Gå til innhold
Hundesonen.no

Bob knurret til meg


Vivian81

Recommended Posts

Skrevet

Jeg gikk litt for nærme Bob istad som pleier og gå fint,men nå hadde han ett griseøret som han hadde gjemt unna (som han pleier) og han knurret til meg.

Er dette noe jeg trenger og bekymre meg over?

Sikkert dumt spørsmål men stiller det likevel:-)

Skrevet

Jeg gikk litt for nærme Bob istad som pleier og gå fint,men nå hadde han ett griseøret som han hadde gjemt unna (som han pleier) og han knurret til meg.

Er dette noe jeg trenger og bekymre meg over?

Sikkert dumt spørsmål men stiller det likevel:-)

Virker som ressursforsvar/matforsvar. Bare pass på så han har sin sone når han spiser eller har godis så går det fint =)

Skrevet

Vel, går fint og går fint. Ja, hvis hunden med 100% sikkerhet alltid vil kunne være i fred når han spiser på noe så gjør det sikkert det, men slikt kan også eskalere. Siden du også har barn (om jeg husker rett) så ville jeg nok jobbet med det.

Tilby bedre godbiter enn det han har i bytte for at han skal lære å gi fra seg det han har, er den vanligste måten. Gi ham griseøre men hold i det sånn at han ikke får kontrollen over det selv, er en annen. Håndforing, stadig legge i mat når han spiser (ikke fyll opp alt han skal ha med en gang, men hold igjen noe du kan fylle på med). Tren inn en solid slipp-kommando, men da må du ha noe godt å belønne med.

Lykke til!

Skrevet

ja så klart,slipp metoden har jeg drevet m før på en annen hund.det hadde jeg helt glemt så tusen takk:-)

ja jeg har barn og vil jo at ho skal kunne gå der ho vil.

ang maten hannes så bryr han seg ikke noe om jeg eller dattra m er i nærheten av den,men er tante barnet mitt her og han går forbi maten så forter han seg til maten sin og lager en brumme lyd,det samme gjelder om kattene nærmer seg maten hans.

Skrevet

En av hundene her har mye lyd. Han liker ikke så godt sånne tyggeting, men ligger og knurrer og passer på det. Når vi til slutt tar det vekk, virker han egentlig ganske letta over at han slipper å passe på det mer. Aldri i livet om han ville bitt eller noe, selv om all den lyden kan virke litt skummel. Så det er ikke alltid knurring betyr at hunden er aggressiv på noen måte :D

Skrevet

vet ikke om han her vil komme til og bite siden jeg ikke kjenner han så godt,han ble fem år 4.4.jeg har hatt han i fire uker

Skrevet

Jeg har bare fjenet ting og lekt med det om det har blitt knurret om det. Nå knurrer og prater hun for mye annet, men det har blitt slutt på eindomsretten.

Skrevet

Klipp opp griseøret i en så liten bit at du er garantert at han klarer å spise det opp i løpet av en natt. Gi hunden kun tyggeting om natten når barna sover. Om hunden driver å gjemmer bort tyggetingene sine, så rydd de vekk.

Begynn med tivenningstrening av tyggeting, når du har tid og overskudd til å jobbe med det, og du har kontroll på hvor barna er. Bare sørg for at du aldri får en dum situasjon med hund, barn og tyggeting, før du har fått trent på bytting i alle situasjoner.

Jeg har ikke barn, men mine hunder får sine tyggeting i buret sitt, når de har avslappingstime etter måltidet sitt.

Skrevet

Vi har akkurat samme situasjon med vår snart fem år gamle blandings. Han knurret og flekket tenner dersom han fikk noe skikkelig godt, og vi gikk bort for å f.eks klappe han. Etter at han begynte med dette har han rett og slett bare fått være i 100% fred når han har et tyggebein. Han får heller aldri tyggebein dersom det er andre ikke-hundevante folk i nærheten, og han får det aldri når han er sammen med lille valpen vår.

Om det er noe å bekymre seg over eller ikke kommer an på din livssituasjon. For oss fungerer det "greit" i og med at vi ikke har unger i omgangskretsen, og vi er såpass påpasselige med når og hvor vi gir han et tyggebein. Det er uansett bare å la bikkja være i fred når h*n har noe godt, noe som har ført til en liten nedeskalering i knurring i vårt tilfelle.

Vær forsiktig med å trene med bytting o.l. (med tyggebein DU har gitt han) da det ikke er så mye som er bedre enn et griseøre. Da vi forsøkte å få fokuset bort fra griseøret med noen pølsebiter (som til vanlig er et hakk eller to bedre) så var han fokusert i noen få sekunder og glefsa de i seg, men fortet seg tilbake til griseøret for å passe på det. Ergo; at vi kom bort og forstyrret han bidro bare til at han stresset mer. Dette er selvfølgelig individuelt, og bikkja di kan reagere helt forskjellig, men bare ha det i bakhodet :-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...