Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp vs unghund ...


Imrus

Recommended Posts

Man ser jo selvsagt klart alle fordelene med å ha hunden fra den er liten valp, det er klart. Men jeg går ut fra at om man finner rett hund, så er det vel noen fordeler å få en hund som er over valpestadiet også, men fortsatt helt ung .... noen som har lyst til å dele noen erfaringer ?

Hvor realistisk er det at man kan få overtatt en hund som er 1-2 år, og som er grei og overta ? altså som ikke selges pga adferdsproblematikk. Omplasseringsbyråer ? privat ?

vil gjerne høre om folks erfaringer om dette, begge deler vurderes, liten valp, eller en som ikke er liten valp lenger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk flest synes det er morsomt å ha valp. Da har man også muligheten til å forme valpen veldig mye i forhold til å sette regler tidlig og forme fram adferder man ønsker. Personlig synes jeg det er ganske slitsomt. En valp bruker lang tid på å kunne være alene, du må alltid passe på at den ikke gjør fra seg eller ødelegger noe inne, alle turer tar lengre tid, og man må hele tiden ta hensyn til hva valpen "tåler".

Det finnes en del omplasseringshunder som er greie å overta. Folk omplasserer på grunn av sykdom, jobbendringer, familieforhold i endring, eller rett og slett ha overvurdert seg selv. Vi vurderer nå selv å omplassere en hund på ett år, som ikke har noen spesielle problemer. En unghund vil fortsatt trenge mye jobb og forming, og en hund som er vokst opp i og tilpasset noen andres hjem og hundehold, vil ikke nødvendigvis passe dere like bra. Eller andre veien, en hund som noen andre har for lite kunnskap og kapasitet til å håndtere kan oppleves som mye enklere å ha for dere.

Mange raseklubber har omplassering, og jeg ville nok først kontaktet klubb og rasemiljø. Der finner du også avlshunder som har vist seg å være uegnede, på grunn av problemer som kanskje ikke er relevante for et normalt hundehold (manglende testikler, livmorbetennelse o.l.). Ellers må man selv følge med hver enkelt annonnse på finn og hos omplasseringsorganisasjoner for å sjekke hunder som kan passe. Uansett er det lurt å ha en prøvetid hvor man kan levere tilbake hunden om man finner ut at den ikke passer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hentet en 1 år gammel hannhund i Sverige i april hos opdretter. Så han og en valp som skulle selges på hjemmesiden til oppdretter også dro jeg på besøk etter mailkontakt. Likte den voksne absolutt best, så han ble med hjem :) Og det tror jeg var et lurt valg! Han har bare vært gårdshund/gjeterhund med en hel flokk andre hunder, men han omstilte seg fint fra det til å bo hos meg sammen med en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk flest tror så gjerne at de er så flinke at de skal greie å "forme" valpen sin til å bli lydig, snill, rolig, flink og miljøstrek - bare de får den som 8 uker gml.

Likevel har mange, mange problemer både med innkalling, trekking i bånd, og 10 mndr hannen deres er slett ikke så rolig som bikkja til nabo'n eller den mor husker de hadd i hjemmet når hun var ung...

Så får man tilbud om en "kennelhund" som er vokst opp med litt konkurranse med andre. Hos en eier som har erfaring, kunnskap og kanskje litt flaks - VIPS får man en supergrei hund som LIKER å jobbe for oppmerksomheten den endlig får, som er vant til å "høre på tiltale" (de fleste med flere hunder "diller" ikke med hundene, liksom)....

Og hunder BLIR glad i eiern sin, uansett alder. Så ja, stemmer "kjemien" med hunden blir man minst like mye et team med en eldre hund (og det kan gå fort!).

Jeg har kjøpt flere hunder som har vært eldre enn 8 uker, og ser ingen forskjell på den jeg har oppdrettet slev kontra han jeg kjøpt som 10 mndr gammel - mht "kontakt" og følelser ovenfor de enkelte hundene.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk flest tror så gjerne at de er så flinke at de skal greie å "forme" valpen sin til å bli lydig, snill, rolig, flink og miljøstrek - bare de får den som 8 uker gml.

Likevel har mange, mange problemer både med innkalling, trekking i bånd, og 10 mndr hannen deres er slett ikke så rolig som bikkja til nabo'n eller den mor husker de hadd i hjemmet når hun var ung...

Så får man tilbud om en "kennelhund" som er vokst opp med litt konkurranse med andre. Hos en eier som har erfaring, kunnskap og kanskje litt flaks - VIPS får man en supergrei hund som LIKER å jobbe for oppmerksomheten den endlig får, som er vant til å "høre på tiltale" (de fleste med flere hunder "diller" ikke med hundene, liksom)....

Og hunder BLIR glad i eiern sin, uansett alder. Så ja, stemmer "kjemien" med hunden blir man minst like mye et team med en eldre hund (og det kan gå fort!).

Jeg har kjøpt flere hunder som har vært eldre enn 8 uker, og ser ingen forskjell på den jeg har oppdrettet slev kontra han jeg kjøpt som 10 mndr gammel - mht "kontakt" og følelser ovenfor de enkelte hundene.

Susanne

Ikke noe jeg ikke har tenkt selv - men veldig godt å høre fra noen som har erfaring med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tatt over en tispe på 2 år som har smeltet helt inn i hjertene våre og hun er evldig glad i oss. Hun stortrives her og vi har formet henne slik vi ønsker å ha henne i huset uten store problemer. jeg vil si valpen vår som er over året nå har vært mer trøbbel med :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så får man tilbud om en "kennelhund" som er vokst opp med litt konkurranse med andre. Hos en eier som har erfaring, kunnskap og kanskje litt flaks - VIPS får man en supergrei hund som LIKER å jobbe for oppmerksomheten den endlig får, som er vant til å "høre på tiltale" (de fleste med flere hunder "diller" ikke med hundene, liksom)....

Jeg siterer Susanne fordi jeg synes hun har et godt poeng. Jeg har omplasseringshund nå fordi min forrige hund døde brått og tiden var ikke moden for en valp. Nåværende hund var cirka 5 år da han kom hit. De første årene av sitt liv hadde han vært "kennelhund" og så hadde han bodd noen år hos noen andre. Bortsett fra at han kan utagere i bånd, noe som har kommet hos forrige eier, ikke noe han har hatt med seg fra kennelen er det en veldig ukomplisert hund som nå stortrives som enehund med vår fulle oppmerksomhet.

"Kennelhunder" som ikke har gått i altfor store flokker, men likevel har kjent litt på det der med å måtte slåss litt for å få oppmerksomhet er veldig takknemlige hunder å få i hus. Det er ikke alltid de kan så veldig mye, men de har sjeldent noen store uvaner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Å kontakte oppdrettere tenkte jeg ikke på, det var jo absolutt en tanke . Godt å høre erfaringer fra eldre hunder også. Det er et lite tankekors det der, en helt fersk valp eller en unghund.... litt å tenke på der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...