Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen med erfaring fra import av fersk sæd?


Kensington Gate

Recommended Posts

Skrevet

Jeg prøver å finne ut litt om hvordan det fungerer å importere fersk sæd innenfor EU. I første omgang tenker jeg på å reise og hente selv og hvordan det fungerer i forhold til innførsel (tollvesen og Mattilsynet). Så stusser jeg litt over om man ha kjølt sæd som håndbaggasje på fly (ikke et spørsmål jeg egentlig noensinne forestilte meg at jeg skulle spørre noen, men...) og hvordan fungerer det igjennom sikkerhetskontroll? Kjipt om kontrollørene vil åpne opp og kikke, kan du si.

Noen her som har erfaringer å dele? Enten ved henting i egen person eller med spedisjonsselskap.

Skrevet

Jeg TROR Kennel Celuna importerte fersk sæd til en av sine kombinasjoner.. Men jeg vet ikke.

De er nok ikke her på forumet.

Skrevet

Så koselig å finne deg på Sonen!

Har du snakket med Veterinærhøyskolen? Det er jo dit dunken skal til slutt.

Da jeg forberedte parring av X'en i våres, og frekventerte NVH for progesteronprøve, var det en annen person der i samme ærend - og de skulle importere fersk sæd fra Spania. Jeg husker jeg var der fredag, og da var gubben på flyplassen for å hente sæden, mens hun var på NVH for å ta ny blodprøve, men ut fra prognosene tidligere i uka var dette rette dagen.

Jeg kom tilbake mandag for å ta ny blodprøve, og da var hun der igjen - det hadde vært komplikasjoner med flytransporten på grunn av en transfer de ikke rakk i Frankfurt (?), så sæden ble forsinket, ble stående på lager hele helga, og var nå på vei til Norge igjen. De håpte sæden enda levde, og heldigvis hadde ikke progesteronet til tispa vært på rett nivå på fredagen. De håpte det ikke var for sent den mandagen.

Så det er ganske sårbart, er det et alternativ å ta inn frossen sæd? Da behøver en ikke tenke så veldig på tidsmarginene.

Skrevet

Jeg opplever det iallefall enklere å fly ned til hannhund, event. har jeg også fått hannhund til å komme hit så lenge det er innen Europa iallefall. Det er ikke et alternativ?

Skrevet

Så koselig å finne deg på Sonen!

Har du snakket med Veterinærhøyskolen? Det er jo dit dunken skal til slutt.

Da jeg forberedte parring av X'en i våres, og frekventerte NVH for progesteronprøve, var det en annen person der i samme ærend - og de skulle importere fersk sæd fra Spania. Jeg husker jeg var der fredag, og da var gubben på flyplassen for å hente sæden, mens hun var på NVH for å ta ny blodprøve, men ut fra prognosene tidligere i uka var dette rette dagen.

Jeg kom tilbake mandag for å ta ny blodprøve, og da var hun der igjen - det hadde vært komplikasjoner med flytransporten på grunn av en transfer de ikke rakk i Frankfurt (?), så sæden ble forsinket, ble stående på lager hele helga, og var nå på vei til Norge igjen. De håpte sæden enda levde, og heldigvis hadde ikke progesteronet til tispa vært på rett nivå på fredagen. De håpte det ikke var for sent den mandagen.

Så det er ganske sårbart, er det et alternativ å ta inn frossen sæd? Da behøver en ikke tenke så veldig på tidsmarginene.

Hei du, BESTEFORELDER! :wub: Håper alt er vel med X'en og barna. Mikkel hilser til gamlekjæresten og sier at han er like glad i henne selv om hun har hatt seg med en annen! :D

Nei, har ikke pratet med NVH ennå, da det ennå ikke er avklart om jeg HAR en avlshund (har ventet 1 uke på HD-resultat nå, det viser seg at de ikke er sendt til NKK ved en feil - uæh!). Tenkte uansett å sørge for at jeg ordner en direkteflight om jeg velger å gjøre dette noen gang.

Får håpe det gikk bra med den spanske sæden! Har kikket litt rundt og det er i alle fall ikke umulig at det gikk bra, den skal kunne holde seg i alle fall i 4-5 dager ved korrekt behandling.

Vurderer også frossen, men logistikken blir jo så klart mer innviklet. Det påstås at svømmerne til rasen min ikke "tåler" å bli frosset så godt. Jeg har selv vært med på inseminering med frossen sæd og da var det nesten ikke liv under mikroskopet (til alt hell kom det 6 valper - Ragnar T trodde egentlig ikke det kom til å bli noe). Om det er tilfeldig eller ikke, vet jeg ikke. Det kan jo ha med nedfrysingsprosessen å gjøre.

Man får bruke litt tid på å vurdere logistikk og risiko når planene blir mer konkrete, tenker jeg. Men det er også derfor jeg spør, så kan man lære av andres erfaringer.

Skrevet

Jeg opplever det iallefall enklere å fly ned til hannhund, event. har jeg også fått hannhund til å komme hit så lenge det er innen Europa iallefall. Det er ikke et alternativ?

Hei du! :)

Absolutt et alternativ for min del dersom det er innenfor Europa. Men det er evt snakk om Storbritannia - er det slik at man må sende dyret på Cargofly? Ellers er det snakk om USA, og da blir det plutselig litt mer tungvint. Finnes jo et direktefly til EWR (New York), i alle fall - da blir evt reisen ca 7 timer og det er akseptabelt.

Litt av årsaken til at jeg lagde tråden om mulig endrede regler for import av hund fra EU og listeførte tredjeland er i alle fall muligheten for å fly hanne og tispe til hverandre.

Skrevet

Jeg undersøkte alternativene til å kjøre ned til Belgia i fjor og var da i kontakt med en annen tolleroppdretter som nylig hadde hentet sperm i Polen. Tar meg friheten til å kopiere mailen med hennes erfaringer:

Det var litt av en tur. Med denne snøvinteren var det best å fly tenkte jeg. Først tok jeg mange blodprøver for å vite når tispa var klar til inseminering. Så måtte jeg organisere alt med flybillett og alt det andre praktiske. Tispa steg mer i progestronnivå enn jeg trodde over helga, og fly går ikke hver dag, så det var i siste liten jeg fikk reist. Fly fra Torp en ons kveld. Så til dyrlegen med hannen en time unna Krakow torsdag morgen. Hannen ville ikke tømme seg, så det ble ganske stress. Han fikk en hormonsprøyte, men ville fortsatt ikke tømme seg. Så i siste liten, da vi holdt å å gi opp, fikk vet.klinikken lånt inn en tispe fra andre siden av byen med løpetid. En gedigen polsk gjeterhund. Og da ble det til slutt fart på sakene (etter at han skjønte at det svære dråget var en hund). Da hadde de holdt på i mange timer! Papirene ble underskrevet og jeg fikk i all hast en sprøyte med spermen i det vi måtte løpe ut døra for å rekke flyet. Heldigvis hadde hannhundeieren tatt seg fri den dagen, for å hjelpe meg og å kjøre meg. Jeg kunne låne en kjølebeholder til å frakte spermen i av veterinærhøgskolen, men da måtte jeg innom Oslo først, og siden jeg dro fra Torp lot ikke det seg gjøre. Jeg hadde lest på nettet at det gikk an å ha det i en termos med isvann. Jeg hadde på forhånd kjøpt en gul Ole Brum termos. Da sprøyten jeg fikk med spermen i ikke var tett (tuten nederst på sprøyta var kun bøyd for å tette den) kunne jeg ikke fylle termosen med isvann. Så jeg stappen den oppi, og fikk så vidt plass så jeg fikk lukket lokket. Hadde tenkt mye på hvordan jeg skulle frakte det. Inn på flyet, eller i kofferten. Det er jo så strengt med væske på fly, så hadde bestemt meg for å sende det. Så ned i kofferten med termosen og så i all hast til flyplassen. Jeg hadde kjøpt en Ole Brum termos for tenkte at en stål termos kan jo likne en bombe på gjennomlysningen, så tenkte at da så det ikke så skummelt ut. Papirene tullet jeg rundt, så om de åpnet kofferten skulle de se hva det var. Jeg rakk flyet (for det var forsinket) og hadde da ikke rukket å spise/drikke hele dagen. Reiste så tidlig fra hotellet, og stress resten av dagen. Vel fremme på Gardemoen (og ja bilen min stod på Torp, for går ikke fly hver dag og ikke til samme flyplass) varte og rakk det før kofferten kom. Helt til slutt, når alle andre hadde fått sin, kom min. Gjett om pulsen min var høy! Jeg tok flytoget ned til Oslo S og der kom min snille far og hentet meg sammen med tispa. Pga rushtrafikk og vanskeligheter med å finne frem stod jeg en time og ventet ute før vi kom oss av gårde mot Veterinærklinikken. Jeg hadde hele tiden smset dyrlege Thomassen (han er Skandinavias guru på inseminering) og fortalt hvor i løypa vi lå. Han var en engel og ventet overtid på jobb (gruer for den regningen…) til vi kom dit i kveldingen. Jeg var redd for at spermen hadde lekket ut av sprøyta og ut i termosen, og satt og omtrent lukket øynene når Thomassen åpnet termosen. Oi, utbrøt han og jeg krympet meg av skrekk. Spermen hadde ikke rent ut, men dyrlegen i Krakow hadde tynnet den ut for mye. Det var 20 ml væske, mens det kun er plass til 2 ml væske i livmora. Om han kun skulle inseminere rett i skjeden hadde det vært ok å tynne den ut, men siden de er så flinke på det på vet.skolen så setter de det rett inn i livmora. Tror de må tynne den ut litt uansett så den holder seg bedre, men dette var for mye. Så da så jeg for meg at så langt kom jeg! Nesten i mål, men bare nesten! Thomassen så litt på det, og sa så at han kunne prøve å sentrifugere blandingen. Saint Thomassen fikk det til, og han virket ganske fornøyd med seg selv da han fikk ut en dose. Jeg var og redd det var i seneste laget for tispa, men ut fra utstryk og det han kjente på henne virket det som et bra tidspunkt. Tispa stod bom stille og var så flink under inseminering. Og så ble det jammen valper ut av det! Utrolig tilfredsstillende etter all planlegging og alt som holdt på å gå galt.

Det ble forøverig 7 velskapte valper av dette :)

Skrevet

Hei du, BESTEFORELDER! :wub: Håper alt er vel med X'en og barna. Mikkel hilser til gamlekjæresten og sier at han er like glad i henne selv om hun har hatt seg med en annen! :D

Jeg har fått grå hår og stokk nå, og gjør alt jeg kan for å skjemme bort barnebarna :icon_redface:

X'en hilser tilbake, og sier at han i Sverige var en stor sviker, det gikk ikke mange ukene før han var på ei ny tispe. Men Mikkel, Mikkel er trofast, han! :wub:

Får håpe det gikk bra med den spanske sæden! Har kikket litt rundt og det er i alle fall ikke umulig at det gikk bra, den skal kunne holde seg i alle fall i 4-5 dager ved korrekt behandling.

Jeg skulle ønske jeg oppfattet kennelnavnet, så kunne en googlet...

Men du må søke opp Yodels tråd fra E-kullet her, da har vi bereist sæd og komplikasjoner med import av det, høyt adrenalinnivå og mye utur!

Vurderer også frossen, men logistikken blir jo så klart mer innviklet. Det påstås at svømmerne til rasen min ikke "tåler" å bli frosset så godt. Jeg har selv vært med på inseminering med frossen sæd og da var det nesten ikke liv under mikroskopet (til alt hell kom det 6 valper - Ragnar T trodde egentlig ikke det kom til å bli noe). Om det er tilfeldig eller ikke, vet jeg ikke. Det kan jo ha med nedfrysingsprosessen å gjøre.

Det sies jo at Norge er veldig gode på å fryse ned sæd, og at andre land ikke er like teknologisk framme på det området, derfor kan det være en risiko.

Men det er også individuelle forskjeller hos hannhundene (mulig raseforskjeller også, det vet jeg ikke noe om) - jeg vet for eksempel om en hannhund som har produsert mange og store kull, men om du fryser ned sæden hans vil du ved opptining se at den er så godt som død. Så en kan ikke legge han på is, hvilket er veldig synd. Han har altså utmerket fertilitet, men sæden tåler ikke fryseprosessen.

Og totalt OT, men nå som jeg bor betydelig nærmere deg, synes jeg vi skal finne på noe en dag, og kanskje trillingene her bør sosialiseres på verdens beste Mikkel når de er litt eldre?

Skrevet

Absolutt et alternativ for min del dersom det er innenfor Europa. Men det er evt snakk om Storbritannia - er det slik at man må sende dyret på Cargofly? Ellers er det snakk om USA, og da blir det plutselig litt mer tungvint. Finnes jo et direktefly til EWR (New York), i alle fall - da blir evt reisen ca 7 timer og det er akseptabelt.

Det er ikke snakk om å sende på Cargofly til UK, men det er snakk om å sende hunden som cargo på et vanlig passasjerfly.. Altså i samme fly som du er.

Det koster gjerne rundt 4000,- eller mer hver vei for frakten.. (Jeg betalte ca 3700 for frakt av en sbt på 10 uker i et Varikennel Petmate Intermedium-bur)

Fersk sæd er vel først og fremst et alternativ i tilfeller der hannhundens eiere ikke har en god kontakt på nedfrysing vel?

Eierne av Kennel Celuna er ihvertfall svært hyggelige mennesker, så jeg vil tro de er behjelpelige med å svare på spørsmål :)

Skrevet

Det påstås at svømmerne til rasen min ikke "tåler" å bli frosset så godt. Jeg har selv vært med på inseminering med frossen sæd og da var det nesten ikke liv under mikroskopet (til alt hell kom det 6 valper - Ragnar T trodde egentlig ikke det kom til å bli noe). Om det er tilfeldig eller ikke, vet jeg ikke. Det kan jo ha med nedfrysingsprosessen å gjøre.

Jeg har også hørt flere historier om mislykkede forsøk på å inseminere collie-tisper med frossen sæd. Jeg har likevel tatt sjansen på å hente frossen sæd fra et annet land i Europa (samme rase) og har det nå lagret på Veterinærhøgskolen for framtidig bruk. Jeg tør fortsatt ikke helt tro på at sæden vil være brukanes den dagen jeg har en tispe klar og den skal tines opp. Men veterinæren som tappet hannhunden i hjemlandet testet en liten bit av sæden etter nedfrysning på klinikken (før den ble fraktet til Norge), og den opptinte testdosen inneholdt levedyktig sæd av meget god kvalitet, over 85% levende noe som visstnok er et meget bra tall etter opptining, spesielt med tanke på at hannhunden var nærmere 12 år gammel ved tapping! Så jeg håper sæden tåler å forbli frosset over lengre tid også...

Ellers vet jeg at meningene er delte på hvorvidt det er kvaliteten på nedfrysning og frakt som er problemet eller om det sæden på rasens hannhunder som tåler dårlig å bli nedfrosset. Jeg vet at eksperten med stor E på det med kunstig inseminering i USA sverger til å fryse collie-sæd ned i pellets og ikke i strå og påstår at det gjør stor forskjell.

Skrevet

Jeg undersøkte alternativene til å kjøre ned til Belgia i fjor og var da i kontakt med en annen tolleroppdretter som nylig hadde hentet sperm i Polen. Tar meg friheten til å kopiere mailen med hennes erfaringer:

Det var litt av en tur. Med denne snøvinteren var det best å fly tenkte jeg. Først tok jeg mange blodprøver for å vite når tispa var klar til inseminering. Så måtte jeg organisere alt med flybillett og alt det andre praktiske. Tispa steg mer i progestronnivå enn jeg trodde over helga, og fly går ikke hver dag, så det var i siste liten jeg fikk reist. Fly fra Torp en ons kveld. Så til dyrlegen med hannen en time unna Krakow torsdag morgen. Hannen ville ikke tømme seg, så det ble ganske stress. Han fikk en hormonsprøyte, men ville fortsatt ikke tømme seg. Så i siste liten, da vi holdt å å gi opp, fikk vet.klinikken lånt inn en tispe fra andre siden av byen med løpetid. En gedigen polsk gjeterhund. Og da ble det til slutt fart på sakene (etter at han skjønte at det svære dråget var en hund). Da hadde de holdt på i mange timer! Papirene ble underskrevet og jeg fikk i all hast en sprøyte med spermen i det vi måtte løpe ut døra for å rekke flyet. Heldigvis hadde hannhundeieren tatt seg fri den dagen, for å hjelpe meg og å kjøre meg. Jeg kunne låne en kjølebeholder til å frakte spermen i av veterinærhøgskolen, men da måtte jeg innom Oslo først, og siden jeg dro fra Torp lot ikke det seg gjøre. Jeg hadde lest på nettet at det gikk an å ha det i en termos med isvann. Jeg hadde på forhånd kjøpt en gul Ole Brum termos. Da sprøyten jeg fikk med spermen i ikke var tett (tuten nederst på sprøyta var kun bøyd for å tette den) kunne jeg ikke fylle termosen med isvann. Så jeg stappen den oppi, og fikk så vidt plass så jeg fikk lukket lokket. Hadde tenkt mye på hvordan jeg skulle frakte det. Inn på flyet, eller i kofferten. Det er jo så strengt med væske på fly, så hadde bestemt meg for å sende det. Så ned i kofferten med termosen og så i all hast til flyplassen. Jeg hadde kjøpt en Ole Brum termos for tenkte at en stål termos kan jo likne en bombe på gjennomlysningen, så tenkte at da så det ikke så skummelt ut. Papirene tullet jeg rundt, så om de åpnet kofferten skulle de se hva det var. Jeg rakk flyet (for det var forsinket) og hadde da ikke rukket å spise/drikke hele dagen. Reiste så tidlig fra hotellet, og stress resten av dagen. Vel fremme på Gardemoen (og ja bilen min stod på Torp, for går ikke fly hver dag og ikke til samme flyplass) varte og rakk det før kofferten kom. Helt til slutt, når alle andre hadde fått sin, kom min. Gjett om pulsen min var høy! Jeg tok flytoget ned til Oslo S og der kom min snille far og hentet meg sammen med tispa. Pga rushtrafikk og vanskeligheter med å finne frem stod jeg en time og ventet ute før vi kom oss av gårde mot Veterinærklinikken. Jeg hadde hele tiden sms’et dyrlege Thomassen (han er Skandinavias guru på inseminering) og fortalt hvor i løypa vi lå. Han var en engel og ventet overtid på jobb (gruer for den regningen…) til vi kom dit i kveldingen. Jeg var redd for at spermen hadde lekket ut av sprøyta og ut i termosen, og satt og omtrent lukket øynene når Thomassen åpnet termosen. ”Oi”, utbrøt han og jeg krympet meg av skrekk. Spermen hadde ikke rent ut, men dyrlegen i Krakow hadde tynnet den ut for mye. Det var 20 ml væske, mens det kun er plass til 2 ml væske i livmora. Om han kun skulle inseminere rett i skjeden hadde det vært ok å tynne den ut, men siden de er så flinke på det på vet.skolen så setter de det rett inn i livmora. Tror de må tynne den ut litt uansett så den holder seg bedre, men dette var for mye. Så da så jeg for meg at så langt kom jeg! Nesten i mål, men bare nesten! Thomassen så litt på det, og sa så at han kunne prøve å sentrifugere blandingen. Saint Thomassen fikk det til, og han virket ganske fornøyd med seg selv da han fikk ut en dose. Jeg var og redd det var i seneste laget for tispa, men ut fra utstryk og det han kjente på henne virket det som et bra tidspunkt. Tispa stod bom stille og var så flink under inseminering. Og så ble det jammen valper ut av det! Utrolig tilfredsstillende etter all planlegging og alt som holdt på å gå galt.

Det ble forøverig 7 velskapte valper av dette :)

Tusen takk! Det virker som om de fleste har historier der det går på nippet! :lol:

Skrevet

Jeg har fått grå hår og stokk nå, og gjør alt jeg kan for å skjemme bort barnebarna :icon_redface:

X'en hilser tilbake, og sier at han i Sverige var en stor sviker, det gikk ikke mange ukene før han var på ei ny tispe. Men Mikkel, Mikkel er trofast, han! :wub:

Mikkel vil gjerne legge til at han er jomfru og sparer seg til X'en. Men de må gifte seg først, da. Han er litt konservativ, skjønner du. :icon_redface:

Men du må søke opp Yodels tråd fra E-kullet her, da har vi bereist sæd og komplikasjoner med import av det, høyt adrenalinnivå og mye utur!

Den tråden hygget jeg med for et års tid tilbake - nesten så man satt og hyttet med neven til skjermen og tisset i sofaen av glede, spenning og frustrasjon. Etterhvert bare glede, da!

Og totalt OT, men nå som jeg bor betydelig nærmere deg, synes jeg vi skal finne på noe en dag, og kanskje trillingene her bør sosialiseres på verdens beste Mikkel når de er litt eldre?

Det vil være oss en ære! Vi kommer!

Det er ikke snakk om å sende på Cargofly til UK, men det er snakk om å sende hunden som cargo på et vanlig passasjerfly.. Altså i samme fly som du er.

OK, jeg hadde det for meg at det var andre regler til UK. På SAS sine sider står det "Hunder og katter kan ikke medbringes i kabin/lasterom på flyreiser til/fra Storbritannia og Irland. Kontakt SAS Cargo hvis du skal ha med hund/katt hit." Mener å huske noe om at man må søke Mattilsynet om å få det godkjent som ikke-kommersiell import fordi man ikke har mulighet til å akkompagnere hunden på samme fly.

Eierne av Kennel Celuna er ihvertfall svært hyggelige mennesker, så jeg vil tro de er behjelpelige med å svare på spørsmål :)

Jeg tar kontakt med dem om det blir en reell vurdering å ta inn noe. Finner ut av det snart. Tusen takk igjen for tipset!

Jeg har også hørt flere historier om mislykkede forsøk på å inseminere collie-tisper med frossen sæd. Jeg har likevel tatt sjansen på å hente frossen sæd fra et annet land i Europa (samme rase) og har det nå lagret på Veterinærhøgskolen for framtidig bruk. Jeg tør fortsatt ikke helt tro på at sæden vil være brukanes den dagen jeg har en tispe klar og den skal tines opp. Men veterinæren som tappet hannhunden i hjemlandet testet en liten bit av sæden etter nedfrysning på klinikken (før den ble fraktet til Norge), og den opptinte testdosen inneholdt levedyktig sæd av meget god kvalitet, over 85% levende noe som visstnok er et meget bra tall etter opptining, spesielt med tanke på at hannhunden var nærmere 12 år gammel ved tapping! Så jeg håper sæden tåler å forbli frosset over lengre tid også...

Ellers vet jeg at meningene er delte på hvorvidt det er kvaliteten på nedfrysning og frakt som er problemet eller om det sæden på rasens hannhunder som tåler dårlig å bli nedfrosset. Jeg vet at eksperten med stor E på det med kunstig inseminering i USA sverger til å fryse collie-sæd ned i pellets og ikke i strå og påstår at det gjør stor forskjell.

Så morsomt at du har tatt inn frosne svømmere! Ragnar var ikke spesielt happy over at collie-sæden ankom i pellets da jeg var der, men han om det. :whistle: Forresten var det bare ca 20% motilitet på sæden som ble brukt - utrolig at det ble et over gjennomsnittet stort kull. Han må jo ha dytta dem rett inn i egga! :lol: Kanskje han blanda litt Red Bull i reagensrøret...

Skrevet

Så morsomt at du har tatt inn frosne svømmere! Ragnar var ikke spesielt happy over at collie-sæden ankom i pellets da jeg var der, men han om det. :whistle: Forresten var det bare ca 20% motilitet på sæden som ble brukt - utrolig at det ble et over gjennomsnittet stort kull. Han må jo ha dytta dem rett inn i egga! :lol: Kanskje han blanda litt Red Bull i reagensrøret...

Det sier litt om Ragnars dyktighet at det ble så bra resultat med så daff sæd ja! Men han er nok ikke like heldig hver gang. En lignende situasjon med korthårscollie for noen år siden endte med tom tispe så det gikk ikke (der var det ca 25% levende sædceller etter opptining såvidt jeg husker).

Skrevet

Det sier litt om Ragnars dyktighet at det ble så bra resultat med så daff sæd ja! Men han er nok ikke like heldig hver gang. En lignende situasjon med korthårscollie for noen år siden endte med tom tispe så det gikk ikke (der var det ca 25% levende sædceller etter opptining såvidt jeg husker).

Det krever jo sitt av tispa også, når det er sagt.

Skrevet

Den tråden hygget jeg med for et års tid tilbake - nesten så man satt og hyttet med neven til skjermen og tisset i sofaen av glede, spenning og frustrasjon. Etterhvert bare glede, da!

OT, men hyggelig å høre! Jeg erindrer å ha vært ganske så stresset en periode der...

Forøvrig er Ragnar en "magician" når det kommer til reproduksjon. Omtrent samtlige land vet hvem han er. De har hørt om han i Australia, Amerika, you name it. He's the king!

Han har inseminert tisper for meg (eller av oppdretter som har brukt "min" sperm) tilsammen 5 ganger. Alle med frossen sperm. Gjennomsnitt på basenji ligger på rundt 4 (+) valper.

Kull 1: 5 valper (mitt første kull ever, i 1998)

Kull 2: 6 valper (E- kullet som tråden referer til)

Kull 3: 5 valper(En annen oppdretter kjøpte sperm)

Kull 4: 7 valper (Vårt G kull, en valp dødfødt)

Kull 5: 7 valper (Vårt H kull)

Jeg har altså fått valper samtlige ganger, og MER enn gjennomsnittet HVER gang!

Edit: Kensington Gate- er du den jeg tror du er? ( :lol: )

Skrevet

OK, jeg hadde det for meg at det var andre regler til UK. På SAS sine sider står det "Hunder og katter kan ikke medbringes i kabin/lasterom på flyreiser til/fra Storbritannia og Irland. Kontakt SAS Cargo hvis du skal ha med hund/katt hit." Mener å huske noe om at man må søke Mattilsynet om å få det godkjent som ikke-kommersiell import fordi man ikke har mulighet til å akkompagnere hunden på samme fly.

Det er riktig at du booker gjennom SAS Cargo, men du kan utmerket godt være passasjer på samme fly.

Du betaler dog som om det er Cargo, noe som altså gjør at prisen blir høy..

Dette betyr også at du leverer hunden på cargoterminalen og henter den ut igjen på cargoterminalen der du lander..

På Heathrow må man levere hunden minst 3 timer før avgang. Og det er LANGT bort fra Terminal 3 som SAS flyr fra..

Skrevet

Edit: Kensington Gate- er du den jeg tror du er? ( :lol: )

OT:

Ja! :D

Og jeg har veldig dårlig samvittighet for jeg har ment å sende deg bilder, men jeg har ikke kommet meg igjennom alle kassene på loftet. Men denne uka er jeg nødt til å gå igjennom bilder uansett, så det kommer!

Og her er en liten smakebit fra et album jeg fant:

bibishira1.jpg

Fra 1998. Både din første (Shira) og min første (Bibi).

Skrevet

OT:

Ja! :D

Og jeg har veldig dårlig samvittighet for jeg har ment å sende deg bilder, men jeg har ikke kommet meg igjennom alle kassene på loftet. Men denne uka er jeg nødt til å gå igjennom bilder uansett, så det kommer!

Og her er en liten smakebit fra et album jeg fant:

bibishira1.jpg

Fra 1998. Både din første (Shira) og min første (Bibi).

Åh, takk! Hvor er dette tatt? kan ikke huske... Søteste, søteste, søteste Shira & Bibi :wub: Hvem er spanielen? Sukk, nå kom savnet igjen... Ingen kommer noensinne i nærheten av Shira. (For sonen- kjernen- hun er/var Mamman til TonjeM's lille Basenji)- Dette ble totalt OT, men takk for bildet!

Skrevet

Åh, takk! Hvor er dette tatt? kan ikke huske... Søteste, søteste, søteste Shira & Bibi :wub: Hvem er spanielen? Sukk, nå kom savnet igjen... Ingen kommer noensinne i nærheten av Shira. (For sonen- kjernen- hun er/var Mamman til TonjeM's lille Basenji)- Dette ble totalt OT, men takk for bildet!

Mer total OT:

Ikke rart du ikke husker, for du var på ferie! Dette var på en inngjerdet plen ett eller annet sted mellom Vinderen og Frognerparken. Husker ikke hvem spanielen var.

Shira var kjempesøt! Dette var Bibis siste sommer, hun ble bare 6 år. Dessverre var hun nervesvak og kunne bite (hvilket hendte i flere tilfeller). Etter anbefaling av veterinær ble hun avlivet hjemme i trygge omgivelser, i fanget mitt. Ganske triste saker egentlig, jeg var 18 år gammel da og det har formet mye av mine tanker rundt avl. To av hennes kullbrødre ble avlivet noen år før av samme grunn. Men jeg er uansett veldig takknemlig for alt hun lærte meg.

Apropos import av fersk sæd, liksom. :icon_redface:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...