Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny valp? For tidlig?


elinebj93

Recommended Posts

Hei.

Vi valgte jo å avvlive vår lille Tassen som kun ble 7 mnd og 2 dager ettersom han hadde knekt begge beina . Dette følte jeg ville bli dyremisshandling.

Det er litt over 2 mnd siden vi ga slipp på han, og tenker fortsatt på han, men hva syntes dere, er det for tidlig å skaffe seg en ny hund? Jeg føler meg klar for ny hund, men jeg vil fortsatt ha ny italiensk mynde, men problemet er at jeg blir veldig lei meg når jeg ser andre italienske mynder.

Er det er tegn på at det er for tidlig?

Deres meninger, og uhøfflige innlegg vil bare bli ignorert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan da også bety at du skulle ønske at det var din italiener. Jeg merket hundebehovet etter tre måneder. Valgte en annen rase denne gang da jeg ikke ønsket en situasjon der jeg sammenlignet hundene for mye (selvsagt også endel andre praktiske årsaker men følelsene betydde mye). Hvorvidt det er for tidlig for deg kan bare du svare på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det er opp til deg om hva du mener er for tidlig og ikke. Jeg har gått en liten måned eller to etter tapt hund selv tidligere, og jeg så ikke den "gamle hunden" i noen av de. Så lenge du ikke tenker at du får samme hunden igjen, så skal det ikke være noe galt med det. Noe annet ville vært urettferdig for valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det er opp til deg om hva du mener er for tidlig og ikke. Jeg har gått en liten måned eller to etter tapt hund selv tidligere, og jeg så ikke den "gamle hunden" i noen av de. Så lenge du ikke tenker at du får samme hunden igjen, så skal det ikke være noe galt med det. Noe annet ville vært urettferdig for valpen.

Enig :) Jeg hadde aldri klart meg tre mnd uten hund. Om du føler du er klar for en ny hund så er det som er viktigst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet ny valp knapt 2 mnd'r etter at jeg måtte avlive min forge, kunne jeg hentet før hadde jeg gjort det. Jeg hadde noen ukers forvarsel på at det kom til å ende med avlivning, så kanskje jeg fikk forberett meg noe, men alt i alt så har det ikke vært mange gangene at jeg har tenkt at det var for tidlig, som ida skrev; savnet og sorgen blekner litt når du får en valp å bruke kreftene på :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja jeg merket det selv når jeg passet en pomeranien, men jeg føler det på en måte blir stygt gjort av meg.. føler jeg svikter tassen. Men hvorfor jeg føler det, vet jeg ikke.

Vi føler veldig mye skyld i at han er der han er i dag, ettersom han knakk beinet første gang med meg, og det andre beinet med samboeren min . Jeg trodde aldri dette skulle skje, men vi er begge sinte på oss selv . Han ble jo bare nesten 7 mnd. Han fikk jo ikke oppleve noe :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske vanlig for oss mennesker og føle skyld i slike situasjoner, selv om det ikke er vår skyld.. De aller fleste av oss setter jo ikke hunden i en slik situasjon med vilje. Og etterpåklokskap hjelper da lite.. Det eneste som hjelper er vel og prøve og snu om på situasjonen. Istedet for og fokusere på hva du kunne gjort eller hva du burde tenkt på så se heller det gode du hadde med han og husk at selv om han var med deg så kunne ikke du vite at dette skulle skje og dermed var det heller ikke noe du kunne gjort annerledes. Tillat deg og få en ny hundevenn om det er det du vill, bare husk at dette er ett nytt individ. De bør ikke sammenlignes og den nye vil heller aldrig ta plassen til tassen hos deg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund ble påkjørt og døde i høst. Det tok 1 uke og så var den nye hunden i hus. Må vel legge til at han hadde stått til omplassering en liten stund og det var ingen vits i å vente med å finne ut om vi kunne trives med hverandre.

Min erfaring er at en ny hund erstatter den gamle på det viset at den erstatter det å ha hund, men at den ikke erstatter individet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, ja jeg merket det selv når jeg passet en pomeranien, men jeg føler det på en måte blir stygt gjort av meg.. føler jeg svikter tassen. Men hvorfor jeg føler det, vet jeg ikke.

Vi føler veldig mye skyld i at han er der han er i dag, ettersom han knakk beinet første gang med meg, og det andre beinet med samboeren min . Jeg trodde aldri dette skulle skje, men vi er begge sinte på oss selv . Han ble jo bare nesten 7 mnd. Han fikk jo ikke oppleve noe :(

Sånn må du ikke tenke! Jeg hadde ganske skyldfølelse da min siste hund døde (han hadde hemangiosarkom i buken, kreft, altså). Jeg tenkte mye på hvorfor jeg ikke kunne oppdage det før and so on. Men det HJELPER ikke, jeg får aldri hunden tilbake på noen som helst måte, hverken som åndelig eller i en annen hund. Det går fint, ny hund, nye muligheter. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte meg ny valp 2 dager før jeg avlivde den forrige, det hjalp utrolig på sorgen, for både oss tobeinte og den firbeinte som blei igjen. Dette var en "planlagt" avliving, så jeg var forberedt på det. Blir kanskje litt anderledes når det skjer brått?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke du skal føle deg illojal overfor Tassen om du får deg ny valp "alt nå". Det JEG håper du gjør, er å ikke tenke på å spare penger ved å kjøpe en hund billig igjen, fra en useriøs oppdretter, og en som beviselig har vært sjuk som liten.

Bruk GOD tid denne gangen (sånn som samtlige her inne sier), og ikke gå med på noe tull. Og ordne forsikring...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi avlivet vår kjære dalmis på bare 1 år, så gikk det 1 år før vi skaffet oss ny hund. Vi følte vi trengte denne tiden, men det kan være for at vår hund plagdes mye over den tiden den levde med mange forskjellige ting og jeg følte vi dro til dyrlege hele tiden den tiden vi hadde han. Vi fikk litt skrekken kan du si og syntes så forferdelig synd på den - var redd vi kom i samme situasjon igjen.

Jeg må innrømme jeg fikk litt dårlig samvittighet akkurat når vi fikk vår whippet i huset, selv om jeg jo vet at det ikke kunne endt anderledes og at det var det beste, men ...

Tror ingen kan si om det er for tidlig for deg - det er det bare du selv som kan svare/føle på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsikring skal ordnes samme dag da. Men jeg vet ennå ikke helt hvordan hund jeg vil ha. Veldig lyst på italiensk mynde, men fortsatt litt usikker..

Hva med whippet da? De har jo likhetstrekk, men er det lille hakket mer robuste noe som kanskje ville føles tryggere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...