Gå til innhold
Hundesonen.no

hundebæsj


antonia

Recommended Posts

Ekskrementer skal ikke i matavfallet! Det skal i restavfallet.

Her tror jeg de henter restavfallet hver 5. eller 6. uke ... og vi er to husholdninger på en dunk, så den fyller seg ganske kjapt opp. Huseier har visst spurt om hva vi skal gjøre med hundebæsjen, og da hadde de bare sagt at man kan kjøpe bioposer og kaste det i matavfallet.

Bleier går jo i matavfall?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Jah, det sa barnehage personalet også, når de spylte hundemøkk av våryre barn som hadde lekt i skogholtet i parken. Det samme sa foreldrene når vi fikk med oss stinkende yttertøy hjem for å vaske det gang på gang :icon_confused:

Kanskje jeg var en engleunge da, som aldri kom hjem stinkende av bæsj. Vel, jeg gidder ikke å gå å bære på en stinkende bæsjepose i 2 timer, der bikkja har bæsjet i et buskas i TILFELLE en unge skulle valse til der. Det er vel en tusendedels sjanse for det her jeg bor og den risken tar jeg. Litt lat med andre ord, men værtfal ærlig :) Men, skulle jeg gå i skogene i Tønsberg eller nøtterøy som er mye mere befolket for å ta et eksempel ville jeg tatt opp, fordi det faktisk er stor sjanse for at det går folk på stien etter meg samme dagen eller uken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her tror jeg de henter restavfallet hver 5. eller 6. uke ... og vi er to husholdninger på en dunk, så den fyller seg ganske kjapt opp. Huseier har visst spurt om hva vi skal gjøre med hundebæsjen, og da hadde de bare sagt at man kan kjøpe bioposer og kaste det i matavfallet.

Bleier går jo i matavfall?

Dette kan variere fra kommune til kommune. Du må sjekke med ditt lokale renovasjonselskap hvordan kildesorteringen fungerer der du bor. Jeg snakket om Vestfold, der Vesar er ansvarlig for kildesortering og innsamling av søppel. Som Raksha beskriver er det variasjoner. Bleier går som restavfall i Vestfold. Bioavfallet komposteres og selges videre i Vestfold, det skal ikke inneholde ekskrementer fra hverken folk eller fe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke rart at ikke-hundefolk har et så anstrengt forhold til hundebæsj når man ser hvordan hundefolk sliter med det, liksom..

Men ja, jeg plukker stort sett alltid opp etter hundene mine. Vi går stort sett på steder hvor det ofte ferdes andre folk, og siden jeg setter fint lite pris på å tråkke i drit, så antar jeg at det ikke er så mange andre som syns det er kult heller, derfor plukker jeg opp. Det plager meg ikke så veldig å gå med bæsjeposene i hånda, jeg går ikke og sniffer på de, og ikke er de spesielt tunge, så jeg tror faktisk jeg skal klare det i noen kilometer til og med *klappe seg selv på hodet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke rart at ikke-hundefolk har et så anstrengt forhold til hundebæsj når man ser hvordan hundefolk sliter med det, liksom..

Men ja, jeg plukker stort sett alltid opp etter hundene mine. Vi går stort sett på steder hvor det ofte ferdes andre folk, og siden jeg setter fint lite pris på å tråkke i drit, så antar jeg at det ikke er så mange andre som syns det er kult heller, derfor plukker jeg opp. Det plager meg ikke så veldig å gå med bæsjeposene i hånda, jeg går ikke og sniffer på de, og ikke er de spesielt tunge, så jeg tror faktisk jeg skal klare det i noen kilometer til og med *klappe seg selv på hodet*

Næmmen så fint at du orker det da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan variere fra kommune til kommune. Du må sjekke med ditt lokale renovasjonselskap hvordan kildesorteringen fungerer der du bor. Jeg snakket om Vestfold, der Vesar er ansvarlig for kildesortering og innsamling av søppel. Som Raksha beskriver er det variasjoner. Bleier går som restavfall i Vestfold. Bioavfallet komposteres og selges videre i Vestfold, det skal ikke inneholde ekskrementer fra hverken folk eller fe.

Her i byen er kildesorteringen "enkel" :P

Ting er enten papir-, plast- eller restavfall. Og alt som ikke er enten helt rent papir, eller plast, skal i restavfall. Inklusive hundebæsj. Glass og metall skal sorteres ut, og KJØRES til nærmeste returpunkt (de er desverre få og spredt!)

Såå miljøvennlige er vi her :getlost:

Forøvrig så plukker jeg opp alt det jeg får tak i (diaré er ikke så enkelt å få opp fra bakken har jeg funnet ut), også "nabobæsjen", om det ligger en annens skit der gamlingen finner det for godt å bli ferdig. Jeg syns det er ekkelt at han går og tråkker i bæsj også jeg, så er jeg først igang med posen, tar jeg alt jeg finner :icon_redface:

Nå ferdes vi for det meste i tettbygde strøk der mange andre også går, men sånn teoretisk, om han skiter under en lyngtust langt innpå fjellet, og det er en uke til man treffer neste søplekasse, da lar jeg den heller ligge altså, beklager :aww:

Og sånne "kast her"-klistremerker syns jeg man skulle kunne bestille fra renholdsverkene :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Næmmen så fint at du orker det da :)

Yeah, I know. Middelaldrende kjerring med gikt og to hunder som ikke nødvendigvis går pent i bånd, OG klarer å bære bæsjeposer i tillegg - det burde du jaggu bli imponert over :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jepp. Folk går helt Gollum rundt søpla si. Crazy. Og veldig amerikansk.

*latterkrampe*

Åååå herligste - det var en fantastisk beskrivelse. Vi har noen sånne der jeg bor - som klamrer seg til søppeldunken og ser rimelig maniske ut om du spør om man kan kaste bæsjen i dunken.... ha ha ha ha *helt Gollum* faktisk.... ha ha ha ha ha ha - jeg dævver.... (takk *fniiiiiiiis*)

I vanlig siviliserte områder plukker jeg opp å kaster posen i nærmeste søppelbøtte (som er det er altfor få av utpå landet...) - ofte må jeg snike en pose i en privat søppelbøtte...!

Sliter med samme problemet her, mangel på offentlig søppelkasser - på Kråkstad har vi EN - eller rettere sagt, vi har fem - alle fem står rundt samfunnshuset. En bak - stor restavfalldunk - fire foran som står rett ved inngangen - to på hver side - på samme sted står det en hauggammel plakat med anmodning til hundeeiere om å plukke opp bæsjen. Og for de som har hunder som driter akkurat på plenen utenfor samfunnshuset så er det jo praktisk - men ellers er det bæring som gjelder he he he

Næh - vent, vi har enda en søppeldunk - 15 meter fra samfunnshuset i busskuret utenfor skolen - og og og ja, nede på idrettsplassen har vi faktisk hundebæsjesøppelbøtte OG bioposer faktisk.... Velstand på Kråkstad he he he he - jeg liker forøvrig den på idrettsplassen, den ser jeg på som en rein skjær velsignelse til å trene hund på idrettsplassen og det er deilig å vite at man kan være der med god samvittighet. Man liker å være velkommen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt og leste på mattilsynet nå og der stod det:

Når du behandler hund eller katt dreper du selve parasitten, men ikke parasittens egg. Smittefarlige egg kan skilles ut via avføring noen dager etter behandlingen. For å hindre at de spres, bør du derfor i 3 dager etter at dyret er behandlet plukke opp avføringen og kaste den i husholdningsavfallet.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stod ingenting om hvor bæsj skal kastes hen, hos vår søppelbedrift. Alt nedbrytbart skal kastes i matavfall står det, så antar bæsj også er det. Så fremst det kastes i nedbrytbar pose.

Det er sjelden jeg kaster i søpla.De gangene jeg gjør det, blir det i rest, pga jeg bruker vanlige sorte poser.

Når jeg går tur, tar jeg ikke opp hvis hundene går av veien nedi grøfta. Men tar opp hvis det er ved veien og utenfor butikken eller utenfor hos folk.

I skogen tar jeg ikke opp, så fremst det ikke er midt på stien.

I hagen tar jeg alt med spade opp i ei bøtte, og så går jeg opp i skogen og tømmer bøtta der. Faktisk driter de mest i hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst? Det synes jeg var barnslig demonstrativt.

Det syns ikke jeg. Det lukter noe inn i granskauen av slike poser i varmen. Jeg bruker bioposer og legger de i matavfallet som tømmes dobbelt så ofte som restsøpla.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Mener jeg har lest et sted at man ikke skulle kaste hundmøkka i den vanlige komposten fordi for å bli kvitt evt parasitter, bakterier og lignende, måtte møkka brennes. Derfor så kaster jeg hundmøkka i vanlig restavfall.. Men så skal det jo sies at det er ikke matavfalldunk her heller da.. Men i mitt hode er det restavfall uansett..

Og her plukker jeg opp bæsjen til hundene hvis det er finnes en liten sjanse for at noen tråkker i det.. Jeg hater å tråkke i hundmøkk og mener det er svært dårlig at man ikke plukker opp etter seg, til og me i skogen hvis det er litt vanlig at folk går i det området. Jeg bærer også med meg posene hjem, uansett om jeg er i skogen eller på gåtur langs veien..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...