Gå til innhold
Hundesonen.no

Etologi vs behaviorisme


Knut
 Share

Recommended Posts

Etologi vs Behaviorisme

Forskjellene mellom etologi og behaviorisme er mange, men vi trenger begge for å forstå atferd.

Det er ikke så rart at de har meningsforskjeller de studerer atferd på ulikt grunnlag.

Mens etologer studerer parringsdanser ute i felten, studerer psykologer antall trykk på en spake som en rotte gjør i en skinner boks, eller poengterer forskjellige forsterkningsskjemaer i veldig kontrollerte laboratorie miljø med mat depriverte rotter.

Etologer studerer - fugler, insekt og fisk

Psykologi studerer pattedyr, spesielt laboratorie Rotter.

Etologien legger vekt på instinkt som en studie av atferds evolusjon. En biologisk studie av atferd.

Psykologien legger vekt på læringsteorien. Læring – utviklingen av generelle teorier om atferd.

Og av yrke er de jo hhv. Zoolog og Psykolog.

Uenighetene er blitt mindre og det er aksept for at atferd utvikles i en interaksjon mellom faktorer i et dyrs miljø og som en konsekvens av biologiske predisposisjoner

Om man tar radikal behaviorismen så sier den bl.a at;

Det finnes ikke noe som heter menneskelig natur, vi er født med evnen til å lære å all atferd er et resultat av denne evnen.

Atferd er et resultat av konsekvens ( forsterkning )og ikke av instinkter som har blitt formet av naturlig seleksjon.

Et av punktene i stridenes kjerne er fortolkningene om hvordan atferd utvikles og etologer som konrad Lorenz legger disse punktene til grunn

Instinktiv atferd

Mentalistisk atferd

Arvet atferd

Genetisk basert atferd

Behavioristens far Watson, mente at vi mennesker er ” tabula rasa ” – blanke ark og fremholdt at ” Gi meg et dusin friske unger og min egen konstruerte verden å oppdra dem i og jeg kan garantere at jeg kan ta en hvilken som helst unge å lære den opp til å bli en spesialist i uansett hva jeg måtte velge – doktor, advokat, artist, salgssjef – ja til og med en tigger eller tyv, på tross av dens talent, evner, tilbøyelighet, kall eller forfedrenes opphav”

I Steven Pinkers bok ” The blank slate: the moderen denial of human nature” viser han til den sosiale innvirkningen på en slik tankegang.

” The Blank Slate ( tabula rasa ) has also served as a sacred scripture for political and ethical beliefs. According to the doctrine, any differences we see among races, ethnic groups, sexes, and individuals come not from differences in their innate constitution but from differences in their experiences. Change the experiences—by reforming parenting, education, the media, and social rewards— and you can change the person. Underachievement, poverty, and antisocial behavior can be ameliorated; indeed, it is irresponsible not to do so. "

Skinner gav inntrykk av at det var mulig å betinge enhver respons et dyr kunne utføre, men det stemte ikke, noe flere forsøk har avslørt. Feks. Rotter læres lett til å løpe rundt i et hjul for å unngå strømstøt, men det viste seg umulig å lære dem å reise seg på to for å unngå strømstøt.

Seligman argumenterte for at evolusjonen hadde forberedt dyr på å gjøre enkelte assosiasjoner lettere enn andre – rotter er forberedt på å løpe, men ikke å stå oppreist for å unnslippe eller unngå ubehagelige stimulus. ( Bolles 1973 )

Andre begrensninger ved behaviorismen, synliggjort i bl.a ”harlow” eksperimentet, der to infantile rhesus aper ble oppdratt isolert fra moren, men ble gitt to leker som surrogat mødre.

En myk tøy ape som ikke ”produserte” mat

En hard kald ape som ikke ga ”kos”, men som ”produserte” mat.

Harlow eksperimentet avslørte at apene hang om halsen på den myke tøy apen selv om den ikke var kilden til forsterkning i form av mat.

I et annet eksperiment ( Garcia & Koelling ) skulle rotter lære smaks averson. Det ble brukt strøm, rennende vann og sykdomsfremkallende stråling.

Rottene klarte å lære assosiasjonene mellom rennende vann og strømsjokk

De lærte også assosiasjonene mellom en spesiell smak ( sakkarin ) og det at de ble ( påført ) syke fra stråling.

Men de lærte ikke assosiasjonen mellom rennende vann og påført sykdom

De lærte heller ikke assosiasjonen mellom smak (sakkarin) og strømstøt.

Og i følge tradisjonell behaviorisme skulle alle rottene lært assosiasjonene mellom signal og aversive konsekvenser.

Flere problemer for behaviorismen.

Læring er en prosess som forandrer en allerede eksisterende atferd, så da blir det en problemstilling om ”høna eller egget” hvor kommer denne atferden fra – den kan jo ikke være lært.

Etologien har også sine begrensninger.

Gener blir arvet, men de fleste atferds mønstre blir ikke arvet ( en hund kan for eksempel ikke arve redselen for å bli slått, eller å gå perfekt fot)

Gener påvirker atferd, men dyr utvikler seg også innenfor et miljø.

Lik atferd i mellom medlemmer av en art ekskluderer ikke at de kan ha hatt samme lærings erfaring.

Deprivasjons eksperiment som oppdrar dyr i isolasjon for å fjerne miljøpåvirkninger, har blitt kritisert bla. Fordi; det depriverte miljøet er allikevel et miljø, læring kan fortsatt skje i et deprivert miljø.

Det er en umulighet å teste om atferd vil utvikle seg på samme måte i alle miljø.

La oss si at dette er til info, men om noen mener det er feil så skrik ut en begrunnelse :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...