Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæfer i Agility?


L.M.

Recommended Posts

Hoho, jeg fant noen grand danois agility hunder på youtube. Må nesten dele de med dere. :ahappy:

- artig! sjekk slalomen da!

Link 3

Hadde vært skikkelig morro og sett en GD i agility live! I konkurranse sammenheng da. :ahappy:

Hahah, noe så herlig ! :ahappy:

For å svare på TS sitt spørsmål så tror jeg at det skal gå fint med Schæfer i AG, men jeg ville ha rønket HD og AD først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vis du er intr. i og prøve og trene på hobby basis, kjøp en rase der begrensningene ligger på deg, og ikke hunden. Utrolig kjipt om du virkelig blir bitt av agility-basillen (og det er for gjordt!), og du har en hund som du ikke kommer videre med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke ambisjoner har du L.M? :)

Svært lite, i og med at jeg ikke har hund nå, og ser noen hund komme inn i familien i nærmeste fremtid :P (Sånn er det å bo hjemme hos foreldrene ;P ) :icon_redface: Men ville allikevel få sjekket dette, da jeg stadig vekk prøver å finne den perfekte rasen for meg, noe for morro og noe for senere hundeplaner ;D Også fordi jeg ønsker å lære mest mulig :o

Har vurdert schæfer som rasen 'min' lenge, pga. at det er en fin brukshund/arbeidshund, greit stor i størrelse og et fint energinivå, som er de tingene jeg ønsker :) Kunne gjerne tenke meg en større rase, men schæferen har vel bare blitt mye i tankene :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, om man skal være så fine på det, så vil det vel si at alle raser egner seg bare de får banen tilrettelagt da? :P

Men er det snakk om konkurranse bør man vel heller se på hvordan banen i seg selv er og finne en som klarer banen slik den er på konkurransene :ahappy:

Enig :) Det finnes ikke en rase som "ikke kan gå agility" - men det kommer jo ann på hva man mener med å "gå agility"

En schäfer vil, i mange tilfeller, komme litt dårlig ut mtp på kroppsbygning og muligens sin rasetypiske måte å være på. En schäfer er ikke en hund som vanligvis holder "toppfart", de holder ofte et roligere tempo og er ikke så eksplosive som mange av de typiske AG-rasene. Samme gjelder utrolig mange andre raser, f.eks GD, og man finner til og med individer av f.eks BC (som jo er agilityhund nr.1) som også er slik.

Igjen finnes det jo veldig mange forskjellige scäfere mtp på kroppsbygning og psyke, så om man finner riktig individ, ser jeg ikke bort fra at det og kunne vært en fin konkurransehund. :)

Tid har jo mye å si innen konkurranse i agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer litt her, for schæfere skal jo være ganske utsatt for HD (så vidt jeg har hørt), men hvordan påvirker dette hunden i agility? :hmm: Er det dumt å bruke en schæfer i agility, eller går det helt greit, så lenge man har en sunt eksemplar fra friske, problemfrie gener? :) Andre brukshundraser som kan brukes i agility? :wub:

Gikk agility med min schäferblanding, og gjorde det rimelig bra (tispe på ca 35kg). De gangene alt gikk gæernt var det ikkje hunden sin feil, for å si det sånn. Schäfer er nok ikkje den type hund som er best egna, men det finnes individer som har fått Nach.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk agility med min schäferblanding, og gjorde det rimelig bra (tispe på ca 35kg). De gangene alt gikk gæernt var det ikkje hunden sin feil, for å si det sånn. Schäfer er nok ikkje den type hund som er best egna, men det finnes individer som har fått Nach.

Det er vel en god stund siden nå vil jeg tro?

Det finnes jo også en berner som har blitt NACH, men jeg synes ikke rasen egner seg fordet om. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel en god stund siden nå vil jeg tro?

Det finnes jo også en berner som har blitt NACH, men jeg synes ikke rasen egner seg fordet om. :)

Nå har jo "alle" bc og sheltie, så er nok en stund siden ja. Har i grunnen ikkje hat så mye i agilitymiljøet å gjøre de siste 3-4 årene. Tenkte i grunnen på Kristian og Zexi. Som eg sa i innlegget over, schäfer er nok ikkje de best egna, men det går :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke dette en anbefalning av rasen, men en rase er egnet, men lite brukt er elghund.. faktisk ;)

Men da bør man nesten satse på en omplasseringshund som ikke har særlig mye jaktlyst og uegnet som jakthund.. Ellers så får du litt mye å stri me der.. og ikke en rase jeg anbefaler å skaffe seg bare for agility ;)

http://www.elghund.info/agility.html

Og jeg ser på elghunden i familien at han har absolutt farten og smidigheten, samt læringsviljen, som trengs for at det kan bli en fin hund å jobbe me =) Uten at jeg vet noe særlig mye om agility =) Problemet der er jaktinstinktet :P Det er ikke bare bare å ha den hunden løs :whistle:

Red: når det gjelder rasevalg til TS; hva me sheltie? De er jo små, lettlærte allroundhunder som kan brukes til det meste =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...