Gå til innhold
Hundesonen.no

Bob knurret til meg


Vivian81

Recommended Posts

Jeg gikk litt for nærme Bob istad som pleier og gå fint,men nå hadde han ett griseøret som han hadde gjemt unna (som han pleier) og han knurret til meg.

Er dette noe jeg trenger og bekymre meg over?

Sikkert dumt spørsmål men stiller det likevel:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk litt for nærme Bob istad som pleier og gå fint,men nå hadde han ett griseøret som han hadde gjemt unna (som han pleier) og han knurret til meg.

Er dette noe jeg trenger og bekymre meg over?

Sikkert dumt spørsmål men stiller det likevel:-)

Virker som ressursforsvar/matforsvar. Bare pass på så han har sin sone når han spiser eller har godis så går det fint =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, går fint og går fint. Ja, hvis hunden med 100% sikkerhet alltid vil kunne være i fred når han spiser på noe så gjør det sikkert det, men slikt kan også eskalere. Siden du også har barn (om jeg husker rett) så ville jeg nok jobbet med det.

Tilby bedre godbiter enn det han har i bytte for at han skal lære å gi fra seg det han har, er den vanligste måten. Gi ham griseøre men hold i det sånn at han ikke får kontrollen over det selv, er en annen. Håndforing, stadig legge i mat når han spiser (ikke fyll opp alt han skal ha med en gang, men hold igjen noe du kan fylle på med). Tren inn en solid slipp-kommando, men da må du ha noe godt å belønne med.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja så klart,slipp metoden har jeg drevet m før på en annen hund.det hadde jeg helt glemt så tusen takk:-)

ja jeg har barn og vil jo at ho skal kunne gå der ho vil.

ang maten hannes så bryr han seg ikke noe om jeg eller dattra m er i nærheten av den,men er tante barnet mitt her og han går forbi maten så forter han seg til maten sin og lager en brumme lyd,det samme gjelder om kattene nærmer seg maten hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av hundene her har mye lyd. Han liker ikke så godt sånne tyggeting, men ligger og knurrer og passer på det. Når vi til slutt tar det vekk, virker han egentlig ganske letta over at han slipper å passe på det mer. Aldri i livet om han ville bitt eller noe, selv om all den lyden kan virke litt skummel. Så det er ikke alltid knurring betyr at hunden er aggressiv på noen måte :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipp opp griseøret i en så liten bit at du er garantert at han klarer å spise det opp i løpet av en natt. Gi hunden kun tyggeting om natten når barna sover. Om hunden driver å gjemmer bort tyggetingene sine, så rydd de vekk.

Begynn med tivenningstrening av tyggeting, når du har tid og overskudd til å jobbe med det, og du har kontroll på hvor barna er. Bare sørg for at du aldri får en dum situasjon med hund, barn og tyggeting, før du har fått trent på bytting i alle situasjoner.

Jeg har ikke barn, men mine hunder får sine tyggeting i buret sitt, når de har avslappingstime etter måltidet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har akkurat samme situasjon med vår snart fem år gamle blandings. Han knurret og flekket tenner dersom han fikk noe skikkelig godt, og vi gikk bort for å f.eks klappe han. Etter at han begynte med dette har han rett og slett bare fått være i 100% fred når han har et tyggebein. Han får heller aldri tyggebein dersom det er andre ikke-hundevante folk i nærheten, og han får det aldri når han er sammen med lille valpen vår.

Om det er noe å bekymre seg over eller ikke kommer an på din livssituasjon. For oss fungerer det "greit" i og med at vi ikke har unger i omgangskretsen, og vi er såpass påpasselige med når og hvor vi gir han et tyggebein. Det er uansett bare å la bikkja være i fred når h*n har noe godt, noe som har ført til en liten nedeskalering i knurring i vårt tilfelle.

Vær forsiktig med å trene med bytting o.l. (med tyggebein DU har gitt han) da det ikke er så mye som er bedre enn et griseøre. Da vi forsøkte å få fokuset bort fra griseøret med noen pølsebiter (som til vanlig er et hakk eller to bedre) så var han fokusert i noen få sekunder og glefsa de i seg, men fortet seg tilbake til griseøret for å passe på det. Ergo; at vi kom bort og forstyrret han bidro bare til at han stresset mer. Dette er selvfølgelig individuelt, og bikkja di kan reagere helt forskjellig, men bare ha det i bakhodet :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...