Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinær i Trondheim


Mari

Recommended Posts

Oj... ser det har blitt en diskusjon. Ja, JEG mener han er elendig. Vet flere som har samme erfaring med han og når så mange anbefaler klinikken, så advarer jeg imot han utifra egen erfaring. (klinikken i seg selv har jeg som sagt ikke annen erfaring med når det gjelder hund) Samme klinikk fikk også god kritikk her OG personer ble nevnt i positivt omtale. Livet er slik at alt er ikke positivt bestandig og syns det er på sin plass å advare. Det er flere enn de som poster her som leser også.

Det er vel opp til TS og høre på gode kritikker og negative. Jeg vil ikke gå inn på hva det dreide seg om, men vi snakket flere ganger med han OG innhentet dokumentasjon og fikk bekreftet vårt syn av spesialister på hvorfor vi mente hva vi mente og likevel holdt han på sitt syn, så vi nektet han å behandle hunden og følgelig skiftet klinikk.

Ikke alle klarer å si noe til en dyrlege, de tror på alt disse sier - kanskje spesielt de som leser her og som ikke er registrert. Så det å si det i PM blir for spinkelt når så mange leser her (både registrerte og gjester) - "åja, DEN klinikken anbefaler de ja". Det er bra det at folk har gode erfaringer, men at de skal få dårlige uten å være litt obs hvis de får han syns jeg blir litt synd når 'alle' anbefaler de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Se avsnitt 2 over. Hadde ikke vi vist endel om skaden/sykdommen før vi tok kontakt, så hadde vi nok gått gjennom operasjon som han ville - hvordan skulle vi da ha vist bedre ... han er dyrlege liksom. Men det nektet vi og ville løse det uten operasjon, noe han nektet å gjøre.(hans måte var absolutt nødvendig i følge han) Selv etter dokumentasjon på hvorfor vår løsning var best og fra spesialister. Så han ville operere uten grunn. Ble til at vi dro på Stjørdal og fikk en av de ledende i landet på feltet til å behandle hunden uten operasjon og det fungerte utmerket. Når han ikke vil høre på eksperter på området og heller gjøre langt mere drastiske ting unødvendig, så vil jeg si det er elendig.

Flere ting også, men det holder med dette eksemplet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lola: vi bruker byåsen og er veldig fornøyd. Den absolutt beste oppå der er Eivind Arntzen, en fantastisk veterinær! Forøvrig er det en fin gåtur til byåsen dyreklinikk fra sentrum hvertfall :)

Heimdal bruker vi aldri, dette pga Snøfugl som er nevnt tidligere her. Og vi bruker heller ikke strinda smådyrklinikk.

Jeg var jo også en av de som "hengte" ut en vet på Heimdal (sit. over). Og dette er min personlige mening, jeg tviler ikke et sekund på at han er faglig dyktig. men på vår hund bommet han såpass grovt i diagnose at jeg fikk skrekken. Og selv om veterinærer bare er mennesker som alle oss andre, og faktisk kan gjøre feil de også, så har jeg ikke siden brukt dem. Det er dyrene mine, så jeg tar ingen sjanser, det er ikke dermed sagt at han ikke kan faget sitt liksom. Men jeg godtar ikke engang én feilbehandling/diagnose på dyrene mine, da dropper jeg veterinæren. Dette kunne jeg selvfølgelig også skrevet når jeg først svarte her, for å ikke gi et dårlig rykte/bilde av en vet. som helt sikkert er kjempedyktig. Akkurat det samme med Strinda + dårlig kundebehandling. Og dette er ikke uthenging, for det er ikke sånn at jeg sier til folk at de ikke skal dra til den og den, jeg bare velger å ikke bruke dem selv, og har noen dårlige erfaringer som bakgrunn for det.

Jeg ser jo at enkelte har dårlig erfaring med byåsen her inne, men jeg slutter ikke bruke dem allikevel, for jeg trives med dem. :) Erfaringer bør deles når det er snakk om at noen skal behandle ditt evt syke dyr. Hvis jeg skulle benyttet meg av en vet. og spurte hva folk syntes om dem, så håper jeg virkelig folk hadde vært ærlige i sine utsagn liksom, det er livet til mine kjæreste!

Så kort oppsummert, jeg tror nok han er faglig veldig dyktig, utifra hvor stor mengde som bruker han, men at han hadde en liten glipp (som igjen, alle kan ha), og jeg er hysterisk når det kommer til dyrene mine og behandling av dem, dermed bruker jeg ikke dem :lol: Hønemor på høyt plan vett :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ingen har hengt ut folk her, dette er jo en tråd der erfaringer deles, og det vil alltid være positive og negative erfaringer med samme sak.

Jeg forstår det jo slik som at byåsen og heimdal begge er gode valg, selv om noen har hatt dårlige opplevelser her og der. Kan nok hende jeg prøver byåsen i første omgang, da det er nærmere, og at vi forhåpentligvis og bank i bordet uansett ikke trenger hjelp til alvorlige ting, jeg tenker først og fremst på hverdagslige ting som potekutt (vel, har aldri dratt til vet. av den grunn), muskelstrekk og andre små filleting. Og da er det for meg viktig at personene som skal ta imot oss er hyggelige og imøtekommende, og liker dyr og jobben sin, og gir både meg og hunden en hyggelig opplevelse av å være der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt Trøndelag dyreklinikk ved skovgård i 16 år nå og er strålende fornøyd :) Forrige hunden min hadde veldig mye helse problemer og var der "hele tiden".

Greie dyrlegeasistenter og dyrleger(særlig ei dame) Litt dyrerer enn hos noen andre har jeg hørt men,siden jeg er så fornøyd fortsetter jeg gå der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Jeg har tidligere brukt Heimdal og vært fornøyd med dem. Har røntget begge hundene der, pluss en vanlig sjekk. Da jeg skulle operere øynene til min eldste fikk jeg anbefalt Stjørdal og jeg kommer alltid til å bruke de fremover. Aldri før har jeg følt å bli tatt så vare på. Nå har bikkja mi vært der 3 ganger, første gangen øyeoperasjon pluss tannsten (da satt vi i nesten 2 timer og snakka om alt som hadde skjedd i livet til bikkja), andre gangen pga urinveisinfeksjon. De synes det var litt merkelig at han hadde det, så de ville sjekke det opp. Fant cyster i prostata og ble operert med en gang. Et par uker etterpå tiset han blod og jeg ringte inn på nytt. Fikk time, og fant ut at han hadde nyreproblemer. Røntget ryggen hans igjen bare for å se utviklinga (har spondylose) og han forklarte NØYE hvordan ryggen burde se ut, hvor forkalkningene var osv. Det gjorde de ingen av gangene på Heimdal.

Ingen over, ingen ved siden av! Og dere som synes det er langt å kjøre, så er det 12 mil til Trheim fra meg, og ca 16 mil til Stjørdal, EN vei. Men det er det helt klart verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tidligere brukt Heimdal og vært fornøyd med dem. Har røntget begge hundene der, pluss en vanlig sjekk. Da jeg skulle operere øynene til min eldste fikk jeg anbefalt Stjørdal og jeg kommer alltid til å bruke de fremover. Aldri før har jeg følt å bli tatt så vare på. Nå har bikkja mi vært der 3 ganger, første gangen øyeoperasjon pluss tannsten (da satt vi i nesten 2 timer og snakka om alt som hadde skjedd i livet til bikkja), andre gangen pga urinveisinfeksjon. De synes det var litt merkelig at han hadde det, så de ville sjekke det opp. Fant cyster i prostata og ble operert med en gang. Et par uker etterpå tiset han blod og jeg ringte inn på nytt. Fikk time, og fant ut at han hadde nyreproblemer. Røntget ryggen hans igjen bare for å se utviklinga (har spondylose) og han forklarte NøYE hvordan ryggen burde se ut, hvor forkalkningene var osv. Det gjorde de ingen av gangene på Heimdal. Ingen over, ingen ved siden av! Og dere som synes det er langt å kjøre, så er det 12 mil til Trheim fra meg, og ca 16 mil til Stjørdal, EN vei. Men det er det helt klart verdt.

Skal til dyrlegen på mandag, og det høres ut som jeg skal til et bra dyrlegekontor. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker, og har alltid brukt Heimdal. De fleste er vell okei til småting. Snøfugl er jeg veldig fornøyd med og han skal være veldig flink på røntging. Viss jeg ikke skulle brukt heimdal ville jeg satsa på stjørdal og Trondheim dyrehospital kommer jeg aldrig til og bruke uansett. Pga dårlige erfaringer og sinsyke priser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får hive meg på denne tråden selv om jeg ikke bor i Trondheim lenger.

Jeg har brukt både Byåsen (korsbåndsoperasjon og akutt skade på katt), Heimdal (øyelysning 2x + diagnosering av hund med personlighetsforandring) og Trøndelag Dyreklinikk (tenner, rehab og no småtteri +), og har vært fornøyd med de alle utenom Byåsen. Byåsen hadde elendig oppfølging etter operasjon og endte med å ta med meg hunden til Trøndelag dyreklinikk hvor jeg fikk hjelp på dagen, tapping av blod og væske i op.sår og oppfølging pr.telefon i 3 uker før vi kunne begynne rehab.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Var på Trønderlag dyreklinikk - skovgård i dag! De var fantastisk flinke og rolige, fikk mye skryt tiltross for at jeg var redd jeg skulle få kjeft for å ikke ha fått dyret vaksinert på 2 år.. De fokuserte mest på det jeg hadde gjort riktig, og var saklige når det kom til ting jeg hadde gjort feil.

Hunden min har slitt med kløe i baken en stund, vi har vært hos veterinærer på begge stedene vi har bodd tidligere og lurt på hva det har kunnet være..

Har tilogmed spurt spesifikt om hun kunne ha fulle analkjertler, og svaret var nei av alle .. de var vist tomme! Fikk tilogmed "lampeskjerm" til å ha på dyret av en av veterinærene så hun ikke skulle klø... Så jeg har bare smurt henne og prøvd å hjelpe henne med kløen.

På skovgård så veterinæren med engang at analkjertelen var full og betent, så han tømte og barberte henne, samt ga resept på en salve. Fikk også beskjed om at de skulle vært tømt regelmessig for flere år siden...

Skal til kontroll og vaksinering om 10 dager for at han skal se om hun har blitt bedre.. og for første gang gruer jeg meg faktisk ikke for å ta henne med til veterinær, han på skovgård var trivelig og koslig i tillegg til å være flink i faget sitt.. Han var saklig og ikke forhåndsdømmende når jeg lurte på ting som kanskje "alle burde vite".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...