Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som bor ute


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hva synes du om hunder som bor utendørs, altså ikke inne i hjemmet med familien. (tenker ikke på hundekjørere, men mer hvermannsen)

Kan ALLE raser leve som utehunder? (feks ha eget hus med varme i)

Hva er ulempene med at hunder bor ute/ikke med familien.

Hvordan syns du dette er med tanke på et oppdrett? At en oppdretter har hundene sine utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig å svare på. Noen hunder er veldig selvstendige og bryr seg ikke om de får være med menneskeflokken hele tiden. Andre er totalt avhengige av det. Noen hunder trives ute, noen ikke. Tia hadde nok bodd ute om hun hadde kunne velge - det er jo ikke slik at fordi hunden bor ute så har den aldri kontakt med mennesker. Det trenger ikke å bety annet enn at hunden er der når eieren er borte og på natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg tror det er litt hva de er vant med fra valp av, men noen blir nok aldri vant med det.

Fram til Blaze var rundt 1,5 år så hadde vi tilgang til hundegård med oppvarmet hundehus. Blaze ble aldri vant med det og ser hun misstrives og får "kennelsyndrom" sitter å stirrer på sammepunkt i flere timer eller vandrer fram og tilbake. Hun opparbeidet seg også kennelstress om det ble mer enn noen timer.

Talli er ikke vant med hundegård utenom litt i hagen korte stunder maks 2 timer. Men når jeg setter de begge på "kennel" hos en vennine av meg så syns Talli det er helt greit, tussler rundt, snuser, legger seg til å sove og titter rundt en gang iblandt. Ikke noe stress.

I teorien burde jo Blaze ha blitt vant med det, men hun passer rett og slett ikke som kennelhund. Talli kan jeg sette fra meg i kennel uten dårlig samvittighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja. Jeg har hatt "vanlige raser" som har bodd i hundegård jeg. Det fungerte veldig fint. De var ikke vant med det fra valp, men som voksne. Den ene hunden jeg har nå, kan ikke stå i hundegård i det hele tatt og hun levde de to første årene av sitt liv på kennel, før jeg kjøpte henne. Nå løper hun i sirkler til blodet spruter fra beina. Så jeg vil vel si at det er rimelig individuelt.

Edit: Glemte å skrive dette: En forutsentnig for at dette skal være et velfungerende hundehold er jo selvfølgelig at hunden(e) får det de trenger og krever av mental og fysisk stimuli og ikke minst samvær med flokken, foruten den tiden de står ute i gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt individuelt sier jeg også. Av de to vi har nå så elsker yngstemann å være ute, gjerne alene, mens eldstemann helst vil være med oss. Men jeg synes at det er bedre om utehundene er flere slik de har selskap i hverandre, hvis de står mye ute alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Glemte å skrive dette: En forutsentnig for at dette skal være et velfungerende hundehold er jo selvfølgelig at hunden(e) får det de trenger og krever av mental og fysisk stimuli og ikke minst samvær med flokken, foruten den tiden de står ute i gården.

Velger sitere denne jeg, for dette er veldig viktig å ta med i betraktningen. Får hundene fysisk pg mental stimuli, samt samvær med flokken, så er det i grunnen greit. Dog, jeg foretrekker vel valper som har vokst opp innomhus og fått utetrening. Er gjerne letter å få de husrene da, er min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må det være vanskelig å skaffe seg hund for å ha ute, hvis det er så individuellt med hvordan de trives med det..

Som oppdrett syns jeg det er litt negativt når hundene bor ute og valpene likeså, tror man vil miste mye positivt ved å ha dem ute, kontra inne i hjemmet hvor det er huslyder, folk og normal tilværelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Da må det være vanskelig å skaffe seg hund for å ha ute, hvis det er så individuellt med hvordan de trives med det..

Som oppdrett syns jeg det er litt negativt når hundene bor ute og valpene likeså, tror man vil miste mye positivt ved å ha dem ute, kontra inne i hjemmet hvor det er huslyder, folk og normal tilværelse.

Dette er også individuelt, for det kommer an på hva slags stimuli de får ellers liksom.

Kjenner oppdrettere som ikke har valpene inne, men de har mye "løs" tid på gårdstun, får være med på turer, og ikke minst er magneter på folk så de får masse inputt der også. Føler ikke at de er noe dårligere enn de som vokser opp inne. Noah var ikke spesielt mye inne hos oppdretter som liten valp, han var i valperommet eller ute (mild vår) - og han har allikevel aldri hatt trøbbel med hverken huslyder, støvsuger eller annet. Ikke er han en varsler heller liksom.

Tror det blir hva man gjør det til - men nei - jeg ville ikke umiddelbart kjøpt valp fra ett kull som var vokst opp i en låve nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg for min del har hunder som alltid kan være ute så lenge de har sjul for nedbør og ekstrem vind, og de bor gjerne ute de. De bråker aldrig og slapper av, og de har jo selskap i hverandre. Jeg for min del synes det blir for mye alenetid om de skal være ute hele tiden og foretrekker og ha de inne hvertfall litt ila. en dag.. Og litt for min egen del også da :) Er jo kos og ha de inne å. Men utover det kan jeg ikke se noe problem i og ha en hvilken som helst hund ute så lenge den får tilstrekkelig med fasiliteter så den slipper og fryse osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...