Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som bor ute


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hva synes du om hunder som bor utendørs, altså ikke inne i hjemmet med familien. (tenker ikke på hundekjørere, men mer hvermannsen)

Kan ALLE raser leve som utehunder? (feks ha eget hus med varme i)

Hva er ulempene med at hunder bor ute/ikke med familien.

Hvordan syns du dette er med tanke på et oppdrett? At en oppdretter har hundene sine utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig å svare på. Noen hunder er veldig selvstendige og bryr seg ikke om de får være med menneskeflokken hele tiden. Andre er totalt avhengige av det. Noen hunder trives ute, noen ikke. Tia hadde nok bodd ute om hun hadde kunne velge - det er jo ikke slik at fordi hunden bor ute så har den aldri kontakt med mennesker. Det trenger ikke å bety annet enn at hunden er der når eieren er borte og på natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg tror det er litt hva de er vant med fra valp av, men noen blir nok aldri vant med det.

Fram til Blaze var rundt 1,5 år så hadde vi tilgang til hundegård med oppvarmet hundehus. Blaze ble aldri vant med det og ser hun misstrives og får "kennelsyndrom" sitter å stirrer på sammepunkt i flere timer eller vandrer fram og tilbake. Hun opparbeidet seg også kennelstress om det ble mer enn noen timer.

Talli er ikke vant med hundegård utenom litt i hagen korte stunder maks 2 timer. Men når jeg setter de begge på "kennel" hos en vennine av meg så syns Talli det er helt greit, tussler rundt, snuser, legger seg til å sove og titter rundt en gang iblandt. Ikke noe stress.

I teorien burde jo Blaze ha blitt vant med det, men hun passer rett og slett ikke som kennelhund. Talli kan jeg sette fra meg i kennel uten dårlig samvittighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja. Jeg har hatt "vanlige raser" som har bodd i hundegård jeg. Det fungerte veldig fint. De var ikke vant med det fra valp, men som voksne. Den ene hunden jeg har nå, kan ikke stå i hundegård i det hele tatt og hun levde de to første årene av sitt liv på kennel, før jeg kjøpte henne. Nå løper hun i sirkler til blodet spruter fra beina. Så jeg vil vel si at det er rimelig individuelt.

Edit: Glemte å skrive dette: En forutsentnig for at dette skal være et velfungerende hundehold er jo selvfølgelig at hunden(e) får det de trenger og krever av mental og fysisk stimuli og ikke minst samvær med flokken, foruten den tiden de står ute i gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt individuelt sier jeg også. Av de to vi har nå så elsker yngstemann å være ute, gjerne alene, mens eldstemann helst vil være med oss. Men jeg synes at det er bedre om utehundene er flere slik de har selskap i hverandre, hvis de står mye ute alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Glemte å skrive dette: En forutsentnig for at dette skal være et velfungerende hundehold er jo selvfølgelig at hunden(e) får det de trenger og krever av mental og fysisk stimuli og ikke minst samvær med flokken, foruten den tiden de står ute i gården.

Velger sitere denne jeg, for dette er veldig viktig å ta med i betraktningen. Får hundene fysisk pg mental stimuli, samt samvær med flokken, så er det i grunnen greit. Dog, jeg foretrekker vel valper som har vokst opp innomhus og fått utetrening. Er gjerne letter å få de husrene da, er min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må det være vanskelig å skaffe seg hund for å ha ute, hvis det er så individuellt med hvordan de trives med det..

Som oppdrett syns jeg det er litt negativt når hundene bor ute og valpene likeså, tror man vil miste mye positivt ved å ha dem ute, kontra inne i hjemmet hvor det er huslyder, folk og normal tilværelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Da må det være vanskelig å skaffe seg hund for å ha ute, hvis det er så individuellt med hvordan de trives med det..

Som oppdrett syns jeg det er litt negativt når hundene bor ute og valpene likeså, tror man vil miste mye positivt ved å ha dem ute, kontra inne i hjemmet hvor det er huslyder, folk og normal tilværelse.

Dette er også individuelt, for det kommer an på hva slags stimuli de får ellers liksom.

Kjenner oppdrettere som ikke har valpene inne, men de har mye "løs" tid på gårdstun, får være med på turer, og ikke minst er magneter på folk så de får masse inputt der også. Føler ikke at de er noe dårligere enn de som vokser opp inne. Noah var ikke spesielt mye inne hos oppdretter som liten valp, han var i valperommet eller ute (mild vår) - og han har allikevel aldri hatt trøbbel med hverken huslyder, støvsuger eller annet. Ikke er han en varsler heller liksom.

Tror det blir hva man gjør det til - men nei - jeg ville ikke umiddelbart kjøpt valp fra ett kull som var vokst opp i en låve nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg for min del har hunder som alltid kan være ute så lenge de har sjul for nedbør og ekstrem vind, og de bor gjerne ute de. De bråker aldrig og slapper av, og de har jo selskap i hverandre. Jeg for min del synes det blir for mye alenetid om de skal være ute hele tiden og foretrekker og ha de inne hvertfall litt ila. en dag.. Og litt for min egen del også da :) Er jo kos og ha de inne å. Men utover det kan jeg ikke se noe problem i og ha en hvilken som helst hund ute så lenge den får tilstrekkelig med fasiliteter så den slipper og fryse osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...