Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?


Timian

Recommended Posts

Har redigert og slettet usakligheter og pjatt ut av tråden. Personangrep tolererer vi ikke her på forumet, hverken fra nye eller gamle medlemmer.

Fortsetter dette vil det bli strengere konsekvenser enn kun redigering og sletting av innlegg. Eventuelle kommentarer på moderering gjøres på PM eller rapport, ikke direkte i tråden.

Moderator IW

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 508
  • Created
  • Siste svar

Det er utrolig vanskelig å trene bort det at hunden har lov å ligge på soverommet, senga, soffaen osv..

Får den sove sammen med deg kan den få seperasjonsangst senere når den skal være hjemme alene eller plutsleig ikke får lov å ligge der. :)

Bikkja her sov i bur de første månedene,for bur måtte man jo ha :rolleyes2: No er det gitt bort, for jaggu blei det ikkje brukt når døra var åpen.

Vel eg fekk dårlig samvittighet, ikkje fordi hun så ut til lide, men fordi det var så liten plass. så fikk hun ligge hvor hun ville, på gangen, stua eller soverommet, passer det meg sover hun i senga :blink: !

Og det har aldri vert et problem at hun ikkje kan sove ein annan plass. Bikkja har fleire puter og ligger ho på ei pute blir ho ikkje forstyrra, tenk at det går an å oppdra folk til å ikkje forstyrre hunden :o

Viss hunden trenger eit "trygt" sted på tur, er det då ikkje mykje lettare å ta med ei pute eller teppe enn et heilt bur på tur?

Ingen hunder lider av å ikkje ligge i bur iallefall :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja, f.eks. LinnØyre brukeren skriver at hun har valpen i bur om natta, og regner man da med at "en natt" er 8 timer, så blir det en tredjedel av døgnet. Og kan du matte, vet du at en tredjedel av døgnet hver eneste dag, år ut og år inn, blir... ta-da:

en tredjedel av livet :)

Eh.. Så hvis man gjør noe selv så betyr det at man anbefaler "alle andre" det også? Ingen innlegg av de 25 sidene i denne diskusjonen har jeg klart å lese at noen anbefaler at man bruker bur hver natt, 8 timer i døgnet, resten av hundens liv, selv om man har brukt bur i en periode f.eks i valpetiden.

Jeg har ett sånt elektrisk halsbånd som Susanne nevner i ett innlegg her. Jeg har brukt det på hunden min også jeg. Det må da bety at jeg anbefaler alle andre som har hunder som har en uønsket adferd å bruke el-bånd. Eller betyr det at siden jeg brukte det på bikkja en gang for 7 år siden, så må jeg automatisk ha et behov for å bruke det fortsatt?

Her er forøvrig ett innlegg av den siterte brukeren, jeg leser ikke det samme tydeligvis.

Motseier meg ikkje sjølv, berre du som ikkje kan tolke det eg skriver..

Er hunden i bur om natta, bør den vere ute i ein hundegarde om dagen viss den skal vere åleine. Så du bør velge enten eller.... Å kvalpesikre eit hus er nesten plett umulig, den tygger jo på det meste. Viss kvalpen har panikk og prøver å komme utav buret bør du rette peikefingeren mot seg sjølv som hundeieger, da har du ikkje gjort ein god nok jobb i forkant.

Eg har aldri sagt at hunden trenger bur for å leve og ha eit fint liv, kor har du det ifra??? Eg sa at bur er bra å bruke, ikkje at ein nødvendigvis trenger å bruke det viss ein ikkje må. Men ein skal ikkje komme her og dømme folk nord og ned fordi dei velger å bruke det, folk må få ta det valget sjølv uten å bli stemplet som dyremishandlere og at dei aldri burde hatt hund.

(min utheving)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn apropos dette med å måtte ha bur til hunden når den skal sove, fordi at da har den en seng den føler seg trygg i, så må jeg bare nevne at vi var på telttur i Danmark i forrige uke (kom hjem på søndag), hvor begge mine hunder har ligget i teltet sammen med meg og min datter. De sov like godt i teltet som de gjør i stua her, de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAHA! jeg har 18 års erfaring med hund, faren min har oppdrett av retrievere, og driver kennel! Stemoren min sitter i styret til NKK.... Så det er ikke utifra 8 uker nei xD

Akkurat det sier vel mer om hvor manglende empati og kunnskap en oppdretter kan ha, enn at det er så bra å bruke bur til bikkja? Evt at retrivere er usedvanlig dårlige hunder som ikke tåler et liv uten bur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Mari! Jeg synes det er interessant at majoriteten av burmotstanderne er folk som har hatt hund lenge, som har erfaring og kunnskap - og at uten unntak er tilhengerne av bur enten dem som aldri har forsøkt seg uten, eller som ikke har den tiden, plassen og ressursene som skal til for å ha hund på annet vis.

Jeg gjentar hva jeg nettopp sa til Mari her over - problemet med burtilhengerne er at de som regel er uerfarne og kunnskapsløse, og dermed ikke skjønner hva de ser når de ser på denne bikkja som ligger resignert i buret sitt.

Jaja - bombastisk havnet jeg visst i denne kategorien.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jaja - bombastisk havnet jeg visst i denne kategorien.. :D

Jupp, jeg tror det er ganske fullt her også jeg, av kunnskapsløse, giddalause, late og følelsesløse folk, som har frekkhetens nådegave, så de skaffer seg hund, av alle ting :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristinauu: Jeg har 27 års erfaring med hund, og faren min drev oppdrett av retrievere i hele oppveksten min.

Jeg hadde aldri hørt om at folk har hundene sine i bur før jeg leste om det her på sonen for, tja, et år siden? Men jaggu har ikke alle hundene våre vært fullt i stand til å sove hvor som helst, ute som inne, lære seg at babyens rangle ikke er tyggeleke, og ikke har de hatt problemer med å stå på kennel en gang i blant heller. Skjønne ikke? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri hørt om at folk har hundene sine i bur før jeg leste om det her på sonen for, tja, et år siden? :icon_confused:

Jeg ble også helt vantro da jeg første gang hørte om at noen brukte bur til hunden sin innendørs, ja jeg trodde faktisk at det bare var en spøk. Dette er vel snart 8 år siden. Etter hvert hørte jeg og leste om flere som gjorde det samme. Etter en hel del samtaler og diskusjoner ble det, uten å gå i detaljer om hva som lå bak vurderingen, kort fortalt til at da jeg kjøpte 2 valper for 7 år siden, kjøpte jeg samtidig bur til dem.

Jeg brukte ikke bur den første tiden, men sov med valpene som jeg alltid hadde gjort. Etter hvert begynte jeg å venne dem til å være i bur, noe som var fort gjort.

De var vel ikke innom buret hver dag, men det var jammen ikke lang i fra heller. Hundene så ut til å trives helt greit i buret de. Ingen protester, eller kroppsspråk som sa «nei» når de skulle i buret. De sov stort sett når de var der. (nå har riktignok hundene mine et stort aktivitetsnivå, og sover stort sett når de er hjemme uansett)

Men så en dag begynte jeg å tenke over om dette virkelig var både nødvendig og fornuftig, og at om jeg regnet på det, tilbrakte de jammen store deler av livet sitt i bur. Da følte jeg at det ble ukomfortabelt for meg å tenke på. Jeg tviler på at hundene hadde noe problem med det, men jeg fikk det altså. Heldigvis er nå av og til slik at når man gjør noe av bekvemmeligs hensyn for seg selv, trenger det ikke være negativt for hundene ;)

Burene i vanlig forstand ble satt vekk, men ble vel for så vidt erstattet med større «bur». Dvs. Jeg har hunder som jeg ikke ønsker skal være sammen uten tilsyn. Jeg har dem derfor i hver sine deler av huset når hundene må være alene hjemme. Det er heldigvis ikke så ofte at det skjer da.

Ene buret er også nylig satt inn igjen. Satte det først inn for at ene hunden skulle få fred å ro under sykdom, og oppdaget da at han foretrekker å være der når han er i ro hjemme. Døren blir imidlertid ikke lukket.

Jeg har ikke noen sterke meninger om burbruk. Jeg kommer ikke til å bruke det på fremtidige hunder. Men om burbruk bare er en del av et ellers aktivt hundehold, klarer jeg heller ikke å se at hundene lider av det. Om en hund er innestengt i et bur eller et rom mesteparten av livet sitt, er det jo en annen sak. Da bør man kanskje revurdere seg selv som hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...