Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen med erfaring fra import av fersk sæd?


Kensington Gate

Recommended Posts

Jeg prøver å finne ut litt om hvordan det fungerer å importere fersk sæd innenfor EU. I første omgang tenker jeg på å reise og hente selv og hvordan det fungerer i forhold til innførsel (tollvesen og Mattilsynet). Så stusser jeg litt over om man ha kjølt sæd som håndbaggasje på fly (ikke et spørsmål jeg egentlig noensinne forestilte meg at jeg skulle spørre noen, men...) og hvordan fungerer det igjennom sikkerhetskontroll? Kjipt om kontrollørene vil åpne opp og kikke, kan du si.

Noen her som har erfaringer å dele? Enten ved henting i egen person eller med spedisjonsselskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig å finne deg på Sonen!

Har du snakket med Veterinærhøyskolen? Det er jo dit dunken skal til slutt.

Da jeg forberedte parring av X'en i våres, og frekventerte NVH for progesteronprøve, var det en annen person der i samme ærend - og de skulle importere fersk sæd fra Spania. Jeg husker jeg var der fredag, og da var gubben på flyplassen for å hente sæden, mens hun var på NVH for å ta ny blodprøve, men ut fra prognosene tidligere i uka var dette rette dagen.

Jeg kom tilbake mandag for å ta ny blodprøve, og da var hun der igjen - det hadde vært komplikasjoner med flytransporten på grunn av en transfer de ikke rakk i Frankfurt (?), så sæden ble forsinket, ble stående på lager hele helga, og var nå på vei til Norge igjen. De håpte sæden enda levde, og heldigvis hadde ikke progesteronet til tispa vært på rett nivå på fredagen. De håpte det ikke var for sent den mandagen.

Så det er ganske sårbart, er det et alternativ å ta inn frossen sæd? Da behøver en ikke tenke så veldig på tidsmarginene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så koselig å finne deg på Sonen!

Har du snakket med Veterinærhøyskolen? Det er jo dit dunken skal til slutt.

Da jeg forberedte parring av X'en i våres, og frekventerte NVH for progesteronprøve, var det en annen person der i samme ærend - og de skulle importere fersk sæd fra Spania. Jeg husker jeg var der fredag, og da var gubben på flyplassen for å hente sæden, mens hun var på NVH for å ta ny blodprøve, men ut fra prognosene tidligere i uka var dette rette dagen.

Jeg kom tilbake mandag for å ta ny blodprøve, og da var hun der igjen - det hadde vært komplikasjoner med flytransporten på grunn av en transfer de ikke rakk i Frankfurt (?), så sæden ble forsinket, ble stående på lager hele helga, og var nå på vei til Norge igjen. De håpte sæden enda levde, og heldigvis hadde ikke progesteronet til tispa vært på rett nivå på fredagen. De håpte det ikke var for sent den mandagen.

Så det er ganske sårbart, er det et alternativ å ta inn frossen sæd? Da behøver en ikke tenke så veldig på tidsmarginene.

Hei du, BESTEFORELDER! :wub: Håper alt er vel med X'en og barna. Mikkel hilser til gamlekjæresten og sier at han er like glad i henne selv om hun har hatt seg med en annen! :D

Nei, har ikke pratet med NVH ennå, da det ennå ikke er avklart om jeg HAR en avlshund (har ventet 1 uke på HD-resultat nå, det viser seg at de ikke er sendt til NKK ved en feil - uæh!). Tenkte uansett å sørge for at jeg ordner en direkteflight om jeg velger å gjøre dette noen gang.

Får håpe det gikk bra med den spanske sæden! Har kikket litt rundt og det er i alle fall ikke umulig at det gikk bra, den skal kunne holde seg i alle fall i 4-5 dager ved korrekt behandling.

Vurderer også frossen, men logistikken blir jo så klart mer innviklet. Det påstås at svømmerne til rasen min ikke "tåler" å bli frosset så godt. Jeg har selv vært med på inseminering med frossen sæd og da var det nesten ikke liv under mikroskopet (til alt hell kom det 6 valper - Ragnar T trodde egentlig ikke det kom til å bli noe). Om det er tilfeldig eller ikke, vet jeg ikke. Det kan jo ha med nedfrysingsprosessen å gjøre.

Man får bruke litt tid på å vurdere logistikk og risiko når planene blir mer konkrete, tenker jeg. Men det er også derfor jeg spør, så kan man lære av andres erfaringer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever det iallefall enklere å fly ned til hannhund, event. har jeg også fått hannhund til å komme hit så lenge det er innen Europa iallefall. Det er ikke et alternativ?

Hei du! :)

Absolutt et alternativ for min del dersom det er innenfor Europa. Men det er evt snakk om Storbritannia - er det slik at man må sende dyret på Cargofly? Ellers er det snakk om USA, og da blir det plutselig litt mer tungvint. Finnes jo et direktefly til EWR (New York), i alle fall - da blir evt reisen ca 7 timer og det er akseptabelt.

Litt av årsaken til at jeg lagde tråden om mulig endrede regler for import av hund fra EU og listeførte tredjeland er i alle fall muligheten for å fly hanne og tispe til hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undersøkte alternativene til å kjøre ned til Belgia i fjor og var da i kontakt med en annen tolleroppdretter som nylig hadde hentet sperm i Polen. Tar meg friheten til å kopiere mailen med hennes erfaringer:

Det var litt av en tur. Med denne snøvinteren var det best å fly tenkte jeg. Først tok jeg mange blodprøver for å vite når tispa var klar til inseminering. Så måtte jeg organisere alt med flybillett og alt det andre praktiske. Tispa steg mer i progestronnivå enn jeg trodde over helga, og fly går ikke hver dag, så det var i siste liten jeg fikk reist. Fly fra Torp en ons kveld. Så til dyrlegen med hannen en time unna Krakow torsdag morgen. Hannen ville ikke tømme seg, så det ble ganske stress. Han fikk en hormonsprøyte, men ville fortsatt ikke tømme seg. Så i siste liten, da vi holdt å å gi opp, fikk vet.klinikken lånt inn en tispe fra andre siden av byen med løpetid. En gedigen polsk gjeterhund. Og da ble det til slutt fart på sakene (etter at han skjønte at det svære dråget var en hund). Da hadde de holdt på i mange timer! Papirene ble underskrevet og jeg fikk i all hast en sprøyte med spermen i det vi måtte løpe ut døra for å rekke flyet. Heldigvis hadde hannhundeieren tatt seg fri den dagen, for å hjelpe meg og å kjøre meg. Jeg kunne låne en kjølebeholder til å frakte spermen i av veterinærhøgskolen, men da måtte jeg innom Oslo først, og siden jeg dro fra Torp lot ikke det seg gjøre. Jeg hadde lest på nettet at det gikk an å ha det i en termos med isvann. Jeg hadde på forhånd kjøpt en gul Ole Brum termos. Da sprøyten jeg fikk med spermen i ikke var tett (tuten nederst på sprøyta var kun bøyd for å tette den) kunne jeg ikke fylle termosen med isvann. Så jeg stappen den oppi, og fikk så vidt plass så jeg fikk lukket lokket. Hadde tenkt mye på hvordan jeg skulle frakte det. Inn på flyet, eller i kofferten. Det er jo så strengt med væske på fly, så hadde bestemt meg for å sende det. Så ned i kofferten med termosen og så i all hast til flyplassen. Jeg hadde kjøpt en Ole Brum termos for tenkte at en stål termos kan jo likne en bombe på gjennomlysningen, så tenkte at da så det ikke så skummelt ut. Papirene tullet jeg rundt, så om de åpnet kofferten skulle de se hva det var. Jeg rakk flyet (for det var forsinket) og hadde da ikke rukket å spise/drikke hele dagen. Reiste så tidlig fra hotellet, og stress resten av dagen. Vel fremme på Gardemoen (og ja bilen min stod på Torp, for går ikke fly hver dag og ikke til samme flyplass) varte og rakk det før kofferten kom. Helt til slutt, når alle andre hadde fått sin, kom min. Gjett om pulsen min var høy! Jeg tok flytoget ned til Oslo S og der kom min snille far og hentet meg sammen med tispa. Pga rushtrafikk og vanskeligheter med å finne frem stod jeg en time og ventet ute før vi kom oss av gårde mot Veterinærklinikken. Jeg hadde hele tiden smset dyrlege Thomassen (han er Skandinavias guru på inseminering) og fortalt hvor i løypa vi lå. Han var en engel og ventet overtid på jobb (gruer for den regningen…) til vi kom dit i kveldingen. Jeg var redd for at spermen hadde lekket ut av sprøyta og ut i termosen, og satt og omtrent lukket øynene når Thomassen åpnet termosen. Oi, utbrøt han og jeg krympet meg av skrekk. Spermen hadde ikke rent ut, men dyrlegen i Krakow hadde tynnet den ut for mye. Det var 20 ml væske, mens det kun er plass til 2 ml væske i livmora. Om han kun skulle inseminere rett i skjeden hadde det vært ok å tynne den ut, men siden de er så flinke på det på vet.skolen så setter de det rett inn i livmora. Tror de må tynne den ut litt uansett så den holder seg bedre, men dette var for mye. Så da så jeg for meg at så langt kom jeg! Nesten i mål, men bare nesten! Thomassen så litt på det, og sa så at han kunne prøve å sentrifugere blandingen. Saint Thomassen fikk det til, og han virket ganske fornøyd med seg selv da han fikk ut en dose. Jeg var og redd det var i seneste laget for tispa, men ut fra utstryk og det han kjente på henne virket det som et bra tidspunkt. Tispa stod bom stille og var så flink under inseminering. Og så ble det jammen valper ut av det! Utrolig tilfredsstillende etter all planlegging og alt som holdt på å gå galt.

Det ble forøverig 7 velskapte valper av dette :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du, BESTEFORELDER! :wub: Håper alt er vel med X'en og barna. Mikkel hilser til gamlekjæresten og sier at han er like glad i henne selv om hun har hatt seg med en annen! :D

Jeg har fått grå hår og stokk nå, og gjør alt jeg kan for å skjemme bort barnebarna :icon_redface:

X'en hilser tilbake, og sier at han i Sverige var en stor sviker, det gikk ikke mange ukene før han var på ei ny tispe. Men Mikkel, Mikkel er trofast, han! :wub:

Får håpe det gikk bra med den spanske sæden! Har kikket litt rundt og det er i alle fall ikke umulig at det gikk bra, den skal kunne holde seg i alle fall i 4-5 dager ved korrekt behandling.

Jeg skulle ønske jeg oppfattet kennelnavnet, så kunne en googlet...

Men du må søke opp Yodels tråd fra E-kullet her, da har vi bereist sæd og komplikasjoner med import av det, høyt adrenalinnivå og mye utur!

Vurderer også frossen, men logistikken blir jo så klart mer innviklet. Det påstås at svømmerne til rasen min ikke "tåler" å bli frosset så godt. Jeg har selv vært med på inseminering med frossen sæd og da var det nesten ikke liv under mikroskopet (til alt hell kom det 6 valper - Ragnar T trodde egentlig ikke det kom til å bli noe). Om det er tilfeldig eller ikke, vet jeg ikke. Det kan jo ha med nedfrysingsprosessen å gjøre.

Det sies jo at Norge er veldig gode på å fryse ned sæd, og at andre land ikke er like teknologisk framme på det området, derfor kan det være en risiko.

Men det er også individuelle forskjeller hos hannhundene (mulig raseforskjeller også, det vet jeg ikke noe om) - jeg vet for eksempel om en hannhund som har produsert mange og store kull, men om du fryser ned sæden hans vil du ved opptining se at den er så godt som død. Så en kan ikke legge han på is, hvilket er veldig synd. Han har altså utmerket fertilitet, men sæden tåler ikke fryseprosessen.

Og totalt OT, men nå som jeg bor betydelig nærmere deg, synes jeg vi skal finne på noe en dag, og kanskje trillingene her bør sosialiseres på verdens beste Mikkel når de er litt eldre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt et alternativ for min del dersom det er innenfor Europa. Men det er evt snakk om Storbritannia - er det slik at man må sende dyret på Cargofly? Ellers er det snakk om USA, og da blir det plutselig litt mer tungvint. Finnes jo et direktefly til EWR (New York), i alle fall - da blir evt reisen ca 7 timer og det er akseptabelt.

Det er ikke snakk om å sende på Cargofly til UK, men det er snakk om å sende hunden som cargo på et vanlig passasjerfly.. Altså i samme fly som du er.

Det koster gjerne rundt 4000,- eller mer hver vei for frakten.. (Jeg betalte ca 3700 for frakt av en sbt på 10 uker i et Varikennel Petmate Intermedium-bur)

Fersk sæd er vel først og fremst et alternativ i tilfeller der hannhundens eiere ikke har en god kontakt på nedfrysing vel?

Eierne av Kennel Celuna er ihvertfall svært hyggelige mennesker, så jeg vil tro de er behjelpelige med å svare på spørsmål :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det påstås at svømmerne til rasen min ikke "tåler" å bli frosset så godt. Jeg har selv vært med på inseminering med frossen sæd og da var det nesten ikke liv under mikroskopet (til alt hell kom det 6 valper - Ragnar T trodde egentlig ikke det kom til å bli noe). Om det er tilfeldig eller ikke, vet jeg ikke. Det kan jo ha med nedfrysingsprosessen å gjøre.

Jeg har også hørt flere historier om mislykkede forsøk på å inseminere collie-tisper med frossen sæd. Jeg har likevel tatt sjansen på å hente frossen sæd fra et annet land i Europa (samme rase) og har det nå lagret på Veterinærhøgskolen for framtidig bruk. Jeg tør fortsatt ikke helt tro på at sæden vil være brukanes den dagen jeg har en tispe klar og den skal tines opp. Men veterinæren som tappet hannhunden i hjemlandet testet en liten bit av sæden etter nedfrysning på klinikken (før den ble fraktet til Norge), og den opptinte testdosen inneholdt levedyktig sæd av meget god kvalitet, over 85% levende noe som visstnok er et meget bra tall etter opptining, spesielt med tanke på at hannhunden var nærmere 12 år gammel ved tapping! Så jeg håper sæden tåler å forbli frosset over lengre tid også...

Ellers vet jeg at meningene er delte på hvorvidt det er kvaliteten på nedfrysning og frakt som er problemet eller om det sæden på rasens hannhunder som tåler dårlig å bli nedfrosset. Jeg vet at eksperten med stor E på det med kunstig inseminering i USA sverger til å fryse collie-sæd ned i pellets og ikke i strå og påstår at det gjør stor forskjell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undersøkte alternativene til å kjøre ned til Belgia i fjor og var da i kontakt med en annen tolleroppdretter som nylig hadde hentet sperm i Polen. Tar meg friheten til å kopiere mailen med hennes erfaringer:

Det var litt av en tur. Med denne snøvinteren var det best å fly tenkte jeg. Først tok jeg mange blodprøver for å vite når tispa var klar til inseminering. Så måtte jeg organisere alt med flybillett og alt det andre praktiske. Tispa steg mer i progestronnivå enn jeg trodde over helga, og fly går ikke hver dag, så det var i siste liten jeg fikk reist. Fly fra Torp en ons kveld. Så til dyrlegen med hannen en time unna Krakow torsdag morgen. Hannen ville ikke tømme seg, så det ble ganske stress. Han fikk en hormonsprøyte, men ville fortsatt ikke tømme seg. Så i siste liten, da vi holdt å å gi opp, fikk vet.klinikken lånt inn en tispe fra andre siden av byen med løpetid. En gedigen polsk gjeterhund. Og da ble det til slutt fart på sakene (etter at han skjønte at det svære dråget var en hund). Da hadde de holdt på i mange timer! Papirene ble underskrevet og jeg fikk i all hast en sprøyte med spermen i det vi måtte løpe ut døra for å rekke flyet. Heldigvis hadde hannhundeieren tatt seg fri den dagen, for å hjelpe meg og å kjøre meg. Jeg kunne låne en kjølebeholder til å frakte spermen i av veterinærhøgskolen, men da måtte jeg innom Oslo først, og siden jeg dro fra Torp lot ikke det seg gjøre. Jeg hadde lest på nettet at det gikk an å ha det i en termos med isvann. Jeg hadde på forhånd kjøpt en gul Ole Brum termos. Da sprøyten jeg fikk med spermen i ikke var tett (tuten nederst på sprøyta var kun bøyd for å tette den) kunne jeg ikke fylle termosen med isvann. Så jeg stappen den oppi, og fikk så vidt plass så jeg fikk lukket lokket. Hadde tenkt mye på hvordan jeg skulle frakte det. Inn på flyet, eller i kofferten. Det er jo så strengt med væske på fly, så hadde bestemt meg for å sende det. Så ned i kofferten med termosen og så i all hast til flyplassen. Jeg hadde kjøpt en Ole Brum termos for tenkte at en stål termos kan jo likne en bombe på gjennomlysningen, så tenkte at da så det ikke så skummelt ut. Papirene tullet jeg rundt, så om de åpnet kofferten skulle de se hva det var. Jeg rakk flyet (for det var forsinket) og hadde da ikke rukket å spise/drikke hele dagen. Reiste så tidlig fra hotellet, og stress resten av dagen. Vel fremme på Gardemoen (og ja bilen min stod på Torp, for går ikke fly hver dag og ikke til samme flyplass) varte og rakk det før kofferten kom. Helt til slutt, når alle andre hadde fått sin, kom min. Gjett om pulsen min var høy! Jeg tok flytoget ned til Oslo S og der kom min snille far og hentet meg sammen med tispa. Pga rushtrafikk og vanskeligheter med å finne frem stod jeg en time og ventet ute før vi kom oss av gårde mot Veterinærklinikken. Jeg hadde hele tiden sms’et dyrlege Thomassen (han er Skandinavias guru på inseminering) og fortalt hvor i løypa vi lå. Han var en engel og ventet overtid på jobb (gruer for den regningen…) til vi kom dit i kveldingen. Jeg var redd for at spermen hadde lekket ut av sprøyta og ut i termosen, og satt og omtrent lukket øynene når Thomassen åpnet termosen. ”Oi”, utbrøt han og jeg krympet meg av skrekk. Spermen hadde ikke rent ut, men dyrlegen i Krakow hadde tynnet den ut for mye. Det var 20 ml væske, mens det kun er plass til 2 ml væske i livmora. Om han kun skulle inseminere rett i skjeden hadde det vært ok å tynne den ut, men siden de er så flinke på det på vet.skolen så setter de det rett inn i livmora. Tror de må tynne den ut litt uansett så den holder seg bedre, men dette var for mye. Så da så jeg for meg at så langt kom jeg! Nesten i mål, men bare nesten! Thomassen så litt på det, og sa så at han kunne prøve å sentrifugere blandingen. Saint Thomassen fikk det til, og han virket ganske fornøyd med seg selv da han fikk ut en dose. Jeg var og redd det var i seneste laget for tispa, men ut fra utstryk og det han kjente på henne virket det som et bra tidspunkt. Tispa stod bom stille og var så flink under inseminering. Og så ble det jammen valper ut av det! Utrolig tilfredsstillende etter all planlegging og alt som holdt på å gå galt.

Det ble forøverig 7 velskapte valper av dette :)

Tusen takk! Det virker som om de fleste har historier der det går på nippet! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått grå hår og stokk nå, og gjør alt jeg kan for å skjemme bort barnebarna :icon_redface:

X'en hilser tilbake, og sier at han i Sverige var en stor sviker, det gikk ikke mange ukene før han var på ei ny tispe. Men Mikkel, Mikkel er trofast, han! :wub:

Mikkel vil gjerne legge til at han er jomfru og sparer seg til X'en. Men de må gifte seg først, da. Han er litt konservativ, skjønner du. :icon_redface:

Men du må søke opp Yodels tråd fra E-kullet her, da har vi bereist sæd og komplikasjoner med import av det, høyt adrenalinnivå og mye utur!

Den tråden hygget jeg med for et års tid tilbake - nesten så man satt og hyttet med neven til skjermen og tisset i sofaen av glede, spenning og frustrasjon. Etterhvert bare glede, da!

Og totalt OT, men nå som jeg bor betydelig nærmere deg, synes jeg vi skal finne på noe en dag, og kanskje trillingene her bør sosialiseres på verdens beste Mikkel når de er litt eldre?

Det vil være oss en ære! Vi kommer!

Det er ikke snakk om å sende på Cargofly til UK, men det er snakk om å sende hunden som cargo på et vanlig passasjerfly.. Altså i samme fly som du er.

OK, jeg hadde det for meg at det var andre regler til UK. På SAS sine sider står det "Hunder og katter kan ikke medbringes i kabin/lasterom på flyreiser til/fra Storbritannia og Irland. Kontakt SAS Cargo hvis du skal ha med hund/katt hit." Mener å huske noe om at man må søke Mattilsynet om å få det godkjent som ikke-kommersiell import fordi man ikke har mulighet til å akkompagnere hunden på samme fly.

Eierne av Kennel Celuna er ihvertfall svært hyggelige mennesker, så jeg vil tro de er behjelpelige med å svare på spørsmål :)

Jeg tar kontakt med dem om det blir en reell vurdering å ta inn noe. Finner ut av det snart. Tusen takk igjen for tipset!

Jeg har også hørt flere historier om mislykkede forsøk på å inseminere collie-tisper med frossen sæd. Jeg har likevel tatt sjansen på å hente frossen sæd fra et annet land i Europa (samme rase) og har det nå lagret på Veterinærhøgskolen for framtidig bruk. Jeg tør fortsatt ikke helt tro på at sæden vil være brukanes den dagen jeg har en tispe klar og den skal tines opp. Men veterinæren som tappet hannhunden i hjemlandet testet en liten bit av sæden etter nedfrysning på klinikken (før den ble fraktet til Norge), og den opptinte testdosen inneholdt levedyktig sæd av meget god kvalitet, over 85% levende noe som visstnok er et meget bra tall etter opptining, spesielt med tanke på at hannhunden var nærmere 12 år gammel ved tapping! Så jeg håper sæden tåler å forbli frosset over lengre tid også...

Ellers vet jeg at meningene er delte på hvorvidt det er kvaliteten på nedfrysning og frakt som er problemet eller om det sæden på rasens hannhunder som tåler dårlig å bli nedfrosset. Jeg vet at eksperten med stor E på det med kunstig inseminering i USA sverger til å fryse collie-sæd ned i pellets og ikke i strå og påstår at det gjør stor forskjell.

Så morsomt at du har tatt inn frosne svømmere! Ragnar var ikke spesielt happy over at collie-sæden ankom i pellets da jeg var der, men han om det. :whistle: Forresten var det bare ca 20% motilitet på sæden som ble brukt - utrolig at det ble et over gjennomsnittet stort kull. Han må jo ha dytta dem rett inn i egga! :lol: Kanskje han blanda litt Red Bull i reagensrøret...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så morsomt at du har tatt inn frosne svømmere! Ragnar var ikke spesielt happy over at collie-sæden ankom i pellets da jeg var der, men han om det. :whistle: Forresten var det bare ca 20% motilitet på sæden som ble brukt - utrolig at det ble et over gjennomsnittet stort kull. Han må jo ha dytta dem rett inn i egga! :lol: Kanskje han blanda litt Red Bull i reagensrøret...

Det sier litt om Ragnars dyktighet at det ble så bra resultat med så daff sæd ja! Men han er nok ikke like heldig hver gang. En lignende situasjon med korthårscollie for noen år siden endte med tom tispe så det gikk ikke (der var det ca 25% levende sædceller etter opptining såvidt jeg husker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier litt om Ragnars dyktighet at det ble så bra resultat med så daff sæd ja! Men han er nok ikke like heldig hver gang. En lignende situasjon med korthårscollie for noen år siden endte med tom tispe så det gikk ikke (der var det ca 25% levende sædceller etter opptining såvidt jeg husker).

Det krever jo sitt av tispa også, når det er sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den tråden hygget jeg med for et års tid tilbake - nesten så man satt og hyttet med neven til skjermen og tisset i sofaen av glede, spenning og frustrasjon. Etterhvert bare glede, da!

OT, men hyggelig å høre! Jeg erindrer å ha vært ganske så stresset en periode der...

Forøvrig er Ragnar en "magician" når det kommer til reproduksjon. Omtrent samtlige land vet hvem han er. De har hørt om han i Australia, Amerika, you name it. He's the king!

Han har inseminert tisper for meg (eller av oppdretter som har brukt "min" sperm) tilsammen 5 ganger. Alle med frossen sperm. Gjennomsnitt på basenji ligger på rundt 4 (+) valper.

Kull 1: 5 valper (mitt første kull ever, i 1998)

Kull 2: 6 valper (E- kullet som tråden referer til)

Kull 3: 5 valper(En annen oppdretter kjøpte sperm)

Kull 4: 7 valper (Vårt G kull, en valp dødfødt)

Kull 5: 7 valper (Vårt H kull)

Jeg har altså fått valper samtlige ganger, og MER enn gjennomsnittet HVER gang!

Edit: Kensington Gate- er du den jeg tror du er? ( :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, jeg hadde det for meg at det var andre regler til UK. På SAS sine sider står det "Hunder og katter kan ikke medbringes i kabin/lasterom på flyreiser til/fra Storbritannia og Irland. Kontakt SAS Cargo hvis du skal ha med hund/katt hit." Mener å huske noe om at man må søke Mattilsynet om å få det godkjent som ikke-kommersiell import fordi man ikke har mulighet til å akkompagnere hunden på samme fly.

Det er riktig at du booker gjennom SAS Cargo, men du kan utmerket godt være passasjer på samme fly.

Du betaler dog som om det er Cargo, noe som altså gjør at prisen blir høy..

Dette betyr også at du leverer hunden på cargoterminalen og henter den ut igjen på cargoterminalen der du lander..

På Heathrow må man levere hunden minst 3 timer før avgang. Og det er LANGT bort fra Terminal 3 som SAS flyr fra..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Kensington Gate- er du den jeg tror du er? ( :lol: )

OT:

Ja! :D

Og jeg har veldig dårlig samvittighet for jeg har ment å sende deg bilder, men jeg har ikke kommet meg igjennom alle kassene på loftet. Men denne uka er jeg nødt til å gå igjennom bilder uansett, så det kommer!

Og her er en liten smakebit fra et album jeg fant:

bibishira1.jpg

Fra 1998. Både din første (Shira) og min første (Bibi).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT:

Ja! :D

Og jeg har veldig dårlig samvittighet for jeg har ment å sende deg bilder, men jeg har ikke kommet meg igjennom alle kassene på loftet. Men denne uka er jeg nødt til å gå igjennom bilder uansett, så det kommer!

Og her er en liten smakebit fra et album jeg fant:

bibishira1.jpg

Fra 1998. Både din første (Shira) og min første (Bibi).

Åh, takk! Hvor er dette tatt? kan ikke huske... Søteste, søteste, søteste Shira & Bibi :wub: Hvem er spanielen? Sukk, nå kom savnet igjen... Ingen kommer noensinne i nærheten av Shira. (For sonen- kjernen- hun er/var Mamman til TonjeM's lille Basenji)- Dette ble totalt OT, men takk for bildet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, takk! Hvor er dette tatt? kan ikke huske... Søteste, søteste, søteste Shira & Bibi :wub: Hvem er spanielen? Sukk, nå kom savnet igjen... Ingen kommer noensinne i nærheten av Shira. (For sonen- kjernen- hun er/var Mamman til TonjeM's lille Basenji)- Dette ble totalt OT, men takk for bildet!

Mer total OT:

Ikke rart du ikke husker, for du var på ferie! Dette var på en inngjerdet plen ett eller annet sted mellom Vinderen og Frognerparken. Husker ikke hvem spanielen var.

Shira var kjempesøt! Dette var Bibis siste sommer, hun ble bare 6 år. Dessverre var hun nervesvak og kunne bite (hvilket hendte i flere tilfeller). Etter anbefaling av veterinær ble hun avlivet hjemme i trygge omgivelser, i fanget mitt. Ganske triste saker egentlig, jeg var 18 år gammel da og det har formet mye av mine tanker rundt avl. To av hennes kullbrødre ble avlivet noen år før av samme grunn. Men jeg er uansett veldig takknemlig for alt hun lærte meg.

Apropos import av fersk sæd, liksom. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...