Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp vs unghund ...


Imrus

Recommended Posts

Man ser jo selvsagt klart alle fordelene med å ha hunden fra den er liten valp, det er klart. Men jeg går ut fra at om man finner rett hund, så er det vel noen fordeler å få en hund som er over valpestadiet også, men fortsatt helt ung .... noen som har lyst til å dele noen erfaringer ?

Hvor realistisk er det at man kan få overtatt en hund som er 1-2 år, og som er grei og overta ? altså som ikke selges pga adferdsproblematikk. Omplasseringsbyråer ? privat ?

vil gjerne høre om folks erfaringer om dette, begge deler vurderes, liten valp, eller en som ikke er liten valp lenger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk flest synes det er morsomt å ha valp. Da har man også muligheten til å forme valpen veldig mye i forhold til å sette regler tidlig og forme fram adferder man ønsker. Personlig synes jeg det er ganske slitsomt. En valp bruker lang tid på å kunne være alene, du må alltid passe på at den ikke gjør fra seg eller ødelegger noe inne, alle turer tar lengre tid, og man må hele tiden ta hensyn til hva valpen "tåler".

Det finnes en del omplasseringshunder som er greie å overta. Folk omplasserer på grunn av sykdom, jobbendringer, familieforhold i endring, eller rett og slett ha overvurdert seg selv. Vi vurderer nå selv å omplassere en hund på ett år, som ikke har noen spesielle problemer. En unghund vil fortsatt trenge mye jobb og forming, og en hund som er vokst opp i og tilpasset noen andres hjem og hundehold, vil ikke nødvendigvis passe dere like bra. Eller andre veien, en hund som noen andre har for lite kunnskap og kapasitet til å håndtere kan oppleves som mye enklere å ha for dere.

Mange raseklubber har omplassering, og jeg ville nok først kontaktet klubb og rasemiljø. Der finner du også avlshunder som har vist seg å være uegnede, på grunn av problemer som kanskje ikke er relevante for et normalt hundehold (manglende testikler, livmorbetennelse o.l.). Ellers må man selv følge med hver enkelt annonnse på finn og hos omplasseringsorganisasjoner for å sjekke hunder som kan passe. Uansett er det lurt å ha en prøvetid hvor man kan levere tilbake hunden om man finner ut at den ikke passer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hentet en 1 år gammel hannhund i Sverige i april hos opdretter. Så han og en valp som skulle selges på hjemmesiden til oppdretter også dro jeg på besøk etter mailkontakt. Likte den voksne absolutt best, så han ble med hjem :) Og det tror jeg var et lurt valg! Han har bare vært gårdshund/gjeterhund med en hel flokk andre hunder, men han omstilte seg fint fra det til å bo hos meg sammen med en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk flest tror så gjerne at de er så flinke at de skal greie å "forme" valpen sin til å bli lydig, snill, rolig, flink og miljøstrek - bare de får den som 8 uker gml.

Likevel har mange, mange problemer både med innkalling, trekking i bånd, og 10 mndr hannen deres er slett ikke så rolig som bikkja til nabo'n eller den mor husker de hadd i hjemmet når hun var ung...

Så får man tilbud om en "kennelhund" som er vokst opp med litt konkurranse med andre. Hos en eier som har erfaring, kunnskap og kanskje litt flaks - VIPS får man en supergrei hund som LIKER å jobbe for oppmerksomheten den endlig får, som er vant til å "høre på tiltale" (de fleste med flere hunder "diller" ikke med hundene, liksom)....

Og hunder BLIR glad i eiern sin, uansett alder. Så ja, stemmer "kjemien" med hunden blir man minst like mye et team med en eldre hund (og det kan gå fort!).

Jeg har kjøpt flere hunder som har vært eldre enn 8 uker, og ser ingen forskjell på den jeg har oppdrettet slev kontra han jeg kjøpt som 10 mndr gammel - mht "kontakt" og følelser ovenfor de enkelte hundene.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk flest tror så gjerne at de er så flinke at de skal greie å "forme" valpen sin til å bli lydig, snill, rolig, flink og miljøstrek - bare de får den som 8 uker gml.

Likevel har mange, mange problemer både med innkalling, trekking i bånd, og 10 mndr hannen deres er slett ikke så rolig som bikkja til nabo'n eller den mor husker de hadd i hjemmet når hun var ung...

Så får man tilbud om en "kennelhund" som er vokst opp med litt konkurranse med andre. Hos en eier som har erfaring, kunnskap og kanskje litt flaks - VIPS får man en supergrei hund som LIKER å jobbe for oppmerksomheten den endlig får, som er vant til å "høre på tiltale" (de fleste med flere hunder "diller" ikke med hundene, liksom)....

Og hunder BLIR glad i eiern sin, uansett alder. Så ja, stemmer "kjemien" med hunden blir man minst like mye et team med en eldre hund (og det kan gå fort!).

Jeg har kjøpt flere hunder som har vært eldre enn 8 uker, og ser ingen forskjell på den jeg har oppdrettet slev kontra han jeg kjøpt som 10 mndr gammel - mht "kontakt" og følelser ovenfor de enkelte hundene.

Susanne

Ikke noe jeg ikke har tenkt selv - men veldig godt å høre fra noen som har erfaring med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt over en tispe på 2 år som har smeltet helt inn i hjertene våre og hun er evldig glad i oss. Hun stortrives her og vi har formet henne slik vi ønsker å ha henne i huset uten store problemer. jeg vil si valpen vår som er over året nå har vært mer trøbbel med :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så får man tilbud om en "kennelhund" som er vokst opp med litt konkurranse med andre. Hos en eier som har erfaring, kunnskap og kanskje litt flaks - VIPS får man en supergrei hund som LIKER å jobbe for oppmerksomheten den endlig får, som er vant til å "høre på tiltale" (de fleste med flere hunder "diller" ikke med hundene, liksom)....

Jeg siterer Susanne fordi jeg synes hun har et godt poeng. Jeg har omplasseringshund nå fordi min forrige hund døde brått og tiden var ikke moden for en valp. Nåværende hund var cirka 5 år da han kom hit. De første årene av sitt liv hadde han vært "kennelhund" og så hadde han bodd noen år hos noen andre. Bortsett fra at han kan utagere i bånd, noe som har kommet hos forrige eier, ikke noe han har hatt med seg fra kennelen er det en veldig ukomplisert hund som nå stortrives som enehund med vår fulle oppmerksomhet.

"Kennelhunder" som ikke har gått i altfor store flokker, men likevel har kjent litt på det der med å måtte slåss litt for å få oppmerksomhet er veldig takknemlige hunder å få i hus. Det er ikke alltid de kan så veldig mye, men de har sjeldent noen store uvaner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Å kontakte oppdrettere tenkte jeg ikke på, det var jo absolutt en tanke . Godt å høre erfaringer fra eldre hunder også. Det er et lite tankekors det der, en helt fersk valp eller en unghund.... litt å tenke på der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
    • Jeg har ikke lyst til å beskrive metode å trene inn ro med tekst på internett. Kroppspråk, toneleie, timing og ikke minst følelser. Jeg anbefaler å leie inn en instruktør. Det er alltid det beste, fordi de ser en utenifra. En ser ikke sitt eget kroppsspråk, og når en har fokus på hunden og barna så er det fort gjort å glemme eget kroppsspråk. Alternativt, om økonomien er veldig stram: Dunbar Academy abonnement? 
    • Jeg tenker at hvis du har en solid "gå og legg deg på plassen din"-kommando så er det en fin avledning når hun maser sånn. Men pass også på at hun ikke blir eksludert når det er barn inne i bildet. Ellers så er det kontrollert og rolig omgang med barn. Sett dere ned på litt avstand til en barnehage i hentetid, og belønn ro og kontakt. Gå tur sammen med små barn og/eller barnevogn, helst uten nærkontakt mellom hund og barn. Lær hunden at hun får være med selv om det er barn der, men at hun ikke trenger å bry seg om dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...