Gå til innhold
Hundesonen.no

Gutt bitt i hodet av hund


Artemis

Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

En nyhet er en nyhet og noen har som jobb å skrive slikt som selger aviser. Politiet er en helt hverdagslig kilde for journalistene. Her syns jeg både media og evt politiet har gjort en god jobb i å verne alle involverte, slik at de forblir anonyme. Dette er naboer og sannsynigvis venner og det som hendte er forferdelig leit.

At vi her på sonen ønsker at rasen skal oppgis fordi det kanskje ikke er en rottweiler, syns jeg er helt på trynet. Alle forstår at nyheter, små og store, selger aviser. Alle burde også respektere at de som mer eller mindre tilfeldig og iallfall ikke frivillig blir en nyhetssak, vil beholde sin anonymitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Nå fikk jeg med meg hva slags rase det muligens var snakk om jeg, og jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor det skal være så hemmelig. Men klart, den kan fort bli omtalt som kamphund den også.

Uansett så er det utrivelig og veldig greit at den er avlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nyhet er en nyhet og noen har som jobb å skrive slikt som selger aviser. Politiet er en helt hverdagslig kilde for journalistene. Her syns jeg både media og evt politiet har gjort en god jobb i å verne alle involverte, slik at de forblir anonyme. Dette er naboer og sannsynigvis venner og det som hendte er forferdelig leit.

At vi her på sonen ønsker at rasen skal oppgis fordi det kanskje ikke er en rottweiler, syns jeg er helt på trynet. Alle forstår at nyheter, små og store, selger aviser. Alle burde også respektere at de som mer eller mindre tilfeldig og iallfall ikke frivillig blir en nyhetssak, vil beholde sin anonymitet.

Men det er likevell trist at det bortimot garantert hadde kommet frem hvilken rase det var dersom det hadde vært en som kunne minne om en "kamphund".

Med all respekt til innvolverte parter, så vises faktisk ikke den samme respekten til de som blir bitt av en "kamphund" - selv om den er et medlem familien til fornærmede.

Media suger... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det media som ikke har villet skrive rase, eller er det de berørte parter som ikke har opplyst om rase? Det virker som om de fleste av dere har konkludert med at media beskytter partene her med tanke på rasen, men hva om det er de som ikke ønsker så mye styr rundt det? Hadde dere selv løpt til media dersom hunden deres skambiter en unge og må avlives, eller hadde dere egentlig holdt kjeft? At egent vitebegjær og nyskjerrigehet som overgår andres ønske om anonymitet bare går en vei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er likevell trist at det bortimot garantert hadde kommet frem hvilken rase det var dersom det hadde vært en som kunne minne om en "kamphund".

Med all respekt til innvolverte parter, så vises faktisk ikke den samme respekten til de som blir bitt av en "kamphund" - selv om den er et medlem familien til fornærmede.

Media suger... :aww:

Helt enig i det du sier her også, selvfølgelig :)

Men er det media som ikke har villet skrive rase, eller er det de berørte parter som ikke har opplyst om rase? Det virker som om de fleste av dere har konkludert med at media beskytter partene her med tanke på rasen, men hva om det er de som ikke ønsker så mye styr rundt det? Hadde dere selv løpt til media dersom hunden deres skambiter en unge og må avlives, eller hadde dere egentlig holdt kjeft? At egent vitebegjær og nyskjerrigehet som overgår andres ønske om anonymitet bare går en vei?

Jeg forstår ikke helt hva du mener, jeg. Sykehuset der ungen ble lagt inn, er jo forbliktet til å melde dette til politiet. Politiet valgte da anmelding av saken, siden offerets foreldre ikke gjorde det. Media har fått sin informasjon fra politiet. Det er da ikke noen av de involverte i saken som har kontaktet verken politi eller media.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i det du sier her også, selvfølgelig :)

Jeg forstår ikke helt hva du mener, jeg. Sykehuset der ungen ble lagt inn, er jo forbliktet til å melde dette til politiet. Politiet valgte da anmelding av saken, siden offerets foreldre ikke gjorde det. Media har fått sin informasjon fra politiet. Det er da ikke noen av de involverte i saken som har kontaktet verken politi eller media.

På meg virker det som om disse familiene ønsker anonymitet rundt saken, noe det virker som om mange her hverken forstår eller respekterer. Oppgir man eksempel rase, er det jo ekstremt lett å finne eier om det er en hund ikke alle andre har. Kanskje det ligger bak manglen på rase i media også? Ikke bare at de ikke kan skrive "kamphund" i overskriften? Men så er det så mye mer festlig å tenke i de baner da, i stede for at media suger og alt det der? Nå er vel hverken sykehus eller politi lovpålagt til å oppgi en hver informasjon til media. Vi veit jo faktisk ikke grunnen til at rase ikke er nevnt?

Det virker som en sak som har løst seg - og hadde løst seg - uten politiets innblanding uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det gjeldt om din egen hund beit? Si at det hadde endt med at Loke beit ungen din og ble avlivet av den grunnen. Hadde du løpt til VG om det, eller er det noe "alle andre" skal gjøre?

Nei, jeg hadde ikke løpt til VG, men det er heller ikke det som er poenget mitt. Som jeg skreiv, jeg er nysgjerrig på rase rett og slett fordi jeg er nysgjerrig av natur. Rekk opp hånden alle her inne som ikke er nysgjerrig på det liksom. Men det jeg også skreiv var at det er veldig greit at det blir skrivd om i media (ikke rase, men hundebitt) fordi - min erfaring - er at det finnes idioter der ute som trenger å forstå at hunder biter. Hunder er hverken "snille" eller "slemme".... Jeg skjønner heller ikke hvorfor hunder skal "fredes" i så måte, uansett hvordan det barnet hadde skadet seg så hadde det sannsynligvis havnet i media. Det er derfor vi har media, for å formidle nyheter. At et barn blir alvorlig kvestet er en nyhetssak, om de involverte vil fortelle noe rundt det er selvfølgelig opp til de.

Edit: forøvrig opplevde jeg sist for ca 3 uker siden at en mor sa til 3 åringen sin at hun kunne gå bort å hilse på Jonas (jrt) når vi satt ute på cafè og han sov under bordet.Jeg måtte fysisk stoppe ungen. (ikke for det, Jonas er grei nok han, men sover man så sover man..) Merkelig nok hadde jeg aldri det problemet med Sheila og Loke - som er de mest barnevennlige hundene jeg har hatt...Men spesielt med Pan utviklet deg faktisk til å bli et problem. Søt, langhåret og lydig, kan`ke være farlig da må vite!

For mange år siden opplevde jeg å komme ut av en butikk og bli møtt av synet av en 5 åring som sto og knuget seg rundt halsen til Tellus (Groenendael). Bikkja sto bindt bak en container uten for allfarsvei og foreldrene tok bilder...Da ble jeg sint. Så ja, folk trenger en oppvekker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien til gutten vil ikke ha kontakt med pressen - media har vært på dem som en klegg mens gutten ligger alvorlig kvestet på sykehuset. Media eier ikke skam i livet.

Det er nok ofte sånn det er. :(

På meg virker det som om disse familiene ønsker anonymitet rundt saken, noe det virker som om mange her hverken forstår eller respekterer. Oppgir man eksempel rase, er det jo ekstremt lett å finne eier om det er en hund ikke alle andre har. Kanskje det ligger bak manglen på rase i media også? Ikke bare at de ikke kan skrive "kamphund" i overskriften? Men så er det så mye mer festlig å tenke i de baner da, i stede for at media suger og alt det der? Nå er vel hverken sykehus eller politi lovpålagt til å oppgi en hver informasjon til media. Vi veit jo faktisk ikke grunnen til at rase ikke er nevnt?

Det virker som en sak som har løst seg - og hadde løst seg - uten politiets innblanding uansett.

Men jeg er helt enig jeg, altså. Det er uansett uinteressant hvilken rase som har bitt. Men egentlig hadde ikke jeg dødd på meg om en toller hadde bitt og det kom fram i media. Hadde min toller bitt, ville det blitt mer sånn: "Skummel toller kasta seg fram og brølte mot en trillekoffert som kanskje, med litt god vilje, kunne ha kjørt på henne, eller iallfall nesten. Så pilte hun bort og gjemte seg bak matmora si." :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er aller mest nysgjerrig på hva folk har sensurert bort, jeg. :P

En utrolig trist sak for alle involverte!

Det vet vi jo, for CandyEye rakk jo å quote det før det forsvant :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vet vi jo, for CandyEye rakk jo å quote det før det forsvant :innocent:

Det vet ikke jeg... Men siden jeg er så himla god på multiplikasjonstabellen og kan mine hunderaser tror jeg at jeg har resonnert meg frem til det ved hjelp av informasjonen som gjenstår..Kanskje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så "biggi" og hold rasen hemmelig jeg da. Er det sånn at det finnes kun en av denne type hund, og derfor kan de innvolverte partene identifiseres om dette opplyses, eller :icon_confused:

Noen ganger skjønner jeg ikke den overdrevne sensuren som av og til hersker her inne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor det er så "biggi" og hold rasen hemmelig jeg da. Er det sånn at det finnes kun en av denne type hund, og derfor kan de innvolverte partene identifiseres om dette opplyses, eller :icon_confused:

Noen ganger skjønner jeg ikke den overdrevne sensuren som av og til hersker her inne...

Jepp. Vil tro at de som kunne funnet ut hvem det var ved hjelp av raseinfo allerede vet det liksom...

Men samtidig synes jeg det er viktig å respektere de pårørende og ikke legge det ut på et åpent nettforum når de faktisk ikke ønsker at det skal komme frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita, "kamphundrase"? :icon_confused:

Akita er en av få raser som opprinnelig ble avlet som kamphund. Det er ganske allmenn kunnskap egentlig, jeg gjettet meg til rase basert på BP sin kommentar og Eyecandys komentar om vekt, og jeg kjenner ikke rasen særlig godt. Det står også på hjemmesiden til rasen om du leter litt... Akita er mer kamphund enn en Rottweiler for å si det sånn. Men så var det denne pelsen da, den passer jo ikke inn i fordommene*ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita er en av få raser som opprinnelig ble avlet som kamphund. Det er ganske allmenn kunnskap egentlig, jeg gjettet meg til rase basert på BP sin kommentar og Eyecandys komentar om vekt, og jeg kjenner ikke rasen særlig godt. Det står også på hjemmesiden til rasen om du leter litt... Akita er mer kamphund enn en Rottweiler for å si det sånn. Men så var det denne pelsen da, den passer jo ikke inn i fordommene*ler*

Ble brukt og blir brukt er to vidt forskjellige ting. I tilleg så ble den ikke ene og alene avlet fremt for å bli "kamphund". Om den har lettere for å skade andre hunder, dyr eller mennesker enn hva andre raser har er en annen ting. Dette er jo en meget krevende rase som er alt for pen og fluffy for sitt eget beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble brukt og blir brukt er to vidt forskjellige ting. I tilleg så ble den ikke ene og alene avlet fremt for å bli "kamphund".

Isåfall er det vel ingen raser som kan kalle "kamphundraser"?

Usj. Jeg skulle ønske om de først dekket slike saker så kom de med mer relevante opplysninger enn rase jeg. Rase er langt ned på viktiglista over nyttig informasjon rundt alvorlige hundebitt. Men om de involverte parter ikke ønsker blest om dette, burde det blitt respektert. Jeg kan bare tenke meg hvor vanskelig dette er for de stakkars foreldrene allerede, for i tillegg ikke bli hørt. Det hele er så tragisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble brukt og blir brukt er to vidt forskjellige ting. I tilleg så ble den ikke ene og alene avlet fremt for å bli "kamphund". Om den har lettere for å skade andre hunder, dyr eller mennesker enn hva andre raser har er en annen ting. Dette er jo en meget krevende rase som er alt for pen og fluffy for sitt eget beste.

Det er vel særdeles få hunder som fortsatt blir brukt som kamphund - bortsett fra pitbull. Det er allikevel en kamphundrase på samme måte som belgeren, schæferen og collien er gjeterhundraser selv om de ikke akkurat kan skryte på seg å ha bli brukt noe særlig til det på lange lange tider. Alle raser hadde også flere formål. Akita Inu var vel vakt, trekk og kamphund.

Jeg har overhodet ikke noe mot rasen (synes den er vakker) og er i mot forbudet av amstaff og andre "farlige" raser. Men skal man først definere kamhundraser så er definitivt Akita en av de sterkeste kandinatene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Isåfall er det vel ingen raser som kan kalle "kamphundraser"?

Det stemmer nok - dersom man ikke skal begynne å ta med utdødde raser.

Men selv hvor mye "kamphund" som er i en Akita (eller hvilken som helst annen "pen") hund så vil media ikke vinkle en artikkel til at noen blir bitt av "kamphund". Da skal det i tilfelle sitte en journalist med over middels kunskap om hunder på vakt, men med tanke på hvordan pressen dekker andre hunderelaterte nyheter så tviler jeg på at det finnes hundeinteresserte journalister.

Hadde ungen blitt bitt av f.eks en Rottweiler så kan du ta deg **** på at pressen hadde vært der med krigstypene og et lite flatterende illustrasjonsfoto - for alle vet hvordan Rottisen ser ut, og at den for ikke-hundevante folk kan se litt "farlig" ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel særdeles få hunder som fortsatt blir brukt som kamphund - bortsett fra pitbull.

Hundekamper har vært forbudt i pit bullens hjemland siden 1977 (klassifisert som felony). Hvorfor skulle den bli brukt mer som kamphund enn f.eks tosa inu, hvis hjemland fortsatt tillater hundekamper? Eller bully kutta i Pakistan? Land som Brasil og Sør Afrika har riktignok forbud mot hundekamper, men det er utbredt alikevel. Generelt brukes en stor variasjon av raser, dogo argentino, fila brasileiro, gull kerr, kaukasisk - og asiatiske vokterhunder, ja til og med shar pei. Ja, amerikansk pit bull terrier er populær blandt hundekamp entusiastene, men det er fortsatt et drøss av raser som brukes i organisert hundekamp miljø.

Ikke meningen å krangle med deg, Loke. Noen myter sitter bare hardt. Amerikansk pit bull terrier eller de andre bull og terrier rasene er ikke mer kamphunder enn noen av de tidligere nevnte.

Men selv hvor mye "kamphund" som er i en Akita (eller hvilken som helst annen "pen") hund så vil media ikke vinkle en artikkel til at noen blir bitt av "kamphund". Da skal det i tilfelle sitte en journalist med over middels kunskap om hunder på vakt, men med tanke på hvordan pressen dekker andre hunderelaterte nyheter så tviler jeg på at det finnes hundeinteresserte journalister.

Hadde ungen blitt bitt av f.eks en Rottweiler så kan du ta deg **** på at pressen hadde vært der med krigstypene og et lite flatterende illustrasjonsfoto - for alle vet hvordan Rottisen ser ut, og at den for ikke-hundevante folk kan se litt "farlig" ut.

Det er jeg smertelig klar over. Media er sensasjonalistisk av natur og med tidspresset i dagens nyhetsbilde er det vel nesten umulig å gå særlig i dybden. Urettferdig er det. Men jeg håper at det kan forandre seg. Vi forbrukere kan kreve å få riktig og relevant informasjon slik at vi kan danne oss et realistisk bilde. Men det må en holdningsendring og økt kunnskap til, og sånt sitter hardt.

Men jeg tvinger meg selv til å være positiv og gjøre det vesle jeg kan. Så får det bare være om jeg er naiv og tenker utopisk.

Problemstillingen rundt hundesak og pressedekning er jo kompleks den og.

Uansett, dette blir litt OT. Rase er ikke særlig relevant for denne saken. Det som er mer interessant er å se hvilke andre faktorer som har spilt inn i forkant av hendelsen.

Hundeerfaring, rasekunnskap, individets historie, hvor lenge familien har hatt hunden, hvilken omgang den har hatt med barnet. Osv osv. Det er alltid så mange ting som spiller inn.

Men jeg forstår at media vil ha enkle syndebukker. Det krever lite av dem, og passer inn i jobben deres. Jeg tror ikke de har mulighet til å gjøre en grundig jobb, satt i ramme av de kravene de må innfri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...