Gå til innhold
Hundesonen.no

Etologi vs behaviorisme


Recommended Posts

Skrevet

Etologi vs Behaviorisme

Forskjellene mellom etologi og behaviorisme er mange, men vi trenger begge for å forstå atferd.

Det er ikke så rart at de har meningsforskjeller de studerer atferd på ulikt grunnlag.

Mens etologer studerer parringsdanser ute i felten, studerer psykologer antall trykk på en spake som en rotte gjør i en skinner boks, eller poengterer forskjellige forsterkningsskjemaer i veldig kontrollerte laboratorie miljø med mat depriverte rotter.

Etologer studerer - fugler, insekt og fisk

Psykologi studerer pattedyr, spesielt laboratorie Rotter.

Etologien legger vekt på instinkt som en studie av atferds evolusjon. En biologisk studie av atferd.

Psykologien legger vekt på læringsteorien. Læring – utviklingen av generelle teorier om atferd.

Og av yrke er de jo hhv. Zoolog og Psykolog.

Uenighetene er blitt mindre og det er aksept for at atferd utvikles i en interaksjon mellom faktorer i et dyrs miljø og som en konsekvens av biologiske predisposisjoner

Om man tar radikal behaviorismen så sier den bl.a at;

Det finnes ikke noe som heter menneskelig natur, vi er født med evnen til å lære å all atferd er et resultat av denne evnen.

Atferd er et resultat av konsekvens ( forsterkning )og ikke av instinkter som har blitt formet av naturlig seleksjon.

Et av punktene i stridenes kjerne er fortolkningene om hvordan atferd utvikles og etologer som konrad Lorenz legger disse punktene til grunn

Instinktiv atferd

Mentalistisk atferd

Arvet atferd

Genetisk basert atferd

Behavioristens far Watson, mente at vi mennesker er ” tabula rasa ” – blanke ark og fremholdt at ” Gi meg et dusin friske unger og min egen konstruerte verden å oppdra dem i og jeg kan garantere at jeg kan ta en hvilken som helst unge å lære den opp til å bli en spesialist i uansett hva jeg måtte velge – doktor, advokat, artist, salgssjef – ja til og med en tigger eller tyv, på tross av dens talent, evner, tilbøyelighet, kall eller forfedrenes opphav”

I Steven Pinkers bok ” The blank slate: the moderen denial of human nature” viser han til den sosiale innvirkningen på en slik tankegang.

” The Blank Slate ( tabula rasa ) has also served as a sacred scripture for political and ethical beliefs. According to the doctrine, any differences we see among races, ethnic groups, sexes, and individuals come not from differences in their innate constitution but from differences in their experiences. Change the experiences—by reforming parenting, education, the media, and social rewards— and you can change the person. Underachievement, poverty, and antisocial behavior can be ameliorated; indeed, it is irresponsible not to do so. "

Skinner gav inntrykk av at det var mulig å betinge enhver respons et dyr kunne utføre, men det stemte ikke, noe flere forsøk har avslørt. Feks. Rotter læres lett til å løpe rundt i et hjul for å unngå strømstøt, men det viste seg umulig å lære dem å reise seg på to for å unngå strømstøt.

Seligman argumenterte for at evolusjonen hadde forberedt dyr på å gjøre enkelte assosiasjoner lettere enn andre – rotter er forberedt på å løpe, men ikke å stå oppreist for å unnslippe eller unngå ubehagelige stimulus. ( Bolles 1973 )

Andre begrensninger ved behaviorismen, synliggjort i bl.a ”harlow” eksperimentet, der to infantile rhesus aper ble oppdratt isolert fra moren, men ble gitt to leker som surrogat mødre.

En myk tøy ape som ikke ”produserte” mat

En hard kald ape som ikke ga ”kos”, men som ”produserte” mat.

Harlow eksperimentet avslørte at apene hang om halsen på den myke tøy apen selv om den ikke var kilden til forsterkning i form av mat.

I et annet eksperiment ( Garcia & Koelling ) skulle rotter lære smaks averson. Det ble brukt strøm, rennende vann og sykdomsfremkallende stråling.

Rottene klarte å lære assosiasjonene mellom rennende vann og strømsjokk

De lærte også assosiasjonene mellom en spesiell smak ( sakkarin ) og det at de ble ( påført ) syke fra stråling.

Men de lærte ikke assosiasjonen mellom rennende vann og påført sykdom

De lærte heller ikke assosiasjonen mellom smak (sakkarin) og strømstøt.

Og i følge tradisjonell behaviorisme skulle alle rottene lært assosiasjonene mellom signal og aversive konsekvenser.

Flere problemer for behaviorismen.

Læring er en prosess som forandrer en allerede eksisterende atferd, så da blir det en problemstilling om ”høna eller egget” hvor kommer denne atferden fra – den kan jo ikke være lært.

Etologien har også sine begrensninger.

Gener blir arvet, men de fleste atferds mønstre blir ikke arvet ( en hund kan for eksempel ikke arve redselen for å bli slått, eller å gå perfekt fot)

Gener påvirker atferd, men dyr utvikler seg også innenfor et miljø.

Lik atferd i mellom medlemmer av en art ekskluderer ikke at de kan ha hatt samme lærings erfaring.

Deprivasjons eksperiment som oppdrar dyr i isolasjon for å fjerne miljøpåvirkninger, har blitt kritisert bla. Fordi; det depriverte miljøet er allikevel et miljø, læring kan fortsatt skje i et deprivert miljø.

Det er en umulighet å teste om atferd vil utvikle seg på samme måte i alle miljø.

La oss si at dette er til info, men om noen mener det er feil så skrik ut en begrunnelse :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...