Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp vs unghund ...


Imrus

Recommended Posts

Man ser jo selvsagt klart alle fordelene med å ha hunden fra den er liten valp, det er klart. Men jeg går ut fra at om man finner rett hund, så er det vel noen fordeler å få en hund som er over valpestadiet også, men fortsatt helt ung .... noen som har lyst til å dele noen erfaringer ?

Hvor realistisk er det at man kan få overtatt en hund som er 1-2 år, og som er grei og overta ? altså som ikke selges pga adferdsproblematikk. Omplasseringsbyråer ? privat ?

vil gjerne høre om folks erfaringer om dette, begge deler vurderes, liten valp, eller en som ikke er liten valp lenger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk flest synes det er morsomt å ha valp. Da har man også muligheten til å forme valpen veldig mye i forhold til å sette regler tidlig og forme fram adferder man ønsker. Personlig synes jeg det er ganske slitsomt. En valp bruker lang tid på å kunne være alene, du må alltid passe på at den ikke gjør fra seg eller ødelegger noe inne, alle turer tar lengre tid, og man må hele tiden ta hensyn til hva valpen "tåler".

Det finnes en del omplasseringshunder som er greie å overta. Folk omplasserer på grunn av sykdom, jobbendringer, familieforhold i endring, eller rett og slett ha overvurdert seg selv. Vi vurderer nå selv å omplassere en hund på ett år, som ikke har noen spesielle problemer. En unghund vil fortsatt trenge mye jobb og forming, og en hund som er vokst opp i og tilpasset noen andres hjem og hundehold, vil ikke nødvendigvis passe dere like bra. Eller andre veien, en hund som noen andre har for lite kunnskap og kapasitet til å håndtere kan oppleves som mye enklere å ha for dere.

Mange raseklubber har omplassering, og jeg ville nok først kontaktet klubb og rasemiljø. Der finner du også avlshunder som har vist seg å være uegnede, på grunn av problemer som kanskje ikke er relevante for et normalt hundehold (manglende testikler, livmorbetennelse o.l.). Ellers må man selv følge med hver enkelt annonnse på finn og hos omplasseringsorganisasjoner for å sjekke hunder som kan passe. Uansett er det lurt å ha en prøvetid hvor man kan levere tilbake hunden om man finner ut at den ikke passer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hentet en 1 år gammel hannhund i Sverige i april hos opdretter. Så han og en valp som skulle selges på hjemmesiden til oppdretter også dro jeg på besøk etter mailkontakt. Likte den voksne absolutt best, så han ble med hjem :) Og det tror jeg var et lurt valg! Han har bare vært gårdshund/gjeterhund med en hel flokk andre hunder, men han omstilte seg fint fra det til å bo hos meg sammen med en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk flest tror så gjerne at de er så flinke at de skal greie å "forme" valpen sin til å bli lydig, snill, rolig, flink og miljøstrek - bare de får den som 8 uker gml.

Likevel har mange, mange problemer både med innkalling, trekking i bånd, og 10 mndr hannen deres er slett ikke så rolig som bikkja til nabo'n eller den mor husker de hadd i hjemmet når hun var ung...

Så får man tilbud om en "kennelhund" som er vokst opp med litt konkurranse med andre. Hos en eier som har erfaring, kunnskap og kanskje litt flaks - VIPS får man en supergrei hund som LIKER å jobbe for oppmerksomheten den endlig får, som er vant til å "høre på tiltale" (de fleste med flere hunder "diller" ikke med hundene, liksom)....

Og hunder BLIR glad i eiern sin, uansett alder. Så ja, stemmer "kjemien" med hunden blir man minst like mye et team med en eldre hund (og det kan gå fort!).

Jeg har kjøpt flere hunder som har vært eldre enn 8 uker, og ser ingen forskjell på den jeg har oppdrettet slev kontra han jeg kjøpt som 10 mndr gammel - mht "kontakt" og følelser ovenfor de enkelte hundene.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk flest tror så gjerne at de er så flinke at de skal greie å "forme" valpen sin til å bli lydig, snill, rolig, flink og miljøstrek - bare de får den som 8 uker gml.

Likevel har mange, mange problemer både med innkalling, trekking i bånd, og 10 mndr hannen deres er slett ikke så rolig som bikkja til nabo'n eller den mor husker de hadd i hjemmet når hun var ung...

Så får man tilbud om en "kennelhund" som er vokst opp med litt konkurranse med andre. Hos en eier som har erfaring, kunnskap og kanskje litt flaks - VIPS får man en supergrei hund som LIKER å jobbe for oppmerksomheten den endlig får, som er vant til å "høre på tiltale" (de fleste med flere hunder "diller" ikke med hundene, liksom)....

Og hunder BLIR glad i eiern sin, uansett alder. Så ja, stemmer "kjemien" med hunden blir man minst like mye et team med en eldre hund (og det kan gå fort!).

Jeg har kjøpt flere hunder som har vært eldre enn 8 uker, og ser ingen forskjell på den jeg har oppdrettet slev kontra han jeg kjøpt som 10 mndr gammel - mht "kontakt" og følelser ovenfor de enkelte hundene.

Susanne

Ikke noe jeg ikke har tenkt selv - men veldig godt å høre fra noen som har erfaring med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt over en tispe på 2 år som har smeltet helt inn i hjertene våre og hun er evldig glad i oss. Hun stortrives her og vi har formet henne slik vi ønsker å ha henne i huset uten store problemer. jeg vil si valpen vår som er over året nå har vært mer trøbbel med :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så får man tilbud om en "kennelhund" som er vokst opp med litt konkurranse med andre. Hos en eier som har erfaring, kunnskap og kanskje litt flaks - VIPS får man en supergrei hund som LIKER å jobbe for oppmerksomheten den endlig får, som er vant til å "høre på tiltale" (de fleste med flere hunder "diller" ikke med hundene, liksom)....

Jeg siterer Susanne fordi jeg synes hun har et godt poeng. Jeg har omplasseringshund nå fordi min forrige hund døde brått og tiden var ikke moden for en valp. Nåværende hund var cirka 5 år da han kom hit. De første årene av sitt liv hadde han vært "kennelhund" og så hadde han bodd noen år hos noen andre. Bortsett fra at han kan utagere i bånd, noe som har kommet hos forrige eier, ikke noe han har hatt med seg fra kennelen er det en veldig ukomplisert hund som nå stortrives som enehund med vår fulle oppmerksomhet.

"Kennelhunder" som ikke har gått i altfor store flokker, men likevel har kjent litt på det der med å måtte slåss litt for å få oppmerksomhet er veldig takknemlige hunder å få i hus. Det er ikke alltid de kan så veldig mye, men de har sjeldent noen store uvaner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Å kontakte oppdrettere tenkte jeg ikke på, det var jo absolutt en tanke . Godt å høre erfaringer fra eldre hunder også. Det er et lite tankekors det der, en helt fersk valp eller en unghund.... litt å tenke på der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...