Gå til innhold
Hundesonen.no

Når oppdretter skal bruke hunden din i avl


Guest LXT

Recommended Posts

Skrevet

Er det vanlig at oppdrettere som viser interesse for å bruke hunden din i avl (og du er enig i at hunden din kan være en god kandidat til å brukes i avl med de kvalitetene den har og som den kan tilføre rasen videre dersom den parres med rett tispe, samt la det gå via oppdretter som har drevet med dette i 10-12 år kontra deg selv som ikke har avlet på rasen før), ikke involverer deg i hvilke tisper som er under evaluering? Jeg kjenner at det ikke føles riktig. Jeg vil veldig gjerne ha et ord med i saken, og jeg vil aboslutt oppdateres og vite alt jeg kan om de tispene som kan være aktuelle. Det er tross alt hunden min jeg stiller til rådighet for avl, og jeg er engasjert og vil veldig gjerne være med på prosessen. Er jeg helt på bærtur om jeg føler det som overtramp om jeg blir totalt utelatt og om jeg ikke får noe si i saken?

Oppdretter har god oversikt over linjer i inn- og utland, og har bred erfaring. H*n er også dyktig i arbeidet sitt, og har fått mange flotte kull som resultat av arbeidet som er lagt ned. Det er derfor jeg ser det som fornuftig å stille hunden til rådighet via oppdretter istedet for å styre helt på egenhånd. Men da jeg sa ja til dette, var jeg sikker på at vi ville ha god kontakt under veis i prosessen.

Det er snakk om tidligst å bruke han i avl om et års tid, og det er interessenter der ute som er nysgjerrig på hunden min.

(Jeg skal selvsagt snakke mer med h*n om dette, og vi finner sikkert ut av det. Men jeg ville høre hva dere mener om dette, for det er sånn jeg føler situasjonen er pr i dag).

Skrevet

Nei, det er absolutt ikke greit, spør du meg. Jeg mener at hannhundeier har like stort ansvar som tispeeier for det som evt. blir til. Du som hannhundeier må føle deg trygg på at kombinasjonen er riktig - også for deg og din hunds ettermæle. Parrer hannen en upassende tispe og produserer dårlige (være seg mentalt, helsemessig eller eksteriørt) valper, vil det alltid være på din hunds "genetiske CV". Kanskje ikke så viktig, men det kan gjøre at tispeeiere som har perfekte matcher blir tvilsomme til å bruke din hund.

Syntes ikke at tispeeiere bare skal forvente at det går bra å shoppe genetisk materiale som de vil. Hannhundeiere som lar hannene parre alt og alle syntes jeg heller ikke noe om.

Felles ansvar for felles rase.

Skrevet

Kommer helt an på avtalen man har seg imellom, synes jeg. Hvis man leier bort hannen til en oppdr. man synes er seriøs og "ordentlig" (å leie han bort til noe annet er jo bare dumt!), så får man stole på dennes kunnskap/erfaring.

Hvis man selv er den mest erfarne skjønner jeg ikke hvorfor det er oppdr. som skal "låne den bort" - da kan man jo gjøre det selv, liksom..

Hvis det er snakk om at oppdr. vurderer mellom SINE egne tisper har du som hannhundeier ikke det "spøtt" å si i vurderingsprosessen (hvis ikke oppdr. spør deg).

Men du får vurdere hvilken tispe som oppdr. kommer fram til, også hvis du har store motforestillinger er det jo "bare" å si "nei takk - ikke på dèn tispen"..

Susanne

Skrevet

Nei, det er absolutt ikke greit, spør du meg. Jeg mener at hannhundeier har like stort ansvar som tispeeier for det som evt. blir til. Du som hannhundeier må føle deg trygg på at kombinasjonen er riktig - også for deg og din hunds ettermæle. Parrer hannen en upassende tispe og produserer dårlige (være seg mentalt, helsemessig eller eksteriørt) valper, vil det alltid være på din hunds "genetiske CV". Kanskje ikke så viktig, men det kan gjøre at tispeeiere som har perfekte matcher blir tvilsomme til å bruke din hund.Syntes ikke at tispeeiere bare skal forvente at det går bra å shoppe genetisk materiale som de vil. Hannhundeiere som lar hannene parre alt og alle syntes jeg heller ikke noe om.Felles ansvar for felles rase.

I dette tilfellet så velger oppdretter tispe til min hund, og det er helt ok. Men jeg hade en forestillng om at jeg skulle være med på dette. Hun vet ikke alt om hunden min til at jeg kan forstå at hun bare kan parre med en tispe hun synes er bra til denne parringen. Jeg sitter inne med vesentlige detaljer som man etter min mening bør ha i bakhodet for valg av tispe med tanke på hva man kan forvente å få av avkom. Det er bare mangel på interessen for å involvere meg jeg reagerer på. Jeg har spurt om å få nettsiden/informasjon osv til de hun vurderer, men nå husker hun plutselig ikke alle. For meg som er veldig engasjert, men kanskje mangler litt kunnskap til å bare kjøre på på engenhånd, er det ganske greit å være med i prosessen.

Kommer helt an på avtalen man har seg imellom, synes jeg. Hvis man leier bort hannen til en oppdr. man synes er seriøs og "ordentlig" (å leie han bort til noe annet er jo bare dumt!), så får man stole på dennes kunnskap/erfaring. Hvis man selv er den mest erfarne skjønner jeg ikke hvorfor det er oppdr. som skal "låne den bort" - da kan man jo gjøre det selv, liksom..Hvis det er snakk om at oppdr. vurderer mellom SINE egne tisper har du som hannhundeier ikke det "spøtt" å si i vurderingsprosessen (hvis ikke oppdr. spør deg). Men du får vurdere hvilken tispe som oppdr. kommer fram til, også hvis du har store motforestillinger er det jo "bare" å si "nei takk - ikke på dèn tispen"..Susanne

Ja jeg er enig i at det kommer an på avtalen. Det som skjedde, var at min hund begyne å gjøre det bra i utstillingsringen, begynte å utvikle en god mentalitet og lynne (noe som har vært og er en utfordring på rasen, som raseklubber rundt om i verden jobber med den dag i dag). Det så etter hvert ut til at han kunne bli en ganske så fin representant for rasen, og oppdretter sa at h*n kunne hjelpe til med å finne tispe dersom avl skulle bli aktuelt etterhvert. Det er en liten genpol på rasen, og det har vært og er fortsatt (har blitt litt bedre med tiden) en del ting å plukke på når det kommer til lynnet.

Jeg svarte den gang at jeg ville sette pris på den hjelpen. Det var egentlig alt som ble sagt den gang. (Hun har også mikset tisper til andres hannhunder, men der vet jeg ikke hvordan prosessen har vært under veis eller hva som var avtalen).

Hun skal ikke bruke noen av siene egne hunder, men driver nå å finner aktuelle kandidater i inn- og utland. Sånn sett har vi ingen "avtale" ut over det jeg skrev over. Det er nå som han har blitt voksen og har fått "satt seg" at det plutselig kommer ut frustrasjon over utstillinger jeg ikke får dratt på, fordi det kommer interessenter dit som er nysgjerrig på han osv. som jeg aldri før har hørt noe om. Hun tipser om utstillinger ganske rett før, og det er ikke alltid det passer. Rett og slett, fordi det er langt å dra og litt må planlegges. Og det er først når oppdretter skjønner at jeg ikke kommer til å dra, at h*n forteller at det var dumt fordi hun har noen som gjerne vil se Marvin. :blink:

Etter min mening er det bedre å si fra når h*n har funnet noen aktuelle, og for eksempel si fra i godt tid før utstillinger at hun kan få til et møte da...

Jeg har kanskje misforstått hvordan dette fungerer, og kanskje forestilt meg urimelige forventninger? Eller så kan det være vi har snakket forbi hverandre. Det siste kan jo ordnes opp i :)

Men takk for svar begge to, her må det mer kommunikasjon til mellom oss. Så løser det seg nok :)

Edit: endret noe

Skrevet

Beklager, leste litt for fort, trodde det var oppdretter av en tispe og ikke oppdretteren av din hund. Men jeg må si at jeg syntes det er litt pussig oppførsel. Det er nesten så en skulle tro du hadde hunden på for. :blink:

Men dere får vel bare prate sammen om det, så får vi håpe at dere finner en god ordning.

Guest Dratini
Skrevet

Vi har ett veldig godt forhold til våre valpekjøpere. Hannhundeierne spør oss om de får en forespørsel fra en tispe-eier. Jeg titter på det som trengs (sykdommer på linjene bl.a.) og svarer at "for meg ser det greit ut" (om ikke greit, så viser jeg til sykdommer som krysser linjene evt for mye HD/dårlig mentalitet o.l.), men at det er de selv som bestemmer. Jeg kan kun gi mine anbefalinger.

Med mentalt sett mener du hva? Har rasen noen krav til tester/beskrivelser?

Skrevet
Jeg har kanskje misforstått hvordan dette fungerer, og kanskje forestilt meg urimelige forventninger? Eller så kan det være vi har snakket forbi hverandre. Det siste kan jo ordnes opp i :)

Med fare for å ha misforstått, så skjønner jeg egentlig ingenting av dette. Det er da tispeeierne som finner aktuelle hannhunder som de ønsker å parre tispa med - man FINNER ikke tisper til en hannhund liksom? Om tispeeiere kontakter din oppdretter og spør om din hund ser jeg ikke som unaturlig, men at din oppdretter LETER etter tisper som kan parres med din hund høres for meg veldig merkelig ut.

Selvsagt kan heller ikke oppdretter avtale ting med andre uten å involvere deg i god tid dersom det betyr at DU må gjøre noe ekstra ut over det du selv har planlagt.

Skrevet

Okey, da skjønner jeg litt mere.

Men da vil det jo til syvende og sist være du og tispeeieren som avtaler "parringen" - når/hvor, etc.

Så jeg ville ha tenkt slik: Kjempeflott at noen (forhåpentligivs seriøs og kunnskapsrik)finner potensielle kandidater til "deg".

Når disse såer funnet får dere to kontakt med hverandre, og dere utveksler så egne erfaringer/tanker kring sine egne hunder. Hvis dere blir enige om at dette faktisk ER en fin kombinasjon går dere videre og faktisk parrer hundene når løpetid er et faktum.

Men hele denne prosessen er litt annerledes en "vanlig", da.

Det "normale" er jo at det er tispeeieren som finner hanner den kan være interessert av, tar kontakt også prater man seg fram til om det blir aktuelt eller ikke.

En tredje person (i ditt tilfelle oppdretteren, men det kunne vært hvemsomhelst) kan ikke pålegge verken andre tispeeiere eller deg som hannhundeier å bruke hundene på hverandre, selvsagt. Men dersom det blir foreslått en aldeles "merksnodig" kombinasjon (noe du virkelig IKKE har tro på) - spør da hvorfor? Hva h*n har tenkt? Og selvsagt skal denne personen jo være klar over hvilke fordeler og ulemper det er med nettopp din hund sånn generelt.

Men i den virkelige verden ser slike ting som dette ut til å ordne seg selv, da. Og skrivebordsproblem er sjelden særlig problematiske likevel.

Susanne

Skrevet

Med fare for å ha misforstått, så skjønner jeg egentlig ingenting av dette. Det er da tispeeierne som finner aktuelle hannhunder som de ønsker å parre tispa med - man FINNER ikke tisper til en hannhund liksom? Om tispeeiere kontakter din oppdretter og spør om din hund ser jeg ikke som unaturlig, men at din oppdretter LETER etter tisper som kan parres med din hund høres for meg veldig merkelig ut. Selvsagt kan heller ikke oppdretter avtale ting med andre uten å involvere deg i god tid dersom det betyr at DU må gjøre noe ekstra ut over det du selv har planlagt.

Ja jeg er enig i det, og jeg har fått følelsen at hun er ute å "speider" litt faktisk.. Men h*n har ikke informert meg særlig godt, så jeg skal finne ut av dette. Jeg håper det heller er sånn at hun har fått henvdelser fordi de har "funnet" Marvin.

Det er helt greit at oppdretter hjelper til med å informere meg om hva h*n mener om tispene som eventuelt henvender seg, og hvilke av de som h*n tror kan være en best match. Men det å ta over hele prosessen, avtale noe på mine vegne og ikke la meg få snakke med de som er interesserte, det har jeg aldri inngått noen avtale om. Og det føler jeg er i ferd med å skje nå..

Okey, da skjønner jeg litt mere. Men da vil det jo til syvende og sist være du og tispeeieren som avtaler "parringen" - når/hvor, etc. Så jeg ville ha tenkt slik: Kjempeflott at noen (forhåpentligivs seriøs og kunnskapsrik)finner potensielle kandidater til "deg". Når disse såer funnet får dere to kontakt med hverandre, og dere utveksler så egne erfaringer/tanker kring sine egne hunder. Hvis dere blir enige om at dette faktisk ER en fin kombinasjon går dere videre og faktisk parrer hundene når løpetid er et faktum.Men hele denne prosessen er litt annerledes en "vanlig", da. Det "normale" er jo at det er tispeeieren som finner hanner den kan være interessert av, tar kontakt også prater man seg fram til om det blir aktuelt eller ikke. En tredje person (i ditt tilfelle oppdretteren, men det kunne vært hvemsomhelst) kan ikke pålegge verken andre tispeeiere eller deg som hannhundeier å bruke hundene på hverandre, selvsagt. Men dersom det blir foreslått en aldeles "merksnodig" kombinasjon (noe du virkelig IKKE har tro på) - spør da hvorfor? Hva h*n har tenkt? Og selvsagt skal denne personen jo være klar over hvilke fordeler og ulemper det er med nettopp din hund sånn generelt. Men i den virkelige verden ser slike ting som dette ut til å ordne seg selv, da. Og skrivebordsproblem er sjelden særlig problematiske likevel. Susanne

Ja jeg er enig at det virker som litt annerledes enn det som er "vanlig".

Sånn som du beskriver prosessen over, er det jeg har sett for meg at det skulle bli i praksis også nemlig.

Vi finner sikkert ut av det, men er glad for litt tanker fra dere :)

Skrevet

Beklager, leste litt for fort, trodde det var oppdretter av en tispe og ikke oppdretteren av din hund. Men jeg må si at jeg syntes det er litt pussig oppførsel. Det er nesten så en skulle tro du hadde hunden på for. :blink: Men dere får vel bare prate sammen om det, så får vi håpe at dere finner en god ordning.

H*n er vel bare i overkant engasjert tenker jeg :P Men det tar litt av for min del. Det var ikke sånn jeg så for meg at dette foregikk. Mer som Siri nevnte, det er faktisk tispen som leter etter en hann. Og jeg trodde opdretter mente den gang at om h*n vet om tisper der ute som ser etter en hann/tispeeiere som kontakter opdretter, så skulle h*n undersøke nærmere om h*n faktisk mener det kan være en tispe som min hund kan passe i en eventuel parring og den type ting.

Vi har ett veldig godt forhold til våre valpekjøpere. Hannhundeierne spør oss om de får en forespørsel fra en tispe-eier. Jeg titter på det som trengs (sykdommer på linjene bl.a.) og svarer at "for meg ser det greit ut" (om ikke greit, så viser jeg til sykdommer som krysser linjene evt for mye HD/dårlig mentalitet o.l.), men at det er de selv som bestemmer. Jeg kan kun gi mine anbefalinger.Med mentalt sett mener du hva? Har rasen noen krav til tester/beskrivelser?

Jeg ville også ha kontaktet oppdretter ved en henvendelse, helt klart. H*n vet mest sannsynlig mye mer rundt denne tispen og oppdretteren :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...