Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?


Timian

Recommended Posts

Har redigert og slettet usakligheter og pjatt ut av tråden. Personangrep tolererer vi ikke her på forumet, hverken fra nye eller gamle medlemmer.

Fortsetter dette vil det bli strengere konsekvenser enn kun redigering og sletting av innlegg. Eventuelle kommentarer på moderering gjøres på PM eller rapport, ikke direkte i tråden.

Moderator IW

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 508
  • Created
  • Siste svar

Det er utrolig vanskelig å trene bort det at hunden har lov å ligge på soverommet, senga, soffaen osv..

Får den sove sammen med deg kan den få seperasjonsangst senere når den skal være hjemme alene eller plutsleig ikke får lov å ligge der. :)

Bikkja her sov i bur de første månedene,for bur måtte man jo ha :rolleyes2: No er det gitt bort, for jaggu blei det ikkje brukt når døra var åpen.

Vel eg fekk dårlig samvittighet, ikkje fordi hun så ut til lide, men fordi det var så liten plass. så fikk hun ligge hvor hun ville, på gangen, stua eller soverommet, passer det meg sover hun i senga :blink: !

Og det har aldri vert et problem at hun ikkje kan sove ein annan plass. Bikkja har fleire puter og ligger ho på ei pute blir ho ikkje forstyrra, tenk at det går an å oppdra folk til å ikkje forstyrre hunden :o

Viss hunden trenger eit "trygt" sted på tur, er det då ikkje mykje lettare å ta med ei pute eller teppe enn et heilt bur på tur?

Ingen hunder lider av å ikkje ligge i bur iallefall :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja, f.eks. LinnØyre brukeren skriver at hun har valpen i bur om natta, og regner man da med at "en natt" er 8 timer, så blir det en tredjedel av døgnet. Og kan du matte, vet du at en tredjedel av døgnet hver eneste dag, år ut og år inn, blir... ta-da:

en tredjedel av livet :)

Eh.. Så hvis man gjør noe selv så betyr det at man anbefaler "alle andre" det også? Ingen innlegg av de 25 sidene i denne diskusjonen har jeg klart å lese at noen anbefaler at man bruker bur hver natt, 8 timer i døgnet, resten av hundens liv, selv om man har brukt bur i en periode f.eks i valpetiden.

Jeg har ett sånt elektrisk halsbånd som Susanne nevner i ett innlegg her. Jeg har brukt det på hunden min også jeg. Det må da bety at jeg anbefaler alle andre som har hunder som har en uønsket adferd å bruke el-bånd. Eller betyr det at siden jeg brukte det på bikkja en gang for 7 år siden, så må jeg automatisk ha et behov for å bruke det fortsatt?

Her er forøvrig ett innlegg av den siterte brukeren, jeg leser ikke det samme tydeligvis.

Motseier meg ikkje sjølv, berre du som ikkje kan tolke det eg skriver..

Er hunden i bur om natta, bør den vere ute i ein hundegarde om dagen viss den skal vere åleine. Så du bør velge enten eller.... Å kvalpesikre eit hus er nesten plett umulig, den tygger jo på det meste. Viss kvalpen har panikk og prøver å komme utav buret bør du rette peikefingeren mot seg sjølv som hundeieger, da har du ikkje gjort ein god nok jobb i forkant.

Eg har aldri sagt at hunden trenger bur for å leve og ha eit fint liv, kor har du det ifra??? Eg sa at bur er bra å bruke, ikkje at ein nødvendigvis trenger å bruke det viss ein ikkje må. Men ein skal ikkje komme her og dømme folk nord og ned fordi dei velger å bruke det, folk må få ta det valget sjølv uten å bli stemplet som dyremishandlere og at dei aldri burde hatt hund.

(min utheving)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn apropos dette med å måtte ha bur til hunden når den skal sove, fordi at da har den en seng den føler seg trygg i, så må jeg bare nevne at vi var på telttur i Danmark i forrige uke (kom hjem på søndag), hvor begge mine hunder har ligget i teltet sammen med meg og min datter. De sov like godt i teltet som de gjør i stua her, de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAHA! jeg har 18 års erfaring med hund, faren min har oppdrett av retrievere, og driver kennel! Stemoren min sitter i styret til NKK.... Så det er ikke utifra 8 uker nei xD

Akkurat det sier vel mer om hvor manglende empati og kunnskap en oppdretter kan ha, enn at det er så bra å bruke bur til bikkja? Evt at retrivere er usedvanlig dårlige hunder som ikke tåler et liv uten bur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Mari! Jeg synes det er interessant at majoriteten av burmotstanderne er folk som har hatt hund lenge, som har erfaring og kunnskap - og at uten unntak er tilhengerne av bur enten dem som aldri har forsøkt seg uten, eller som ikke har den tiden, plassen og ressursene som skal til for å ha hund på annet vis.

Jeg gjentar hva jeg nettopp sa til Mari her over - problemet med burtilhengerne er at de som regel er uerfarne og kunnskapsløse, og dermed ikke skjønner hva de ser når de ser på denne bikkja som ligger resignert i buret sitt.

Jaja - bombastisk havnet jeg visst i denne kategorien.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jaja - bombastisk havnet jeg visst i denne kategorien.. :D

Jupp, jeg tror det er ganske fullt her også jeg, av kunnskapsløse, giddalause, late og følelsesløse folk, som har frekkhetens nådegave, så de skaffer seg hund, av alle ting :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristinauu: Jeg har 27 års erfaring med hund, og faren min drev oppdrett av retrievere i hele oppveksten min.

Jeg hadde aldri hørt om at folk har hundene sine i bur før jeg leste om det her på sonen for, tja, et år siden? Men jaggu har ikke alle hundene våre vært fullt i stand til å sove hvor som helst, ute som inne, lære seg at babyens rangle ikke er tyggeleke, og ikke har de hatt problemer med å stå på kennel en gang i blant heller. Skjønne ikke? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri hørt om at folk har hundene sine i bur før jeg leste om det her på sonen for, tja, et år siden? :icon_confused:

Jeg ble også helt vantro da jeg første gang hørte om at noen brukte bur til hunden sin innendørs, ja jeg trodde faktisk at det bare var en spøk. Dette er vel snart 8 år siden. Etter hvert hørte jeg og leste om flere som gjorde det samme. Etter en hel del samtaler og diskusjoner ble det, uten å gå i detaljer om hva som lå bak vurderingen, kort fortalt til at da jeg kjøpte 2 valper for 7 år siden, kjøpte jeg samtidig bur til dem.

Jeg brukte ikke bur den første tiden, men sov med valpene som jeg alltid hadde gjort. Etter hvert begynte jeg å venne dem til å være i bur, noe som var fort gjort.

De var vel ikke innom buret hver dag, men det var jammen ikke lang i fra heller. Hundene så ut til å trives helt greit i buret de. Ingen protester, eller kroppsspråk som sa «nei» når de skulle i buret. De sov stort sett når de var der. (nå har riktignok hundene mine et stort aktivitetsnivå, og sover stort sett når de er hjemme uansett)

Men så en dag begynte jeg å tenke over om dette virkelig var både nødvendig og fornuftig, og at om jeg regnet på det, tilbrakte de jammen store deler av livet sitt i bur. Da følte jeg at det ble ukomfortabelt for meg å tenke på. Jeg tviler på at hundene hadde noe problem med det, men jeg fikk det altså. Heldigvis er nå av og til slik at når man gjør noe av bekvemmeligs hensyn for seg selv, trenger det ikke være negativt for hundene ;)

Burene i vanlig forstand ble satt vekk, men ble vel for så vidt erstattet med større «bur». Dvs. Jeg har hunder som jeg ikke ønsker skal være sammen uten tilsyn. Jeg har dem derfor i hver sine deler av huset når hundene må være alene hjemme. Det er heldigvis ikke så ofte at det skjer da.

Ene buret er også nylig satt inn igjen. Satte det først inn for at ene hunden skulle få fred å ro under sykdom, og oppdaget da at han foretrekker å være der når han er i ro hjemme. Døren blir imidlertid ikke lukket.

Jeg har ikke noen sterke meninger om burbruk. Jeg kommer ikke til å bruke det på fremtidige hunder. Men om burbruk bare er en del av et ellers aktivt hundehold, klarer jeg heller ikke å se at hundene lider av det. Om en hund er innestengt i et bur eller et rom mesteparten av livet sitt, er det jo en annen sak. Da bør man kanskje revurdere seg selv som hundeeier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...