Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels på AD


Recommended Posts

Skrevet

Vår elskede lille Luna har fått tilbake resultatet fra røntgen. Hun er A på HD, noe vi er utolig glad for! :wub: Og vi føler at ved å følge oppdretters råd om å skåne henne i vokseperioden mot å gå i trapper og hoppe fra bil og andre høyder, har vi kanskje bidratt til den A'n. Så da vetrinæren sa at det var litt "rufs" på venstre albue, ble jeg bekymret. :hmm: Og han hadde rett. Hun fikk middels på albueartrose... Ble så utrolig lei meg da :icon_cry: Både mor og far er frie, så da kan det vel ikke være arvelig? Er det da vi som ikke har tatt godt nok vare på henne? Hun er jo bare 1,5 år, så kan jo ikke være slitasjeskade... veit ikke jeg, er bare litt trist... :(

Og nå er det vel ikke aktuelt what so ever med valper på henne... Hadde ikke planlagt det, men har holdt muligheten åpen, hvis tiden og muligheten hadde vært riktig... Det sto jo på skrivet fra NKK at hunder med middels og også sterk kunne leve fullverdige liv, uten synelige plager, men hva er sannsynligheten for det? :icon_confused:

uff, nei, nå svartmaler jeg... Hun er uansett det beste i livet vårt :heart: , vår lille beibi og vår første, så det er vel derfor jeg er så redd for at hun har det vondt uten å kunne si ifra...

Noen som har opplevd det samme, og har noen råd og innspill?

Skrevet
Både mor og far er frie, så da kan det vel ikke være arvelig? Er det da vi som ikke har tatt godt nok vare på henne? Hun er jo bare 1,5 år, så kan jo ikke være slitasjeskade... veit ikke jeg, er bare litt trist... :(

Selv om mor og far er fri, så vil det alltid kunne dukke opp sykdom på avkommet. Hadde det vært så enkelt som at om man bare brukte friske og frie foreldre i avl, så ville avkommene også bli friske, så ville hundeavl vært enkelt.

Jeg synes ikke du skal være lei deg og tenke på at det er dere som ikke har tatt godt nok vare på hunden i oppveksten. Dersom AD er utbredt på rasen, så vil dette alltid kunne dukke opp uavhengig av hvordan dere har forebygget det hele.

Jeg har heldigvis ikke erfaring med hund med anmerkning på albuer så jeg har dessverre ingen gode råd å komme med.

Skrevet

Både HD og AA er arvelige defekter, men alle hunder som er disponert for det utvikler det ikke, så både mor og far kan være disponert for defekten uten at de har utviklet den. Best innblikk i hvor mange i slekta som har det er å se på søsken og halvsøsken av foreldre + dems avkom. Hadde HD og AA hatt en enkel arvegang så hadde defekten vært mindre vanlig.

Men for hunden så er det mange hunder som lever helt greit med å bli tatt hensyn til. Ikke overbelast, holde den i jevn god mosjon, og hold den tynn, minst mulig vekt på leddene. Ulike fortilskudd har og en bra effekt for hvordan leddene klinisk fungerer - men finns mye å lese om det på nett.

Skrevet

Det er nok ikke deres feil.. Det skal nok alvorlig mye belastning til for at en hund som ikke er arvelig belastet får hd eller aa. Og selv om foreldrene er frie så kan søsken ha det eller besteforeldre, eller besteforeldrenes søsken.. Og så lenge det finnes i slekta er det en viss sannsynlighet for at det blir med videre selv om foreldre har A.

Men når hun nå først har fått det så er det nok bedre og fokusere på det faktum at de fleste hunder med middels grad lever lenge og har det bra :) Skån henne for det verste av belastning, type full fart i bratte nedoverbakker, gå med tung kløv osv, men sørg samtidig for og holde henne i god fysisk form. Svømming er feks fin trening for og styrke musklene som igjen bidrar til og stabilisere, støtte og dempe belastning på leddet :)

Skrevet

AD er ingen konkret diagnose slik HD er. AD angir graden av forkalkninger i leddet. Forkalkningene kan ha ulike årsaker. Det kan være arvelige lidelser som OCD mfl. Eller det kan skyldes skade eller slitasje.

Har selv en hund som fikk middels grad på ene albuen som 1,5 åring. Dette har utviklet seg, og hun har nå store påleiringer på høyre albue. I flg. vet. har hun ingen forandringer i leddet, så her er slitasje trolig årsak. Vet. forklarer dette med at leddet rett og slett er for svakt i forhold til hundens tyngde og bygning, og dermed prøver kroppen å stive opp leddet med å produsere påleiringer.

Hadde jeg vært klar over dette på et tidligere stadie, ville jeg nok utsatt trening med hoppehinder osv. til hun var godt utvokst, samt startet opp med glukosamintilskudd langt tidligere :icon_redface:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Har snakket med oppdretter og hun kunne fortelle at begge hundene hun beholdt fra samme kull som Luna har leddproblemer. Søstern har E på samme albue som Luna (Luna har D) og bror har en dårlig hofte. Oppdretter var veldig lei seg, beholdt jo søstern for mulig å kunne avle på henne, men nå er det jo uaktuelt. Og jeg vet hun brukte lang tid, og mye reserch på å finne en hannhund med minst mulig felles forfedre. Og både mor og far kommer fra frie linjer, så det er tydelig at kombinasjonen dem imellom, ikke var det beste på det området, men har vært fantastisk på lynne og personliheter og sjarm. :wub:

Og siden jeg selv har kronisk sykdom og en småkranglete kropp, gubben har kommet seg gjennom kreft, så får en vel si at hun passer inn i sjuklingfamilien vår :lol:

Så vi får ta våre forhåndsregler, og håpe på at hun ikke får store problemer med det!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...