Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp vs unghund ...


Imrus

Recommended Posts

Skrevet

Man ser jo selvsagt klart alle fordelene med å ha hunden fra den er liten valp, det er klart. Men jeg går ut fra at om man finner rett hund, så er det vel noen fordeler å få en hund som er over valpestadiet også, men fortsatt helt ung .... noen som har lyst til å dele noen erfaringer ?

Hvor realistisk er det at man kan få overtatt en hund som er 1-2 år, og som er grei og overta ? altså som ikke selges pga adferdsproblematikk. Omplasseringsbyråer ? privat ?

vil gjerne høre om folks erfaringer om dette, begge deler vurderes, liten valp, eller en som ikke er liten valp lenger :)

Skrevet

Folk flest synes det er morsomt å ha valp. Da har man også muligheten til å forme valpen veldig mye i forhold til å sette regler tidlig og forme fram adferder man ønsker. Personlig synes jeg det er ganske slitsomt. En valp bruker lang tid på å kunne være alene, du må alltid passe på at den ikke gjør fra seg eller ødelegger noe inne, alle turer tar lengre tid, og man må hele tiden ta hensyn til hva valpen "tåler".

Det finnes en del omplasseringshunder som er greie å overta. Folk omplasserer på grunn av sykdom, jobbendringer, familieforhold i endring, eller rett og slett ha overvurdert seg selv. Vi vurderer nå selv å omplassere en hund på ett år, som ikke har noen spesielle problemer. En unghund vil fortsatt trenge mye jobb og forming, og en hund som er vokst opp i og tilpasset noen andres hjem og hundehold, vil ikke nødvendigvis passe dere like bra. Eller andre veien, en hund som noen andre har for lite kunnskap og kapasitet til å håndtere kan oppleves som mye enklere å ha for dere.

Mange raseklubber har omplassering, og jeg ville nok først kontaktet klubb og rasemiljø. Der finner du også avlshunder som har vist seg å være uegnede, på grunn av problemer som kanskje ikke er relevante for et normalt hundehold (manglende testikler, livmorbetennelse o.l.). Ellers må man selv følge med hver enkelt annonnse på finn og hos omplasseringsorganisasjoner for å sjekke hunder som kan passe. Uansett er det lurt å ha en prøvetid hvor man kan levere tilbake hunden om man finner ut at den ikke passer.

Skrevet

Hentet en 1 år gammel hannhund i Sverige i april hos opdretter. Så han og en valp som skulle selges på hjemmesiden til oppdretter også dro jeg på besøk etter mailkontakt. Likte den voksne absolutt best, så han ble med hjem :) Og det tror jeg var et lurt valg! Han har bare vært gårdshund/gjeterhund med en hel flokk andre hunder, men han omstilte seg fint fra det til å bo hos meg sammen med en annen hund.

Skrevet

Folk flest tror så gjerne at de er så flinke at de skal greie å "forme" valpen sin til å bli lydig, snill, rolig, flink og miljøstrek - bare de får den som 8 uker gml.

Likevel har mange, mange problemer både med innkalling, trekking i bånd, og 10 mndr hannen deres er slett ikke så rolig som bikkja til nabo'n eller den mor husker de hadd i hjemmet når hun var ung...

Så får man tilbud om en "kennelhund" som er vokst opp med litt konkurranse med andre. Hos en eier som har erfaring, kunnskap og kanskje litt flaks - VIPS får man en supergrei hund som LIKER å jobbe for oppmerksomheten den endlig får, som er vant til å "høre på tiltale" (de fleste med flere hunder "diller" ikke med hundene, liksom)....

Og hunder BLIR glad i eiern sin, uansett alder. Så ja, stemmer "kjemien" med hunden blir man minst like mye et team med en eldre hund (og det kan gå fort!).

Jeg har kjøpt flere hunder som har vært eldre enn 8 uker, og ser ingen forskjell på den jeg har oppdrettet slev kontra han jeg kjøpt som 10 mndr gammel - mht "kontakt" og følelser ovenfor de enkelte hundene.

Susanne

Skrevet

Folk flest tror så gjerne at de er så flinke at de skal greie å "forme" valpen sin til å bli lydig, snill, rolig, flink og miljøstrek - bare de får den som 8 uker gml.

Likevel har mange, mange problemer både med innkalling, trekking i bånd, og 10 mndr hannen deres er slett ikke så rolig som bikkja til nabo'n eller den mor husker de hadd i hjemmet når hun var ung...

Så får man tilbud om en "kennelhund" som er vokst opp med litt konkurranse med andre. Hos en eier som har erfaring, kunnskap og kanskje litt flaks - VIPS får man en supergrei hund som LIKER å jobbe for oppmerksomheten den endlig får, som er vant til å "høre på tiltale" (de fleste med flere hunder "diller" ikke med hundene, liksom)....

Og hunder BLIR glad i eiern sin, uansett alder. Så ja, stemmer "kjemien" med hunden blir man minst like mye et team med en eldre hund (og det kan gå fort!).

Jeg har kjøpt flere hunder som har vært eldre enn 8 uker, og ser ingen forskjell på den jeg har oppdrettet slev kontra han jeg kjøpt som 10 mndr gammel - mht "kontakt" og følelser ovenfor de enkelte hundene.

Susanne

Ikke noe jeg ikke har tenkt selv - men veldig godt å høre fra noen som har erfaring med det!

Skrevet

Jeg har tatt over en tispe på 2 år som har smeltet helt inn i hjertene våre og hun er evldig glad i oss. Hun stortrives her og vi har formet henne slik vi ønsker å ha henne i huset uten store problemer. jeg vil si valpen vår som er over året nå har vært mer trøbbel med :lol:

Skrevet

Så får man tilbud om en "kennelhund" som er vokst opp med litt konkurranse med andre. Hos en eier som har erfaring, kunnskap og kanskje litt flaks - VIPS får man en supergrei hund som LIKER å jobbe for oppmerksomheten den endlig får, som er vant til å "høre på tiltale" (de fleste med flere hunder "diller" ikke med hundene, liksom)....

Jeg siterer Susanne fordi jeg synes hun har et godt poeng. Jeg har omplasseringshund nå fordi min forrige hund døde brått og tiden var ikke moden for en valp. Nåværende hund var cirka 5 år da han kom hit. De første årene av sitt liv hadde han vært "kennelhund" og så hadde han bodd noen år hos noen andre. Bortsett fra at han kan utagere i bånd, noe som har kommet hos forrige eier, ikke noe han har hatt med seg fra kennelen er det en veldig ukomplisert hund som nå stortrives som enehund med vår fulle oppmerksomhet.

"Kennelhunder" som ikke har gått i altfor store flokker, men likevel har kjent litt på det der med å måtte slåss litt for å få oppmerksomhet er veldig takknemlige hunder å få i hus. Det er ikke alltid de kan så veldig mye, men de har sjeldent noen store uvaner.

Skrevet

Tusen takk for svar. Å kontakte oppdrettere tenkte jeg ikke på, det var jo absolutt en tanke . Godt å høre erfaringer fra eldre hunder også. Det er et lite tankekors det der, en helt fersk valp eller en unghund.... litt å tenke på der :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...