til TS: lykke til med Nora, det ER lys i enden av tunnelen :)

Takk dere! :ahappy:

  • Svar 306
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Skrevet

Jeg har tro på dere.

Her har jeg hatt to Flatcouted retrivere, en kort stund en Grôsse Munsterlander og en Strihåret Vorsteh før Border Collien gjorde sitt inntog. Det ble en annen åte å tenke på og litt andre måter å gjøre ting på. Men en ting er sikkert jeg har aldri vært fann av mølje slipp eller mølje kos av hunden og det tror jeg at jeg har hatt igjen for.

Maja (BC) var redd for menn men valgte sønn min. Kan ikke huske at han har tiggi så stort noen annen gang. Maja fikk etterhvert se menn, så hilse på en og en mann hvis hun tørte og etter hvert så ble hun mer og mer glad i dem og er ikke redd i det heletatt nå.

La ting ta tid og tren deg på å ha styring/kontroll altså det er ikke alle mennesker/hunder hun bør hilse på og lignende.

Mari skrev mye fornuftig syntes jeg.

Skrevet

Jeg har tro på dere.

Her har jeg hatt to Flatcouted retrivere, en kort stund en Grôsse Munsterlander og en Strihåret Vorsteh før Border Collien gjorde sitt inntog. Det ble en annen åte å tenke på og litt andre måter å gjøre ting på. Men en ting er sikkert jeg har aldri vært fann av mølje slipp eller mølje kos av hunden og det tror jeg at jeg har hatt igjen for.

Maja (BC) var redd for menn men valgte sønn min. Kan ikke huske at han har tiggi så stort noen annen gang. Maja fikk etterhvert se menn, så hilse på en og en mann hvis hun tørte og etter hvert så ble hun mer og mer glad i dem og er ikke redd i det heletatt nå.

La ting ta tid og tren deg på å ha styring/kontroll altså det er ikke alle mennesker/hunder hun bør hilse på og lignende.

Mari skrev mye fornuftig syntes jeg.

Takk! :) Jeg har litt mer tro på oss etter alle de fine innleggene også :wave:

Skrevet

+ at, målet ditt og ønskene var vel å konkurer i lp og lignende? Selvom om noen år hun kanskje blir fin så kan det hende alle drømmer må legge på hold og vent og kanskje ikke kan åpnåes. Bare tenker høyt, er greit å få input fra alle mulige vinkler her tenker jeg :)

Liten kommentar her: Ane sine ambisjoner med hunden, burde ikke være bestemmende for om hunden skal gis en ekstra sjanse eller ikke. Det primære spørsmålet er om hunden kan få et så normalt liv som overhode mulig, ambisjonene til Ane har ingenting med den saken å gjøre.

Skrevet

Jeg må bare spørre dere guruer! Hun kan være med de hundene hun er venn med sant? :P Hun er jo venn med våre fem, Maries papillon Blondie, en venninnes cavalier hanne på snart 2 år, en annen venninnes groenendael tispe valp på 6 mnd. Blandt annet.

Det er vel ikke noe problem om hun går løs med disse hun liker? Det er heller at hun ikke skal gå løs med ukjente hunder, right? :)

Skrevet

Jeg må bare spørre dere guruer! Hun kan være med de hundene hun er venn med sant? :P Hun er jo venn med våre fem, Maries papillon Blondie, en venninnes cavalier hanne på snart 2 år, en annen venninnes groenendael tispe valp på 6 mnd. Blandt annet.

Det er vel ikke noe problem om hun går løs med disse hun liker? Det er heller at hun ikke skal gå løs med ukjente hunder, right? :)

Så lenge det er trygge hunder med godt språk så har hun nok bare godt av det!

Skrevet

Jeg må bare spørre dere guruer! Hun kan være med de hundene hun er venn med sant? :P Hun er jo venn med våre fem, Maries papillon Blondie, en venninnes cavalier hanne på snart 2 år, en annen venninnes groenendael tispe valp på 6 mnd. Blandt annet.

Det er vel ikke noe problem om hun går løs med disse hun liker? Det er heller at hun ikke skal gå løs med ukjente hunder, right? :)

Så lenge det oppleves som positivt for Nora så er det bare flott. Erfaringer med plusstegn rett og slett. Du kan dele det opp slik, med plusstegn og minustegn. Nora skal ha minst en 10 til 1 ration med plusserfaringer kontra minuserfaringer. Det gjelder alt, fra andre hunder til folk til miljø. Men i samvær med deg skal det bare være pluss pluss pluss for alle penga. :D

Skriv opp plusser og minuser om du må, alt som kan hjelpe deg med å få oversikt og å lære deg mer om Nora.

Som jeg skrev, lær deg å lese henne. Og stopp andre hunder fra å plage henne om du ser hun synes det blir intenst.

Skrevet

Som jeg skrev, lær deg å lese henne. Og stopp andre hunder fra å plage henne om du ser hun synes det blir intenst.

Apropos det, vet ikke hva andre mener om boken, men jeg har lært veldig mye om hundespråk (og dermed også å lese egen hund) av Turid Rugaas sin På talefot med hunden. Det er ikke alltid erfaring med hund er nok. Litt grunnleggende kunnskaper om hundespråk og -adferd kan hjelpe veldig på.

Skrevet

Apropos det, vet ikke hva andre mener om boken, men jeg har lært veldig mye om hundespråk (og dermed også å lese egen hund) av Turid Rugaas sin På talefot med hunden. Det er ikke alltid erfaring med hund er nok. Litt grunnleggende kunnskaper om hundespråk og -adferd kan hjelpe veldig på.

Nei, det er ikke en bok jeg vil anbefale. Dette er bøker jeg heller ville brukt penger på:

"Canine Body Language - A Photographic Guide" Brenda Aloff

"Lexicon i Hundsåpråk" Anders Hallgren

"Hundmöten" Memea Mohlin

"Hundens Språk och Flockliv" Lars Fält

Og om du virkelig vil nerde,

"Dog Language" Roger Abrantes

"Handbook of Applied Dog Behavior and Training" vol 1-3 Steven Lindsay

Skrevet

Nei, det er ikke en bok jeg vil anbefale. Dette er bøker jeg heller ville brukt penger på:

"Canine Body Language - A Photographic Guide" Brenda Aloff

"Lexicon i Hundsåpråk" Anders Hallgren

"Hundmöten" Memea Mohlin

"Hundens Språk och Flockliv" Lars Fält

Og om du virkelig vil nerde,

"Dog Language" Roger Abrantes

"Handbook of Applied Dog Behavior and Training" vol 1-3 Steven Lindsay

Rugaas sin er en del lettere å komme gjennom enn ihvertfall de av disse jeg kjenner. Jeg, og mange andre, har lært mye av den boken. Men, om man vil dykke dypere og lære mer er det helt klart bra med tykkere bøker og flere kilder!

Skrevet

For all del. Flere av de bøkene jeg listet opp er ikke mye tykkere enn Rugaas sin. Rugaas anbefaler jeg rett og slett ikke pga av innholdet og hvordan det blir lagt fram.

Skrevet

Så lenge det er trygge hunder med godt språk så har hun nok bare godt av det!

:)

Så lenge det oppleves som positivt for Nora så er det bare flott. Erfaringer med plusstegn rett og slett. Du kan dele det opp slik, med plusstegn og minustegn. Nora skal ha minst en 10 til 1 ration med plusserfaringer kontra minuserfaringer. Det gjelder alt, fra andre hunder til folk til miljø. Men i samvær med deg skal det bare være pluss pluss pluss for alle penga. :D

Skriv opp plusser og minuser om du må, alt som kan hjelpe deg med å få oversikt og å lære deg mer om Nora.

Som jeg skrev, lær deg å lese henne. Og stopp andre hunder fra å plage henne om du ser hun synes det blir intenst.

Ja, hun elsker hvert fall å løpe med vorstehhundene våres! Blondie til Marie tror jeg hun forguder. Rett og slett :P Cavalieren kan hun være litt voldsom med(?), men den bare går rolig unna, og er en veldig veldig rolig hund. Groenendaelen leker hun bare med :)

Apropos det, vet ikke hva andre mener om boken, men jeg har lært veldig mye om hundespråk (og dermed også å lese egen hund) av Turid Rugaas sin På talefot med hunden. Det er ikke alltid erfaring med hund er nok. Litt grunnleggende kunnskaper om hundespråk og -adferd kan hjelpe veldig på.

Tror jeg har den boken i hyllen et sted.. Hmm :ermm:

Nei, det er ikke en bok jeg vil anbefale. Dette er bøker jeg heller ville brukt penger på:

"Canine Body Language - A Photographic Guide" Brenda Aloff

"Lexicon i Hundsåpråk" Anders Hallgren

"Hundmöten" Memea Mohlin

"Hundens Språk och Flockliv" Lars Fält

Og om du virkelig vil nerde,

"Dog Language" Roger Abrantes

"Handbook of Applied Dog Behavior and Training" vol 1-3 Steven Lindsay

Takk for tips! :thumbsup:

For all del. Flere av de bøkene jeg listet opp er ikke mye tykkere enn Rugaas sin. Rugaas anbefaler jeg rett og slett ikke pga av innholdet og hvordan det blir lagt fram.

Hva er "galt" med den? Jeg er ute etter å lære! :P

Skrevet

Har nå fått svar fra instruktørene som har hundeskolen vi går valpekurs hos. Jeg kan få lov til å omgjøre kurset til en privattime hvis jeg vil. Men hun sier at jeg der hadde villet blitt rådet til å gått et kurs med andre hunder, så dermed ville hun forsatt på valpekurset.

Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre. Egentlig har jeg litt lyst å forsette, men samtidig vil jeg ikke.. Jeg ser for meg at det blir vanskelig for de andre å alltid holde seg unna oss.. Men, vi fikk trent, også trent godt med forstyrrelser, så akkurat der er det jo positivt! :devilbanana:

Skrevet

Har nå fått svar fra instruktørene som har hundeskolen vi går valpekurs hos. Jeg kan få lov til å omgjøre kurset til en privattime hvis jeg vil. Men hun sier at jeg der hadde villet blitt rådet til å gått et kurs med andre hunder, så dermed ville hun forsatt på valpekurset.

Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre. Egentlig har jeg litt lyst å forsette, men samtidig vil jeg ikke.. Jeg ser for meg at det blir vanskelig for de andre å alltid holde seg unna oss.. Men, vi fikk trent, også trent godt med forstyrrelser, så akkurat der er det jo positivt! :devilbanana:

Jeg ville fortsatt på kurset, men holdt god avstand til de andre. Det er utrolig verdifull trening, når dere har mulighet til å kontrollere avstand men likevel ha andre hunder der. Det har vi gjort med begge våre etter behov, spesielt Odin som var fryktaggressiv. Så får heller instruktørene komme bort og forklare ting en gang til, hvis dere ikke kan stå nærme nok for å høre og hun ikke kan være i bur/bil under samling.

Skrevet

Jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig for andre å holde seg unna dere. Kan du ikke bare trene på lengre avstand enn de andre? Og dersom dere skal gå nærme instruktøren for å lytte, bære Nora med deg dersom du ikke føler hun er klar for å bli bundet fast og vente?

Dette kan du be instruktøren forklare de andre for deg. Jeg er av den oppfatning av at absolutt alle ferske hundeeiere bør lære at ikke alle hunder eller valper på liv og død MÅ være oppi trynet på hverandre hele tida, og valpekurset er et strålende sted å starte.

Skrevet

Jeg ville fortsatt på kurset, men holdt god avstand til de andre. Det er utrolig verdifull trening, når dere har mulighet til å kontrollere avstand men likevel ha andre hunder der. Det har vi gjort med begge våre etter behov, spesielt Odin som var fryktaggressiv. Så får heller instruktørene komme bort og forklare ting en gang til, hvis dere ikke kan stå nærme nok for å høre og hun ikke kan være i bur/bil under samling.

Ja, jeg tror det er best vi forsetter.. :rolleyes2:

Jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig for andre å holde seg unna dere. Kan du ikke bare trene på lengre avstand enn de andre? Og dersom dere skal gå nærme instruktøren for å lytte, bære Nora med deg dersom du ikke føler hun er klar for å bli bundet fast og vente?

Dette kan du be instruktøren forklare de andre for deg. Jeg er av den oppfatning av at absolutt alle ferske hundeeiere bør lære at ikke alle hunder eller valper på liv og død MÅ være oppi trynet på hverandre hele tida, og valpekurset er et strålende sted å starte.

Vi er på en liten fotballbane, så det er grenser for hvor langt vekke vi kan være fra hverandre. Og de fleste lot bare valpen gå hvor den ville så langt båndet rakk.. Dermed måtte vi hele tiden flytte oss vekk fra dem. Instruktøren sa ifra om at dem skulle ta vekk hunden om Nora viste tegn til det, men tror de glemte det rimelig fort. Ja, det siste der er jeg veldig enig i! :)

Skrevet

Ja, jeg tror det er best vi forsetter.. :rolleyes2:

Vi er på en liten fotballbane, så det er grenser for hvor langt vekke vi kan være fra hverandre. Og de fleste lot bare valpen gå hvor den ville så langt båndet rakk.. Dermed måtte vi hele tiden flytte oss vekk fra dem. Instruktøren sa ifra om at dem skulle ta vekk hunden om Nora viste tegn til det, men tror de glemte det rimelig fort. Ja, det siste der er jeg veldig enig i! :)

Vær tydelig på det at de skal ikke vente til hun viser ubehag! Nora skal slippe å bekymre seg for om de kommer i nærheten i det hele tatt! Ellers trodde jeg de fleste valpekurs faktisk hadde gått bort fra hilsing og lek etterhvert, siden passering er blitt et ganske vanlig problem.

Skrevet

Vær tydelig på det at de skal ikke vente til hun viser ubehag! Nora skal slippe å bekymre seg for om de kommer i nærheten i det hele tatt! Ellers trodde jeg de fleste valpekurs faktisk hadde gått bort fra hilsing og lek etterhvert, siden passering er blitt et ganske vanlig problem.

Ja, det skal jeg! Dette er første valpekurset jeg har vært på på 12 år, og det vi var på da hadde ikke valpelek. Jeg vet ikke hva som er vanlig :)

Skrevet

Så lenge det er trygge hunder med godt språk så har hun nok bare godt av det!

Altså, jeg har fått høre at Blondie har et dårlig språk, og hun er heller ingen trygg hund. Hun er redd andre hunder, men er blitt mye mye bedre. Nora bryr ikke Blondie seg noe om, hun gir beskjed om hun syns Nora er for innpåsliten og ellers gjør Blondie sitt. Det er kanskje derfor Nora og Blondie går greit sammen, fordi Blondie ikke presser Nora til noe som helst. Nora har alltid fått gjøre ting i sitt tempo når det kommer til henne.

Går det likevel greit at de er i lag til tross for dette?

Skrevet

Altså, jeg har fått høre at Blondie har et dårlig språk, og hun er heller ingen trygg hund. Hun er redd andre hunder, men er blitt mye mye bedre. Nora bryr ikke Blondie seg noe om, hun gir beskjed om hun syns Nora er for innpåsliten og ellers gjør Blondie sitt. Det er kanskje derfor Nora og Blondie går greit sammen, fordi Blondie ikke presser Nora til noe som helst. Nora har alltid fått gjøre ting i sitt tempo når det kommer til henne.

Går det likevel greit at de er i lag til tross for dette?

Nå kjenner jeg ingen av dem, så det er vanskelig for meg å si ja eller nei. Men så lenge Blondie stort sett ignorerer, og ellers er tydelig og rettferdig overfor Nora er det antageligvis bare sunt. Med "trygg" tenker jeg at hundene er trygge på seg selv, og ikke presser eller kan risikere å skremme Nora.

Skrevet

Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre. Egentlig har jeg litt lyst å forsette, men samtidig vil jeg ikke.. Jeg ser for meg at det blir vanskelig for de andre å alltid holde seg unna oss.. Men, vi fikk trent, også trent godt med forstyrrelser, så akkurat der er det jo positivt! :devilbanana:

Da jeg var på valpekurs med Hermes, var det en liten blandingshund som slet mye med det samme. Var redd og bjeffet mot alle som kom nær henne. Kursholderen var veldig flink til å ta hensyn til dette, og vi andre forsøkte så godt vi kunne å holde avstand til denne hunden. Og jeg tror hunden hadde veldig godt av kurset. Jeg merket i hvert fall veldig på den at den var mindre redd og mer avslappet de siste gangene.

Tror Nora har godt av kurset, gitt at kursholder faktisk klarer å ta hensyn til dette og de andre holder seg på avstand. Men det er en absolutt betingelse.

Ellers har jeg tro på massasje. Bruk tid og masser henne når hun slapper av. Få ut stresset i kroppen. Stress kan øke frykten. Bruk tid på å massere henne før kurset for eksempel, slik at du kommer med en mest mulig avslappet hund.

Ja, det skal jeg! Dette er første valpekurset jeg har vært på på 12 år, og det vi var på da hadde ikke valpelek. Jeg vet ikke hva som er vanlig :)

Vi delte opp valpeleken. Hermes fikk være med de "store" hundene som var litt mer sikre på seg selv, mens de mer passive og usikre hundene fikk røre litt på seg sammen de også. Senere i kurset kunne alle hundene gå sammen, også den ene som var veldig redd i starten.

Men jeg vet om mange som syns slik valpelek er bare noe tull på et kurs. Og er tildels enig. Valper er forskjellige. Jeg hadde en valp som var veldig energisk, fullstendig uredd, som kunne overkjøre andre. Han kunne ikke slippes sammen med valpen som var så redd i starten, for eksempel. Han skremte til og med kursholderens border collie-valp i et av sine "snille" øyeblikk. Man vet aldri, og jeg vil tippe de fleste valpekurs har en eller to slike terriere som min valp var. Og man skal helst kjenne hundene man slipper sammen, noe man ikke gjør de første gangene på kurs.

Altså, jeg har fått høre at Blondie har et dårlig språk, og hun er heller ingen trygg hund. Hun er redd andre hunder, men er blitt mye mye bedre. Nora bryr ikke Blondie seg noe om, hun gir beskjed om hun syns Nora er for innpåsliten og ellers gjør Blondie sitt. Det er kanskje derfor Nora og Blondie går greit sammen, fordi Blondie ikke presser Nora til noe som helst. Nora har alltid fått gjøre ting i sitt tempo når det kommer til henne.

Går det likevel greit at de er i lag til tross for dette?

Det lille inntrykket jeg har av Blondie er at hun ikke har behov for å være sosial med alle og enhver hund hun møter på, og jeg vil ikke forveksle det med å være utrygg eller å ha dårlig språk. Vil tro slike hunder som Blondie er fine venner for Nora, hunder som ikke må leke, ikke må finne på noe hele tiden, men bare kan være på samme sted til samme tid, sammen.

Skrevet

Jeg er enig med Labbis, Mrs Powers, Mari og Gråtass. :)

Jeg syntes du er veldig flink! Flink til å spørre om hjelp og flink til å jobbe med henne.

Ellie er også en i utgangspunktet veldig skeptisk hund, og det startet allerede da hun var valp i vår situasjon også.

Det har vært mange ganger jeg har tenkt at andre helt sikkert ville ha avlivet henne om det hadde vært deres hund. Så leste jeg en dag Gråtass definisjon av 'drittbikkje' og hun skrev noe alla at en drittbikkje er en hund der bekymringene er langt flere enn gledene ved hundeholdet. Da jeg leste det kunne jeg på en måte puste litt ut, for da er ikke Ellie en drittbikkje! Gledene ved å ha henne er så store at de overskygger alle problemene vi har / har hatt. Og hun har blitt bedre og bedre etterhvert som hun har blitt eldre. Nå er det mange fremmede som hilser på henne og ikke kan skjønne hvorfor jeg advarer dem om at hun kan komme til å bjeffe eller trekke seg unna. Stort sett så logrer hun og virkelig koser med de som vil hilse.

Det har også hjulpet å lese diskusjoner her inne der folk er enig med meg i at det ikke nødvendigvis er eierens feil at noen hunder sliter med ting. En annen ting som har hjulpet for oss er noe IA akkurat skrev at hun hadde gjort med Fibi. Ser jeg en ting Ellie kan komme til å reagere på, prøver jeg å bli skikkelig glad inni meg. Det er ikke lett å prøve å styre følelser, men det hjelper faktisk en god del. :)

Lykke til!

Skrevet

Jeg er enig med Labbis, Mrs Powers, Mari og Gråtass. :)

Jeg syntes du er veldig flink! Flink til å spørre om hjelp og flink til å jobbe med henne.

Ellie er også en i utgangspunktet veldig skeptisk hund, og det startet allerede da hun var valp i vår situasjon også.

Det har vært mange ganger jeg har tenkt at andre helt sikkert ville ha avlivet henne om det hadde vært deres hund. Så leste jeg en dag Gråtass definisjon av 'drittbikkje' og hun skrev noe alla at en drittbikkje er en hund der bekymringene er langt flere enn gledene ved hundeholdet. Da jeg leste det kunne jeg på en måte puste litt ut, for da er ikke Ellie en drittbikkje! Gledene ved å ha henne er så store at de overskygger alle problemene vi har / har hatt. Og hun har blitt bedre og bedre etterhvert som hun har blitt eldre. Nå er det mange fremmede som hilser på henne og ikke kan skjønne hvorfor jeg advarer dem om at hun kan komme til å bjeffe eller trekke seg unna. Stort sett så logrer hun og virkelig koser med de som vil hilse.

Det har også hjulpet å lese diskusjoner her inne der folk er enig med meg i at det ikke nødvendigvis er eierens feil at noen hunder sliter med ting. En annen ting som har hjulpet for oss er noe IA akkurat skrev at hun hadde gjort med Fibi. Ser jeg en ting Ellie kan komme til å reagere på, prøver jeg å bli skikkelig glad inni meg. Det er ikke lett å prøve å styre følelser, men det hjelper faktisk en god del. :)

Lykke til!

Tusen takk for fint innlegg! :)

Det hjelper veldig med så snille soniser, som støtter og hjelper! :heart:

Hvordan er Ellie nå da? Er du trygg på henne i møte med fremmede mennesker? Hunder? Ser du skriver at du sier ifra om at hun kan bjeffe ol., men gjør hun det forsatt? :)

Jeg får litt "trøst" av å høre at det er andre i lignende situasjoner! Rart(frekt? :icon_redface: ), men det er det :) Instruktøren på kurset mitt holder unghundkurs nå også. Der var det vist en hund som var LIVREDD mennesker. Er litt "beroligende" å høre at det finnes verre unghunder :P Jeg trodde jo Nora var av verste sort :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...