Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels på AD


Recommended Posts

Vår elskede lille Luna har fått tilbake resultatet fra røntgen. Hun er A på HD, noe vi er utolig glad for! :wub: Og vi føler at ved å følge oppdretters råd om å skåne henne i vokseperioden mot å gå i trapper og hoppe fra bil og andre høyder, har vi kanskje bidratt til den A'n. Så da vetrinæren sa at det var litt "rufs" på venstre albue, ble jeg bekymret. :hmm: Og han hadde rett. Hun fikk middels på albueartrose... Ble så utrolig lei meg da :icon_cry: Både mor og far er frie, så da kan det vel ikke være arvelig? Er det da vi som ikke har tatt godt nok vare på henne? Hun er jo bare 1,5 år, så kan jo ikke være slitasjeskade... veit ikke jeg, er bare litt trist... :(

Og nå er det vel ikke aktuelt what so ever med valper på henne... Hadde ikke planlagt det, men har holdt muligheten åpen, hvis tiden og muligheten hadde vært riktig... Det sto jo på skrivet fra NKK at hunder med middels og også sterk kunne leve fullverdige liv, uten synelige plager, men hva er sannsynligheten for det? :icon_confused:

uff, nei, nå svartmaler jeg... Hun er uansett det beste i livet vårt :heart: , vår lille beibi og vår første, så det er vel derfor jeg er så redd for at hun har det vondt uten å kunne si ifra...

Noen som har opplevd det samme, og har noen råd og innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både mor og far er frie, så da kan det vel ikke være arvelig? Er det da vi som ikke har tatt godt nok vare på henne? Hun er jo bare 1,5 år, så kan jo ikke være slitasjeskade... veit ikke jeg, er bare litt trist... :(

Selv om mor og far er fri, så vil det alltid kunne dukke opp sykdom på avkommet. Hadde det vært så enkelt som at om man bare brukte friske og frie foreldre i avl, så ville avkommene også bli friske, så ville hundeavl vært enkelt.

Jeg synes ikke du skal være lei deg og tenke på at det er dere som ikke har tatt godt nok vare på hunden i oppveksten. Dersom AD er utbredt på rasen, så vil dette alltid kunne dukke opp uavhengig av hvordan dere har forebygget det hele.

Jeg har heldigvis ikke erfaring med hund med anmerkning på albuer så jeg har dessverre ingen gode råd å komme med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både HD og AA er arvelige defekter, men alle hunder som er disponert for det utvikler det ikke, så både mor og far kan være disponert for defekten uten at de har utviklet den. Best innblikk i hvor mange i slekta som har det er å se på søsken og halvsøsken av foreldre + dems avkom. Hadde HD og AA hatt en enkel arvegang så hadde defekten vært mindre vanlig.

Men for hunden så er det mange hunder som lever helt greit med å bli tatt hensyn til. Ikke overbelast, holde den i jevn god mosjon, og hold den tynn, minst mulig vekt på leddene. Ulike fortilskudd har og en bra effekt for hvordan leddene klinisk fungerer - men finns mye å lese om det på nett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke deres feil.. Det skal nok alvorlig mye belastning til for at en hund som ikke er arvelig belastet får hd eller aa. Og selv om foreldrene er frie så kan søsken ha det eller besteforeldre, eller besteforeldrenes søsken.. Og så lenge det finnes i slekta er det en viss sannsynlighet for at det blir med videre selv om foreldre har A.

Men når hun nå først har fått det så er det nok bedre og fokusere på det faktum at de fleste hunder med middels grad lever lenge og har det bra :) Skån henne for det verste av belastning, type full fart i bratte nedoverbakker, gå med tung kløv osv, men sørg samtidig for og holde henne i god fysisk form. Svømming er feks fin trening for og styrke musklene som igjen bidrar til og stabilisere, støtte og dempe belastning på leddet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AD er ingen konkret diagnose slik HD er. AD angir graden av forkalkninger i leddet. Forkalkningene kan ha ulike årsaker. Det kan være arvelige lidelser som OCD mfl. Eller det kan skyldes skade eller slitasje.

Har selv en hund som fikk middels grad på ene albuen som 1,5 åring. Dette har utviklet seg, og hun har nå store påleiringer på høyre albue. I flg. vet. har hun ingen forandringer i leddet, så her er slitasje trolig årsak. Vet. forklarer dette med at leddet rett og slett er for svakt i forhold til hundens tyngde og bygning, og dermed prøver kroppen å stive opp leddet med å produsere påleiringer.

Hadde jeg vært klar over dette på et tidligere stadie, ville jeg nok utsatt trening med hoppehinder osv. til hun var godt utvokst, samt startet opp med glukosamintilskudd langt tidligere :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har snakket med oppdretter og hun kunne fortelle at begge hundene hun beholdt fra samme kull som Luna har leddproblemer. Søstern har E på samme albue som Luna (Luna har D) og bror har en dårlig hofte. Oppdretter var veldig lei seg, beholdt jo søstern for mulig å kunne avle på henne, men nå er det jo uaktuelt. Og jeg vet hun brukte lang tid, og mye reserch på å finne en hannhund med minst mulig felles forfedre. Og både mor og far kommer fra frie linjer, så det er tydelig at kombinasjonen dem imellom, ikke var det beste på det området, men har vært fantastisk på lynne og personliheter og sjarm. :wub:

Og siden jeg selv har kronisk sykdom og en småkranglete kropp, gubben har kommet seg gjennom kreft, så får en vel si at hun passer inn i sjuklingfamilien vår :lol:

Så vi får ta våre forhåndsregler, og håpe på at hun ikke får store problemer med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du skal i prinsippet alltid gå/kjøre på rødt inn til Norge.
    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...