Gå til innhold
Hundesonen.no

Er Buster aggressiv?


cameii

Recommended Posts

Jeg er den eldste av 3 barn i familien (jeg er 14, søsteren min er 11 og broren min er 6). Vi har en portugisisk vannhund, Buster, som for noen dager siden fylte 1 år. Den eneste han har respekt for her i familien er nok pappa og Pusur (katten vår..), men problemene oppstår som regel når pappa reiser på jobb. Han jobber nemlig på plattform, så han er 2 uker på jobb, og så 1 måned hjemme.

Når pappa er på jobb, blir Buster problematisk. Han har aldri vært en særlig rolig hund, og hvis noe ikke går som han vil så biter eller knurrer han. Dette er jo risikofylt med tanken på min yngste bror, som liker å leke med Buster. Man må alltid bekymre seg, "hva hvis Buster biter han?" I tillegg bruker han å stjele alt han kommer over. Han hopper opp på to ben og åpner bad-døren, for så å forsyne seg med sokker, bukser, gensere.... Og når han stjeler noe, så løper han rundt om kring i stuen. Vi prøver alltid desperat å få tatt det i fra han, men han løper bare rundt bordene. Og når vi får tak i han (og holder han i nakkeskinnet/halsbåndet), så begynner han å knurre. Det er jo så klart veldig ubehagelig. På dette området har pappa satt seg i respekt ved å ta han hardt i øret til han klynker. Men når vi andre prøver oss på dette, så går han til angrep og biter. Og det er ikke bare nafsing det er snakk om, men ordentlig biting. Han har nok fått alle her i huset til å felle noen tårer (og blod).

Jeg er vel egentlig ganske overbevist om at Buster er aggressiv... Og vi har vel egentlig litt lite tid til han. Om natten sover han i bur (det er mest for at katten skal få bevege seg fritt om natten, siden hun og hunden ikke kommer særlig godt overens), og vi blir også nødt til å ha han i bur når hele familien er på jobb/skole. Når vi da slipper han ut blir han rastløs, og det er som regel da han stjeler og biter.

Jeg går som regel en tur med han om formiddagen (på rundt en halv time eller en time), så går mamma en tur med han på ettermiddagen/kvelden på ca samme tid. Holder dette, eller tror dere at grunnen til at Buster er aggressiv er fordi han får for lite trim (eller evt. er for mye i buret)? :hmm:

Alle her i huset har vel tenkt tanken om å gi han bort, siden han er så vanskelig og gjør hverdagen ganske stressende. Han er også årsaken til at vi alle som regel går rundt og roper og skriker til hverandre... Men ingen av oss vil jo egentlig gi han bort. Så om det finnes en måte å få han veloppdragen på, vær så snill og kom med den nå!

Jeg tar med glede i mot alle tips når det gjelder å få respekt hos han. :)

Tusen takk på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere skal begynne å bruke hodet på han? Han er jo bare unghunden og en slik rase trenger å få brukt hodet sitt..

Jeg tipper hvis dere begynner å trene litt lydighet regelmessig (kanskje melde dere på et kurs også), så vil dere få et bedre forhold til hunden, hunden lærer å samarbeid og høre etter, samt han vil få brukt seg mer og bli mer fornøyd..

Red: og han er nok ikke aggressiv nei.. Han gjør bare som han vil og det han har lært lønner seg for å få vilja si..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere skal begynne å bruke hodet på han? Han er jo bare unghunden og en slik rase trenger å få brukt hodet sitt..

Jeg tipper hvis dere begynner å trene litt lydighet regelmessig (kanskje melde dere på et kurs også), så vil dere få et bedre forhold til hunden, hunden lærer å samarbeid og høre etter, samt han vil få brukt seg mer og bli mer fornøyd..

Red: og han er nok ikke aggressiv nei.. Han gjør bare som han vil og det han har lært lønner seg for å få vilja si..

Ja, mamma har meldt han på et lydighetskurs som starter i august tror jeg... Men sist vi kjøpte han en sånn "tenkeball" som jeg kaller det (en ball med en luke som man putter godteri oppi, så må han vende den etc) så ødela han den ved å bite på den etter en stund. :pinch:

Men vil dette stoppe han fra å stjele ting? Det er vel det største problemet vi har, og uansett hvor ryddig vi prøver å ha det så finner han alltid noe, om han så må åpne dører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Du skal ikke være nødt til å gå rundt å bekymre deg for broren din! Hvor er moren deres? Hun må jo se til å ta ansvar om Buster driver å tygger på dere!

2. Som Synnøve foreslår, litt større plass når dere er borte så han slipper å sove i bur. På det rommet (om dere har muligheten til det) så gi han ting han må bruke hodet sitt med. Så han ikke blir så rastløs når dere kommer hjem

3. Meld dere på kurs.

4. Ikke bruk fysisk makt på han, det vet både dere og han ikke fungerer.

Jeg vil nå påstå at det største problemet dere har er at han tygger på dere i ny og ne. Hjelp til å holde dyret unna skuffer, skap og dører har andre bedre erfaring med en meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gi han større plasS? Gi han ett rom? fjern ALT som han kan ødelegge og gi han ting han kan bruke litt tid på?

Det kunne jo vært en idè men jeg tror ikke vi har noen ledige rom. Et gjerde kunne jo for eksempel virket, sånn at han fikk sitt eget sted utenom buret, men kjenner jeg han rett så hadde han nok bitt på gjerdet, hoppet over det etc... :huh:

1. Du skal ikke være nødt til å gå rundt å bekymre deg for broren din! Hvor er moren deres? Hun må jo se til å ta ansvar om Buster driver å tygger på dere!

2. Som Synnøve foreslår, litt større plass når dere er borte så han slipper å sove i bur. På det rommet (om dere har muligheten til det) så gi han ting han må bruke hodet sitt med. Så han ikke blir så rastløs når dere kommer hjem

3. Meld dere på kurs.

4. Ikke bruk fysisk makt på han, det vet både dere og han ikke fungerer.

Jeg vil nå påstå at det største problemet dere har er at han tygger på dere i ny og ne. Hjelp til å holde dyret unna skuffer, skap og dører har andre bedre erfaring med en meg.

Mamma er jo såklart her og tar ansvar, men ofte er man jo barnevakt også ;)

Og hva skal man da gjøre, om fysisk makt ikke virker? Jeg vet ikke så mange metoder, jeg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, mamma har meldt han på et lydighetskurs som starter i august tror jeg... Men sist vi kjøpte han en sånn "tenkeball" som jeg kaller det (en ball med en luke som man putter godteri oppi, så må han vende den etc) så ødela han den ved å bite på den etter en stund. :pinch:

Men vil dette stoppe han fra å stjele ting? Det er vel det største problemet vi har, og uansett hvor ryddig vi prøver å ha det så finner han alltid noe, om han så må åpne dører.

Her i huset holder heller ingenting lengre enn noen minutter.. Så slikt bruker ikke jeg.. Men det dere kan gjøre, hvis dere har hage, er feks å strø godbiter rundt på plena slik at han må snuse opp godbitene.. Lær han triks og slikt.. Det gjør også godt for de små grå ;) Og veldig lurt å melde seg på et kurs ja =) Så da blir det bedre, hvis moren din er flink til å følge opp og kanskje trene litt hver dag me han =)

Og når det gjelder stjeling, så er dette noe unghunder gjør.. Frøkna mi er stadig ute på skattejakt.. Men det vil absolutt hjelpe bruke han, fordi han vil han kjede seg mindre og vil dermed finne på mindre sjøl. Noen er bare veldig kreative når de kjeder seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kurs synes jeg var en god idé. Instruktøren kan også hjelpe dere med råd og tips om hva dere kan gjøre hjemme for å få ham til å roe seg ned. Du kan søke på "rotrening" her på forumet, så får du nok en del tips også.

Det høres bare ut som en vilter unghund som har fått gjøre litt for mye som han vil. Med litt trening og jobb fra dere så blir han helt sikkert bedre. Anbefaler deg å være med moren din på lydighetskurset!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma er jo såklart her og tar ansvar, men ofte er man jo barnevakt også ;)

Og hva skal man da gjøre, om fysisk makt ikke virker? Jeg vet ikke så mange metoder, jeg :hmm:

Kan hunden nei? Her i huset sies det nei når pelsdottan gjør noe de ikke har lov til.. Evt en alternativ kommando. Feks be han om å sitte, gå og legge seg.. Eller så kan en time-out være et godt alternativ hvis han girer seg veldig opp og begynner å bite eller lignende, hiv han ut på gangen til han roer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er den eldste av 3 barn i familien (jeg er 14, søsteren min er 11 og broren min er 6). Vi har en portugisisk vannhund, Buster, som for noen dager siden fylte 1 år. Den eneste han har respekt for her i familien er nok pappa og Pusur (katten vår..), men problemene oppstår som regel når pappa reiser på jobb. Han jobber nemlig på plattform, så han er 2 uker på jobb, og så 1 måned hjemme.

Kjære deg, så flott at du tar ansvar og søker råd når du bare er 14 år gammel! Jeg synes du skal se hvilke svar du får i tråden her, og så vise dem til mamma og pappa når du får en anledning. Foreldrene dine har anskaffet hund i familien og må komme på banen så fort som mulig - hund er et heltidsansvar for husholdningen - OGSÅ når pappa er offshore! De voksne må planlegge og finne en god måte å ta vare på barna sine og hunden som kan fungere hele tiden, ikke bare når pappa er hjemme!

Ta kontakt med oppdretter (!) og en hundeklubb i nærheten, forsøk å komme dere på "valpe"kurs hvor dere kan lære helt grunnleggende ferdigheter mht hvordan en hund skal behandles. Det er kanskje ikke så rart om Buster biter hvis han møtes med smertefulle avstraffingsmetoder i dagliglivet? Angrep er det beste forsvar, vet du.

Når pappa er på jobb, blir Buster problematisk. Han har aldri vært en særlig rolig hund, og hvis noe ikke går som han vil så biter eller knurrer han. Dette er jo risikofylt med tanken på min yngste bror, som liker å leke med Buster. Man må alltid bekymre seg, "hva hvis Buster biter han?" I tillegg bruker han å stjele alt han kommer over. Han hopper opp på to ben og åpner bad-døren, for så å forsyne seg med sokker, bukser, gensere.... Og når han stjeler noe, så løper han rundt om kring i stuen. Vi prøver alltid desperat å få tatt det i fra han, men han løper bare rundt bordene. Og når vi får tak i han (og holder han i nakkeskinnet/halsbåndet), så begynner han å knurre. Det er jo så klart veldig ubehagelig. På dette området har pappa satt seg i respekt ved å ta han hardt i øret til han klynker. Men når vi andre prøver oss på dette, så går han til angrep og biter. Og det er ikke bare nafsing det er snakk om, men ordentlig biting. Han har nok fått alle her i huset til å felle noen tårer (og blod).

Å løpe etter en unghund/valp som har funnet et festlig bytte er det kjekkeste dere kan gjøre - for HUNDEN. Som ledd i oppdragelse er det dessverre helt bortkastet, og frister bare til gjentakelse. Forsøk heller å lokke Buster til å komme til deg, og så bytte "greiene" han har tatt med en godbit. Å bruke vold ved å ta hunden hardt i ørene eller andre steder er forkastelig, og er helt unødvendig. Hunden deres trenger vanlig oppdragelse, og fornuft, tålmodighet og vennlighet når mye lengre med en hund, akkurat som det gjør med barn. Forklar pappa (og mamma) at det er like feil å gjøre vondt mot hunden som det er å gjøre vondt mot dere - jeg antar at dere ikke får slag, klyp og spark heller, selv om dere ikke gjør som dere får beskjed om?

Jeg er vel egentlig ganske overbevist om at Buster er aggressiv... Og vi har vel egentlig litt lite tid til han. Om natten sover han i bur (det er mest for at katten skal få bevege seg fritt om natten, siden hun og hunden ikke kommer særlig godt overens), og vi blir også nødt til å ha han i bur når hele familien er på jobb/skole. Når vi da slipper han ut blir han rastløs, og det er som regel da han stjeler og biter.

Jeg går som regel en tur med han om formiddagen (på rundt en halv time eller en time), så går mamma en tur med han på ettermiddagen/kvelden på ca samme tid. Holder dette, eller tror dere at grunnen til at Buster er aggressiv er fordi han får for lite trim (eller evt. er for mye i buret)? :hmm:

Alle her i huset har vel tenkt tanken om å gi han bort, siden han er så vanskelig og gjør hverdagen ganske stressende. Han er også årsaken til at vi alle som regel går rundt og roper og skriker til hverandre... Men ingen av oss vil jo egentlig gi han bort. Så om det finnes en måte å få han veloppdragen på, vær så snill og kom med den nå!

Jeg tar med glede i mot alle tips når det gjelder å få respekt hos han. :)

Tusen takk på forhånd.

Snille du, respekt er ikke noe man bare "får" sånn uten videre - respekt gjør man seg fortjent til. Når det gjelder behandling av hunder så krever det tid, tålmodighet, tydelighet og standhaftighet. Man kan ikke skrike seg til respekt - og hunder skjønner ikke mer selv om man hyler og bråker. Jeg synes det er veldig, veldig feil å ha en hund i bur i mange timer hvert døgn - Buster sitter kanskje i fengselet sitt i så mye som 16-18 timer i døgnet? Tenk hvordan han kjeder seg - tenk om du selv skulle sittet innesperret på rommet ditt (eller i senga!) så lenge hver dag... Og når du kom ut så fikk du en liten runde rundt kvartalet i bånd, uten mulighet til å leke, tøyse med venner eller bruke hodet til å lære noenting som helst?

Mitt aller beste råd til dere som familie er å forsøke å finne på artige ting å gjøre med hunden! Da jeg var på din alder hadde jeg hatt ansvaret for min egen hund i ca 1 år, og skulle ønske det var like mange muligheter for hundeaktiviteter som det er i dag. Kanskje klubben i nærheten har agilitykurs? Kanskje du kunne fått tak i en god hundebok (andre vil sikkert foreslå noen gode, nyere bøker for deg) og gått i gang med å lære Buster noen artige triks; "rull rundt", "ligg død" - "sitt og gi labb" :) Finn noen ordentlige godbiter som Buster liker og tåler (noen biter med gulost, eller vanlig middagspølse, f eks) og se hva han finner på for å få tak i dem. Men mest av alt - vær snill, tydelig og tålmodig! Og fortell mamma og pappa at å skaffe seg en hund krever like mye arbeid som å skaffe seg en baby - og at den ikke blir hverken veloppdragen eller rolig helt av seg selv - like lite som barna i familien blir det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, så flott at du tar ansvar og søker råd når du bare er 14 år gammel! Jeg synes du skal se hvilke svar du får i tråden her, og så vise dem til mamma og pappa når du får en anledning. Foreldrene dine har anskaffet hund i familien og må komme på banen så fort som mulig - hund er et heltidsansvar for husholdningen - OGSÅ når pappa er offshore! De voksne må planlegge og finne en god måte å ta vare på barna sine og hunden som kan fungere hele tiden, ikke bare når pappa er hjemme!

Ta kontakt med oppdretter (!) og en hundeklubb i nærheten, forsøk å komme dere på "valpe"kurs hvor dere kan lære helt grunnleggende ferdigheter mht hvordan en hund skal behandles. Det er kanskje ikke så rart om Buster biter hvis han møtes med smertefulle avstraffingsmetoder i dagliglivet? Angrep er det beste forsvar, vet du.

Å løpe etter en unghund/valp som har funnet et festlig bytte er det kjekkeste dere kan gjøre - for HUNDEN. Som ledd i oppdragelse er det dessverre helt bortkastet, og frister bare til gjentakelse. Forsøk heller å lokke Buster til å komme til deg, og så bytte "greiene" han har tatt med en godbit. Å bruke vold ved å ta hunden hardt i ørene eller andre steder er forkastelig, og er helt unødvendig. Hunden deres trenger vanlig oppdragelse, og fornuft, tålmodighet og vennlighet når mye lengre med en hund, akkurat som det gjør med barn. Forklar pappa (og mamma) at det er like feil å gjøre vondt mot hunden som det er å gjøre vondt mot dere - jeg antar at dere ikke får slag, klyp og spark heller, selv om dere ikke gjør som dere får beskjed om?

Snille du, respekt er ikke noe man bare "får" sånn uten videre - respekt gjør man seg fortjent til. Når det gjelder behandling av hunder så krever det tid, tålmodighet, tydelighet og standhaftighet. Man kan ikke skrike seg til respekt - og hunder skjønner ikke mer selv om man hyler og bråker. Jeg synes det er veldig, veldig feil å ha en hund i bur i mange timer hvert døgn - Buster sitter kanskje i fengselet sitt i så mye som 16-18 timer i døgnet? Tenk hvordan han kjeder seg - tenk om du selv skulle sittet innesperret på rommet ditt (eller i senga!) så lenge hver dag... Og når du kom ut så fikk du en liten runde rundt kvartalet i bånd, uten mulighet til å leke, tøyse med venner eller bruke hodet til å lære noenting som helst?

Mitt aller beste råd til dere som familie er å forsøke å finne på artige ting å gjøre med hunden! Da jeg var på din alder hadde jeg hatt ansvaret for min egen hund i ca 1 år, og skulle ønske det var like mange muligheter for hundeaktiviteter som det er i dag. Kanskje klubben i nærheten har agilitykurs? Kanskje du kunne fått tak i en god hundebok (andre vil sikkert foreslå noen gode, nyere bøker for deg) og gått i gang med å lære Buster noen artige triks; "rull rundt", "ligg død" - "sitt og gi labb" :) Finn noen ordentlige godbiter som Buster liker og tåler (noen biter med gulost, eller vanlig middagspølse, f eks) og se hva han finner på for å få tak i dem. Men mest av alt - vær snill, tydelig og tålmodig! Og fortell mamma og pappa at å skaffe seg en hund krever like mye arbeid som å skaffe seg en baby - og at den ikke blir hverken veloppdragen eller rolig helt av seg selv - like lite som barna i familien blir det.

Lykke til!

Her var det mange gode tips ;) Tror jeg skal prøve å tilbringe mer tid sammen med han. Vi har en stor hage, og han har løpestreng som strekker seg over hele hagen, så er nok av aktiviteter man kan finne på der ute :)

Jeg og mamma har også hatt planer en stund om at jeg og Buster skal melde oss på agility-kurs, så det kan jo bli spennende ;)

Takk til alle som har svart her! Gjerne fortsett og gi tips, hvis dere har noe å komme med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst må dere lære hunden "takk". Altså å gi fra seg det den har i munnen uten at det blir en opphetet greie. På meg så høres det ut som han oppfører seg slik mange andre unghunder hadde gjort hvis de ble jagd rundt, klypi i øret av uerfarne (jeg synes forøvrig at klyping er en uting) og fratatt alt mulig.

Dere har katt, da har dere kattemat. Hunder elsker kattemat.

Gi han noe han får lov til å ha, når han slipper det, si takk og gi han en bit kattemat. Bare en. Gjenta dette 30 ganger uten å vise han kattematen. (gjem den i lomma), etterhvert (sannsynligvis etter 5 repetisjoner, men ta 30 for sikkerhets skyld) vil han slippe hver gang dere sier takk. Belønn ALLTID den første tiden. Så, når han tar noe som ikke er lov, IKKE jag han , det øker bare opphisselsen, kall han til dere med snill stemme og si takk og gi kattemat. Etterhvert vil han avlevere alt han får tak i til dere. Enkelt og greit, gjort på en dag. Har han fått tak i mat bør belønningen høynes noe, men det viktigste er at han får noe igjen og at dere roser skikkelig.

Lydighetskurs er avgjørende for samarbeidet. Å strø ting rundt eller bruke lekeball hjelper ikke. Tren triks med han, lær han å sitte og vente før han får mat etc, ikke for å bli sjef, men fordi det hjelper den stakkars pubertetslusa til å lære selvbeherskelse. Bruk minst en halvtime hver dag på å trene gøye ting med han,han trenger samarbeid ikke bare hodebry, helst med mat som belønning. Han trenger neppe hauses opp mer. Og du, bur gjør sannsynligvis alt bare verre. Å ligge i et bur 2/3 deler av døgnet er horribelt og gjør at det samles opp frustrasjon i han. Når han slipper bur og får jobbe mer med samarbeid vil sannsynligvis ugangen gå over av seg selv. At lediggang er roten til alt ondt er aldri sannere enn hos unge hunder av aktive raser. Hvis dere synes dere har det ille, tenk på stakkaren som stort sett ligger i bur og hver gang han er løs (og selvfølgelig mister litt kontrollen)er alt kjeft og angrep.

Og en ting til: de aller fleste hunder og katter finner det ut av det får de muligheten. Jeg har tatt inn flere godt voksne kattejagende hunder i mitt kattefylte hjem og det har ALLTID gått bra og jeg har ALDRI brukt bur, bare holdt hunden i bånd rundt katten de første gangene. Etterhvert gidder ikke hunden bry seg så lenge katten har noe den kan hoppe opp på. Og vips blir de faktisk riktig så perlevenner.

Hvis dette blir for mye jobb for dere så omplasser. Jeg tror hunden er fin den, enn så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du allerede har fått fine utdypende svar her, så vil jeg bare si at jeg synes du er en veldig flink og observant 14 åring som tar ansvar for både familien og hundeholdet!

Tommel opp til deg! :thumbs:

Lykke til videre med Buster :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mange fine råd her. Det må også nevnes at Buster er i en veldig aktiv alder, og med tid, arbeid og tålmodighet, så skal du nok se at han fint kan bli en flott familiehund.

Har bare et par ting å legge til:

-Vær veldig veldig konsekvent. Ikke gi deg! Vis Buster at det er DU som bestemmer. Da mener jeg ikke at du nødvendigvis skal bruke makt, men hvis du har bedt om å sitte pent eller ligge stille f.eks. så SKAL han sitte pent/ligge stille. Vær rolig og bestemt.

-Hvis dere har problemer med at han stikker av med ting og løper rundt, så kan det kanskje være en idé å ha et bånd hengende fra halsbåndet hans inne? Bare i en periode, slik at det er lett å få tak i ham ved å ta tak i båndet, hale ham til deg, og bytte det han har stjålet med en godbit f.eks.

-Du sier at broren din på 6 år liker å leke med Buster. Buster trenger ikke å hauses opp noe mer inne, så leking/drakamp/ballkasting ville jeg satt en stopper for! Det blir fort kaos og stress. Rolig samvær mellom hund og barn er bare positivt, men leking og full fart synes jeg at er en uting inne.

-Kurs er som flere har nevnt, kjempelurt! Her kan du få mange gode tips og råd på veien, og det gjør også at du får en ekstra dytt for å trene jevnt hvis du går på kurs en gang i uken f.eks. Da må man jo trene på det man har lært mellom hver gang! :)

-Ellers så er jeg enig med resten her at Buster ligger for mye i bur, og dette hjelper jo ikke når det virker som om han bobler over av energi!

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...