Gå til innhold
Hundesonen.no

Bob knurret til meg


Vivian81

Recommended Posts

Skrevet

Jeg gikk litt for nærme Bob istad som pleier og gå fint,men nå hadde han ett griseøret som han hadde gjemt unna (som han pleier) og han knurret til meg.

Er dette noe jeg trenger og bekymre meg over?

Sikkert dumt spørsmål men stiller det likevel:-)

Skrevet

Jeg gikk litt for nærme Bob istad som pleier og gå fint,men nå hadde han ett griseøret som han hadde gjemt unna (som han pleier) og han knurret til meg.

Er dette noe jeg trenger og bekymre meg over?

Sikkert dumt spørsmål men stiller det likevel:-)

Virker som ressursforsvar/matforsvar. Bare pass på så han har sin sone når han spiser eller har godis så går det fint =)

Skrevet

Vel, går fint og går fint. Ja, hvis hunden med 100% sikkerhet alltid vil kunne være i fred når han spiser på noe så gjør det sikkert det, men slikt kan også eskalere. Siden du også har barn (om jeg husker rett) så ville jeg nok jobbet med det.

Tilby bedre godbiter enn det han har i bytte for at han skal lære å gi fra seg det han har, er den vanligste måten. Gi ham griseøre men hold i det sånn at han ikke får kontrollen over det selv, er en annen. Håndforing, stadig legge i mat når han spiser (ikke fyll opp alt han skal ha med en gang, men hold igjen noe du kan fylle på med). Tren inn en solid slipp-kommando, men da må du ha noe godt å belønne med.

Lykke til!

Skrevet

ja så klart,slipp metoden har jeg drevet m før på en annen hund.det hadde jeg helt glemt så tusen takk:-)

ja jeg har barn og vil jo at ho skal kunne gå der ho vil.

ang maten hannes så bryr han seg ikke noe om jeg eller dattra m er i nærheten av den,men er tante barnet mitt her og han går forbi maten så forter han seg til maten sin og lager en brumme lyd,det samme gjelder om kattene nærmer seg maten hans.

Skrevet

En av hundene her har mye lyd. Han liker ikke så godt sånne tyggeting, men ligger og knurrer og passer på det. Når vi til slutt tar det vekk, virker han egentlig ganske letta over at han slipper å passe på det mer. Aldri i livet om han ville bitt eller noe, selv om all den lyden kan virke litt skummel. Så det er ikke alltid knurring betyr at hunden er aggressiv på noen måte :D

Skrevet

vet ikke om han her vil komme til og bite siden jeg ikke kjenner han så godt,han ble fem år 4.4.jeg har hatt han i fire uker

Skrevet

Jeg har bare fjenet ting og lekt med det om det har blitt knurret om det. Nå knurrer og prater hun for mye annet, men det har blitt slutt på eindomsretten.

Skrevet

Klipp opp griseøret i en så liten bit at du er garantert at han klarer å spise det opp i løpet av en natt. Gi hunden kun tyggeting om natten når barna sover. Om hunden driver å gjemmer bort tyggetingene sine, så rydd de vekk.

Begynn med tivenningstrening av tyggeting, når du har tid og overskudd til å jobbe med det, og du har kontroll på hvor barna er. Bare sørg for at du aldri får en dum situasjon med hund, barn og tyggeting, før du har fått trent på bytting i alle situasjoner.

Jeg har ikke barn, men mine hunder får sine tyggeting i buret sitt, når de har avslappingstime etter måltidet sitt.

Skrevet

Vi har akkurat samme situasjon med vår snart fem år gamle blandings. Han knurret og flekket tenner dersom han fikk noe skikkelig godt, og vi gikk bort for å f.eks klappe han. Etter at han begynte med dette har han rett og slett bare fått være i 100% fred når han har et tyggebein. Han får heller aldri tyggebein dersom det er andre ikke-hundevante folk i nærheten, og han får det aldri når han er sammen med lille valpen vår.

Om det er noe å bekymre seg over eller ikke kommer an på din livssituasjon. For oss fungerer det "greit" i og med at vi ikke har unger i omgangskretsen, og vi er såpass påpasselige med når og hvor vi gir han et tyggebein. Det er uansett bare å la bikkja være i fred når h*n har noe godt, noe som har ført til en liten nedeskalering i knurring i vårt tilfelle.

Vær forsiktig med å trene med bytting o.l. (med tyggebein DU har gitt han) da det ikke er så mye som er bedre enn et griseøre. Da vi forsøkte å få fokuset bort fra griseøret med noen pølsebiter (som til vanlig er et hakk eller to bedre) så var han fokusert i noen få sekunder og glefsa de i seg, men fortet seg tilbake til griseøret for å passe på det. Ergo; at vi kom bort og forstyrret han bidro bare til at han stresset mer. Dette er selvfølgelig individuelt, og bikkja di kan reagere helt forskjellig, men bare ha det i bakhodet :-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...