Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som bor ute


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hva synes du om hunder som bor utendørs, altså ikke inne i hjemmet med familien. (tenker ikke på hundekjørere, men mer hvermannsen)

Kan ALLE raser leve som utehunder? (feks ha eget hus med varme i)

Hva er ulempene med at hunder bor ute/ikke med familien.

Hvordan syns du dette er med tanke på et oppdrett? At en oppdretter har hundene sine utendørs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig å svare på. Noen hunder er veldig selvstendige og bryr seg ikke om de får være med menneskeflokken hele tiden. Andre er totalt avhengige av det. Noen hunder trives ute, noen ikke. Tia hadde nok bodd ute om hun hadde kunne velge - det er jo ikke slik at fordi hunden bor ute så har den aldri kontakt med mennesker. Det trenger ikke å bety annet enn at hunden er der når eieren er borte og på natten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg tror det er litt hva de er vant med fra valp av, men noen blir nok aldri vant med det.

Fram til Blaze var rundt 1,5 år så hadde vi tilgang til hundegård med oppvarmet hundehus. Blaze ble aldri vant med det og ser hun misstrives og får "kennelsyndrom" sitter å stirrer på sammepunkt i flere timer eller vandrer fram og tilbake. Hun opparbeidet seg også kennelstress om det ble mer enn noen timer.

Talli er ikke vant med hundegård utenom litt i hagen korte stunder maks 2 timer. Men når jeg setter de begge på "kennel" hos en vennine av meg så syns Talli det er helt greit, tussler rundt, snuser, legger seg til å sove og titter rundt en gang iblandt. Ikke noe stress.

I teorien burde jo Blaze ha blitt vant med det, men hun passer rett og slett ikke som kennelhund. Talli kan jeg sette fra meg i kennel uten dårlig samvittighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja. Jeg har hatt "vanlige raser" som har bodd i hundegård jeg. Det fungerte veldig fint. De var ikke vant med det fra valp, men som voksne. Den ene hunden jeg har nå, kan ikke stå i hundegård i det hele tatt og hun levde de to første årene av sitt liv på kennel, før jeg kjøpte henne. Nå løper hun i sirkler til blodet spruter fra beina. Så jeg vil vel si at det er rimelig individuelt.

Edit: Glemte å skrive dette: En forutsentnig for at dette skal være et velfungerende hundehold er jo selvfølgelig at hunden(e) får det de trenger og krever av mental og fysisk stimuli og ikke minst samvær med flokken, foruten den tiden de står ute i gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt individuelt sier jeg også. Av de to vi har nå så elsker yngstemann å være ute, gjerne alene, mens eldstemann helst vil være med oss. Men jeg synes at det er bedre om utehundene er flere slik de har selskap i hverandre, hvis de står mye ute alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Glemte å skrive dette: En forutsentnig for at dette skal være et velfungerende hundehold er jo selvfølgelig at hunden(e) får det de trenger og krever av mental og fysisk stimuli og ikke minst samvær med flokken, foruten den tiden de står ute i gården.

Velger sitere denne jeg, for dette er veldig viktig å ta med i betraktningen. Får hundene fysisk pg mental stimuli, samt samvær med flokken, så er det i grunnen greit. Dog, jeg foretrekker vel valper som har vokst opp innomhus og fått utetrening. Er gjerne letter å få de husrene da, er min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må det være vanskelig å skaffe seg hund for å ha ute, hvis det er så individuellt med hvordan de trives med det..

Som oppdrett syns jeg det er litt negativt når hundene bor ute og valpene likeså, tror man vil miste mye positivt ved å ha dem ute, kontra inne i hjemmet hvor det er huslyder, folk og normal tilværelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Da må det være vanskelig å skaffe seg hund for å ha ute, hvis det er så individuellt med hvordan de trives med det..

Som oppdrett syns jeg det er litt negativt når hundene bor ute og valpene likeså, tror man vil miste mye positivt ved å ha dem ute, kontra inne i hjemmet hvor det er huslyder, folk og normal tilværelse.

Dette er også individuelt, for det kommer an på hva slags stimuli de får ellers liksom.

Kjenner oppdrettere som ikke har valpene inne, men de har mye "løs" tid på gårdstun, får være med på turer, og ikke minst er magneter på folk så de får masse inputt der også. Føler ikke at de er noe dårligere enn de som vokser opp inne. Noah var ikke spesielt mye inne hos oppdretter som liten valp, han var i valperommet eller ute (mild vår) - og han har allikevel aldri hatt trøbbel med hverken huslyder, støvsuger eller annet. Ikke er han en varsler heller liksom.

Tror det blir hva man gjør det til - men nei - jeg ville ikke umiddelbart kjøpt valp fra ett kull som var vokst opp i en låve nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg for min del har hunder som alltid kan være ute så lenge de har sjul for nedbør og ekstrem vind, og de bor gjerne ute de. De bråker aldrig og slapper av, og de har jo selskap i hverandre. Jeg for min del synes det blir for mye alenetid om de skal være ute hele tiden og foretrekker og ha de inne hvertfall litt ila. en dag.. Og litt for min egen del også da :) Er jo kos og ha de inne å. Men utover det kan jeg ikke se noe problem i og ha en hvilken som helst hund ute så lenge den får tilstrekkelig med fasiliteter så den slipper og fryse osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...