Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels på AD


Recommended Posts

Vår elskede lille Luna har fått tilbake resultatet fra røntgen. Hun er A på HD, noe vi er utolig glad for! :wub: Og vi føler at ved å følge oppdretters råd om å skåne henne i vokseperioden mot å gå i trapper og hoppe fra bil og andre høyder, har vi kanskje bidratt til den A'n. Så da vetrinæren sa at det var litt "rufs" på venstre albue, ble jeg bekymret. :hmm: Og han hadde rett. Hun fikk middels på albueartrose... Ble så utrolig lei meg da :icon_cry: Både mor og far er frie, så da kan det vel ikke være arvelig? Er det da vi som ikke har tatt godt nok vare på henne? Hun er jo bare 1,5 år, så kan jo ikke være slitasjeskade... veit ikke jeg, er bare litt trist... :(

Og nå er det vel ikke aktuelt what so ever med valper på henne... Hadde ikke planlagt det, men har holdt muligheten åpen, hvis tiden og muligheten hadde vært riktig... Det sto jo på skrivet fra NKK at hunder med middels og også sterk kunne leve fullverdige liv, uten synelige plager, men hva er sannsynligheten for det? :icon_confused:

uff, nei, nå svartmaler jeg... Hun er uansett det beste i livet vårt :heart: , vår lille beibi og vår første, så det er vel derfor jeg er så redd for at hun har det vondt uten å kunne si ifra...

Noen som har opplevd det samme, og har noen råd og innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både mor og far er frie, så da kan det vel ikke være arvelig? Er det da vi som ikke har tatt godt nok vare på henne? Hun er jo bare 1,5 år, så kan jo ikke være slitasjeskade... veit ikke jeg, er bare litt trist... :(

Selv om mor og far er fri, så vil det alltid kunne dukke opp sykdom på avkommet. Hadde det vært så enkelt som at om man bare brukte friske og frie foreldre i avl, så ville avkommene også bli friske, så ville hundeavl vært enkelt.

Jeg synes ikke du skal være lei deg og tenke på at det er dere som ikke har tatt godt nok vare på hunden i oppveksten. Dersom AD er utbredt på rasen, så vil dette alltid kunne dukke opp uavhengig av hvordan dere har forebygget det hele.

Jeg har heldigvis ikke erfaring med hund med anmerkning på albuer så jeg har dessverre ingen gode råd å komme med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både HD og AA er arvelige defekter, men alle hunder som er disponert for det utvikler det ikke, så både mor og far kan være disponert for defekten uten at de har utviklet den. Best innblikk i hvor mange i slekta som har det er å se på søsken og halvsøsken av foreldre + dems avkom. Hadde HD og AA hatt en enkel arvegang så hadde defekten vært mindre vanlig.

Men for hunden så er det mange hunder som lever helt greit med å bli tatt hensyn til. Ikke overbelast, holde den i jevn god mosjon, og hold den tynn, minst mulig vekt på leddene. Ulike fortilskudd har og en bra effekt for hvordan leddene klinisk fungerer - men finns mye å lese om det på nett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke deres feil.. Det skal nok alvorlig mye belastning til for at en hund som ikke er arvelig belastet får hd eller aa. Og selv om foreldrene er frie så kan søsken ha det eller besteforeldre, eller besteforeldrenes søsken.. Og så lenge det finnes i slekta er det en viss sannsynlighet for at det blir med videre selv om foreldre har A.

Men når hun nå først har fått det så er det nok bedre og fokusere på det faktum at de fleste hunder med middels grad lever lenge og har det bra :) Skån henne for det verste av belastning, type full fart i bratte nedoverbakker, gå med tung kløv osv, men sørg samtidig for og holde henne i god fysisk form. Svømming er feks fin trening for og styrke musklene som igjen bidrar til og stabilisere, støtte og dempe belastning på leddet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AD er ingen konkret diagnose slik HD er. AD angir graden av forkalkninger i leddet. Forkalkningene kan ha ulike årsaker. Det kan være arvelige lidelser som OCD mfl. Eller det kan skyldes skade eller slitasje.

Har selv en hund som fikk middels grad på ene albuen som 1,5 åring. Dette har utviklet seg, og hun har nå store påleiringer på høyre albue. I flg. vet. har hun ingen forandringer i leddet, så her er slitasje trolig årsak. Vet. forklarer dette med at leddet rett og slett er for svakt i forhold til hundens tyngde og bygning, og dermed prøver kroppen å stive opp leddet med å produsere påleiringer.

Hadde jeg vært klar over dette på et tidligere stadie, ville jeg nok utsatt trening med hoppehinder osv. til hun var godt utvokst, samt startet opp med glukosamintilskudd langt tidligere :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har snakket med oppdretter og hun kunne fortelle at begge hundene hun beholdt fra samme kull som Luna har leddproblemer. Søstern har E på samme albue som Luna (Luna har D) og bror har en dårlig hofte. Oppdretter var veldig lei seg, beholdt jo søstern for mulig å kunne avle på henne, men nå er det jo uaktuelt. Og jeg vet hun brukte lang tid, og mye reserch på å finne en hannhund med minst mulig felles forfedre. Og både mor og far kommer fra frie linjer, så det er tydelig at kombinasjonen dem imellom, ikke var det beste på det området, men har vært fantastisk på lynne og personliheter og sjarm. :wub:

Og siden jeg selv har kronisk sykdom og en småkranglete kropp, gubben har kommet seg gjennom kreft, så får en vel si at hun passer inn i sjuklingfamilien vår :lol:

Så vi får ta våre forhåndsregler, og håpe på at hun ikke får store problemer med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...