Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels på AD


Recommended Posts

Vår elskede lille Luna har fått tilbake resultatet fra røntgen. Hun er A på HD, noe vi er utolig glad for! :wub: Og vi føler at ved å følge oppdretters råd om å skåne henne i vokseperioden mot å gå i trapper og hoppe fra bil og andre høyder, har vi kanskje bidratt til den A'n. Så da vetrinæren sa at det var litt "rufs" på venstre albue, ble jeg bekymret. :hmm: Og han hadde rett. Hun fikk middels på albueartrose... Ble så utrolig lei meg da :icon_cry: Både mor og far er frie, så da kan det vel ikke være arvelig? Er det da vi som ikke har tatt godt nok vare på henne? Hun er jo bare 1,5 år, så kan jo ikke være slitasjeskade... veit ikke jeg, er bare litt trist... :(

Og nå er det vel ikke aktuelt what so ever med valper på henne... Hadde ikke planlagt det, men har holdt muligheten åpen, hvis tiden og muligheten hadde vært riktig... Det sto jo på skrivet fra NKK at hunder med middels og også sterk kunne leve fullverdige liv, uten synelige plager, men hva er sannsynligheten for det? :icon_confused:

uff, nei, nå svartmaler jeg... Hun er uansett det beste i livet vårt :heart: , vår lille beibi og vår første, så det er vel derfor jeg er så redd for at hun har det vondt uten å kunne si ifra...

Noen som har opplevd det samme, og har noen råd og innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både mor og far er frie, så da kan det vel ikke være arvelig? Er det da vi som ikke har tatt godt nok vare på henne? Hun er jo bare 1,5 år, så kan jo ikke være slitasjeskade... veit ikke jeg, er bare litt trist... :(

Selv om mor og far er fri, så vil det alltid kunne dukke opp sykdom på avkommet. Hadde det vært så enkelt som at om man bare brukte friske og frie foreldre i avl, så ville avkommene også bli friske, så ville hundeavl vært enkelt.

Jeg synes ikke du skal være lei deg og tenke på at det er dere som ikke har tatt godt nok vare på hunden i oppveksten. Dersom AD er utbredt på rasen, så vil dette alltid kunne dukke opp uavhengig av hvordan dere har forebygget det hele.

Jeg har heldigvis ikke erfaring med hund med anmerkning på albuer så jeg har dessverre ingen gode råd å komme med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både HD og AA er arvelige defekter, men alle hunder som er disponert for det utvikler det ikke, så både mor og far kan være disponert for defekten uten at de har utviklet den. Best innblikk i hvor mange i slekta som har det er å se på søsken og halvsøsken av foreldre + dems avkom. Hadde HD og AA hatt en enkel arvegang så hadde defekten vært mindre vanlig.

Men for hunden så er det mange hunder som lever helt greit med å bli tatt hensyn til. Ikke overbelast, holde den i jevn god mosjon, og hold den tynn, minst mulig vekt på leddene. Ulike fortilskudd har og en bra effekt for hvordan leddene klinisk fungerer - men finns mye å lese om det på nett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke deres feil.. Det skal nok alvorlig mye belastning til for at en hund som ikke er arvelig belastet får hd eller aa. Og selv om foreldrene er frie så kan søsken ha det eller besteforeldre, eller besteforeldrenes søsken.. Og så lenge det finnes i slekta er det en viss sannsynlighet for at det blir med videre selv om foreldre har A.

Men når hun nå først har fått det så er det nok bedre og fokusere på det faktum at de fleste hunder med middels grad lever lenge og har det bra :) Skån henne for det verste av belastning, type full fart i bratte nedoverbakker, gå med tung kløv osv, men sørg samtidig for og holde henne i god fysisk form. Svømming er feks fin trening for og styrke musklene som igjen bidrar til og stabilisere, støtte og dempe belastning på leddet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AD er ingen konkret diagnose slik HD er. AD angir graden av forkalkninger i leddet. Forkalkningene kan ha ulike årsaker. Det kan være arvelige lidelser som OCD mfl. Eller det kan skyldes skade eller slitasje.

Har selv en hund som fikk middels grad på ene albuen som 1,5 åring. Dette har utviklet seg, og hun har nå store påleiringer på høyre albue. I flg. vet. har hun ingen forandringer i leddet, så her er slitasje trolig årsak. Vet. forklarer dette med at leddet rett og slett er for svakt i forhold til hundens tyngde og bygning, og dermed prøver kroppen å stive opp leddet med å produsere påleiringer.

Hadde jeg vært klar over dette på et tidligere stadie, ville jeg nok utsatt trening med hoppehinder osv. til hun var godt utvokst, samt startet opp med glukosamintilskudd langt tidligere :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har snakket med oppdretter og hun kunne fortelle at begge hundene hun beholdt fra samme kull som Luna har leddproblemer. Søstern har E på samme albue som Luna (Luna har D) og bror har en dårlig hofte. Oppdretter var veldig lei seg, beholdt jo søstern for mulig å kunne avle på henne, men nå er det jo uaktuelt. Og jeg vet hun brukte lang tid, og mye reserch på å finne en hannhund med minst mulig felles forfedre. Og både mor og far kommer fra frie linjer, så det er tydelig at kombinasjonen dem imellom, ikke var det beste på det området, men har vært fantastisk på lynne og personliheter og sjarm. :wub:

Og siden jeg selv har kronisk sykdom og en småkranglete kropp, gubben har kommet seg gjennom kreft, så får en vel si at hun passer inn i sjuklingfamilien vår :lol:

Så vi får ta våre forhåndsregler, og håpe på at hun ikke får store problemer med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...