Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?


Timian

Recommended Posts

Skrevet

Har redigert og slettet usakligheter og pjatt ut av tråden. Personangrep tolererer vi ikke her på forumet, hverken fra nye eller gamle medlemmer.

Fortsetter dette vil det bli strengere konsekvenser enn kun redigering og sletting av innlegg. Eventuelle kommentarer på moderering gjøres på PM eller rapport, ikke direkte i tråden.

Moderator IW

  • Svar 508
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det er utrolig vanskelig å trene bort det at hunden har lov å ligge på soverommet, senga, soffaen osv..

Får den sove sammen med deg kan den få seperasjonsangst senere når den skal være hjemme alene eller plutsleig ikke får lov å ligge der. :)

Bikkja her sov i bur de første månedene,for bur måtte man jo ha :rolleyes2: No er det gitt bort, for jaggu blei det ikkje brukt når døra var åpen.

Vel eg fekk dårlig samvittighet, ikkje fordi hun så ut til lide, men fordi det var så liten plass. så fikk hun ligge hvor hun ville, på gangen, stua eller soverommet, passer det meg sover hun i senga :blink: !

Og det har aldri vert et problem at hun ikkje kan sove ein annan plass. Bikkja har fleire puter og ligger ho på ei pute blir ho ikkje forstyrra, tenk at det går an å oppdra folk til å ikkje forstyrre hunden :o

Viss hunden trenger eit "trygt" sted på tur, er det då ikkje mykje lettare å ta med ei pute eller teppe enn et heilt bur på tur?

Ingen hunder lider av å ikkje ligge i bur iallefall :aww:

Guest Gråtass
Skrevet

Tja, f.eks. LinnØyre brukeren skriver at hun har valpen i bur om natta, og regner man da med at "en natt" er 8 timer, så blir det en tredjedel av døgnet. Og kan du matte, vet du at en tredjedel av døgnet hver eneste dag, år ut og år inn, blir... ta-da:

en tredjedel av livet :)

Eh.. Så hvis man gjør noe selv så betyr det at man anbefaler "alle andre" det også? Ingen innlegg av de 25 sidene i denne diskusjonen har jeg klart å lese at noen anbefaler at man bruker bur hver natt, 8 timer i døgnet, resten av hundens liv, selv om man har brukt bur i en periode f.eks i valpetiden.

Jeg har ett sånt elektrisk halsbånd som Susanne nevner i ett innlegg her. Jeg har brukt det på hunden min også jeg. Det må da bety at jeg anbefaler alle andre som har hunder som har en uønsket adferd å bruke el-bånd. Eller betyr det at siden jeg brukte det på bikkja en gang for 7 år siden, så må jeg automatisk ha et behov for å bruke det fortsatt?

Her er forøvrig ett innlegg av den siterte brukeren, jeg leser ikke det samme tydeligvis.

Motseier meg ikkje sjølv, berre du som ikkje kan tolke det eg skriver..

Er hunden i bur om natta, bør den vere ute i ein hundegarde om dagen viss den skal vere åleine. Så du bør velge enten eller.... Å kvalpesikre eit hus er nesten plett umulig, den tygger jo på det meste. Viss kvalpen har panikk og prøver å komme utav buret bør du rette peikefingeren mot seg sjølv som hundeieger, da har du ikkje gjort ein god nok jobb i forkant.

Eg har aldri sagt at hunden trenger bur for å leve og ha eit fint liv, kor har du det ifra??? Eg sa at bur er bra å bruke, ikkje at ein nødvendigvis trenger å bruke det viss ein ikkje må. Men ein skal ikkje komme her og dømme folk nord og ned fordi dei velger å bruke det, folk må få ta det valget sjølv uten å bli stemplet som dyremishandlere og at dei aldri burde hatt hund.

(min utheving)

Skrevet

Sånn apropos dette med å måtte ha bur til hunden når den skal sove, fordi at da har den en seng den føler seg trygg i, så må jeg bare nevne at vi var på telttur i Danmark i forrige uke (kom hjem på søndag), hvor begge mine hunder har ligget i teltet sammen med meg og min datter. De sov like godt i teltet som de gjør i stua her, de.

Skrevet
HAHA! jeg har 18 års erfaring med hund, faren min har oppdrett av retrievere, og driver kennel! Stemoren min sitter i styret til NKK.... Så det er ikke utifra 8 uker nei xD

Akkurat det sier vel mer om hvor manglende empati og kunnskap en oppdretter kan ha, enn at det er så bra å bruke bur til bikkja? Evt at retrivere er usedvanlig dårlige hunder som ikke tåler et liv uten bur?

Skrevet

Takk, Mari! Jeg synes det er interessant at majoriteten av burmotstanderne er folk som har hatt hund lenge, som har erfaring og kunnskap - og at uten unntak er tilhengerne av bur enten dem som aldri har forsøkt seg uten, eller som ikke har den tiden, plassen og ressursene som skal til for å ha hund på annet vis.

Jeg gjentar hva jeg nettopp sa til Mari her over - problemet med burtilhengerne er at de som regel er uerfarne og kunnskapsløse, og dermed ikke skjønner hva de ser når de ser på denne bikkja som ligger resignert i buret sitt.

Jaja - bombastisk havnet jeg visst i denne kategorien.. :D

Guest Gråtass
Skrevet

Jaja - bombastisk havnet jeg visst i denne kategorien.. :D

Jupp, jeg tror det er ganske fullt her også jeg, av kunnskapsløse, giddalause, late og følelsesløse folk, som har frekkhetens nådegave, så de skaffer seg hund, av alle ting :rolleyes2:

Skrevet

Kristinauu: Jeg har 27 års erfaring med hund, og faren min drev oppdrett av retrievere i hele oppveksten min.

Jeg hadde aldri hørt om at folk har hundene sine i bur før jeg leste om det her på sonen for, tja, et år siden? Men jaggu har ikke alle hundene våre vært fullt i stand til å sove hvor som helst, ute som inne, lære seg at babyens rangle ikke er tyggeleke, og ikke har de hatt problemer med å stå på kennel en gang i blant heller. Skjønne ikke? :icon_confused:

Skrevet

Jeg hadde aldri hørt om at folk har hundene sine i bur før jeg leste om det her på sonen for, tja, et år siden? :icon_confused:

Jeg ble også helt vantro da jeg første gang hørte om at noen brukte bur til hunden sin innendørs, ja jeg trodde faktisk at det bare var en spøk. Dette er vel snart 8 år siden. Etter hvert hørte jeg og leste om flere som gjorde det samme. Etter en hel del samtaler og diskusjoner ble det, uten å gå i detaljer om hva som lå bak vurderingen, kort fortalt til at da jeg kjøpte 2 valper for 7 år siden, kjøpte jeg samtidig bur til dem.

Jeg brukte ikke bur den første tiden, men sov med valpene som jeg alltid hadde gjort. Etter hvert begynte jeg å venne dem til å være i bur, noe som var fort gjort.

De var vel ikke innom buret hver dag, men det var jammen ikke lang i fra heller. Hundene så ut til å trives helt greit i buret de. Ingen protester, eller kroppsspråk som sa «nei» når de skulle i buret. De sov stort sett når de var der. (nå har riktignok hundene mine et stort aktivitetsnivå, og sover stort sett når de er hjemme uansett)

Men så en dag begynte jeg å tenke over om dette virkelig var både nødvendig og fornuftig, og at om jeg regnet på det, tilbrakte de jammen store deler av livet sitt i bur. Da følte jeg at det ble ukomfortabelt for meg å tenke på. Jeg tviler på at hundene hadde noe problem med det, men jeg fikk det altså. Heldigvis er nå av og til slik at når man gjør noe av bekvemmeligs hensyn for seg selv, trenger det ikke være negativt for hundene ;)

Burene i vanlig forstand ble satt vekk, men ble vel for så vidt erstattet med større «bur». Dvs. Jeg har hunder som jeg ikke ønsker skal være sammen uten tilsyn. Jeg har dem derfor i hver sine deler av huset når hundene må være alene hjemme. Det er heldigvis ikke så ofte at det skjer da.

Ene buret er også nylig satt inn igjen. Satte det først inn for at ene hunden skulle få fred å ro under sykdom, og oppdaget da at han foretrekker å være der når han er i ro hjemme. Døren blir imidlertid ikke lukket.

Jeg har ikke noen sterke meninger om burbruk. Jeg kommer ikke til å bruke det på fremtidige hunder. Men om burbruk bare er en del av et ellers aktivt hundehold, klarer jeg heller ikke å se at hundene lider av det. Om en hund er innestengt i et bur eller et rom mesteparten av livet sitt, er det jo en annen sak. Da bør man kanskje revurdere seg selv som hundeeier.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...