Gå til innhold
Hundesonen.no

Etologi vs behaviorisme


Recommended Posts

Skrevet

Etologi vs Behaviorisme

Forskjellene mellom etologi og behaviorisme er mange, men vi trenger begge for å forstå atferd.

Det er ikke så rart at de har meningsforskjeller de studerer atferd på ulikt grunnlag.

Mens etologer studerer parringsdanser ute i felten, studerer psykologer antall trykk på en spake som en rotte gjør i en skinner boks, eller poengterer forskjellige forsterkningsskjemaer i veldig kontrollerte laboratorie miljø med mat depriverte rotter.

Etologer studerer - fugler, insekt og fisk

Psykologi studerer pattedyr, spesielt laboratorie Rotter.

Etologien legger vekt på instinkt som en studie av atferds evolusjon. En biologisk studie av atferd.

Psykologien legger vekt på læringsteorien. Læring – utviklingen av generelle teorier om atferd.

Og av yrke er de jo hhv. Zoolog og Psykolog.

Uenighetene er blitt mindre og det er aksept for at atferd utvikles i en interaksjon mellom faktorer i et dyrs miljø og som en konsekvens av biologiske predisposisjoner

Om man tar radikal behaviorismen så sier den bl.a at;

Det finnes ikke noe som heter menneskelig natur, vi er født med evnen til å lære å all atferd er et resultat av denne evnen.

Atferd er et resultat av konsekvens ( forsterkning )og ikke av instinkter som har blitt formet av naturlig seleksjon.

Et av punktene i stridenes kjerne er fortolkningene om hvordan atferd utvikles og etologer som konrad Lorenz legger disse punktene til grunn

Instinktiv atferd

Mentalistisk atferd

Arvet atferd

Genetisk basert atferd

Behavioristens far Watson, mente at vi mennesker er ” tabula rasa ” – blanke ark og fremholdt at ” Gi meg et dusin friske unger og min egen konstruerte verden å oppdra dem i og jeg kan garantere at jeg kan ta en hvilken som helst unge å lære den opp til å bli en spesialist i uansett hva jeg måtte velge – doktor, advokat, artist, salgssjef – ja til og med en tigger eller tyv, på tross av dens talent, evner, tilbøyelighet, kall eller forfedrenes opphav”

I Steven Pinkers bok ” The blank slate: the moderen denial of human nature” viser han til den sosiale innvirkningen på en slik tankegang.

” The Blank Slate ( tabula rasa ) has also served as a sacred scripture for political and ethical beliefs. According to the doctrine, any differences we see among races, ethnic groups, sexes, and individuals come not from differences in their innate constitution but from differences in their experiences. Change the experiences—by reforming parenting, education, the media, and social rewards— and you can change the person. Underachievement, poverty, and antisocial behavior can be ameliorated; indeed, it is irresponsible not to do so. "

Skinner gav inntrykk av at det var mulig å betinge enhver respons et dyr kunne utføre, men det stemte ikke, noe flere forsøk har avslørt. Feks. Rotter læres lett til å løpe rundt i et hjul for å unngå strømstøt, men det viste seg umulig å lære dem å reise seg på to for å unngå strømstøt.

Seligman argumenterte for at evolusjonen hadde forberedt dyr på å gjøre enkelte assosiasjoner lettere enn andre – rotter er forberedt på å løpe, men ikke å stå oppreist for å unnslippe eller unngå ubehagelige stimulus. ( Bolles 1973 )

Andre begrensninger ved behaviorismen, synliggjort i bl.a ”harlow” eksperimentet, der to infantile rhesus aper ble oppdratt isolert fra moren, men ble gitt to leker som surrogat mødre.

En myk tøy ape som ikke ”produserte” mat

En hard kald ape som ikke ga ”kos”, men som ”produserte” mat.

Harlow eksperimentet avslørte at apene hang om halsen på den myke tøy apen selv om den ikke var kilden til forsterkning i form av mat.

I et annet eksperiment ( Garcia & Koelling ) skulle rotter lære smaks averson. Det ble brukt strøm, rennende vann og sykdomsfremkallende stråling.

Rottene klarte å lære assosiasjonene mellom rennende vann og strømsjokk

De lærte også assosiasjonene mellom en spesiell smak ( sakkarin ) og det at de ble ( påført ) syke fra stråling.

Men de lærte ikke assosiasjonen mellom rennende vann og påført sykdom

De lærte heller ikke assosiasjonen mellom smak (sakkarin) og strømstøt.

Og i følge tradisjonell behaviorisme skulle alle rottene lært assosiasjonene mellom signal og aversive konsekvenser.

Flere problemer for behaviorismen.

Læring er en prosess som forandrer en allerede eksisterende atferd, så da blir det en problemstilling om ”høna eller egget” hvor kommer denne atferden fra – den kan jo ikke være lært.

Etologien har også sine begrensninger.

Gener blir arvet, men de fleste atferds mønstre blir ikke arvet ( en hund kan for eksempel ikke arve redselen for å bli slått, eller å gå perfekt fot)

Gener påvirker atferd, men dyr utvikler seg også innenfor et miljø.

Lik atferd i mellom medlemmer av en art ekskluderer ikke at de kan ha hatt samme lærings erfaring.

Deprivasjons eksperiment som oppdrar dyr i isolasjon for å fjerne miljøpåvirkninger, har blitt kritisert bla. Fordi; det depriverte miljøet er allikevel et miljø, læring kan fortsatt skje i et deprivert miljø.

Det er en umulighet å teste om atferd vil utvikle seg på samme måte i alle miljø.

La oss si at dette er til info, men om noen mener det er feil så skrik ut en begrunnelse :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...