Gå til innhold
Hundesonen.no

Eksplosjoner i Oslo sentrum


Mirai

Recommended Posts

Det er jo mange grupper på FB nå til støtte for de etterlatte, man tenner lys og det utvises stor empati og varme etter denne hendelsen. Men det er en ting jeg reagerer litt på - det er mulig jeg er gammeldags og sær, men at en del bruker uttrykket RIP i denne sammenhengen, DET synes jeg faktisk er litt uverdig. Etter min oppfatning er dette uttrykket noe man skriver på veggen, det er ikke forbundet med alvor og virkelig død, men mer en useriøs erklæring.

Jeg tror kanskje det er en generasjonssak? Jeg ville heller aldri brukt RIP, for det er et fremmed uttrykk for meg - men jeg synes flere og flere bruker det, i alle situasjoner når noen har omkommet, om det er et hamster eller Amy Winehouse. Jeg tror det for mange har blitt en normal ordvending. Det er ikke ment som ekstra alvor eller kjapp løsning, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 698
  • Created
  • Siste svar
Jeg tror kanskje det er en generasjonssak? Jeg ville heller aldri brukt RIP, for det er et fremmed uttrykk for meg - men jeg synes flere og flere bruker det, i alle situasjoner når noen har omkommet, om det er et hamster eller Amy Winehouse. Jeg tror det for mange har blitt en normal ordvending. Det er ikke ment som ekstra alvor eller kjapp løsning, tror jeg.

Jo, det er nok sikkert en generasjonsgreie, men jeg synes likevel det er en litt "lettvint" erklæring på et vis. At man gjør det i forhold til EN hamster eller Amy Winehouse har jeg ikke noe problem med - det er liksom ikke personlig, men når man tar det i bruk i en situasjon som den vi har her nå, DET synes jeg er så uverdig at jeg kan ikke få sagt det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dypeste medfølelse til alle dere som er direkte rammet av disse onde, umenneskelige handlingene. Tårene har flommet siden jeg kom hjem fra en fantastisk familieferie og skrudde på TVen i natt og hørte om de komplett ubegripelige lidelsene barn og voksne har gjennomlevd.

Samtidig er jeg stolt over å være innbygger i et land som setter inn ALLE ressurser tilgjengelige for å hjelpe, hvor profesjonelle og frivillige gjør sitt ytterste for å lindre smerte som ikke er til å fatte, hvor naboer risikerer livet for å redde dem som er i fare - og jeg er dypt rørt og ydmyk over den styrken, klarsyntheten og motet de berørte klarer å framdrive. Det slutter aldri å forundre meg hvor mye smerte mennesker kan tåle, og hvor stor selvoppholdelsesdrift vi har når det virkelig trengs.

Og jeg er mektig imponert over statsministeren vår som har stått på døgnet rundt, (har mannen sovet eller hvilt siden det smalt i Oslo?) han har vist seg verdig, fattet og pålitelig i en helt absurd situasjon - hvordan han i time etter time, sammen med sine nærmeste politiske allierte, har svart på spørsmål fra pågående journalister. Jens Stoltenberg har vist en bemerkelsesverdig evne til å balansere medmenneskelighet og omsorg med evnen til å lede og vise styrke.

Jeg er takknemlig, veldig takknemlig over å være en del av dette samfunnet - og jeg vil at friheten skal overvinne frykten. Men mest av alt er jeg takkmlig for at mine umistelige, fantastiske barn er hele, trygge og glade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke snakk om å ville eller ikke ville forsvare noen - det har med rettssikkerhet å gjøre. Den dagen man sitter uskyldig anklaget, eller skyldspørsmålet er vanskelig, tror jeg man setter stor pris på å ha en forsvarsadvokat.

Det skal ikke bare være en tilståelse eller folkeopinion som avgjører slikt, liksom...

Men ja, kan bli interessant å se om det er noen "kjent" han har valgt/fått..

Susanne

Det er jo en forskjell på å bli valgt og takke ja på forespørsel. Regner med at advokater står fritt til å velge saker, så lenge de ikke blir oppnevnt av staten (og det er det vel statsadvokater som blir?).

Og så skal det bli spennende å følge rettsaken, og hva de kommer til å legge til grunn for å få lavere straff. Frikjennelse er det vel umulig å få til, så sant de ikke skal gå for den klassiske "utilregnelig i gjerningsøyeblikket".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en forskjell på å bli valgt og takke ja på forespørsel. Regner med at advokater står fritt til å velge saker, så lenge de ikke blir oppnevnt av staten (og det er det vel statsadvokater som blir?).

Nei, det er IKKE statsadvokater som blir oppnevnt som forsvarere - statsadvokater representerer det offentlige (påtalemakten) i rettssaker.

Fra Wikipedia:

En statsadvokat er en embedsmann innen påtalemyndigheten som har juridisk embedseksamen. Statsadvokatembetene blir i Norge ledet av en førstestatsadvokat. I tillegg til titlene statsadvokat og førstestatsadvokat, finnes titlene statsadvokatfullmektig og hjelpestatsadvokat. Tittelen Riksadvokatfullmektig brukes kun ved Riksadvokatembetet mens de andre statsadvokattittlene brukes hos økokrim, samtlige statsadvokatembeter og ved Riksadvokatembetet. Ingen av disse titlene i bruk i noe særlig grad.

I Norge har hver statsadvokat sitt eget embete som er tilknyttet et av 10 regionale eller 1 nasjonalt embete som igjen er underlagt Riksadvokaten. Statsadvokatembetene er overordnet påtalemyndighetens tjenestemenn i politiet, hvorav de fleste har tittel politiadvokat. Den høyere påtalemyndighet er en fellesbetegnelse på alle statsadvokatembetene, Økokrim og Riksadvokaten.

En statsadvokat representerer påtalemyndigheten innen rettsinstansen i saker hva angår strafferett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er IKKE statsadvokater som blir oppnevnt som forsvarere - statsadvokater representerer det offentlige (påtalemakten) i rettssaker.

Ok. Men man står vel likevel fritt til å velge så lenge man ikke blir oppnevnt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
:( Nå begynner venner av meg vende hjem etter å ha jobbet. Jeg har alt for mange som har vært på den kanten av katastrofen. Knall jobb har de gjort, men jeg leser og hører at de ikke har det bra :cry:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:( Nå begynner venner av meg vende hjem etter å ha jobbet. Jeg har alt for mange som har vært på den kanten av katastrofen. Knall jobb har de gjort, men jeg leser og hører at de ikke har det bra :cry:

:hug:

En tenker ikke på hvor mange som er involvert og påvirket av dette, en hører det er over 90 omkommet, men omfanget av familie, venner, kollegaer, skolekamerater, bekjente tar en ikke innover seg - så er det alt offisielt og privat hjelpemannskap som har blitt utkommandert eller stilt opp, hva dette gjør.

Ellers står jeg helhjertet ved alt Lotta sa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Men man står vel likevel fritt til å velge så lenge man ikke blir oppnevnt?

http://www.forsvarergruppen.com/forsvarerrollen.html

"Forsvarerrollen

Av advokat Janne Kristiansen, medlem av DNAs hovedstyre

Viktige samfunnsinteresser tilsier at straffedommer blir avsagt på et sikkert, faktisk og rettslig grunnlag, basert på en trygg og upartisk rettergang. Derfor forutsetter norsk lov, og internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til, at den som tiltales i straffesaker skal ha rett til selv å engasjere en uavhengig forsvarer. Det er forsvarerens oppgave å se til at prinsippet om trygg og upartisk rettergang blir fulgt, uansett den tiltaltes skyld eller påståtte handlingers grovhet. Advokaters forsvareroppdrag er derfor en nødvendig del av vårt rettssystem.

*Klippe*

1. Etablering av forsvareroppdraget

Enhver som blir mistenkt eller siktet i en straffesak har rett til å velge den forsvarer han/hun måtte ønske. Advokaten skal bare påta seg oppdrag direkte fra den mistenkte/siktede eller via en annen advokat eller en som har rett til å opptre på vegne av den mistenkte/siktede. Dersom det ikke foreligger noe forsvarerønske hos den enkelte, vil retten oppnevne en forsvarer når hun/ han har rett til dette på det offentliges bekostning. Det er viktig å merke seg at en advokat ikke på eget initiativ skal ta kontakt med en mistenkt/siktet. En advokat har ikke anledning til å betale for å få forsvareroppdrag.

Advokaten kan selv bestemme om han vil ta på seg et bestemt forsvareroppdrag med mindre vedkommende er fast forsvarer og blir oppnevnt av den rettskrets hun/han er fast forsvarer i. Forsvareroppdrag må ikke komme i konflikt med oppdrag overfor andre klienter eller annen advokat ved samme kontor.

Det er ofte kommet kritikk i forbindelse med at populære forsvarere påtar seg for mange oppdrag og som gjør at saksavviklingen blir forsinket. Retningslinjene tar som utgangspunkt at en advokat må være varsom med å påta seg et oppdrag dersom det vil føre til vesentlig forsinkelse av saken, spesielt der vedkommende mistenkte/siktede sitter i varetektsfengsel.

En forsvarer får betalt av det offentlige når han/hun blir offentlig oppnevnt. Dette gjelder når vedkommende mistenkt/siktet blir tiltalt for byretten. Videre kan det oppnevnes forsvarer på det offentliges bekostning i forbindelse med pådømmelse i forhørsretten, dersom påstanden er mer enn 6 måneder eller i forbindelse med varetektsfengsling. Også andre særskilte grunner kan gjøre at en forsvarer blir oppnevnt på det offentliges bekostning."

:hug:

En tenker ikke på hvor mange som er involvert og påvirket av dette, en hører det er over 90 omkommet, men omfanget av familie, venner, kollegaer, skolekamerater, bekjente tar en ikke innover seg - så er det alt offisielt og privat hjelpemannskap som har blitt utkommandert eller stilt opp, hva dette gjør.

Det er et veldig, veldig godt poeng - her er det så mange, mange som er direkte berørt av disse grufulle mordene - og en hel nasjon som deler sorgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det kan jo hende de har snakket så mye om det at de er tomme for ord, ikke orker mer av det.

Det er jo mange grupper på FB nå til støtte for de etterlatte, man tenner lys og det utvises stor empati og varme etter denne hendelsen. Men det er en ting jeg reagerer litt på - det er mulig jeg er gammeldags og sær, men at en del bruker uttrykket RIP i denne sammenhengen, DET synes jeg faktisk er litt uverdig. Etter min oppfatning er dette uttrykket noe man skriver på veggen, det er ikke forbundet med alvor og virkelig død, men mer en useriøs erklæring.

For meg er det også merkelig at folk bruker begrepet R.I.P, ikke fordi det er moderne, respektløst eller sjargong, men fordi dette er et katolsk begrep og det er ikke spesielt mange katolikker i dette landet.

Takk Lotta for at du satte ord på det veldig mange av oss både føler og tenker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

R.I.P. er da det samme som det vakre uttrykket 'Hvil i fred'. Synd å ikke bruke sitt eget språk når man vil uttrykke noe så alvorlig.

Men det er såklart alt for lett å bruke sms-språket - men jeg tror det er en aldersgreie, da.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det er nok sikkert en generasjonsgreie, men jeg synes likevel det er en litt "lettvint" erklæring på et vis. At man gjør det i forhold til EN hamster eller Amy Winehouse har jeg ikke noe problem med - det er liksom ikke personlig, men når man tar det i bruk i en situasjon som den vi har her nå, DET synes jeg er så uverdig at jeg kan ikke få sagt det.

Har ikke mer å tilføye enn at jeg er så enig med deg!

Min dypeste medfølelse til alle dere som er direkte rammet av disse onde, umenneskelige handlingene. Tårene har flommet siden jeg kom hjem fra en fantastisk familieferie og skrudde på TVen i natt og hørte om de komplett ubegripelige lidelsene barn og voksne har gjennomlevd.

Samtidig er jeg stolt over å være innbygger i et land som setter inn ALLE ressurser tilgjengelige for å hjelpe, hvor profesjonelle og frivillige gjør sitt ytterste for å lindre smerte som ikke er til å fatte, hvor naboer risikerer livet for å redde dem som er i fare - og jeg er dypt rørt og ydmyk over den styrken, klarsyntheten og motet de berørte klarer å framdrive. Det slutter aldri å forundre meg hvor mye smerte mennesker kan tåle, og hvor stor selvoppholdelsesdrift vi har når det virkelig trengs.

Og jeg er mektig imponert over statsministeren vår som har stått på døgnet rundt, (har mannen sovet eller hvilt siden det smalt i Oslo?) han har vist seg verdig, fattet og pålitelig i en helt absurd situasjon - hvordan han i time etter time, sammen med sine nærmeste politiske allierte, har svart på spørsmål fra pågående journalister. Jens Stoltenberg har vist en bemerkelsesverdig evne til å balansere medmenneskelighet og omsorg med evnen til å lede og vise styrke.

Jeg er takknemlig, veldig takknemlig over å være en del av dette samfunnet - og jeg vil at friheten skal overvinne frykten. Men mest av alt er jeg takkmlig for at mine umistelige, fantastiske barn er hele, trygge og glade.

Vakkert skrevet, jeg ble ekstra rørt nå.

Vi har vært i Oslo i dag. Det var.... spesielt. Tungt bevepnede soldater overalt. Panserede kjøretøy. Pollitisperringer.

Og stemningen... trykket, stille, etterteksomt, trist, samholdende.

Har laget et bildealbum her

268741_10150240029742693_543512692_7847914_8240170_n.jpg

Fantastisk bilde, jeg fikk noen tårer i øyekroken nå.

Sender en stor klem til alle som trenger det i dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det scenarioet du beskriver, er ikke mulig så sant vi ikke bygger en mur rundt Norge, både til lands og til vanns, sånn at alle som ønsker å komme inn i landet er nødt til å passere en bevoktet port.

Resten orker jeg ikke å diskutere nå. Den pågrepne er en etnisk norsk nordmann, såkalt nasjonalist, motstander av multinasjonale samfunn. Han fremmer saken sin ved å skyte ned barn og ungdommer på sommerleir, han visste tydeligvis hvordan han skulle ramme som hardest - og jeg som tenkte i to sekunder her i går ettermiddag at det var jo sympatisk (i den grad man kan kalle noen som gjør noe sånt sympatisk) at når de førstes skulle bombe Oslo sentrum, at de gjorde det en fredag ettermiddag i fellesferien. Det kunne jo ha vært verre, det kunne ha vært en vanlig formiddag før eller etter ferien, ikke sant.

Jeg er kvalm, fysisk kvalm. Jeg har i utgangspunktet ikke veldig høye tanker om mennesker generelt, men jeg skjønner ikke hvordan man kan bli så ond og avstumpa at man klarer å planlegge noe sånt. En ting er bomber, de er upersonlige, man plasserer den et sted, den går av og mange blir drept - tragisk, uten tvil. Ondskapsfullt, helt klart. Men å personlig dra til en øy full av barn og ungdom, utgi seg for å være politi som skal sjekke sikkerheten pga en bombe man selv er ansvarlig for, for så å begynne å skyte hemningsløst, det er uforståelig kaldt. Selv for en som ikke har noen tro på mennesker.

Og jeg er sint. Jeg er sint på alle som har uttalt seg om muslimer det siste døgnet, jeg håper det nå kan vises litt forståelse for hvordan det er å være en helt vanlig muslim i dag - for Norge skal være et kristent land, og dagens fundementalist er en høyreekstrem, såkalt kristen nordmann, og VI vil vel ikke dømmes pga han? Jeg vil ihvertfall ikke at idioter som han skal frata meg retten til å være stolt over å være norsk, med kristne verdier. Jeg er sint fordi det tydeligvis ikke er trygt å være samfunnsengasjert ungdom i en tid hvor barn og ungdom kritiseres for å ikke være engasjert nok. Og jeg er sint fordi jeg er sint..

Men mest av alt har jeg lyst til å gråte. Dette er bare trist og tragisk. All min medfølelse går til de som er berørt av gårsdagens hendelser.. De døde, de skadde, de overlevende, til pårørende og hjelpemannskap.

Nydelig skrevet, kunne ønske flere nordmenn var like reflektert som deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Noen barn hadde som sommerjobb å plukke tomflasker på øya. Et av dem kan ikke ha vært mer enn syv-åtte år. Jeg så to av barna var skutt, forteller Miriam.

Nei nei nei :icon_cry: Dette blir bare verre og verre.

Det finnes ikke ord...

Jeg er stolt av min tremenning og hans hund, sammen med resten av NRH, som har vært der ute i over 1 døgn og lett etter skadde og døde :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

*klippe*

Tusen takk for at du satt ord på det! :hug:

268741_10150240029742693_543512692_7847914_8240170_n.jpg

WOW!!

Her renner tårene både hos meg og sambo! :hug:

- Noen barn hadde som sommerjobb å plukke tomflasker på øya. Et av dem kan ikke ha vært mer enn syv-åtte år. Jeg så to av barna var skutt, forteller Miriam.

Og med ett er jeg glad for at Junior bor her og ikke plukket flasker på Utøya... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ikke dy meg og har sittet og lest i manifestet gjerningsmannen publiserte i forkant av gårsdagens hendelser. Jeg må si jeg føler jeg sitter og leser en spenningsroman som er utrolig gripende og sjokkerende. Selv om mine tanker selvsagt går til alle berørte må jeg si at jeg har tenkt mye på hvordan et menneske kan klare å gjennomføre, og i det hele tatt tenke på å gjennomføre en slik handling. Leser man det gjerningsmannen selv skriver virker det helt åpenbart hva som er hans tanker bak det hele, og gjør det desto mer tydelig hva for et sykt, sykt menneske vi har måttet se vreden til... Dette er et menneske som vil bli sett, har tro på at han kan spre sitt budskap og treffe andre, nye rett i hjerterota og dermed starte en ny, internasjonal bevegelse. Aldri hadde jeg trodd det fantes slike mennesker annet enn på film, så naiv er jeg liksom. :hmm:

Jeg er helt sjokkert...!

Jeg har ikke selv vært i sentrum i dag, men må si det er utrolig gripende og flott å se det norske folks samhold og empati på en dag som denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan virkelig ikke fatte og begripe hvorfor mediene gang på gang påpeker at denne mannen er en kristen mann. Det han har gjort har ingenting med hverken kristendom eller kristen tro å gjøre, og oppfordrer folk til å dømme kristne på samme måte som mange dømmer muslimer.

Du tar feil, det er omvendt for min del. Jeg oppfordrer folk til å dømme muslimer på samme måte som de dømmer denne ene mannen.

Kristendom eller islam er ikke farlig. Det er bare en tro - ekstremister derimot, det er farlig uansett religion eller ei, er nå min mening.

Helt enig!

Min dypeste medfølelse til alle dere som er direkte rammet av disse onde, umenneskelige handlingene. Tårene har flommet siden jeg kom hjem fra en fantastisk familieferie og skrudde på TVen i natt og hørte om de komplett ubegripelige lidelsene barn og voksne har gjennomlevd.

Samtidig er jeg stolt over å være innbygger i et land som setter inn ALLE ressurser tilgjengelige for å hjelpe, hvor profesjonelle og frivillige gjør sitt ytterste for å lindre smerte som ikke er til å fatte, hvor naboer risikerer livet for å redde dem som er i fare - og jeg er dypt rørt og ydmyk over den styrken, klarsyntheten og motet de berørte klarer å framdrive. Det slutter aldri å forundre meg hvor mye smerte mennesker kan tåle, og hvor stor selvoppholdelsesdrift vi har når det virkelig trengs.

Og jeg er mektig imponert over statsministeren vår som har stått på døgnet rundt, (har mannen sovet eller hvilt siden det smalt i Oslo?) han har vist seg verdig, fattet og pålitelig i en helt absurd situasjon - hvordan han i time etter time, sammen med sine nærmeste politiske allierte, har svart på spørsmål fra pågående journalister. Jens Stoltenberg har vist en bemerkelsesverdig evne til å balansere medmenneskelighet og omsorg med evnen til å lede og vise styrke.

Jeg er takknemlig, veldig takknemlig over å være en del av dette samfunnet - og jeg vil at friheten skal overvinne frykten. Men mest av alt er jeg takkmlig for at mine umistelige, fantastiske barn er hele, trygge og glade.

Vakkert skrevet, Lotta! Og jeg er så enig med deg!

EDIT: Glemte å si noe i stad. Selvsagt skal mannen ha en forsvarsadvokat - og han bør være god! Når han dømmes, så skal han dømmes rettferdig, sånn at han ikke kan frikjennes pga tekniske feil eller whatever.

Sånn utenom det, så er dette med at du har krav på et ordentlig forsvar, en av flere grunner til at jeg er glad for å bo i Norge. Vi er et sivilisert samfunn, selv om enkeltindivider prøver å gjøre oss til noe annet, da dømmer vi ikke uten at vi veit fakta, vi overveier om det er formidlende omstendigheter, og vi behandler våre straffedømte godt. Fordi vi er et sivilisert samfunn som tror på menneskeverd, selv for de som fortjener det minst..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min dypeste medfølelse til alle dere som er direkte rammet av disse onde, umenneskelige handlingene. Tårene har flommet siden jeg kom hjem fra en fantastisk familieferie og skrudde på TVen i natt og hørte om de komplett ubegripelige lidelsene barn og voksne har gjennomlevd.

Samtidig er jeg stolt over å være innbygger i et land som setter inn ALLE ressurser tilgjengelige for å hjelpe, hvor profesjonelle og frivillige gjør sitt ytterste for å lindre smerte som ikke er til å fatte, hvor naboer risikerer livet for å redde dem som er i fare - og jeg er dypt rørt og ydmyk over den styrken, klarsyntheten og motet de berørte klarer å framdrive. Det slutter aldri å forundre meg hvor mye smerte mennesker kan tåle, og hvor stor selvoppholdelsesdrift vi har når det virkelig trengs.

Og jeg er mektig imponert over statsministeren vår som har stått på døgnet rundt, (har mannen sovet eller hvilt siden det smalt i Oslo?) han har vist seg verdig, fattet og pålitelig i en helt absurd situasjon - hvordan han i time etter time, sammen med sine nærmeste politiske allierte, har svart på spørsmål fra pågående journalister. Jens Stoltenberg har vist en bemerkelsesverdig evne til å balansere medmenneskelighet og omsorg med evnen til å lede og vise styrke.

Jeg er takknemlig, veldig takknemlig over å være en del av dette samfunnet - og jeg vil at friheten skal overvinne frykten. Men mest av alt er jeg takkmlig for at mine umistelige, fantastiske barn er hele, trygge og glade.

Vakre ord <3 Og jeg er også stolt av statsministeren. Jeg har sjelden vært så stolt over å være Norsk som når han sa "vi skal møte terroreren med mer åpenhet og demokrati". Det var åpenheten og demokraitiet disse purunge menneskene trodde på og det han angrep, det må vi beskytte - spesielt fra oss selv - i tider som dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...