Gå til innhold
Hundesonen.no

Er Buster aggressiv?


cameii

Recommended Posts

Jeg er den eldste av 3 barn i familien (jeg er 14, søsteren min er 11 og broren min er 6). Vi har en portugisisk vannhund, Buster, som for noen dager siden fylte 1 år. Den eneste han har respekt for her i familien er nok pappa og Pusur (katten vår..), men problemene oppstår som regel når pappa reiser på jobb. Han jobber nemlig på plattform, så han er 2 uker på jobb, og så 1 måned hjemme.

Når pappa er på jobb, blir Buster problematisk. Han har aldri vært en særlig rolig hund, og hvis noe ikke går som han vil så biter eller knurrer han. Dette er jo risikofylt med tanken på min yngste bror, som liker å leke med Buster. Man må alltid bekymre seg, "hva hvis Buster biter han?" I tillegg bruker han å stjele alt han kommer over. Han hopper opp på to ben og åpner bad-døren, for så å forsyne seg med sokker, bukser, gensere.... Og når han stjeler noe, så løper han rundt om kring i stuen. Vi prøver alltid desperat å få tatt det i fra han, men han løper bare rundt bordene. Og når vi får tak i han (og holder han i nakkeskinnet/halsbåndet), så begynner han å knurre. Det er jo så klart veldig ubehagelig. På dette området har pappa satt seg i respekt ved å ta han hardt i øret til han klynker. Men når vi andre prøver oss på dette, så går han til angrep og biter. Og det er ikke bare nafsing det er snakk om, men ordentlig biting. Han har nok fått alle her i huset til å felle noen tårer (og blod).

Jeg er vel egentlig ganske overbevist om at Buster er aggressiv... Og vi har vel egentlig litt lite tid til han. Om natten sover han i bur (det er mest for at katten skal få bevege seg fritt om natten, siden hun og hunden ikke kommer særlig godt overens), og vi blir også nødt til å ha han i bur når hele familien er på jobb/skole. Når vi da slipper han ut blir han rastløs, og det er som regel da han stjeler og biter.

Jeg går som regel en tur med han om formiddagen (på rundt en halv time eller en time), så går mamma en tur med han på ettermiddagen/kvelden på ca samme tid. Holder dette, eller tror dere at grunnen til at Buster er aggressiv er fordi han får for lite trim (eller evt. er for mye i buret)? :hmm:

Alle her i huset har vel tenkt tanken om å gi han bort, siden han er så vanskelig og gjør hverdagen ganske stressende. Han er også årsaken til at vi alle som regel går rundt og roper og skriker til hverandre... Men ingen av oss vil jo egentlig gi han bort. Så om det finnes en måte å få han veloppdragen på, vær så snill og kom med den nå!

Jeg tar med glede i mot alle tips når det gjelder å få respekt hos han. :)

Tusen takk på forhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere skal begynne å bruke hodet på han? Han er jo bare unghunden og en slik rase trenger å få brukt hodet sitt..

Jeg tipper hvis dere begynner å trene litt lydighet regelmessig (kanskje melde dere på et kurs også), så vil dere få et bedre forhold til hunden, hunden lærer å samarbeid og høre etter, samt han vil få brukt seg mer og bli mer fornøyd..

Red: og han er nok ikke aggressiv nei.. Han gjør bare som han vil og det han har lært lønner seg for å få vilja si..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje dere skal begynne å bruke hodet på han? Han er jo bare unghunden og en slik rase trenger å få brukt hodet sitt..

Jeg tipper hvis dere begynner å trene litt lydighet regelmessig (kanskje melde dere på et kurs også), så vil dere få et bedre forhold til hunden, hunden lærer å samarbeid og høre etter, samt han vil få brukt seg mer og bli mer fornøyd..

Red: og han er nok ikke aggressiv nei.. Han gjør bare som han vil og det han har lært lønner seg for å få vilja si..

Ja, mamma har meldt han på et lydighetskurs som starter i august tror jeg... Men sist vi kjøpte han en sånn "tenkeball" som jeg kaller det (en ball med en luke som man putter godteri oppi, så må han vende den etc) så ødela han den ved å bite på den etter en stund. :pinch:

Men vil dette stoppe han fra å stjele ting? Det er vel det største problemet vi har, og uansett hvor ryddig vi prøver å ha det så finner han alltid noe, om han så må åpne dører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Du skal ikke være nødt til å gå rundt å bekymre deg for broren din! Hvor er moren deres? Hun må jo se til å ta ansvar om Buster driver å tygger på dere!

2. Som Synnøve foreslår, litt større plass når dere er borte så han slipper å sove i bur. På det rommet (om dere har muligheten til det) så gi han ting han må bruke hodet sitt med. Så han ikke blir så rastløs når dere kommer hjem

3. Meld dere på kurs.

4. Ikke bruk fysisk makt på han, det vet både dere og han ikke fungerer.

Jeg vil nå påstå at det største problemet dere har er at han tygger på dere i ny og ne. Hjelp til å holde dyret unna skuffer, skap og dører har andre bedre erfaring med en meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gi han større plasS? Gi han ett rom? fjern ALT som han kan ødelegge og gi han ting han kan bruke litt tid på?

Det kunne jo vært en idè men jeg tror ikke vi har noen ledige rom. Et gjerde kunne jo for eksempel virket, sånn at han fikk sitt eget sted utenom buret, men kjenner jeg han rett så hadde han nok bitt på gjerdet, hoppet over det etc... :huh:

1. Du skal ikke være nødt til å gå rundt å bekymre deg for broren din! Hvor er moren deres? Hun må jo se til å ta ansvar om Buster driver å tygger på dere!

2. Som Synnøve foreslår, litt større plass når dere er borte så han slipper å sove i bur. På det rommet (om dere har muligheten til det) så gi han ting han må bruke hodet sitt med. Så han ikke blir så rastløs når dere kommer hjem

3. Meld dere på kurs.

4. Ikke bruk fysisk makt på han, det vet både dere og han ikke fungerer.

Jeg vil nå påstå at det største problemet dere har er at han tygger på dere i ny og ne. Hjelp til å holde dyret unna skuffer, skap og dører har andre bedre erfaring med en meg.

Mamma er jo såklart her og tar ansvar, men ofte er man jo barnevakt også ;)

Og hva skal man da gjøre, om fysisk makt ikke virker? Jeg vet ikke så mange metoder, jeg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, mamma har meldt han på et lydighetskurs som starter i august tror jeg... Men sist vi kjøpte han en sånn "tenkeball" som jeg kaller det (en ball med en luke som man putter godteri oppi, så må han vende den etc) så ødela han den ved å bite på den etter en stund. :pinch:

Men vil dette stoppe han fra å stjele ting? Det er vel det største problemet vi har, og uansett hvor ryddig vi prøver å ha det så finner han alltid noe, om han så må åpne dører.

Her i huset holder heller ingenting lengre enn noen minutter.. Så slikt bruker ikke jeg.. Men det dere kan gjøre, hvis dere har hage, er feks å strø godbiter rundt på plena slik at han må snuse opp godbitene.. Lær han triks og slikt.. Det gjør også godt for de små grå ;) Og veldig lurt å melde seg på et kurs ja =) Så da blir det bedre, hvis moren din er flink til å følge opp og kanskje trene litt hver dag me han =)

Og når det gjelder stjeling, så er dette noe unghunder gjør.. Frøkna mi er stadig ute på skattejakt.. Men det vil absolutt hjelpe bruke han, fordi han vil han kjede seg mindre og vil dermed finne på mindre sjøl. Noen er bare veldig kreative når de kjeder seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kurs synes jeg var en god idé. Instruktøren kan også hjelpe dere med råd og tips om hva dere kan gjøre hjemme for å få ham til å roe seg ned. Du kan søke på "rotrening" her på forumet, så får du nok en del tips også.

Det høres bare ut som en vilter unghund som har fått gjøre litt for mye som han vil. Med litt trening og jobb fra dere så blir han helt sikkert bedre. Anbefaler deg å være med moren din på lydighetskurset!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma er jo såklart her og tar ansvar, men ofte er man jo barnevakt også ;)

Og hva skal man da gjøre, om fysisk makt ikke virker? Jeg vet ikke så mange metoder, jeg :hmm:

Kan hunden nei? Her i huset sies det nei når pelsdottan gjør noe de ikke har lov til.. Evt en alternativ kommando. Feks be han om å sitte, gå og legge seg.. Eller så kan en time-out være et godt alternativ hvis han girer seg veldig opp og begynner å bite eller lignende, hiv han ut på gangen til han roer seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er den eldste av 3 barn i familien (jeg er 14, søsteren min er 11 og broren min er 6). Vi har en portugisisk vannhund, Buster, som for noen dager siden fylte 1 år. Den eneste han har respekt for her i familien er nok pappa og Pusur (katten vår..), men problemene oppstår som regel når pappa reiser på jobb. Han jobber nemlig på plattform, så han er 2 uker på jobb, og så 1 måned hjemme.

Kjære deg, så flott at du tar ansvar og søker råd når du bare er 14 år gammel! Jeg synes du skal se hvilke svar du får i tråden her, og så vise dem til mamma og pappa når du får en anledning. Foreldrene dine har anskaffet hund i familien og må komme på banen så fort som mulig - hund er et heltidsansvar for husholdningen - OGSÅ når pappa er offshore! De voksne må planlegge og finne en god måte å ta vare på barna sine og hunden som kan fungere hele tiden, ikke bare når pappa er hjemme!

Ta kontakt med oppdretter (!) og en hundeklubb i nærheten, forsøk å komme dere på "valpe"kurs hvor dere kan lære helt grunnleggende ferdigheter mht hvordan en hund skal behandles. Det er kanskje ikke så rart om Buster biter hvis han møtes med smertefulle avstraffingsmetoder i dagliglivet? Angrep er det beste forsvar, vet du.

Når pappa er på jobb, blir Buster problematisk. Han har aldri vært en særlig rolig hund, og hvis noe ikke går som han vil så biter eller knurrer han. Dette er jo risikofylt med tanken på min yngste bror, som liker å leke med Buster. Man må alltid bekymre seg, "hva hvis Buster biter han?" I tillegg bruker han å stjele alt han kommer over. Han hopper opp på to ben og åpner bad-døren, for så å forsyne seg med sokker, bukser, gensere.... Og når han stjeler noe, så løper han rundt om kring i stuen. Vi prøver alltid desperat å få tatt det i fra han, men han løper bare rundt bordene. Og når vi får tak i han (og holder han i nakkeskinnet/halsbåndet), så begynner han å knurre. Det er jo så klart veldig ubehagelig. På dette området har pappa satt seg i respekt ved å ta han hardt i øret til han klynker. Men når vi andre prøver oss på dette, så går han til angrep og biter. Og det er ikke bare nafsing det er snakk om, men ordentlig biting. Han har nok fått alle her i huset til å felle noen tårer (og blod).

Å løpe etter en unghund/valp som har funnet et festlig bytte er det kjekkeste dere kan gjøre - for HUNDEN. Som ledd i oppdragelse er det dessverre helt bortkastet, og frister bare til gjentakelse. Forsøk heller å lokke Buster til å komme til deg, og så bytte "greiene" han har tatt med en godbit. Å bruke vold ved å ta hunden hardt i ørene eller andre steder er forkastelig, og er helt unødvendig. Hunden deres trenger vanlig oppdragelse, og fornuft, tålmodighet og vennlighet når mye lengre med en hund, akkurat som det gjør med barn. Forklar pappa (og mamma) at det er like feil å gjøre vondt mot hunden som det er å gjøre vondt mot dere - jeg antar at dere ikke får slag, klyp og spark heller, selv om dere ikke gjør som dere får beskjed om?

Jeg er vel egentlig ganske overbevist om at Buster er aggressiv... Og vi har vel egentlig litt lite tid til han. Om natten sover han i bur (det er mest for at katten skal få bevege seg fritt om natten, siden hun og hunden ikke kommer særlig godt overens), og vi blir også nødt til å ha han i bur når hele familien er på jobb/skole. Når vi da slipper han ut blir han rastløs, og det er som regel da han stjeler og biter.

Jeg går som regel en tur med han om formiddagen (på rundt en halv time eller en time), så går mamma en tur med han på ettermiddagen/kvelden på ca samme tid. Holder dette, eller tror dere at grunnen til at Buster er aggressiv er fordi han får for lite trim (eller evt. er for mye i buret)? :hmm:

Alle her i huset har vel tenkt tanken om å gi han bort, siden han er så vanskelig og gjør hverdagen ganske stressende. Han er også årsaken til at vi alle som regel går rundt og roper og skriker til hverandre... Men ingen av oss vil jo egentlig gi han bort. Så om det finnes en måte å få han veloppdragen på, vær så snill og kom med den nå!

Jeg tar med glede i mot alle tips når det gjelder å få respekt hos han. :)

Tusen takk på forhånd.

Snille du, respekt er ikke noe man bare "får" sånn uten videre - respekt gjør man seg fortjent til. Når det gjelder behandling av hunder så krever det tid, tålmodighet, tydelighet og standhaftighet. Man kan ikke skrike seg til respekt - og hunder skjønner ikke mer selv om man hyler og bråker. Jeg synes det er veldig, veldig feil å ha en hund i bur i mange timer hvert døgn - Buster sitter kanskje i fengselet sitt i så mye som 16-18 timer i døgnet? Tenk hvordan han kjeder seg - tenk om du selv skulle sittet innesperret på rommet ditt (eller i senga!) så lenge hver dag... Og når du kom ut så fikk du en liten runde rundt kvartalet i bånd, uten mulighet til å leke, tøyse med venner eller bruke hodet til å lære noenting som helst?

Mitt aller beste råd til dere som familie er å forsøke å finne på artige ting å gjøre med hunden! Da jeg var på din alder hadde jeg hatt ansvaret for min egen hund i ca 1 år, og skulle ønske det var like mange muligheter for hundeaktiviteter som det er i dag. Kanskje klubben i nærheten har agilitykurs? Kanskje du kunne fått tak i en god hundebok (andre vil sikkert foreslå noen gode, nyere bøker for deg) og gått i gang med å lære Buster noen artige triks; "rull rundt", "ligg død" - "sitt og gi labb" :) Finn noen ordentlige godbiter som Buster liker og tåler (noen biter med gulost, eller vanlig middagspølse, f eks) og se hva han finner på for å få tak i dem. Men mest av alt - vær snill, tydelig og tålmodig! Og fortell mamma og pappa at å skaffe seg en hund krever like mye arbeid som å skaffe seg en baby - og at den ikke blir hverken veloppdragen eller rolig helt av seg selv - like lite som barna i familien blir det.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg, så flott at du tar ansvar og søker råd når du bare er 14 år gammel! Jeg synes du skal se hvilke svar du får i tråden her, og så vise dem til mamma og pappa når du får en anledning. Foreldrene dine har anskaffet hund i familien og må komme på banen så fort som mulig - hund er et heltidsansvar for husholdningen - OGSÅ når pappa er offshore! De voksne må planlegge og finne en god måte å ta vare på barna sine og hunden som kan fungere hele tiden, ikke bare når pappa er hjemme!

Ta kontakt med oppdretter (!) og en hundeklubb i nærheten, forsøk å komme dere på "valpe"kurs hvor dere kan lære helt grunnleggende ferdigheter mht hvordan en hund skal behandles. Det er kanskje ikke så rart om Buster biter hvis han møtes med smertefulle avstraffingsmetoder i dagliglivet? Angrep er det beste forsvar, vet du.

Å løpe etter en unghund/valp som har funnet et festlig bytte er det kjekkeste dere kan gjøre - for HUNDEN. Som ledd i oppdragelse er det dessverre helt bortkastet, og frister bare til gjentakelse. Forsøk heller å lokke Buster til å komme til deg, og så bytte "greiene" han har tatt med en godbit. Å bruke vold ved å ta hunden hardt i ørene eller andre steder er forkastelig, og er helt unødvendig. Hunden deres trenger vanlig oppdragelse, og fornuft, tålmodighet og vennlighet når mye lengre med en hund, akkurat som det gjør med barn. Forklar pappa (og mamma) at det er like feil å gjøre vondt mot hunden som det er å gjøre vondt mot dere - jeg antar at dere ikke får slag, klyp og spark heller, selv om dere ikke gjør som dere får beskjed om?

Snille du, respekt er ikke noe man bare "får" sånn uten videre - respekt gjør man seg fortjent til. Når det gjelder behandling av hunder så krever det tid, tålmodighet, tydelighet og standhaftighet. Man kan ikke skrike seg til respekt - og hunder skjønner ikke mer selv om man hyler og bråker. Jeg synes det er veldig, veldig feil å ha en hund i bur i mange timer hvert døgn - Buster sitter kanskje i fengselet sitt i så mye som 16-18 timer i døgnet? Tenk hvordan han kjeder seg - tenk om du selv skulle sittet innesperret på rommet ditt (eller i senga!) så lenge hver dag... Og når du kom ut så fikk du en liten runde rundt kvartalet i bånd, uten mulighet til å leke, tøyse med venner eller bruke hodet til å lære noenting som helst?

Mitt aller beste råd til dere som familie er å forsøke å finne på artige ting å gjøre med hunden! Da jeg var på din alder hadde jeg hatt ansvaret for min egen hund i ca 1 år, og skulle ønske det var like mange muligheter for hundeaktiviteter som det er i dag. Kanskje klubben i nærheten har agilitykurs? Kanskje du kunne fått tak i en god hundebok (andre vil sikkert foreslå noen gode, nyere bøker for deg) og gått i gang med å lære Buster noen artige triks; "rull rundt", "ligg død" - "sitt og gi labb" :) Finn noen ordentlige godbiter som Buster liker og tåler (noen biter med gulost, eller vanlig middagspølse, f eks) og se hva han finner på for å få tak i dem. Men mest av alt - vær snill, tydelig og tålmodig! Og fortell mamma og pappa at å skaffe seg en hund krever like mye arbeid som å skaffe seg en baby - og at den ikke blir hverken veloppdragen eller rolig helt av seg selv - like lite som barna i familien blir det.

Lykke til!

Her var det mange gode tips ;) Tror jeg skal prøve å tilbringe mer tid sammen med han. Vi har en stor hage, og han har løpestreng som strekker seg over hele hagen, så er nok av aktiviteter man kan finne på der ute :)

Jeg og mamma har også hatt planer en stund om at jeg og Buster skal melde oss på agility-kurs, så det kan jo bli spennende ;)

Takk til alle som har svart her! Gjerne fortsett og gi tips, hvis dere har noe å komme med :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst må dere lære hunden "takk". Altså å gi fra seg det den har i munnen uten at det blir en opphetet greie. På meg så høres det ut som han oppfører seg slik mange andre unghunder hadde gjort hvis de ble jagd rundt, klypi i øret av uerfarne (jeg synes forøvrig at klyping er en uting) og fratatt alt mulig.

Dere har katt, da har dere kattemat. Hunder elsker kattemat.

Gi han noe han får lov til å ha, når han slipper det, si takk og gi han en bit kattemat. Bare en. Gjenta dette 30 ganger uten å vise han kattematen. (gjem den i lomma), etterhvert (sannsynligvis etter 5 repetisjoner, men ta 30 for sikkerhets skyld) vil han slippe hver gang dere sier takk. Belønn ALLTID den første tiden. Så, når han tar noe som ikke er lov, IKKE jag han , det øker bare opphisselsen, kall han til dere med snill stemme og si takk og gi kattemat. Etterhvert vil han avlevere alt han får tak i til dere. Enkelt og greit, gjort på en dag. Har han fått tak i mat bør belønningen høynes noe, men det viktigste er at han får noe igjen og at dere roser skikkelig.

Lydighetskurs er avgjørende for samarbeidet. Å strø ting rundt eller bruke lekeball hjelper ikke. Tren triks med han, lær han å sitte og vente før han får mat etc, ikke for å bli sjef, men fordi det hjelper den stakkars pubertetslusa til å lære selvbeherskelse. Bruk minst en halvtime hver dag på å trene gøye ting med han,han trenger samarbeid ikke bare hodebry, helst med mat som belønning. Han trenger neppe hauses opp mer. Og du, bur gjør sannsynligvis alt bare verre. Å ligge i et bur 2/3 deler av døgnet er horribelt og gjør at det samles opp frustrasjon i han. Når han slipper bur og får jobbe mer med samarbeid vil sannsynligvis ugangen gå over av seg selv. At lediggang er roten til alt ondt er aldri sannere enn hos unge hunder av aktive raser. Hvis dere synes dere har det ille, tenk på stakkaren som stort sett ligger i bur og hver gang han er løs (og selvfølgelig mister litt kontrollen)er alt kjeft og angrep.

Og en ting til: de aller fleste hunder og katter finner det ut av det får de muligheten. Jeg har tatt inn flere godt voksne kattejagende hunder i mitt kattefylte hjem og det har ALLTID gått bra og jeg har ALDRI brukt bur, bare holdt hunden i bånd rundt katten de første gangene. Etterhvert gidder ikke hunden bry seg så lenge katten har noe den kan hoppe opp på. Og vips blir de faktisk riktig så perlevenner.

Hvis dette blir for mye jobb for dere så omplasser. Jeg tror hunden er fin den, enn så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du allerede har fått fine utdypende svar her, så vil jeg bare si at jeg synes du er en veldig flink og observant 14 åring som tar ansvar for både familien og hundeholdet!

Tommel opp til deg! :thumbs:

Lykke til videre med Buster :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mange fine råd her. Det må også nevnes at Buster er i en veldig aktiv alder, og med tid, arbeid og tålmodighet, så skal du nok se at han fint kan bli en flott familiehund.

Har bare et par ting å legge til:

-Vær veldig veldig konsekvent. Ikke gi deg! Vis Buster at det er DU som bestemmer. Da mener jeg ikke at du nødvendigvis skal bruke makt, men hvis du har bedt om å sitte pent eller ligge stille f.eks. så SKAL han sitte pent/ligge stille. Vær rolig og bestemt.

-Hvis dere har problemer med at han stikker av med ting og løper rundt, så kan det kanskje være en idé å ha et bånd hengende fra halsbåndet hans inne? Bare i en periode, slik at det er lett å få tak i ham ved å ta tak i båndet, hale ham til deg, og bytte det han har stjålet med en godbit f.eks.

-Du sier at broren din på 6 år liker å leke med Buster. Buster trenger ikke å hauses opp noe mer inne, så leking/drakamp/ballkasting ville jeg satt en stopper for! Det blir fort kaos og stress. Rolig samvær mellom hund og barn er bare positivt, men leking og full fart synes jeg at er en uting inne.

-Kurs er som flere har nevnt, kjempelurt! Her kan du få mange gode tips og råd på veien, og det gjør også at du får en ekstra dytt for å trene jevnt hvis du går på kurs en gang i uken f.eks. Da må man jo trene på det man har lært mellom hver gang! :)

-Ellers så er jeg enig med resten her at Buster ligger for mye i bur, og dette hjelper jo ikke når det virker som om han bobler over av energi!

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...